Jeg fikk teste en Bamboo pen når jeg var i Sandvika, og det krever litt mer trening å få fin håndskrift med denne enn ved å kunne notere direkte på skjermen på laptopen – det er utfordrende å føre pennen et sted, mens man ser (og skriften kommer) et annet sted. Men skriften min ble likevel finere enn jeg noensinne har klart å få til via en interaktiv tavle, og det bare i løpet av 30 sekunder. Så det er nok mulig å trene seg opp til å skrive nesten normalt etter litt mer tid.

Nå vet jeg at Ingunn og Henning har bestilt hver sin Bamboo etter workshop’en, så jeg antar at det kommer rapporter derfra om en stund?

En annen fordel med en tablet (PC eller brett eller hva som helst) i forhold til en interaktiv tavle for eksempel, er at det er mulig å «skrive på tavlen» uten å vende ryggen til klassen.

Jeg viste juryen følgende aktiviteter:

1. Bruk av OneNote i matematikkundervisningen, sammen med pc med berøringsskjerm og SkyDrive, samt til å lage skjermvideoer i matematikk
2. Bruk av OneNote i vurderingsarbeidet
3. Omvendt undervisning i matematikk
4. Bruk av planleggeren i Itslearning for å strukturere videolekser i matematikk

OneNote + berøringsskjerm = sant

Jeg bruker OneNote i stedet for tavler i alle mine klasserom. Jeg har ikke interaktive tavler i noen av de rommene der jeg er timeplanlagt, men jeg har en Lenovo tablet pc, som gjør det mulig for meg å gjøre alle «tavlenotater» digitale. De matematiske fagene er nok de fagene som fortsatt ikke er store brukere av ferdiglagete presentasjoner (i verken prezi, power point eller tilsvarende) – her er det fortsatt mye tavleskriving – enten på interaktive tavler, for dem som har det – på whiteboards, og noen steder finnes fortsatt de gamle krittavlene. (Jeg vet at en del lager rammene i eksempelvis PPT og fyller inn med håndskrift via interaktive tavler, men det er fortsatt mye som knyttes til håndskrift).

I starten av skoleåret var ikke håndsskriftnotater i OneNote synlig i webversjonen av OneNote, noe som gjorde deling via SkyDrive litt mer tungvint. Dette endret seg for noen uker siden, sånn at håndskrift nå også er synlig via webversjonen (eksempel Matematikk 1T). Nå bruker jeg riktignok formeltillegget Microsoft Mathematics i like stor grad som håndskrift, og disse er fortsatt ikke synlige i webversjonen.

Når jeg lager skjermvideoer, som er den typen videoer jeg bruker i Omvendt undervisning, bruker jeg også OneNote, slik at det jeg går gjennom i timene og den gjennomgangen jeg har i videoene er samlet i en felles notatblokk for faget.

Med de delingsinnstillingene jeg har satt på notatblokkene som jeg har lagt ut på Skydrive til elevene mine, så må vi være Live-«venner» for at de skal kunne laste ned notatblokkene til egen pc. Dette er det ikke alle elever som ønsker å gjøre, noe jeg forstår. Jeg har derfor valgt å laste opp en ny versjon av ON-inndelingen på ITSL etter hver undervisningstime, som elevene kan laste ned herfra.

OneNote i vurderingsarbeidet

OneNote er velegnet til å organisere og samle informasjon. Dette har jeg brukt også til tilbakemeldinger og fremovermeldinger i vurderingsarbeidet. Jeg oppretter en inndeling i OneNote per elev, og så får hver vurderingsaktivitet sin side i inndelingen. På disse sidene setter jeg inn et vurderingsskjema (som kan være kriteriebasert, poengbasert eller en sjekkliste), hvor jeg noterer alle kommentarer jeg har til arbeidet som elevene har levert til meg. Når jeg legger ut vurderingen, via ITSL, legger jeg ved inndelingen (.one-fil), som betyr at elevene får ut alle tilbakemeldinger i hver tilbakemelding. Fordelen med dette er at elevene har samlet alle tilbakemeldinger (sammen med fremovermeldinger) som de har fått i faget mitt i en inndeling.

