Minneverdig skoleavslutning med avgangselever
torsdag 11 juni 2009 at 19:14 | In Refleksjon | 3 CommentsTags: elever, Refleksjon, skoleavslutning
I går hadde vi avslutningsmiddag med Vg3-elevene våre. Det er en mangeårig tradisjon på skolen der jeg jobber, en tradisjon som jeg virkelig setter pris på. Avslutningsmiddagen er alltid den kvelden etter at alle elevene har hatt sin siste muntlige eksamen – så elevene er i realiteten ferdig på vgs. Det er et fantastisk syn å se elevene (og lærerne 
) pyntet og klare for en stilfull avslutning av karrieren som vgs-elever.
For min del var dette ekstra spesielt, siden jeg begynte å jobbe som lærer samtidig som dette kullet begynte på vgs. I salen i går satt de første elevene jeg var kontaktlærer for, elever som jeg hadde 10 timer i uken i fjor og ikke minst elever som har vært prøvekaniner i det nye programfaget Geofag. I min lille tale påpekte jeg at det de virkelig har fått med seg med meg som lærer, er endringskompetanse – stadig vekk nye innfall fra læreren når hun prøver seg frem med nye læreplaner, vurderingsmetoder, sosial web og (internasjonale) prosjekter.
Jeg har hatt noen fantastisk flotte elever på dette kullet, og jeg sa til dem at jeg gjerne skulle beholdt dem et år til, selv om jeg egentlig ønsker de alt vel, og at de kommer seg videre i sine liv. Litt tårer i øynene på både elever og lærer.
Denne menneskelige dimensjonen er utrolig viktig for min trivsel som lærer. Jeg setter stor pris på å få jobbe med sånn fin ungdom! Takk for fine år!
Bildet: “Coffee Blue is closing” by Bryan Bruchman found via www.compfight.com
Blogg eller informasjonskanal – eller kanskje begge deler? Refleksjon over egen praksis
mandag 27 april 2009 at 18:56 | In Pedagogikk, Refleksjon | Leave a CommentTags: aksjonsforskning, blogg, nøytralitet, profesjonell utvikling, Refleksjon
Under Dei gode døma var vi flere som live-blogget og sendte ut tweets underveis under konferansen, og på den måten kunne folk utenfra holde seg noenlunde oppdatert på hva som skjedde på Clarion disse dagene. Noen av deltakerne har skrevet refleksjonsinnlegg etter konferansen, enten med kommentarer om foredragene eller om konferansen som helhet, eller refleksjoner tilknyttet live-blogging. Dette siste har resultert i en refleksjon rundt bloggens plass hos meg, eller “hva er en blogg?”, eller kanskje aller mest “hvorfor blogger jeg?”
Jeg skal ikke bruke dette innlegget til å gå inn på hva en blogg er, men jeg vil reflektere litt over hvorfor jeg startet å blogge, hvorfor jeg blogger, og hva jeg ønsker å få ut av å blogge, og gjerne med et utgangspunkt i mine blogginnlegg i løpet av Dei gode døma.
Da jeg først startet å blogge, var det i utgangspunktet for å bruke det som en form for aksjonsforskning. Ideen oppstod i forbindelse med prosjektet “Ny i Hordaland” som jeg deltok i det første året jeg jobbet som lærer. Da skulle jeg ha skrevet en form for dagbok som omhandlet “mitt liv som fersk lærer”, som skulle brukes i forskning på UiB, samt som en del av min profesjonelle utvikling. Dessverre klarte jeg ikke å gjennomføre dette dagbokprosjektet i mitt første arbeidsår (det ble bare en ekstra arbeidsoppgave på toppen av å være fersk lærer, som er travelt nok), så jeg ønsket å prøve på nytt i mitt andre år som lærer, og det var denne høsten (2007) jeg åpnet en blogg på ITSL.
ITSL-bloggen var bare åpen for de som var medlemmer av mine fag på ITSL. Det var altså en semi-åpen blogg. Her ønsket jeg å skrive litt om mine egne erfaringer i løpet av skoledagen(e) min(e), og der gjerne elevene kunne få et innblikk i dette fra mitt ståsted (“I dag var elevene vanskelige å samarbeide med… …kanskje var dette fordi jeg var dårlig forberedt?” “I dag var det fantastisk å være i geofag-timene, elevene var kjempeengasjerte og fokuserte og jeg følte virkelig at jeg nådde frem – herlig!”) Jeg tenkte at dette kunne bli en refleksjonskanal mellom meg og mine elever (og muligens kollegaer).
