Eva har en fantastisk bloggserie gående for tiden “IKT-ferdigheter man bør kunne”. Hun og andre d&b-medlemmer oppdaterer også d&b-wikien over samme tema. Dette er i ferd med å utvikle seg til en god “bank” med instruksjoner til hvordan man øke sine egne digitale ferdigheter. Men jeg spør meg selv – hvordan kan vi få flere lærere til å starte prosessen med å øke sin egen digitale kompetanse kontinuerlig. Kan en skoleledelse sette som krav at hver lærer må lære seg å bruke et nytt program i uken/måneden/året? Nå er jeg ingen representant for noe skoleledelse, men jeg sitter i IKT-strategigruppen på skolen der jeg jobber, der vi blant annet diskuterer hva som er utfordringene tilknyttet opplæring i den femte grunnleggende ferdighet i alle fag – den digitale ferdigheten. Enkelte deler av den digitale kompetansen er fagspesifikk, mens andre deler er generell – den inngår i alle fag. Noe som betyr at alle faglærere skal hjelpe til i opplæringen av elevenes digitale ferdigheter. Og dette hadde vært fint og flott hvis alle lærere hadde hatt tilstrekkelig kompetanse og/eller vilje til å inkludere dette i sine fag. Det blir tungt hvis jobben faller fullstendig på enkeltlærere, som også har sine fag og læreplaner å ta hensyn til.

Da jeg startet som lærer for vel tre år siden var ikke min relevante digitale kompetanse nevneverdig høyere enn hos mine kollegaer. MEN; siden jeg tidligere har jobbet med numerisk havmodellering, så hadde jeg likevel en rekke digitale ferdigheter som kunne “oversettes” til relevant digital kompetanse. I løpet av disse tre årene føler jeg derfor at “gapet” mellom de digitale ferdigheter jeg besitter/anvender og det som skjer i andres klasserom har økt gjennom de tre årene. Siden jeg sitter i IKT-strategigruppen er det jo legitimt å tenke over hva som kan gjøres for at dette gapet ikke øker like raskt hele tiden, om det i det hele tatt lar seg gjøre. Det er alltid lettere å sette seg inn i nye programmer når man allerede “kan” en masse fra før.

Men når jeg leser (eller rettere sagt, enkelte dager heter det skummer) innleggene til Eva, så er jeg ikke lenger så sikker på om jeg er så digitalt kompetent som jeg liker å tro Jeg har aldri konkretisert min egen digitale kompetanse.

Siste uken har gitt nye digitale utfordringer på skolen her. Vi har beholdt en fast synkronisering mellom “Mine dokumenter” og nettverket på skolen, slik at filene på “Mine dokumenter” alltid ligger i en backup på skolens server. Synkroniseringen har etterhvert tatt så mye tid og kapasitet på serveren og de ulike maskinene at man har valgt å gå vekk fra dette. Dermed har jeg fulgt Tor Espens tips om synkronisering og backup av filer. Jeg har derfor satt opp SyncToy2.0 og Live Mesh på jobbmaskinen slik at jeg selv skal ha kontroll på filene mine mens det nye systemet “faller til ro”.

I tillegg har jeg installert et lite hendig tillegg til Office-pakken, som gjorde Google Docs MYE mer interessant for meg – OffiSync (tipset om OffiSync fant jeg hos AtleHaga). Da kan jeg jobbe med Google-dokumentene mine direkte i Officepakken, slik at jeg kan få med mine håndskrevne notater inne i .ppt-filen fra undervisningen (via tavlePC’en eller SmartBoarden). Etter litt mekking med proxy-innstillinger funker dette fint også på jobb og ikke bare hjemme

Så langt er alt vel. Men det er en liten ting som jeg ikke klarer å fikse – jeg vil gjerne bruke wxMaxima i Matematikk S1, og det er gjort en kjempeinnsats med å oversette dette programmet til norsk, og det funker kjempeflott på maskinene med XP-operativsystem. Men på min søte lille tavlePC har jeg “XP for tablet” som OS, og her fungerer det dårlig. Etter å ha tatt kontakt med Bjørn Ove Thue, som har oversatt programmet, har jeg forstått at det også er et problem blant Vista-brukere der ute. Er det noen som kjenner til hvordan man kan gjøre noe med kommunikasjonen mellom wxMaxima og maxima? Jeg har nemlig skjønt såpass at det er her feilen ligger, men jeg har ingen aning om hva som skjer, hvor det skjer og hvorfor. Jeg bare opplever at wxMaxima krasjer (noen som sa at man ikke opplever sånt lengre?), mens maxima fortsetter å kjøre i systemet etterpå… Hvis noen har forslag til hvordan dette kan løses, så blir jeg glad