Omvendt undervisning – lage skjermvideoer

Det finnes utrolig mange ulike tjenester for å lage skjermvideoer. Noen tjenester er gratis, andre koster litt, mens noen koster mye. Når man skal velge hvilken tjeneste man vil bruke, så synes man skal tenke på et par ting; 1) hvilke videoer skal du lage? – skal de være profesjonelle med mye redigeringsarbeid, eller skal de «være ferdig på tirsdag» (sitat Jonathan Bergmann) 2) hvordan liker du grensesnittet? 3) hvor lange videoer skal du lage? 4) hvor mye er du villig til å betale?

Et fullstendig snudd klasserom, med teorigjennomgang og eksempler på video, krever en del videoer. Som skal lages. Innen tirsdag. Dette betyr at man ikke har tid til å redigere videoene til de er «perfekte» – de må få inneholde sine små feil (lyden av en tekstmelding som kommer mens man lager videoer, nasal stemme fordi man er forkjølet, upresise formuleringer). For min del betyr dette at jeg helst spiller inn videoen i mer eller mindre et opptak (med pauser, og noen ganger der jeg spiller inn siste delen på nytt), og laster den direkte opp på YouTube. Jeg har derfor ikke behov for et veldig avansert redigeringsprogram for «de daglige videoene», og har derfor prøvd ulike gratistjenester. Eller rettere sagt – jeg har prøvd Jing, Screencast-o-matic og Screenr. Og her er det punkt 2, 3 og 4 kommer inn i bildet. I gratisversjonen av Jing og Screenr kan du spille inn videoer på 5 min. I gratisversjonen av SOM er dette 15 min. Dette er en av hovedårsakene til at jeg valgte SOM i starten (pluss at jeg ikke er veldig glad i grensesnittet til Jing…). Senere har jeg kjøpt pro-versjonen til SOM, som nå koster 12$ per år, og da kan du spille inn videoer opp til 60 minutter, samt at du kan ha spille inn og redigere flere videoer «samtidig». Pro-versjonen av Jing koster 15$ per år, men denne har jeg ikke testet, så jeg vet ikke noe om lengden av videoene her. Screenr er noe dyrere (fra 19$ per måned), men da har man muligheten til uendelig mange brukere på samme konto (her ligger da begrensningen blant annet i antall skjermvideoer). Hvis man er flere sammen, så vil dette gjerne være et godt alternativ, men for lærere som tester ut på egenhånd, er dette for dyrt syns jeg.

Gratisversjonen av SOM er tilknyttet nettleser – du går inn på nettsiden, logger deg på og trykker «Start recording». Med pro-versjonen laster du ned et programtillegg, som du da kan har tilgang til ved et klikk (se bildet), og så er du et klikk unna å starte skjermopptaket. For meg dekker dette programmet behovet for at det er lett å ta i bruk, billig og et behagelig grensesnitt. Det er også veldig enkelt å laste videoene opp til YouTube (som jeg har valgt som kanal for mine videoer). Jeg gjør all merking (tagging) av videoen fra SOM, og får URL-adressen til videoen på YT i SOM, og trenger derfor ikke gå inn på YouTube etterpå. Hvis du vil eksportere filene i et videoformat, så kan det gjøres i .mp4 .avi .flv og .gif Dette holder for meg J

Planleggeren i Itslearning

Planleggeren kom for et par år siden, men jeg likte den ikke særlig godt i starten. Nå er det gjort noen små endringer i Planleggeren som gjør den langt mer brukervennlig. Det viktigste for min del er innføringen av «Emne». For dere som ikke er kjent med Planleggeren: Gå inn i et fag i Itslearning, og inn i Faginnstillinger → Egenskaper. Her haker du av for funksjonene Planlegger og Kompetansemål. Etter du har lagret går du inn i Faginnstillinger → Kompetansemål og importerer læreplanmålene for faget ditt. Så er det tid for planleggeren. Du har nå fått en ekstra lenke i venstremenyen som heter Planlegger. Gå inn her, og se etter Planleggerinnstillinger oppe til høyre. Nå ser du et valg som heter «Bruk emne». Ved å krysse av for denne er det MYE lettere å organisere de ulike periodene. Da kan man legge inn alle de ulike leksjonene innenfor et tema, og får valget med å vise alle leksjoner innenfor et tema, noe som gjør det lettere for elevene å se alt som er gjennomgått innenfor et tema før en avsluttende prøve i det temaet.

