Geofag – viktig del av allmenndannelsen?

søndag 4 oktober 2009 at 15:11 | In Allmenndannelse, Geofag, Klima | 11 Comments
Tags: , ,

Den siste tiden har det vært flere alvorlige hendelser / naturkatastrofer, som alle inngår i geofaget – jordskjelv, tsunami, tyfoner – i tillegg til et kontinuerlig fokus på global oppvarming og klimaendringer. Steinar J. Olsen, gründer og daglig leder av Stormberg, blogger blant annet om klima. Tidligere i uken skrev han blogginnlegget “Ekstremvær ikke lenger så ekstremt”. I går fikk han følgende kommentar til dette innlegget: “Ekstremvær er en funksjon av AVKJØLING. Varmen skal ut av havene og dette skjer i hot spots. KlimaOPPVARMING skjer jevnt og skånsomt.” Min første tanke var: “Noen hadde trengt et kurs innen for geovitenskap”, og jeg hadde nesten lyst til å utfordre kommentarskribenten til å ta Geofag ved en videregående skole.

Klima, ekstremvær, klimakrise, global oppvarming, klimamodeller, tsunami – er alle begreper som vi møter i mediene daglig. Men vet “folk flest” hva som ligger i disse begrepene? Hvis man snakker om Newtons lover, eller termodynamikk, så vil de aller fleste si: “Uff, nei, fysikk og sånn, det har jeg aldri skjønt noe av, det er bare for spesielt interesserte.” Mens forståelse av mekanismer i atmosfæren, havene – klimasystemet, det er visst enkelt nok! At en klimamodell er en kompleks sammensetning av flere fysiske og kjemiske lover, det spiller tydeligvis ingen rolle når “folk flest” skal si om de “tror på” global oppvarming eller ikke. (Ja, Newtons – og termodynamikkens lover er alle essensielle i det komplekse klimasystemet)

Jeg mener ikke at alle og enhver må forstå den fulle kompleksiteten av eksempelvis en klimamodell (det er også langt utenfor læreplanmål i geofaget i den videregående skole). Men jeg har et sterkt ønske om at folk VET at klimasystemet er komplekst. Nå har nok ikke jeg nok lesere på bloggen min til at jeg kan bidra til en stor allmenndannelse til det norske folk, men kanskje noen av dere er interessert i små fagbolker om geofag?

I dag kommer en liten bolk om tropiske orkaner:

Tropisk uvær

Verdens største og mest ødeleggende uvær varer fra noen timer og opptil en måned, og de dannes over varme farvann i tropene (“Weather” – Crowder et al, 2000)

Tropiske orkaner, tyfoner og tropiske sykloner er de samme værfenomenene, de ulike navnene henger sammen med hvor i verden den tropiske orkanen oppstår. Vi kaller det en tropisk orkan i Nord-Amerika og ved de Vest-Indiske øyer, en tyfon når det oppstår i det nordvestlige Stillehavet vest for datolinjen, og en tropisk syklon i det indiske hav og ved Australia. Jeg kaller dem med fellesbetegnelsen tropisk orkan.

Hoveddrivkraften, eller energikilden, bak en tropisk orkan er fordampningsvarme. Havvann fordamper og stiger oppover. Vanndampen stiger, og tar med seg fordampningsvarmen – energien er bundet til vannets gassfase. I store høyder kondenseres vannet til små vanndråper (skyer) dannes, og energien (latent varme) frigis til omgivelsene. Denne prosessen er ikke særegen for dannelse av tropiske orkaner, dette skjer hver gang skyer dannes. Spørsmålet er blant annet hvor mye energi som frigis?

Forskning på tropiske orkaner og prosessen bak hvordan disse dannes pågår enda, men man har funnet seks generelle faktorer som er nødvendige for dannelsen av en tropisk orkan:

  1. Temperaturen i havoverflaten må være minst 26,5°C ned til et dyp på minst 50m.
  2. En rask avkjøling med høyden, slik at den latente varmen kan frigis til omgivelsene
  3. Høy luftfuktighet, som gjør det mulig at en forstyrrelse kan videreutvikles
  4. Svak vindskjæring. Det betyr at det ikke er store forskjeller i vindretninger og styrke oppover i høyden. En stor vindskjæring vil “blåse i stykker” forstyrrelsene i den begynnende tropiske orkanen.
  5. Avstand fra ekvator. Den tropiske orkanen trenger hjelp fra jordrotasjonen (Corioliskraften) for å få spiralbevegelsene i gang. Minste avstand fra ekvator er 500km, eller omtrent ±5° fra ekvator
  6. En eksisterende værforstyrrelse – eksempelvis et lavtrykk. En tropisk orkan er på mange måter en videreutvikling av en annen værforstyrrelse.