Fra i morgen skal jeg være øvingslærer for en PPU-student i tre uker (deltidsstudier på UMB). Han skal være med meg i geofag og i matematikk. Dette er en helt ny utfordring for meg, det føles på mange måter fortsatt som om jeg selv er helt fersk som lærer. Men mest av alt ser jeg frem til det – jeg ser på det som en unik sjanse til å kunne diskutere praksisen i klasserommene mine med andre. Studenten skal jo først sitte bak i klasserommet for å observere meg før han overtar undervisningen.

Men til dere som har erfaring som øvingslærere, så tar jeg gjerne i mot gode råd og tips

Den siste tiden har det vært flere alvorlige hendelser / naturkatastrofer, som alle inngår i geofaget – jordskjelv, tsunami, tyfoner – i tillegg til et kontinuerlig fokus på global oppvarming og klimaendringer. Steinar J. Olsen, gründer og daglig leder av Stormberg, blogger blant annet om klima. Tidligere i uken skrev han blogginnlegget “Ekstremvær ikke lenger så ekstremt”. I går fikk han følgende kommentar til dette innlegget: “Ekstremvær er en funksjon av AVKJØLING. Varmen skal ut av havene og dette skjer i hot spots. KlimaOPPVARMING skjer jevnt og skånsomt.” Min første tanke var: “Noen hadde trengt et kurs innen for geovitenskap”, og jeg hadde nesten lyst til å utfordre kommentarskribenten til å ta Geofag ved en videregående skole.

Klima, ekstremvær, klimakrise, global oppvarming, klimamodeller, tsunami – er alle begreper som vi møter i mediene daglig. Men vet “folk flest” hva som ligger i disse begrepene? Hvis man snakker om Newtons lover, eller termodynamikk, så vil de aller fleste si: “Uff, nei, fysikk og sånn, det har jeg aldri skjønt noe av, det er bare for spesielt interesserte.” Mens forståelse av mekanismer i atmosfæren, havene – klimasystemet, det er visst enkelt nok! At en klimamodell er en kompleks sammensetning av flere fysiske og kjemiske lover, det spiller tydeligvis ingen rolle når “folk flest” skal si om de “tror på” global oppvarming eller ikke. (Ja, Newtons – og termodynamikkens lover er alle essensielle i det komplekse klimasystemet)

Jeg mener ikke at alle og enhver må forstå den fulle kompleksiteten av eksempelvis en klimamodell (det er også langt utenfor læreplanmål i geofaget i den videregående skole). Men jeg har et sterkt ønske om at folk VET at klimasystemet er komplekst. Nå har nok ikke jeg nok lesere på bloggen min til at jeg kan bidra til en stor allmenndannelse til det norske folk, men kanskje noen av dere er interessert i små fagbolker om geofag?

I dag kommer en liten bolk om tropiske orkaner:

Tropisk uvær

Verdens største og mest ødeleggende uvær varer fra noen timer og opptil en måned, og de dannes over varme farvann i tropene (“Weather” – Crowder et al, 2000)

Tropiske orkaner, tyfoner og tropiske sykloner er de samme værfenomenene, de ulike navnene henger sammen med hvor i verden den tropiske orkanen oppstår. Vi kaller det en tropisk orkan i Nord-Amerika og ved de Vest-Indiske øyer, en tyfon når det oppstår i det nordvestlige Stillehavet vest for datolinjen, og en tropisk syklon i det indiske hav og ved Australia. Jeg kaller dem med fellesbetegnelsen tropisk orkan.