Jeg lager en leksjon per undervisningsøkt, og lar den stå som aktiv fra avslutningen av forrige økt til undervisningsøkten er ferdig. Dermed vil det være mulig for elevene å velge «Gjeldende» leksjon på fagsiden i ITSL, og få opp det som gjelder kommende time, og dermed de videoleksene som de har til neste time.

Videoene legger jeg ut via notatfunksjonen i ITSL, og hvert notat kan jeg da merke med kompetansemål fra læreplanen, som gjør det lettere å legge disse til som ressurser til leksjonene. Det kjekke er at det også er mulig å legge til oppgaver fra Kikora som aktiviteter i leksjonene. Dermed vil elevene ha alt samlet på førstesiden på fagsiden, uten å lete gjennom mappestrukturen.

De første egenvurderingsskjemaene jeg har laget har jeg laget i «Google skjema», etter en mal som Roger Markussen har laget. Nå har jeg gått over til å bruke undersøkelsene i Itslearning. Sålangt er jeg ikke veldig fornøyd med noen av tjenestene – eventuelt måten jeg har brukt dem på. Jeg vil gjerne finne en måte å kunne få tilbakemeldinger fra elevene uten at det tar mye tid å lage nytt skjema hver gang, samtidig som jeg ikke ønsker at det skal bli stor feilprosent i svarene (at det er for lett å oppgi galt navn, feil video etc). Jeg må nok prøve og feile litt i disse skjemaene.

Jeg sitter med en følelse av at jeg burde delt dette opp i flere ulike blogginnlegg – men etter et halvt års bloggtørke, så får dette være godt nok for i dag J

Redigert kl1945:
PS: jeg har også stor glede av Zoomit når jeg lager videoene, hvis jeg ønsker å fokusere inn på et bestemt område på skjermen

http://www.aftenposten.no/embed/?art_id=4130185

Fordelen med å ta dette kurset er at jeg får testet ut hvordan det er å være elev og skulle levere inn en feltrapport på den måten som jeg ønsker at mine egne elever skal jobbe. Jeg har ikke brukt Google nettsteder tidligere, og fikk mine to gruppemedlemmer til å være med på å teste ut dette som presentasjonsverktøy.

Rapporten ble levert tidligere denne uken og ligger åpent for innsyn: https://sites.google.com/site/feltrapportna131lgruppe8v2011/

Hvis noen har kommentarer til det vi har gjort, så kan dere komme med de her på bloggen min.

Jeg har jo tidligere brukt Wikispaces med elever, og der er mange likhetstrekk mellom de to tjenestene. Noen forskjeller er der dog.

Fordeler med Google nettsteder i forhold til Wikispaces

• Koblet til Google-kontoen
  -> Google dokumenter
  -> Google kart
  -> YouTube
  -> Picasa
• Enklere å endre layout enn i Wikispaces
• HTML-koding i stedet for CSS (fordel for meg iallfall, og det er lettere å hjelpe elevene – for meg)

Ulemper med Google nettsteder i forhold til Wikispaces

• Du kan ikke låse enkelte sider – de som har redigeringsrettigheter på nettstedet kan redigere alt
• Kommentarfelt bare åpent for dem med redigeringsmuligheter (vanskeligere med respons fra andre)
• Ingen (enkel) oversikt over antall sider en bruker (elev) har redigert eller kommentert

Har du testet Google nettsteder, Wikispaces eller andre tjenester for elevarbeid? Hvilke erfaringer har du?

Før sommeren avtalte jeg et chattemøte med 2 andre lærere – en fra Frankrike og en fra Spania. Av ulike årsaker ble det meg og Mauricette som møttes, og vi avtalte at vi ville inkludere en elevgruppe hver i et fagsamarbeid nå i november. I dag – onsdag 10.november – “møttes” elevene våre for første gang. Jeg var veldig spent på hvordan dette ville gå. Vi hadde bestemt oss for å la elevene få lov til å snakke helt fritt ved første møte, slik at de skulle bli trygge på hverandre.