Hva så med tropiske orkaner i forhold til global oppvarming? Det finnes det dessverre ikke et enkelt svar på, siden dannelsen av en tropisk orkan i seg selv er såpass komplekst. Flere forskningsstudier (bl.a. Schiermeier, Nature 3.sep. 2008) viser til at orkanenes intensitet har økt de siste 30 årene. Det betyr at det ikke er konkludert med at antall tropiske orkaner har økt, men at de tropiske orkanene som oppstår er kraftigere og dermed forårsaker større skader.

Geofag 1/X: Kjennetegn på måloppnåelse / Vurderingskriterier

tirsdag 8 september 2009 at 17:42 | In Geofag, vurdering | Leave a Comment
Tags: , , , , , ,

I mitt forrige blogginnlegg lovet jeg at det neste skulle omhandle positiv bruk av PC i skolen. Og det kommer. Men først må jeg publisere et innlegg som jeg har lovet mine geolesere i lengre tid.

Gjennom Geoprogrammet er det opprettet diverse Geonettverk i Norge som skal være behjelpelig i oppstarten av Geofaget i den videregående skole. Vi har hatt en veldig god aktivitet i Geonettverk for Vestlandet, der vi har hatt et hovedfokus på vurdering (og tildels eksamen). I løpet av våren satte vi i gang et arbeidsdokument med et fokus på å lage gode kjennetegn på måloppnåelse for læreplanen i Geofag 1/X. Etter siste samling forrige uke (2.september 2009), ble vi enige om at vi legger dokumentet ut til innsyn og deling. Dokumentet er fortsatt under en arbeidsprosess, der vi skal revidere det senere dette skoleåret, ved å evaluere verdien de har hatt i arbeidet med å utarbeide gode vurderingssituasjoner, i selve vurderingsprosessen og ikke minst gi en god og rettferdig fremovermelding til elevene med basis i vurderingskriteriene.

Vi tar gjerne i mot tilbakemeldinger på vurderingskriteriene som er utarbeidet, dette er langt fra et dokument som har har vært korrekturlest, det er et arbeidsdokument som er utarbeidet av alle deltakende lærere i fellesskap. Blant annet er ikke ordlyden lik for alle kjennetegnene. Hvis noen der ute ønsker å være behjelpelig med innspill til hvordan kriteriene kan bli bedre, ta gjerne kontakt med oss på geonettverk.vestlandet@gmail.com

På vegne av Geonettverk på Vestlandet – Elisabeth Engum

Fin dag på sjøen med geofagelever

onsdag 26 august 2009 at 16:46 | In Feltarbeid, Geofag | 2 Comments
Tags: , ,

Da var feltdelen av arbeidet gjennomført med årets Geofag 2-elever. Vi har hatt en strålende flott dag på sjøen med FF Hans Brattstrøm. Vi fikk gjennomført et CTD-snitt m/strømmålinger over Hjeltefjorden, fra Ramsøy og over til Ågotnes, samt en stasjon i Vågen, like ved skolen vår.

En første kikk på dataene mens vi fortsatt var om bord på båten viser at vi ser den første delen av høstprofilet i temperaturen i fjordsystemene utenfor. Nå gjelder det å koble disse dataene til det været vi har hatt de siste ukene. Her ligger det grunnlag for mange gode diskusjoner rundt resultatene :-D

Jeg tror elevene også koste seg, vi har i alle fall vært veldig heldige med været! 2-5 m/s vind, og delvis skyet og 18-19 grader i luften. Det kan nesten ikke bli bedre!

Bildene under er bilder som jeg har tatt i dag, jeg har prøvd å holde elever og mannskap unna bilder som havner i bloggen min.