Hoveddrivkraften, eller energikilden, bak en tropisk orkan er fordampningsvarme. Havvann fordamper og stiger oppover. Vanndampen stiger, og tar med seg fordampningsvarmen – energien er bundet til vannets gassfase. I store høyder kondenseres vannet til små vanndråper (skyer) dannes, og energien (latent varme) frigis til omgivelsene. Denne prosessen er ikke særegen for dannelse av tropiske orkaner, dette skjer hver gang skyer dannes. Spørsmålet er blant annet hvor mye energi som frigis?

Forskning på tropiske orkaner og prosessen bak hvordan disse dannes pågår enda, men man har funnet seks generelle faktorer som er nødvendige for dannelsen av en tropisk orkan:

1. Temperaturen i havoverflaten må være minst 26,5°C ned til et dyp på minst 50m.
2. En rask avkjøling med høyden, slik at den latente varmen kan frigis til omgivelsene
3. Høy luftfuktighet, som gjør det mulig at en forstyrrelse kan videreutvikles
4. Svak vindskjæring. Det betyr at det ikke er store forskjeller i vindretninger og styrke oppover i høyden. En stor vindskjæring vil “blåse i stykker” forstyrrelsene i den begynnende tropiske orkanen.
5. Avstand fra ekvator. Den tropiske orkanen trenger hjelp fra jordrotasjonen (Corioliskraften) for å få spiralbevegelsene i gang. Minste avstand fra ekvator er 500km, eller omtrent ±5° fra ekvator
6. En eksisterende værforstyrrelse – eksempelvis et lavtrykk. En tropisk orkan er på mange måter en videreutvikling av en annen værforstyrrelse.

Hva så med tropiske orkaner i forhold til global oppvarming? Det finnes det dessverre ikke et enkelt svar på, siden dannelsen av en tropisk orkan i seg selv er såpass komplekst. Flere forskningsstudier (bl.a. Schiermeier, Nature 3.sep. 2008) viser til at orkanenes intensitet har økt de siste 30 årene. Det betyr at det ikke er konkludert med at antall tropiske orkaner har økt, men at de tropiske orkanene som oppstår er kraftigere og dermed forårsaker større skader.

Det er høst, og ukene flyr avgårde. Ingen blogginnlegg er skrevet siden 9.september, etter en uke der det var hektisk aktivitet på blogg og Twitter. Debatten som herjet første uken i september resulterte i at jeg var med på en samskriving (vha Etherpad) til et debattinnlegg som kom på trykk i Bergens Tidende 19.september (innlegget finner du også her). I etterkant av dette har det kommet to motinnlegg i BT – et stod på trykk 26.september, og et 1.oktober. Begge innlegg er negativt innstilt til oss som skrev innlegget “Må PC i skolen være et onde?”. Jeg må få lov til å fortelle at lokalt der jeg jobber har jeg bare fått positive tilbakemeldinger. En kollega kom til meg i gangen og sa: “Tusen takk for innlegget, nå er det på tide at media gir oss litt fred og tid til å ta inn over oss alt dette nye.” På våre lokale klubbsider respondert en annen kollega med å resitere et dikt av Karin Boye:

Ja visst gör det ont

Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer och det som stänger.

Karin Boye

Det gikk opp for meg i dag at det bare er tre uker siden vi møtte elevene våre for første gang dette skoleåret. I løpet av disse tre ukene har jeg vært med på/gjort følgende:

• IKT-kursing av lærere
• IKT-kursing av elever (MANGE elever)
• Startsamtaler med elever (dessverre ikke ferdig…)
• Dagstokt med geofag-elever (med møter i forkant)
• Ledet FAU-samling / Geonettverkssamling for geofaglærere
• Hatt møter med en ekstern etat
• Hatt møte med en PPU-student som skal ha praksis hos meg senere i høst
• Vært hjemme pga forkjølelse (og alle lærere kjenner til ekstraarbeidet tilknyttet sykdom…)
• (Deltatt aktivt i nettdebatt rundt bruk av PC i skolen… )

Alt dette i tillegg til vanlig fulltids-undervisning (rettere sagt, jeg er 90% lærer og 10% superbruker). Eller, vanlig og vanlig. Det er skolestart og elevene har ventet på sine bøker og/eller PC’er, noe som har gitt mer tid foran kopimaskinen. I tillegg til at sikringene har gått et par ganger når man har hatt undervisning på datarom. Og så holder vi på å planlegge en ekskursjon for hele Vg1 stusp neste uke. Årsplanene er ikke helt klare enda. Ei heller en fullstendig plan for fagdagen kommende fredag. Det er godt man tør å improvisere, i alle fall i klasserommet