Det var utrolig morsomt å følge med i starten i et felles chatterom, det ble sagt lite. Men så oppdaget de muligheten for private chatterom, og plutselig var det mye aktivitet i klasserommet. Elevene pratet og lo og lurte plutselig veldig på hvor i Frankrike Bordeaux ligger, og om det er fint der, og om vi kunne reise dit på besøk. “Det er greit at vi logger oss på Facebook nå sant, for vi vil ha dem som venner på Facebook, og da kan vi se hvordan de ser ut… …”

Etterpå spurte elevene om det var greit om de hadde kontakt med elevene i Frankrike også utenom geofagtimene

Neste skritt nå er at jeg og min franske kollega skal lage oppgaver som elevene skal løse i fellesskap. Vi skal begge ha om ulike naturkatastrofer i våre fag, så tanken er å inkludere noe om hvordan ulike naturkatastrofer fremstilles i henholdsvis franske og norske medier – hvilke medier gir mest faginformasjon, slik at leseren også lærer eksempelvis geologi, og hvilke medier er mest opptatt av katastrofetenkningen. Vi vet enda ikke hvordan oppgavene våre kommer til å se ut, men vi er enige om at elevene må levere et produkt på slutten av hvert digitale internasjonale møte.

Jeg synes det er veldig spennende å skulle planlegge og gjennomføre et undervisningsopplegg sammen med en fransk klasse – der de har helt andre læreplaner og et annet skolesystem. Heldigvis virker det som om Mauricette og jeg har ganske like tanker om hvordan vi skal gjennomføre dette samarbeidet – et skritt om gangen.

Ellers vil jeg si at det er jo også en “million” andre ting jeg gjerne skulle blogget om det siste halvåret, men dere vet hvordan det er – tiden flyr. Jeg kommer plutselig tilbake

…. rettere sagt – muntlig eksamen og nettbaserte læremidler

I dag har jeg vært på sensorskolering i regi av Eksamenskontoret i Hordaland fylkeskommune. Der fikk jeg svar på et av de viktigste spørsmålene jeg har hatt i forhold til retningslinjene som HFK har gitt ut i forbindelse med lokalgitt eksamen – hva med tilgang til læremidler i forberedelsesdelen?

“Alle trykte og skrivne hjelpemiddel, kalkulator og PC utan nettilgang, med programvare som elevane er kjende med frå undervisninga, er tillatne.” (Retningslinjer for lokalgitt eksamen ved videregående skoler i Hordaland 2010)

Dette betyr at elevene ikke har tilgang til noen nettbaserte læremidler, som igjen betyr at vi som kun bruker nettbaserte læremidler i undervisningen ikke har det samme valget i forhold til hvilken eksamensmodell man ønsker å bruke. Retningslinjene sier at “Utgangspunktet er at faglærar avgjer kva for eksamensmodell(ar) som kan godtakast i det aktuelle faget. Dersom faglærar kan akseptere begge modellane, kan elevane velje eksamensmodell. Dette inneber at ein i ei og same gruppe kan gjennomføre eksamen etter begge modellane.” Dette valget gjelder ikke oss som bruker ndla.no, lokus.no, viten.no – og der all struktur i lærestoffet ligger i planer på It’s Learning.

Personlig liker jeg bedre 48timersmodellen, men må likevel spørre – Er det rettferdig at vi som primært bruker nettbaserte læremidler ikke får det samme valget?

Elevene skal kunne beskrive hvordan forekomster av olje, kull og gass ble dannet, og hvordan de påvises og utvinnes

Onsdag 27.januar tok jeg med Geofag2-elevene mine på CIPR – Centre for Integrated Petroleum Research – som er et av forskningssentrene som fikk status Senter for fremragende forskning (SFF) i den første utlysningsrunden. Direktøren, Arne Skauge, tok selv i mot oss, og holdt en presentasjon om hvilke aktiviteter de holder på med på senteret, samt snakket en del om hvilke studier som vil kvalifisere til å kunne jobbe ved dette senteret eller liknende virksomhet. Denne bloggposten er derfor mest rettet mot elevene mine som ikke var tilstede denne dagen.

Om CIPR

CIPR har tre hovedarbeidsområder

1. Petroleumsforskning 
   Hovedfokus på produksjon og metoder for å få mest mulig petroleum ut fra de reservene vi har. Dette er et uttrykt ønske fra de norske myndighetene, og er den delen som har statusen SFF.
2. CO2-lagring i Nordsjøen
   SUCCESS – “SUbsurface CO2 storage – Critical Elements and Superior Strategy”, som er et av åtte sentre som har fått status Forskningssentre for miljøvennlig energi.
3. Geotermisk energi
   CIPR har fått et ansvar for modellering tilknyttet Norsk senter for dyp geotermisk energi

Arne Skauge presenterte Richard Smalleys liste over de ti største problemene som menneskeheten står overfor de neste 50 årene; 1) Energi, 2) Miljø, 3) Medisin, 4) Mat, 5) vann, 6) Fattigdom, 7) Krig og terror, 8) Utdanning, 9) Befolkningsvekst og 10) Demokrati.