Våre to hovedinstrumenter - en CTD og en Seaguard (strømmåler). Foto: Elisabeth Engum

Hjeltefjorden i nydelig augustvær Foto: Elisabeth Engum

Herlig innseiling i Vågen Foto: Elisabeth Engum

Forberede tokt

tirsdag 25 august 2009 at 18:22 | In Feltarbeid, Geofag | 3 Comments
Tags: , ,

Kart over området

I morgen – onsdag 26.august 2009 – skal Geofag 2-elevene fra Bjørgvin på tokt med F/F Hans Brattstrøm i forbindelse med EU-prosjektet CarboSchools. I år har jeg valgt å fokusere studieområdet litt nærmere skolen enn vi gjorde i fjor. Siden jeg ikke er så opptatt av biologi, så dropper jeg bunnskrapen og planktoninnsamlingen, og vil heller fokusere mer på temaene som er interessante i forhold til geofag – karbonkretsløpet med opptak/utslipp av CO2 i sjøen, samt havstrømmer og værvarsling.

Vi kommer til å gjennomføre en målestasjon i Vågen (sentrum), like ved skolen. Vågen blir derfor vår geotop i Geofag. Her er tanken at vi kan samle inn dataverdier fra kaien i løpet av året i tillegg til de dataene vi samler inn fra båt. Vi vil derfor – forhåpentligvis – få et nærere forhold til geotopen enn om den er i eksempelvis Korsfjorden.

Planen for i morgen er tredelt, minst: 1) Elevene er nødt til å ha et fokus på sikkerhet ved forskningsarbeid om bord på et forskningsfartøy; 2) Elevene skal lære seg å kjenne flere nye måleinstrumenter og kunne bruke disse – det er spesielt en CTD (=Conductivity Temperature Depth) som måler salinitet og temperatur med dypet, og en strømmåler; 3) Elevene skal også trene seg på å gjøre litt værobservasjoner, siden vi skal ha mye om værvarsling senere i år. I tillegg skal vi ta noen vannprøver som elevene skal analysere på ene laboratoriet på Universitetet i Bergen – dette blir vannkjemi – utregning av alkalinitet og dermed total uorganisk karbon i vannprøven. Disse verdiene skal elevene bruke til å gjøre beregninger på fluks av CO2. Etter toktet vil vi forsøke å bruke profilene av temperatur og salinitet langs et snitt over Hjeltefjorden til å si noe om tetthetsgenererte havstrømmer, og en diskusjon på om havstrømmene i Herdlefjorden er tetthetsstyrt, eller om tidevann og vind har minst like mye å si for målt strøm.

Jeg gleder meg til å dra i felt med elever i morgen. Jeg føler meg privilegert som lærer som med god grunn kan ta med elever på denne typen aktiviteter. Og så håper vi jo at det kan være med på å rekruttere flere realfagsstudenter i fremtiden J

Skolestart – gode intensjoner og tekniske problemer – men mest kjekt!

mandag 24 august 2009 at 18:21 | In Digital skole, Feltarbeid, Geofag, Konferanser og kurs, Matematikk | Leave a Comment

Da var vi ferdige med første uken tilbake på jobb, og vel så det. Og atter en gang har vi prøvd oss på en ny type skolestart enn tidligere. Mandag og tirsdag var det planleggingsdager for lærerne, og jeg synes faktisk at vi i år hadde flere fornuftige møter enn mange andre år, selv om det fortsatt er en del informasjon som kunne vært bedre (mer av noe, mindre av noe annet), så tror jeg vi er på rett vei.

Onsdag var det første møte med elevene. For min del handlet det om å treffe de nye Vg1-elevene som jeg skal være kontaktlærer for i år. Alltid like spennende og kjekt å treffe nye førsteklassinger!

Den første dagen blir primært brukt til å sjekke klasselister, gi ut generell informasjon, forklare kodene på timeplanen (den er nemlig ikke like lett å forstå for alle første gang man ser den…), dele ut PC-kontrakter etc etc.