Men nå er det storbandøving… Det er ikke bare i klasserommet jeg spiller jazz (“,)

Pust inn… Pust ut…

Flere har de siste dagene beskrevet gode eksempler på bruk av PC i klasserommet. Jeg skal ikke komme med min “liste over eksempler” på hva jeg bruker PC til. Jeg vil derimot beskrive tre forskjellige undervisningstimer fra siste to dager. Det er eksempler fra tre forskjellige fag og tre forskjellige nivå (Vg1, Vg2 og Vg3).

NB: Dette er ikke eksempler på perfekte klasserom, det er reelle klasserom, det er mine klasserom. Mine klasserom der jeg tester ut måter å finne balanse mellom bruk av PC’en i klasserommet.

Geofag 2

Undervisningsgruppen består stort sett av Vg3-elever, som nå er i gang med sitt tredje år med bærbare PC’er. Jeg hadde de fleste elevene i fjor, slik at de er kjent med mine krav til faglig og digital kompetanse hos dem. Mandagens undervisningsøkt er lagt til skolens datarom (romkapasiteten på skolen er ganske sprengt…), det er derfor vanskelig å be elevene legge vekk PC’ene, siden alle pultene er dekket av stasjonære maskiner.

Starter timene med å forhøre meg om hvordan det var gått sist time, da jeg var hjemme med forkjølelse. Deretter starter mitt foredrag, som jeg allerede har lagt ut på ITSL i ppt-format. Jeg vet at en del av elevene er flinke til å ta notater, digitalt, når jeg har en mer lærerstyrt undervisning. Jeg vet også at noen av elevene sitter på FB/spill/chat etc. Jeg vandrer en del frem og tilbake i klasserommet, og kommenterer enkelte av elevenes aktiviteter. Underveis i timen tenker jeg at jeg kanskje burde innføre sammen regime hos disse elevene som jeg har innført med mine Vg1-elever (se senere i dette innlegget).

Temaet for timen er Havstrømmer. Elevene hadde uken før fått ut en forskningsartikkel i oseanografi: Hva driver Golfstrømmen? Denne skulle elevene skrive et sammendrag av, og eventuelt finne svar på de delene av artikkelen som var uforståelig (eller kommentere det i sitt sammendrag, slik at jeg kan se hvor stor del av artikkelen som var forståelig for elevene og ikke). Vi har jo også vært på tokt allerede, slik at elevene satt med en del nye ord og begreper som de har forstått, i større eller mindre grad, og samtidig har de nettopp lest en del begreper som er helt uforståelig. Da er det godt med elever som stiller spørsmål underveis, og godt med en SmartBoard med muligheter for å hente inn de kartene jeg trenger og legge de til blant resten av lysbildene. SmartBoard’en har fortsatt en fascinasjonsverdi for elevene, slik at det er med på å holde interessen på hva som skjer fremme ved tavlen.

I siste del av timen prøvde jeg for første gang ut Etherpad med disse elevene. Eller, ikke bare for første gang med disse elevene, men for første gang noensinne. Jeg gjorde meg en del erfaringer ved bruk av Wikispaces i fjor, noe gode og noen ikke like heldige. Det største problemet med Wikispaces er at den håndterer samskriving dårlig, at flere er inne og redigerer samme siden samtidig. Dette ble et frustrasjonsmoment for en del av elevene (i tillegg til at elevene gjerne gjorde sitt arbeid i Word først, med alle de formatteringsproblemene man kan få ved å kopiere fra Word over til Wikispaces). En god del av elevgruppen i geofag var med på min utprøving av Wikiskriving i fjor, slik at de er vant til at jeg prøver ut ulike dataverktøy. Nå vil jeg prøve å bruke Etherpad til selve tekstproduksjonen, og at elevene senere kopierer teksten herfra inn i en ny Wiki.