Noen vil kanskje si at denne listen er grei å støtte seg til når man jobber med å øke produksjonen av petroleum, fordi listen viser at mangelen på tilgjengelig energi er et større problem for menneskeheten enn miljøproblematikk. Dette er også begrunnelsen for at norske myndigheter ønsker å øke produksjonen på norsk sokkel, og bedre teknologien slik at man kan klare å hente ut mer ressurser fra de feltene som er bygget ut.

Følgende tiltak kan settes i verk for å minske gapet mellom forventet produksjonsrate (rød kurve) og potensialet i de eksisterende reservene (grønn kurve):

- Bedre plassering av brønner
- Injeksjon av vann
- Injeksjon av CO2
- Injeksjon av overflateaktive kjemikalier
- Overvåkning av reservoarene

Arne forteller om Trollfeltet, som primært er et gassfelt, og vår nærmeste nabo med sine korte 10 mil ut i havet. Under gassreservoaret ligger en tynn oljesone, 10-20 m tykk, som man i utgangspunktet trodde ville være umulig å utvinne. Presisjonsboring (presisjon på +/- en meter ved 1700meters dyp, kan sammenlignes med at en tannlege står i 12etasje i en bygning og borer tennene dine mens du sitter i inngangspartiet) har gjort at man i dag har en stor oljeproduksjon fra Troll, der den lengste brønnen en 10 000m, med flere forgreininger.

Hvilken fagbakgrunn trenger man for å jobbe på CIPR?

Geovitenskap – Matematikk – Kjemi – Fysikk – Mikrobiologi
Det er flere ulike fagkompetanser som er viktige når man jobber med problemstillinger tilknyttet petroleumsvirksomheten. Prognoser tyder på at vi vil ha en gassproduksjon på norsk sokkel i minst hundre år til, noe som gjør en utdannelse innen disse feltene relativt trygt med tanke på arbeidsplasser etter endt studier.

UiB har et bachelorprogram i petroleum- og prosessteknologi for de som er interessert i petroleumsfagene. Etter bachelorprogrammet kan man gå videre med et masterprogram i enten prosess- eller petroleumsteknologi, som igjen er delt i henholdsvis fire og fem ulike retninger (petroleumsteknologi er delt inn i reservoarfysikk, reservoarkjemi, reservoarmekanikk, reservoargeofysikk og reservoargeologi).

Virtuell lab

Etter Arne Skauges presentasjon fikk vi besøke den virtuelle geologilab’en. Simon Buckley viste oss hvordan de kan bruke lidar sammen med digitale bilder til å studere tredimensjonal geologi for å bedre kunne forstå hvordan oljereservoarene kan se ut. Sjekk gjerne ut CIPR Virtual Outcrop Geology group sine sider. Etter denne seansen tror jeg at fagfeltet geomatikk fikk et ansikt for elevene mine, og det med god grunn

Høytrykkslaboratorium

Siste post på programmet var et besøk på høytrykkslaboratoriet. Her viste Per Ormehaug elevene hvordan man kan studere gjennomstrømning av ulike typer olje / olje-vann / vann gjennom ulike bergarter under høyt trykk for å kunne bruke dette i studier av reservoarstrømninger. Noen av instrumentene på dette laboratoriet kan operere under trykk opptil 700bar. Jeg lurer på om dere elever har en forståelse av hvor høyt trykk det faktisk er?

Totalt sett vil jeg si at dette var et vellykket besøk utenfor skolen. Elevene fikk et visst innblikk i hvilke problemstillinger man kan jobbe med innenfor petroleumsindustrien og ikke minst innenfor forskning.

Neste uke får jeg PPU-studenten min tilbake i klasserommet. Da skal vi over på temaet Ferskvann som ressurs, en av de andre store problemene menneskeheten står overfor i tiden som kommer.