Flyplasser – på godt og vondt
lørdag 25 april 2009 at 11:21 | In Refleksjon | 2 CommentsTags: dei gode døma, flyplass, klasseromsledelse, Refleksjon, skolePC, sosial web, twitter, undervisning
Dette blogginnlegget handler om 1) flyplassfrustrasjon; 2) refleksjon etter Dei gode døma; som glir inn i 3) sosial web; og tanker rundt 4) PC i klasserommet. Kinderegg og litt til
Jeg må vel ærlig innrømme at jeg ikke kommer til å ha et godt minne om Frankfurt airport etter det siste døgnet. Navnsettingen av gate’r og terminaler er absolutt ikke logisk, noe som førte til at jeg ikke nådde flyet mitt videre til Firenze i går (ble stående i en ny sikkerhetssjekk da jeg gikk til min gate, og møtte ingen forståelse for at jeg hadde det travelt), og i stedet fortsatt sitter i Frankfurt. Der forsvant min friformiddag i Pistoia 
Det gode er jo at man har nettilgang, og kan tømme RSS-feeden sin (den ble det ikke lest mye i under Dei gode døma de siste to dagene) og lest litt mail. Samt at jeg febrilsk prøver å finne ut hvor møtet starter i ettermiddag (også noe som jeg skulle finne ut av i Pistoia i dag), men alle nettsider til prosjektmøtet er utilgjengelig i dag… Jaja, det ordner seg sikkert på et vis.
Men det gir meg jo litt tid til å reflektere litt over Dei gode døma med mer:
Vel overstått påskeferie! Velkommen vår!!!
mandag 13 april 2009 at 22:38 | In Refleksjon, vurdering | Leave a CommentTags: påske, Refleksjon
Da var det slutten av påskeferien (jeg har fri en dag til – men verden våkner til liv igjen, og jeg har jo litt jobb som må gjøres i morgen også…)
Og så sitter jeg her og tenker gjennom hva jeg har fått gjort av jobb denne påskeferien. Jeg lagde meg en huskeliste i mitt siste blogginnlegg før ferien.
- rette værvarslingsprosjektet
- rette prøven om værvarsling
- lage prøve om skred
- starte retting av dagens heldagsprøve
- lese Fjørtoft – vurdering
- tenke kloke tanker om IKT-satsing på skolen, og helst notere dem ned
Hva er gjort og ikke?
- værvarslingsprosjektet er ikke rettet, men jeg har laget meg et skjema som jeg kan bruke i rettingen, og der er nok den viktigste jobben gjort allerede
- varslingsprøven er rettet
- skredprøven er laget
- heldagsprøven har jeg ikke sett på… eller… jo, jeg har ikke sett på de :-S
- Fjørtoft har jeg lest litt mer av, men det viktigste er faktisk at jeg har prøvd å lage mine første vurderingsrubrikker, for Wikiskriving, sannsynligvis det beste arbeidet jeg har gjort i ferien – og veldig fascinerende at man får tilbakemeldinger fra edubloggere innen et par timer etter skjemaet var lagt ut – på en påskeaften!
- IKT-satsing ja… tenker stadig vekk, men det eneste jeg har skrevet er et utkast til et skriv som vi kanskje må gi til elevers foresatte for godkjenning av å bruke diverser Web2.0-tjenester i undervisningen, som egentlig krever at brukeren er passert 18 år
- ellers har jeg skrevet et høringssvar angående fellesfaget i matematikk, dette er sendt til Utdanningsforbundet i Hordaland, samt Hordaland fylkeskommune
Bilde: “Running ahead of oneself” lagt ut via FlickrCC av orangeacid
Vurdering, rubrikker, ensomhet og refleksjon
onsdag 1 april 2009 at 16:42 | In Geofag, Refleksjon, vurdering | 2 CommentsTags: læreryrket, Refleksjon, rubrikker, Skole, vurdering
De siste månedene har jeg brukt mye tid på å lese edublogger og oppdatere meg innenfor den sosiale web’en, og gjennom bloggere og Twitter har jeg blitt kjent med masse gode (gratis) IKT-verktøy. I den siste tiden har det versert en del om vurdering og bruk av rubrikker til vurdering, og også jeg har skaffet meg Henning Fjørtofts bok “Effektiv planlegging og vurdering”. Flere av lærerne jeg følger med på i edubloggosfæren jobber mye med å teste ut disse metodene, og jeg tenker “jeg har også lyst til å teste dette”. Men jeg kommer ikke helt i gang, og jeg vet veldig godt hvorfor.