En fordel med Etherpad, er “Time Slider”’en oppe i høyre hjørne. Jeg viste elevene hvordan man i etterkant kan spille av hvordan dokumentet har utviklet seg, og at jeg dermed får full oversikt om noen bruker dokumentet til tull og tøys. Etter diverse tekniske problemer (sikringer som gikk på datarommet setter sine naturlig begrensninger på fremdriften…), så fikk de fire gruppene opprettet hver sin Etherpad (jeg utnevnte 4 elever som ansvarlig for å åpne et nytt dokument, og så sende linken til de andre gruppemedlemmene i tillegg til meg selv), de fikk testet chat’en, jeg viste dokumentene på prosjektor, og alle – håper jeg – husket å lagre linken til bruk neste time.

Totalt sett – en blandet undervisningsøkt, der PC’ens tilstedeværelse var positivt for noen elever, og definitivt et distraksjonsmoment for en del elever. Jeg foretrekker å ha undervisning i rom der elevene bruker sine bærbare maskiner, da det er lettere å be elever om å legge disse vekk hvis det viser seg at de er distraherende. Havstrømmer er et spennende tema, særlig når man kan kombinere det med litt El Niño, global oppvarming og arrestasjon over feil journalistikk fra VG (januar 2008), men kanskje ikke spennende nok for alle elever når de har fri tilgang til datamaskinene.

Matematikk S1

Her er det ikke mye PC’er som brukes i klasserommet – i alle fall ikke med temaene vi gjennomgår for tiden. I matematikk har man brukt digitale verktøy i mange mange år allerede (om du lurer på hva jeg mener, så er jo kalkulatoren et digitalt hjelpemiddel). I fjor gjorde jeg et forsiktig forsøk på å innføre MathType som notasjonsverktøy i matematikk, til elevenes store irritasjon – dette var for vanskelig. “Matematikk er vanskelig nok fra før, om vi ikke er nødt til å bruke dette vanskelige dataprogrammet i tillegg!” Min analyse av en del av problemene deres tilknyttet MT er at de i utgangspunktet ikke har nok kompetanse om å bruke tekstbehandleren (i dette tilfellet Word). Det betyr at det ikke bare handlet om å skulle lære elevene å bruke MathType, men at jeg også måtte lære elevene tekstbehandling. Jeg vurderte det til at dette kunne ikke jeg gjøre i matematikkfaget alene, da trenger jeg støtte fra lærere i andre fag.

Jeg har derfor ingen planer om å introdusere MathType til årets Vg2-elever i matematikk heller, siden denne elevgruppen består av “gamle kjenninger” fra i fjor

Klasserommet jeg er blitt tildelt i S1-undervisningen min har en gammel grønn krittavle, ingen SmartBoard i årets matematikkundervisning Dette klasserommet ser derfor mer ut som den gamle skolestuen. PC’ene er lagt vekk hos alle elevene, unntatt én, som enda ikke har skaffet seg en liten håndholdt kalkulator (hos meg vil jeg at elevene kjøper en liten scientific kalkulator i tillegg til PC’en, jeg bruker Geogebra til det grafiske). Den ene eleven som hadde PC’en fremme brukte en nettbasert kalkulator. Jeg startet timen med å introdusere en ny type likninger for elevene, og deretter gi elevene valget mellom videre tavlegjennomgang av matematikkoppgaver eller at de skulle jobbe videre selv. Elevene ønsker gjennomgang på tavlen, så jeg skriver oppgaver så krittet støver!

Naturfag Vg1

Jeg underviser Vg1 naturfag igjen i år, noen år siden sist. På grunn av reduserte midler til innkjøp av skolebøker på skolen i år, har vi gått for å bruke NDLAs læreverk i naturfag. Dette utsagnet betyr IKKE at vi er motstandere av digitale læremidler, utsagnet viser til at lærerne hos oss har vært veldig fornøyde med et annet læreverk i tre år, men som det ikke var økonomiske midler til å fortsette å bruke i år. Uansett, med digitale læremidler som er nettbaserte, må vi uansett bruke PC’ene i klasserommet.