Torsdag og fredag hadde vi satt opp flere skolestartkurs for alle elevene. Alle elevene skulle ha kurs i mappestruktur og fillagring, samt skolens nettverk. Alle førsteklassingene og halvparten av andreklassingene hadde et mini-innføringskurs i Word 2007, den andre halvparten av andreklassingene og alle tredjeklassingene hadde kurs i informasjonskompetanse. I tillegg fikk Vg2 og Vg3 elevene delt ut sine bærbare PC’er og Vg1’elevene bibliotekskort. Selv gjennomførte jeg 10kurstimer disse to dagene, parallelt med å bli kjent med min nye Vg1klasse, og ha et par startsamtaler. Jeg er veldig glad for at vi er to kontaktlærere i samme Vg1klasse, hvis ikke hadde dette vært umulig å få til. Men jeg må si at det ble et par travle dager likevel, jeg løp mye mellom de ulike klasserommene.

Siden Vg1elevene ikke fikk utdelt PC’er de første dagene, pga PC-kontrakter som må signeres av foresatte først, skulle de ha sine kurs på datarommet. Datarommet vårt er i løpet av sommeren flyttet fra et rom, som nå er blitt auditorium, til et annet rom. Dette andre rommet har visstnok vært datarom også tidligere, men ikke med 27 stasjonære maskiner på nettet. Så hva skjer? Midt i ene kurset mitt, så ryker sikringen til klasserommet. Tilkaller driftsleder, og får senere vite at det var akkurat det som skjedde, det røk av sikringen, den hadde nemlig smeltet! Det praktiske IKT-kurset ble meget kjapt omgjort til et teoretisk kurs i stedet for. Men med god hjelp av flotte og interesserte elever, samt to kontaktlærere i rommet, så tror jeg elevene likevel fikk glede av kurset.

Men jeg kan garantere at jeg var utladet fredag ettermiddag… På en god måte. Det er godt å være på jobb igjen :-)

I dag var møter med programfagselever. Vg1elevene mine skal jeg ha i naturfag, mens jeg i tillegg skal ha Matematikk S1 og Geofag 2 i år. Vi har to parallelle S1-grupper i år (også), og vi tenker at det kan være en fordel å samle de elevene som har 1T fra i fjor i en gruppe, og de med 1P i den andre. Sånn bortsett fra at det ikke er en jevn fordeling av P og T elever totalt, så vi får se hvordan vi gjør den endelig inndelingen. En liten kartlegging senere i uken vil være av betydning.

I Geofag 2 har jeg i år både Vg2 og Vg3 elever, 11 elever som hadde Geofag 1 i fjor, og fem elever som ikke har geofag fra før. Og her starter vi rett på – førstkommende onsdag skal vi på tokt med F/F Hans Brattstrøm! Vi hadde derfor besøk av Eva Falck fra UiB, vår kontaktperson tilknyttet CarboSchools, der hun informerte elevene litt om prosjektet, litt bakgrunnsteori og litt om aktiviteten på Geofysisk Institutt (der både jeg og Eva har studert). Jeg skal prøve å skrive et litt mer utførlig blogginnlegg om dette toktet enn jeg klarte i fjor, jeg leste gjennom fjorårets innlegg, og det var det nok ikke mye hjelp i for de elevene som har kommet innom den siden ved å søke på tokt med FF Hans Brattstrøm…

Nytt av i år er at vi også skal få med oss personer fra Aanderaa Instruments, slik at vi i tillegg til å kjøre CTD også får testet å bruke en Seaguard – en strømmåler, og forhåpentligvis får data fra disse som vi kan bruke i rapporten etterpå. I geofag er jo havstrømmer et av læreplanmålene.

Så får vi bare håpe at det ikke blir like mye vind og vann som jeg opplevde i byfjellene sist torsdag – men det er en helt annen historie ;-)

Illustrasjonsfoto: “test” lagt ut på FlickCC av foreversouls

FAU-Geofagsamling 6.mai – delingskultur og vurderingskriterier

fredag 12 juni 2009 at 12:07 | In Geofag, vurdering | Leave a Comment
Tags: , , , ,

I dag Onsdag 6.mai (ja, dette er et særdeles forsinket referat) startet jeg fagsamlingen med å sende ut et spørsmål på Twitter (jeg skulle gjerne hatt noen geofaglærere her ute!)