Som geofagslærer må jeg jobbe mye alene – det er et helt nytt fag i den videregående skole, jeg er fersk som lærer, og det er fortsatt ikke veldig mange skoler som tilbyr geofag som programfag. Det betyr at jeg 1) jobber alene på skolen, 2) ikke har et “gammelt fag” fra R94 jeg kan gå tilbake til for å få tips om oppgaver og opplegg, 3) det finnes ingen “gamle travere” som man kan spørre om hjelp når det butter i mot. Å jobbe så mye alene har gjort at jeg begynner å kjenne at jeg i alle fall har lyst til å jobbe tettere med folk hvis jeg skal kaste meg over flere nye ting enn å få geofaget opp å gå. En av de viktigste grunnene til at jeg har valgt å gå over til å jobbe i skolen er fordi jeg liker å jobbe sammen med folk – både ved formidling, men også ved samarbeid. Før jeg begynte på PPU jobbet jeg som forsker, grunnen til at jeg forlot dette yrket var fordi jeg satt for mye alene foran datamaskinen, og det ble forferdelig ensomt – for en som meg 
Den store forskjellen nå er jo at dagene tross alt brytes opp av undervisning pluss at jeg sitter på et arbeidsrom med 20 lærere i stedet på et kontor alene. Det blir derfor mange avbrekk i løpet av arbeidsdagen, og det er godt for en som meg! Men det er sjeldent at disse avbrekkene brukes til faglig-pedagogisk utvikling, og det har jeg begynt å savne.
De første par årene som lærer har man som oftest mer enn nok med å overleve – komme seg gjennom skoleåret – komme gjennom pensum – rett og slett holde hodet over vannet. I denne perioden har det vært fantastisk med gode kollegaer som jeg har kunnet bare prate tull og tøys med, fordi jeg har hatt behov for avbrekk. Nå vil jeg ha noe mer!
Så jeg har begynt å leke med tanken på å få til et forum lokalt på skolen der vi kan diskutere pedagogisk utvikling, for eksempel i forhold til vurderingspraksis. Jeg innser at en del tema innen vurdering er fagspesifikt, men mye kan diskuteres på tvers av fag. Jeg har eksempelvis lyst til å teste ut rubrikker i egen undervisning, både for å planlegge, lage vurderingssituasjoner og til retting. Men jeg kjenner at jeg veldig veldig gjerne skulle sittet sammen med andre kollegaer når jeg starter med dette. Jeg er alene om geofag, og ganske alene om sosial web her på skolen, (og samarbeidet i matematikk kunne vært mye bedre…), så jeg kunne gjerne tenkt meg å jobbe sammen med andre lærere i “mitt nye prosjekt” (det føles litt som om det å starte geofag var mitt første prosjekt i skolen, som har avledet diverse andre prosjekter, og som om å kaste seg ut i de sosiale nettsamfunnene i jobbøyemed også har vært et skoleprosjekt for meg).
Kanskje hadde det vært lettere om det hadde vært flere geofaglærere i edubloggosfæren, jeg føler meg litt alene her også… Jeg er misunnelig på norsklærerne som deler tanker og ideer i sine fag via blogger og Twitter. Dette er jo nesten enda viktigere for oss som underviser små fag, der vi bare er en lærer på hver skole.
Så hvis du som leser dette er geofagslærer, og blogger, gi meg en lyd, jeg vil gjerne følge bloggen din!
Hvis du som leser dette er geofaglærer, men ikke blogger selv, så bli gjerne med i Twitterverdenen. Hvis du lurer på hva Twitter er, ta en titt på Svend Andreas Horgens blogginnlegg fra desember, eller se gjennom dette klippet på youtube.
Hvis du som leser ikke er geofaglærer, men kjenner en geofaglærer – tips han/henne om at det finnes (en) geofaglærer(e) her ute som ønsker tettere samarbeid.
Dagens lille hjertesukk…
Bilder:
Forsiden av Henning Fjørtofts bok “Effektiv planlegging og vurdering”
”Loneliness” lagt ut via FlickrCC av Fabiolo
”Old skool” lagt ut via FlickCC av Patrick Q
Blogg på WordPress.com. | Theme: Pool by Borja Fernandez.
Entries and comments feeds.