Vg1-elevene har nettopp fått sine PC’er, og som vi sier i Bergen: “Alt e tytt, når det e nytt!”. En splitter ny PC er selvfølgelig veldig tiltrekkende og spennende! Jeg har derfor gått inn for alternativ 2) fra blogginnlegget mitt Flyplasser på godt og vondt. Dette alternativet lød: “starte timen med at elevene får et valg – PCen oppe (noterer navn på dem), men med et tilhørende krav om å sende inn notatene ved slutten av økten (før alle tar PCene frem), hvis en elev har hatt PCen oppe og fremme, men ikke leverer notater fra timen blir det anmerkning”. Jeg introduserte denne “regelen” for elevene forrige uke, med ettefølgende melding på ITSL til de elevene som hadde hatt PC’en fremme uten å levere inn noe notat i etterkant om at hvis dette skjedde igjen ville de få en atferdsanmerkning for bruk av PC til ikke-skole-relaterte aktiviteter. Dagens time startet derfor med en påminnelse om reglene. Elevene får valget, og alle unntatt fire – 4 – elever pakket vekk PC’ene. De fire elevene som hadde PC’ene fremme, tok alle sammen notater fra min lærerstyrte del av undervisningen Andre del av undervisningsøkten innebar en stor del interaktive oppgaver fra de digitale læremidlene. Jeg gikk rundt og veiledet elevene underveis, og hadde ganske stor kontroll på hva som skjedde på de ulike skjermene, og det var en stor andel riktige skjermbilder

Konklusjon på denne økten: Lite “feil” bruk av PC, men samtidig ble det gjort lite notater fra timen. Det var nemlig ikke mer enn et par elever som valgte å gjøre sine notater med penn og papir heller. Da er totalresultatet at mindre enn en tredjedel tar notater fra timene (flere av de interaktive oppgavene krever ikke at elevene gjør notater underveis). Jeg er derfor usikker på det totale læringsutbyttet. Jeg er fullstendig klar over at ikke alle har behov for å ta notater for å lære, men som en som “alltid har tatt notater selv”, så er det vanskelig å virkelig ta det innover seg. Og spesielt siden vi ikke har lærebøker, men bruker nettbaserte læremidler. Hvordan kommer disse elevene til å forberede seg mot prøver i faget? Innerst inne har jeg et ønske om at disse elevene gjennom aktivitet i timene og hjemmearbeid skal “bygge opp sin egen lærebok” i løpet av skoleåret. Dette krever digital studieteknikk. Men akkurat her og nå tror jeg at jeg har skrevet nok sent en tirsdags kveld… Digital studieteknikk får kanskje bli et tema en annen dag

I mitt forrige blogginnlegg lovet jeg at det neste skulle omhandle positiv bruk av PC i skolen. Og det kommer. Men først må jeg publisere et innlegg som jeg har lovet mine geolesere i lengre tid.

Gjennom Geoprogrammet er det opprettet diverse Geonettverk i Norge som skal være behjelpelig i oppstarten av Geofaget i den videregående skole. Vi har hatt en veldig god aktivitet i Geonettverk for Vestlandet, der vi har hatt et hovedfokus på vurdering (og tildels eksamen). I løpet av våren satte vi i gang et arbeidsdokument med et fokus på å lage gode kjennetegn på måloppnåelse for læreplanen i Geofag 1/X. Etter siste samling forrige uke (2.september 2009), ble vi enige om at vi legger dokumentet ut til innsyn og deling. Dokumentet er fortsatt under en arbeidsprosess, der vi skal revidere det senere dette skoleåret, ved å evaluere verdien de har hatt i arbeidet med å utarbeide gode vurderingssituasjoner, i selve vurderingsprosessen og ikke minst gi en god og rettferdig fremovermelding til elevene med basis i vurderingskriteriene.

Vi tar gjerne i mot tilbakemeldinger på vurderingskriteriene som er utarbeidet, dette er langt fra et dokument som har har vært korrekturlest, det er et arbeidsdokument som er utarbeidet av alle deltakende lærere i fellesskap. Blant annet er ikke ordlyden lik for alle kjennetegnene. Hvis noen der ute ønsker å være behjelpelig med innspill til hvordan kriteriene kan bli bedre, ta gjerne kontakt med oss på geonettverk.vestlandet@gmail.com

På vegne av Geonettverk på Vestlandet – Elisabeth Engum

Margreta skriver om at det er vanskelig med en balansert diskusjon rundt bruken av PC i klasserommet, fordi vi alle havner litt i våre skyttergraver. Lærere som helst skulle hatt PC’en ute av skolen knurrer hver gang vi som bruker PC’en litt mer kommer med våre tips og ideer, eventuelt formidler de nye kjørereglene som skal gjelde (herunder bruk av It’s Learning og Skolearena), mens vi som er mer teknologioptimistiske freser og får klørne ut når vi leser artikler som de mye omdiskuterte i Bergens Tidende og på Norsk Lektorlags hjemmeside. I bunn og grunn handler det jo om en stor og viktig del av et læreryrke, det handler om pedagogisk og didaktisk metode.