• • beskrive hvordan berggrunn og løsmasser i Norge utvinnes og utnyttes
  • drøfte miljøproblemer knyttet til utnyttelse av georessurser og teknologien som blir brukt

I min undervisning har jeg først knyttet dette tett opp mot den industrien vi har hatt og har i Norge, eksempelvis utvinning av larvikitt – som gjerne flere har sett brukt som fasademateriale eller gulvareal i større bygninger, og ikke minst olivin – der Norge har halvparten av verdensproduksjonen. Olivin er et viktig industrimineral, og brukes også nå til absorpsjon av ulike miljøgifter. Elevene har fått i oppgave å beskrive hver sin norske industri på wikisiden vår.

Jeg kan derimot ikke la være å rette et lite blikk ut mot verden (selv om læreplanen legger et fokus på Norge). Jeg har derfor vist første episode av FBIs (NRK) serie “Connecting People”, om utvinning av kobolt i Kongo.Vel verdt å se for alle som vurderer å skaffe seg enda en ny mobiltelefon.

Litt statistikk:

• Mest leste bloggpost siste år: Forskning, skolepolitikk og journalister
• Bloggposten som jeg tror blir mest lest over tid av de som ble skrevet i 2009: Vurderingsrubrikker for Wikiskriving
• Mest brukte søkeord for å komme til bloggen min: Geotop
• Mest brukte henviser for å komme til bloggen min: twitter.com/PGelisa, med netvibes.com som en god nummer 2 (av de åtte øverste henviserne, er tre av dem Twitter i ulike former, tre av dem del&bruk – ning og wiki, mens de to siste er RSS-leserne Netvibes og GoogleReader)
• Travleste dag: lørdag 5.september – 2 dager etter Forskning, skolepolitikk og journalister ble publisert

og så då? – som jeg ville sagt på mitt bergensk? Nei, si det.

Som en liten refleksjon, ser jeg at det som kanskje er “viktigst” at jeg fortsetter å skrive noe om, er tema tilknyttet geofaget. Det er et nytt fag, og vi “sliter” med at vi bare har ett læreverk, som ikke er godt nok gjennomarbeidet, noen har hatt det litt for travelt da dette læreverket ble skrevet. Vi “sliter” også med at de fleste geofaglærere stort sett er alene på sine skoler, og at vi ikke har et nettverk lokalt. Jeg ser også at “geotop” er et ord som lærere og elever søker etter informasjon om, og gjerne ikke finner så mye. Fokus på geofag vil nok ikke gi meg like mange treff som Forskning, skolepolitikk og journalister, men samtidig var det veldig spennende å se hvordan Geofag – viktig del av allmenndannelsen? fikk oppmerksomhet. Kanskje jeg skal fange opp igjen tanker herfra og bruke bloggen til å si noe om temaene jeg holder på med i geofag? Jeg har jo ikke et mål om å få mange treff på bloggen, men jeg synes det hadde vært kjekt om jeg kunne opplevd gode faglige diskusjoner innenfor egne fag. Gode realfagslærerblogger er det dessverre ikke veldig mange av. Her tar jeg GJERNE i mot tips

Ellers er det kjekt å se at flere og flere er innom Geofag 1/X: Kjennetegn på måloppnåelse / og Vurderingsrubrikker for Wikiskriving. Sistnevnte innlegg har fått mange treff grunnet d&b, samt Sogn og Fjordanes digitale bok Ikt i skulen. Prosessen bak vurderingskriteriene i geofag var årsaken til at jeg ble invitert til Trondheim på Samling for koordinatorer i geonettverkene (et blogginnlegg som ikke ble helt ferdig noengang…).

Som så mange før meg har sagt – jeg blogger mindre, men jeg twitrer også mindre. Twitterstrømmen er så massiv at når jeg logger på, så blir jeg mest sittende å lese, som en RSS-feed. Jeg har satt utrolig stor pris på de tilbakemeldingene jeg har fått gjennom Twitter i året som har gått, men jeg ser at jeg ikke klarer å følge det hele opp. Jeg må kanskje fjerne noen av dem jeg følger for å ha kapasitet til å følge med? Et valg for 2010.

Nyttårsforsett for 2010? Holde meg skadefri Jeg klarte det nesten hele 2009, men 30.des klarte jeg å knekke av en liten flis i ene tommelleddet. Dette har jo ødelagt alt som heter skimoro i dette herlige vinterland vi lever i for tiden *misunnelig på alle som kan stå på ski* Jeg håper snøen og minusgradene holder seg noen uker til fremover slik at også denne jenten kommer seg på ski.

God middag, og et forsinket godt nytt år!!