“Til alle lærere: hva er den viktigste grunnen til at du er på twitter? (skal prøve å rekruttere geofaglærere inn hit, har samling 10 til 15)”

Svarene kom raskt:

image

image

Lærerne var fascinert, men samtidig så blir de litt overveldet over “alt som du får tid til, Elisabeth”, så vi fikk ikke fulgt opp Twitter i like stor grad som jeg hadde ønsket. Men et skritt av gangen, kanskje vil flere av geofaglærerne i fylket nå være med å dele innenfor ITSL i første omgang, så får vi ta web2.0 etterhvert ;-)

Delingskultur

Det var uansett en god introduksjon til å diskutere delingskultur – en av geofaglærerne i fylket (ja, en annen enn meg :) ) har etterlyst en større delingskultur via faget som er opprettet i ITSL (et fag for geofaglærere, en delingsarena innenfor ‘kjente rammer’). Det er tydelig at mange føler en form for “prestasjonsangst” for å legge ut materiell på fellesområdet, problemet er ikke at man ikke vil dele, men at man ikke tør å dele egne tanker og undervisningsmateriell – “tenk hvis det ikke holder mål”. Vi ble enige om at det viktigste er at vi kommer i gang med deling, at vi legger ut det vi har, og at ingen skal komme med pekefinger mot hverandre. Flere av lærerne påpekte at de ville legge ut mer når de fikk summet seg i sommerferien. (Der er vi kanskje ulike, jeg tenker også på alt som jeg skal få gjort i sommer, men jeg ser jo at jeg allerede har planlagt store deler av sommeren – planer som ikke inneholder planlegging av neste skoleår… anm. 11.juni)

Neste tema innenfor delingskultur som vi tok opp til diskusjon var opphavsrettigheter på bilder/animasjoner/annet materiell som vi legger ut for deling. “Alle” var skjønt enige om at vi ikke er like flinke alltid til å legge ved kildehenvisninger til alle bilder vi bruker i undervisningen, vi gjemmer oss litt bak Kopinor-avtalen. Juridisk sett er det også lov til å legge ut disse digitale presentasjonene (det er jo hovedsakelig .ppt det går i) på ITSL, så lenge dette er et lukket område (i alle fall fagene våre som vi har med elevene, jeg er usikker på hvordan det er med et geofaglærer”fag” som også er ute på Community? Jeg må riktignok godkjenne søkerne til faget, men er det da likevel lukket nok? Jeg er ingen Kopinorekspert). Vi ble enige om at ingen skal være nødt til å gå gjennom alle sine .ppt som de ønsker å dele med oss andre for å legge til de korrekte kildehenvisningene, men at dette er noe alle må bli flinkere til i tiden fremover. Representanten fra FAU-realfag måtte innrømme at dette var noe de ikke hadde tenkt nok på der heller, og at det kanskje bør settes opp egne kurs i Informasjonskompetanse for (realfags-)lærere på tvers av fag.

Jeg må innrømme at jeg var veldig glad for at Pål Kirkeby Hansen var tilstede på samlingen, siden han sitter i eksamenskomiteen (og var med å skrive læreplanen). Vi kunne derfor få direkte svar på hvordan elevene våre skulle gjøre det i forhold til kildehenvisninger på eksamen – eller rettere sagt – hvordan skal elevene henvise til bilder/figurer de har hentet fra lærers .ppt der lærer ikke har satt opp de korrekte henvisningene? Svaret vi fikk (som kanskje publiseres litt sent på bloggen… beklager) var at elevene da kan henvise til den aktuelle presentasjonen. “Figuren er hentet fra Engum (2009a)”, og med følgende i referanselisten:

Engum, Elisabeth (2009a) “Mineralressurser i Norge” Power Point foredrag av faglærer