Det har kokt en del både på Twitter og diverse blogger de siste par dagene, og det ble en stor aktivitet på min egen blogg etter at jeg sendte en mail til journalisten bak nevnte BT-artikkel og tipset om at det var en del reaksjoner på artikkelen ute i den norske edubloggosfæren, og med en link til mitt eget blogginnlegg. Bjørn Helge påpeker at denne diskusjonen først gjorde synspunktene mer nyanserte før det “hele kokte ned til en uenighet om vinklingen som overskriften representerte”. Stemmer. Men jeg står fortsatt ved at denne typen vinkling er med på å øke gapet mellom oss teknologioptimister og teknologiskeptikere eller tradisjonalister.

Personlig vet jeg at gårsdagens diskusjon ikke vil få de teknologiskeptiske til å gripe om den nye teknologien med åpne armer, men denne typen artikler (eller overskrifter?) gjør den jobben vanskeligere. Flere av oss teknologioptimistiske lærere som blogger og twitrer og kommenterer hverandres innlegg har gjerne også en hatt som tilsier at vi skal være behjelpelige med å få flere lærere til å bruke IKT på en pedagogisk og fagsentrert måte i klasserommet (superbrukere, eKoordinatorer, ePedagoger, Web2.0-ansvarlige etc). Dette er en del av jobben vår som er vanskelig, både fordi vi er fullstendig klar over de ulike utfordringene en elevPC gir, men også fordi vi først må bekjempe holdninger som sier “Men hva er vitsen med å lære dette? Dette er bare en fase, det går nok over, som alt annet”. Da hadde det vært veldig greit om vi hadde hatt medier og fagforeninger som hadde støttet oss i denne jobben, vi prøver nemlig å få flere til å kunne oppfylle kravene i læreplanen på en faglig-pedagogisk måte.

Jeg setter derfor pris på Guttorms utfordring til oss alle – skriv et blogginnlegg, en kommentar, legg ut et undervisningsopplegg på d&b etc der du forteller om positiv bruk og positive ringvirkninger av IKT i klasserommet. Frøydis har allerede grepet stafettpinnen, jeg har en plan om at mitt neste blogginnlegg skal være et svar på denne utfordringen

Ellers har arneolav indirekte etterlyst at BT-journalist Krister Hoaas hadde engasjert seg i diskusjonen på flere arenaer enn mitt blogginnlegg. Kanskje vi skal oppfordre de journalistene som skriver skolerelaterte saker om å også gjøre litt research i edubloggosfæren i tillegg til forskningsrapporter? Som alle vet, vil forskningsrapportene vise til ting som har skjedd i en fortid (misforstå meg rett, jeg mener at forskningen er viktig – og jeg tror flere av oss her ute leser mange av forskningsrapportene som kommer ut, og lærer mye av det, men de er fortsatt basert på data som er samlet inn i en fortid), mens en del av det vi leser hos hverandre handler om aktuelle problemstillinger i vår skolehverdag. Jeg hadde iallfall satt pris på om også vår del av skole-Norge hadde blitt hørt i mediers dekning av den norske skolehverdagen. Kanskje kan resultatene fra Guttorms utfordring gi grobunn for artikler med en positiv vinkling til bruk IKT i klasserommet?

Til slutt har jeg en bønn til de som sitter i diverse eksamensnemnder – lag eksamensoppgaver som tester alle de fem grunnleggende ferdighetene i de sentralgitte eksamene, da vil langt flere lærere innse at IKT må innlemmes i undervisningen. Eksamensoppgaver som krever digitale ferdigheter (mer enn å kunne laste opp besvarelsen opp i PGS og å legge til topptekst/bunntekst i dokumentet) vil kunne fungere som én trekkraft i rett retning. Lisa har et meget godt eksempel på dette.

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

De siste to dagene har det vært en aktiv diskusjon på Twitter og blant norske lærerbloggere om eksisterende syn på bruk av IKT i norsk skole. Undertegnede skrev selv et frustrasjonsinnlegg over BT’s dekning av resultater fra Skolefagundersøkelsen 2008. Artikkelen i BT viser også at Utdanningsforbundet er på kollisjonskurs med mange av sine medlemmer, deriblant meg selv. I går ettermiddag viste Henning Lund til at også Norsk Lektorlag har et særdeles skremmende syn på bruk av IKT i skolen – i dag har de hatt dette “gullkornet” på sin hjemmeside. I følge Norsk Lektorlag er jeg altså en pedagogisk sinke.

Dette utsagnet har resultert i mange reflekterte (og muligens noe irriterte) blogginnlegg i dag; Ingunn, Marita, Leif, Øystein, Frode og Sol er blant dem som har kommentert utsagnet til lektorlaget. Jeg anbefaler dere å lese disse.

Personlig skrev jeg i går en mail til Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag og Tekna (siden jeg er realist) og stilte dem en rekke spørsmål, og forklarte at deres svar vil være avgjørende for om jeg melder meg inn i / ut av deres forbund. Sålangt har jeg bare fått svar fra Tekna. Riktignok ikke med svar på alle mine mange og omfattende spørsmål, men med svar på en del, og med videresending av min mail til andre ansvarshavende. Det vil bli interessant å se hvilke svar jeg får fra UF og NLL (om jeg får svar?).

Jeg synes det er rart at det skal være så vanskelig å finne et passende fagforbund for en faglig kompetent lektor som holder seg oppdatert på teknologi, er opptatt av deling og bruk av IKT (den femte grunnleggende ferdigheten i alle fag i norsk skole). Det er kanskje et tegn på at det finnes for få fagforeninger for lærere i Norge?

———————————————————————————————————-

Mens jeg har redigert dette blogginnlegget har NLL endret sitt gullkorn:
Det får meg til å stille mange spørsmål – men først og fremst – kan ikke en teknologioptimist være en slik lærer?

Dagens artikkel i BT “Flinke lærere lar PC’ene stå i fred” kan ikke stå ukommentert.

* Lærere med mindre enn 30 studiepoengs utdanning i faget, som følger læreboken og som bruker mye IKT, gir dårlige elevresultat.

* Lærere med høy fagdanning, som ikke følger læreboken og bruker lite, men målbevisst IKT gir gode elevresultat.

– Lærerne som oppnår spesielt gode resultater år etter år har høy faglig utdanning. Men det er forunderlig lite sammenheng mellom høy faglig utdanning og høy IKT-bruk, sier førsteamanuensis Lars Vavik ved Høgskulen Stord/Haugesund. Han er prosjektleder for Skolefagsundersøkelsen.

…

Aller viktigst er det likevel at læreren kan sitt fag, ikke minst når PC-en tas i bruk.

Undersøkelsen har visstnok sett på 1) lærernes faglige bakgrunn (her kunne det også vært interessant å se på hvilken IKT-bakgrunn lærerne har, eller?); 2) hvorvidt lærerne er bundet av læreboken i sin undervisning eller ikke; samt 3) hvor mye IKT brukes – og så har man koblet dette opp mot elevenes resultater. Altså MINST tre parametere. To kombinasjoner presenteres i artikkelen. Mitt første spørsmål er: hva med de lærerne som har liten fagutdanning og ikke bruker mye IKT? Og det andre følger hakk i hel: hva med de lærerne (oss) som både har høy faglig utdanning og bruker en god del IKT i klasserommet? Eller hva med å si “Flinke lærere lar lærebøkene ligge uåpnet”?

Min store irritasjon er at BT velger å la bruk av IKT i skolen være overskriften NOK EN GANG, selv om det viktigste resultatet som kommer frem er at de lærerne som “oppnår spesielt gode resultater år etter år har høy faglig utdanning”. Dette er det viktigste! Og dette bør legges til grunn når man ansetter nye lærere, også i grunnskolen.

Dette er IKKE en nøytral presentasjon av en (forsknings-)undersøkelse.