Vurderingskriterier

Det andre store temaet for fagsamlingen var vurderingskriterier (lurer du på hvem som hadde satt opp programmet? ;-) ). Først gikk Pål KH gjennom hvordan læreplangruppen hadde jobbet når de laget læreplanen. De hadde nemlig fått en liste over bloomske verb og hvilket nivå de ulike “styringsverbene” lå på. Eksempelvis at “gjengi” regnes for lavt kompetansenivå, “gjøre rede for” som middels kompetansenivå og “analysere” er knyttet til høyt kompetansenivå (noen som sa at de bloomske verbene ikke er tilstede i LK06??). Det som derimot er viktig når man skal utarbeide vurderingskriterier er at man ikke krever et høyere kompetansenivå av elevene enn det læreplanen ber om. Hvis elevene har høy grad av måloppnåelse innenfor et kompetansemål som sier “Gjøre rede for…”, så innebærer det at vi som lærere ikke kan kreve at de skal kunne analysere det samme emnet for å få karakteren 6. For meg har dette egentlig vært klinkende klart hele tiden, men det har det tydeligvis ikke vært for alle (kanskje spesielt de lærerne som har jobbet med mange andre læreplaner tidligere? jeg er nok et lærerbarn av LK06, jeg…)

Pål KH hadde med seg vurderingskriteriene som er laget for skriftlig eksamen i Geofag 2. Alle lærerne var enige om at disse er for vide, de er umulige å bruke i vårt “daglige arbeid”. Magnus Vaktskjold (Stend vgs) og jeg hadde startet, på hver vår kant, et arbeid med å utarbeide vurderingskriterier for Geofag 1/X. Vi brukte laaang tid på å enes om det ene kompetansemålet, men det var en svært fruktbar diskusjon. Hva er det egentlig elevene skal lære? Vi ble også enige om at det vil være fornuftig å dele noen av kompetansemålene opp i enda mindre delmål. Pål KH måtte innrømme at noen av kompetansemålene egentlig hadde vært i mindre deler, men at Udir hadde hatt klare rammer for hvor mange punkt hvert hovedmål kunne ha, dermed hadde de bare slått sammen flere av målene (og da har jeg lyst til å spørre de i Udir om hvorfor de har regler om antall punkter, når innholdet likevel blir det samme, og vi ender opp med å dele de opp igjen?) Vi fikk ikke tid til å jobbe oss gjennom mer enn ett delmål i læreplanen, resten av kompetansemålene fordelte vi mellom oss lærerne som var tilstede, med en frist på 1.juni til å sende inn arbeidet vårt på ITSL. Da vil alle ha tid og mulighet til å se igjennom de ulike forslagene før vi møtes igjen på neste samling i september. (Og jeg er imponert, omtrent alle hadde sine mål klare innen fristen!)

Til dere som ønsker å se vurderingskriteriene vi har kommet frem til: Jeg må først klarere med de andre lærerne om det er greit for dem at jeg publiserer de åpent på nett, men send meg gjerne en melding

Eksamen

Siste post på programmet var eksamen. Og siden flere av lærerne tilstede “bare” har Geofag X eller Geofag 1 la vi mest vekt på muntlig eksamen (vi tre som senere fikk opp elever i Geofag 2 skriftlig hadde en liten samtale på slutten av dagen). Her diskuterte vi litt hvordan oppgavene spesifikt burde se ut – hvor brede / smale burde de være. HFK har jo i sine retningslinjer satt et krav om lang forberedelsestid (48timer) i geofag (dette er interessant med tanke på Jørns blogginnlegg 11.juni, der AFK har bestemt at det skal ikke være lov fra neste skoleår…). Siden vi er midt oppe i eksamenstiden nå, vil jeg ikke røpe noe mer om hvordan oppgavene ser ut, siden vi er flere lærere i fylket som kanskje skal ha elever opp i muntlig i disse dager. Jeg tror jeg avslutter med å si lykke til til alle lærere og elever!

Geofagsamling i HFK

tirsdag 5 mai 2009 at 19:21 | In Geofag, vurdering | 1 Comment
Tags: , , , , , ,

I morgen er det FAUsamling for geofaglærere på Skolelab’en i Bergen. Tema er Eksamen og Vurdering. Det føles på mange måter som om dette kommer litt for seint, men samtidig gjelder vel fortsatt “Bedre seint enn aldri”.

Jeg ser virkelig frem til å møte de andre geofaglærerne igjen – utrolig viktig arena når vi alle (stort sett) er alene som geofaglærere på våre skoler. I tillegg er jeg veldig glad for at Pål Kirkeby Hansen skal delta, siden han både satt i læreplangruppen for geofag og sitter i eksamenskomitéen for geofag. Kanskje vi kan få svar på spørsmål vi nå sitter med etter å ha vært gjennom læreplanene i geofag?

Jeg håper også at denne dagen skal gi oss tid og rom til å jobbe med vurderingskriterier (eller kjennetegn på måloppnåelse) i geofag. Det ville vært en fordel om vi tenker noenlunde likt, særlig med tanke på at det sannsynligvis vil være oss i denne gruppen som skal sensurere for hverandre på muntlig eksamen. Da er det greit at vi er noenlunde enige om hva som står i læreplanen.

Ellers er jeg ikke helt ferdig med å komme med referater fra prosjektmøtet i Italia, men det er travle dager for tiden, så blogginnleggene kommer når de kommer :-)

Bilde: “I’m sorry, I can’t be perfect” by Léoo, found via http://www.compfight.com/

CarboSchools: Meteorology (Sharing Experiments cont.)

søndag 3 mai 2009 at 19:28 | In Geofag, Konferanser og kurs | Leave a Comment
Tags: , , , ,

Maddalena Macario (Italy): CarboSchools.org an open source for teaching environmental education

Maddalena has focused on the Earth’s Atmosphere in her CarboSchools teaching. The context is the third year at upper secondary school (16 yrs old), after they’ve studied the gasous substances.

Duration of activity: 6 hours

Started up with lectures about the atmospheric composition and different meteorological phenomena. Weather forecasts, extreme weather, energy balance, humidity…

Maddalena has experience from different hands-on experiments, and she has found some ideas at the CS library. One experiment about humidity and saturation, and expanded with including aerosols to see how that effects the saturation values.

They also have a weather station at this school in Prato, and they have included their data at SchoolCO2web.

image

Hmmm, I’ve tried to draw the same graph as Maddalena did – with air pressure and humidity in the same graph, but the is a database connection failure. Maybe there should be a table about which dates there exists data from the different stations??

Maddalena has combined graphs with measured humidity and air pressure with the students weather forecasts, to show the commection between a higher humidity and low pressures.

The third experiment is about the greenhouse effect. It looks a bit like Rocer’s experiment.

The fourth experiment is about cloud formation due to condensation particles. This experiment is the same as I experiences at the ASE conference earlier this year, and at the Geofag teacher’s course in Oslo. (Create cloud in a bottle: Water in a bottle – smoke from a match to include smoke particles – increase pressure bu squeezing the bottle).

One of the problems she has experienced: links to websites keep changing (important to include date and time for the web pages) – databases are not stable – SchoolCO2web is not stable, makes it hard to compare your own data with data from other schools in the CarboSchools programme.

Needs: dynamic sites (blogs, fora, exchanging experiences); a database with experiments categorized by theme, key words, age of the students; news letters from CS library.

My remarks: This was very interesting – she teaches a lot of the same themes as I have in my Geoscience lectures. Nice to meet someone with this experience ;-)

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

CarboSchools – Sharing experiments

fredag 1 mai 2009 at 17:54 | In Geofag, Konferanser og kurs | 1 Comment
Tags: , , , ,

May 1st – free time to finish my blog posts about the CarboSchools meeting in Pistoia.

Monday 27th of April it was time for Sharing Experiments. The morning session included Presentation of Experiments and Activities, whereas the afternoon session included parallel activities (workshops, outdoor activities, hands-on experiments, video showings, photo galleries, poster presentations)

Carbon Dioxide in the Atmosphere

Francesca (Italy): CO2 measurements in the different areas of the school

A short presentation of an experiment done with students at a school in Prato. They used an instrument for measuring CO2 in the schools classrooms with and without students, smoking areas, the school yard… The students also wanted to explore the difference in CO2 pressure with altitude – the school has four floors and the student did measurements in different heights. They presented their results at posters.

Anna (Spain) with teachers: Measurement of CO2 along a transect running from a higher to a lower altitude

3 different schools outside of Barcelona – measuring CO2 at different altitudes, looking for difference between the coast and further up the mountain sides.

  • differences between land and countryside due to land use
  • CO2 mixing due to wind, sea breezes, catabatic winds
  • inversion layers – instabilities in the atmosphere – orographic lift – convection

Conceptual objectives

  1. Learn how to measure meteorological parameters using proper devices
  2. Georeference technologies and topographic maps (GPS Google Earth)
  3. Work with spreadsheets
  4. Procedural objectives
  5. Apply the scientific method
  6. Develop autonomic skills
  7. Cooperative work between scientists, students and teachers

Material needed

  1. CO2 sensor with support (Vaisala)
  2. Portable meteorological station
  3. Solar radiation and rain protection (umbrella)
  4. Anemometer and barometer
  5. Topographic maps
  6. Filling in the worksheet
  7. GPS

Development of the activity

  1. Description of the measurement site
  2. Description of the meteorological situation
  3. Measurement of meteorological parameters
  4. Measurement for CO2 6 min
  5. Other interesting things  the site (traffic etc)

Later the students will meet as scientists and exchange their results with each other.

This was really interesting, I’d like to try some of this with my students, and maybe have a similar exchange with other schools in Bergen who teaches geo-science. I need more experience with the data loggers the school bought earlier this year.

Roser (Spain): Hands-On Experiments in the Classroom

Roser showed us several small hands-on experiments that she has used in her classroom – experiments that show the effect of CO2, water vapour and SO2 on temperature. Necessary equipment – glass jars, plasticine, temperature sensors, beakers, water, yeast, sugar / glucose, vinegar, sodic hydrogen carbonate. These experiments are easy to bring into our classrooms – this is what teachers want :-)

Example – The greenhouse effect (this is from Roser’s own work)
What you need:
  • Three glass jars with lid. The lid has to have a hole to introduce the temperature sensor or the thermometer.
  • Plasticine
  • Temperature sensors or thermometers
  • Two beakers
  • Water
  • Yeast and sugar (glucose), or, vinegar and sodic hydrogen carbonate, which will provide CO2
  • Spoon
  • Light
The activity
  • To obtain CO2 there are two possibilities: mixing vinegar and sodic hydrogen carbonate or adding sugar to a mixture of warm water and yeast.
  • To obtain water vapour we will use a beaker with water.
  • You have to put a beaker with the mixture producing CO2 in a glass jar. Another beaker with water in another glass jar, and we also need an empty glass jar.
  • You have to put the three jars in the Sun with the sensors or the thermometers inside. We need an extra sensor or thermometer to measure the outside temperature. Be careful to put it in a place that has only contact with the air.
  • We will measure the initial temperature and the temperature changes every 5 minutes during 15 minutes if we are using thermometers or you can take continuous data if you have sensors. In each case note the temperature changes every 5 minutes.

Geofag – et skremmende dagsaktuelt fag

mandag 6 april 2009 at 13:55 | In Geofag | Leave a Comment
Tags: , ,

Natt til i dag rammet et kraftig jordskjelv i Italia. Et jordskjelv på 6,3 på Richters skala regnes ikke for et megaskjelv, men katastrofen blir et faktum når det inntreffer i et område der det bor mye mennesker. Personlig er Italia mitt favorittreisemål utenfor Norge, så jeg føler sterkt med de som er rammet.

Men jeg klarer ikke å la være å se på hvilke læreplanmål denne hendelsen kan knyttes til. Disse er hentet fra Geofag 1:

  1. drøfte risiko for miljø- og naturkatastrofer og hvilke konsekvenser disse kan medføre i et valgt område
  2. forklare årsaker til jordskjelv, tsunamier og vulkanutbrudd ved å bruke teorien om platetektonikk
  3. lage sammendrag av ulike mediers presentasjon av en naturkatastrofe og vurdere kritisk de geofaglige beskrivelsene
  4. gi en oversikt over tiltak som kan forebygge skader ved naturkatastrofer
  5. gjøre rede for hvordan internasjonalt samarbeid kan bidra til å overvåke og varsle naturkatastrofer

Etter påske skal vi i gang med følgende kompetansemål i et prosjekt:

  • planlegge og gjennomføre utforsking av geofaglige forhold i en verdensdel, land eller område utenfor Skandinavia, med og uten digitale verktøy, og presentere resultatene

Dette vil knyttes sammen med mål 1 i dette innlegget. Kanskje noen av elevene vil se på Italia etter dagens katastrofe?

Neste Side »

Blogg på WordPress.com. | Theme: Pool by Borja Fernandez.
Entries and comments feeds.