Klimadebatt – CarboSchools

mandag 30 mars 2009, kl. 21:23 | Publisert i Geofag, Klima | Legg igjen en kommentar
Stikkord: , ,

I dag har jeg hatt med meg både Geofag 1 og Geofag 2 elever på klimadebatt på VilVitesenteret. Denne klimadebatten var i regi av EU-prosjektet CarboSchools der deltakende skoler i Bergen var invitert til å delta på debatten, altså en teknologi og forskningslære (TOF) klasse fra Katten, en TOF klasse fra Danielsen og Geofagelever fra Bjørgvin. Jeg valgte å ta med begge gruppene selv om det er Geofag 2 som deltar på CarboSchools i år. Neste skoleår vil det nemlig være elever fra årets Geofag 1 som fortsetter prosjektet.

Under debatten tok jeg noen notater, som gjerne blir stikkordpreget når jeg noterer direkte. I tillegg var debatten styrt av spørsmål fra salen, slik at temaene ikke nødvendigvis ikke kom opp i en logisk rekkefølge.

Klimadebatt mandag 30.mars 2009

Sted: VilVite-senteret

Debattpanel: Helge Drange (HD) og Tore Furevik (TF), begge fra UiB

Arrangør og ordstyrer: Eva Falck via CarboSchools, også UiB

HD viser en animasjon over hvordan temperaturanomaliene har endret seg på kloden siden 1880 og frem til i dag. Denne animasjonen viser tydelig hvordan de naturlige variasjonen dominerer først, og hvordan det etterhvert blir svært dominerende oppvarming i arktis.

temperatur1881

Husk på at når man sammenligner temperaturdata med middelverdier, så er middelperiode = 1960-1990

Veldig kaldt i russland i 1941/42 – viktig faktor for hvordan WW2 gikk.

To effekter: temperaturen øker nå relativt gradvis, skyldes i hovedsak menneskelige utslipp av klimagasser. I tillegg har vi naturlige variasjoner, for eksempel El Nino, La Nina.

Størst oppvarming over land + over Arktis. Dette viser målte data, og støtter dermed opp om modellresultatene.

Spørsmål: Vitenskapsfolk er beskyldt for å overdrive problemene for å skaffe penger til forskningen. Hvis man ser på tidligere data enn etter industriell revolusjon, har Norge vært varmere enn i dag. Hva sier dere til det?

Svar: Dette handler om jordens bane rundt solen, slik at disse variasjonene har man forklaring på. For 6-8000 år siden var det varme fuktige somre (større solinnstråling på nordlige halvkule sommerstid), og kaldere tørrere vintre. Isbreene var smeltet vekk. Dette var en lokal oppvarming, nå i dette århundre får vi en global oppvarming, og denne globale temperaturen har vi ikke hatt de siste 3,2 millioner år.
Menneskeheten har aldri opplevd dette tidligere, vil vi kunne overleve dette, vil våre arter kunne overleve.

Spørsmål: Hvor stor andel av utslippene skyldes biltrafikk?

Svar: Utslippene fra transport totalt: Bergen kommune – 50%. Norge: 25%. Globalt: 15%. Inneholder flytrafikk også, som globalt sett er 3-4% av de totale utslippene. Problemstillingen med flytrafikken er en enorm vekst i fremtiden.

Spørsmål: Flytrafikk blir ofte sagt at det er et problem i forhold til klima. Men etter 9/11 stod jo flyene på bakken i flere dager, og man kunne måle at det ble varmere. Stemmer dette?

Svar: Rett, kondensasjonsstripene manglet i noen dager, noe som gjør at det blir mindre solinnstråling i disse dagene, som gjorde at det ble varmere dagtid(halv grad varmere om dagen, halv grad kaldere om natten). Det er viktig å huske på at det er forskjell på skyer som ligger høyt eller lavt i atmosfæren i forhold til om det blir mer refleksjon eller mer drivhuseffekt. Skyenes påvirkning i forhold til global oppvarming er vanskelig å beregne.
9/11 kan nesten ses på som et gigantisk “prøveprosjekt” på hva som skjer om flyene står på bakken. Et annet “prøveprosjekt”: Beijing – mindre biltrafikk og industri for å bedre luftkvaliteten i forbindelse med OL i Beijing.

Spm: Hvor stor andel av de norske utslippene skyldes vårt strøforbruk?

Svar: Generelt kan norske utslipp av CO2 deles i 4.  25% industri, 25% søppel/jordbruk/skogbruk (vårt forbruk), 25% offshore, 25% transport. Det betyr at hvis Norge virkelig skal gjøre noe med utslippene må det fokuseres på transport, offshorebransjen og industri (utenom offshore)

Spm: Hva satser Norge på?

Svar: Karbonfangst og lagring, dette skal jo være månelandingsprosjektet til Norge. Men N har også hatt størst utslippsvekst de siste årene, og det kan vi ikke være stolte av.

Spm: Problemer med CO2fangst?

Svar: Det er ikke undersøkt godt nok. Her er fortsatt mange ubesvarte spørsmål. Enkelte mener at det ikke er noen problemer tilknyttet å lage CO2, mens andre mener at dette vil sive ut igjen over tid. Mange mener også at så lenge vi ikke kjenner konsekvensene godt nok burde man vente. Et annet problem er også at det kreves enormt med energi å få CO2 ned i reservoarene.

Spm: Hva skjer i løpet av 50år?

Svar: HD er delvis optimist. Viktig endring er Barack Obama, og hans administrasjon. Obama har sagt at USAs mål er å redusere utslippene med 75% frem til 2050. For første gang er USA på banen. Den nye energiministeren i USA kommer opprinnelig fra Taiwan. Han har Nobelpris i fysikk, avslutter sine foredrag med – “Focus on the fact, there is nowhere else to go”, sammen med et jordoppgangsbilde fra månen. EU: Det skal inn 20% fornybar energi innen 2020. Desember 2009 skal Kyotoavtalen reforhandles i København. Det er interessant å se hva som skjer i Kina. Nå er luftkvaliteten der så ille at man MÅ gjøre noe. I Kina snakker man om ukevær – regner minst onsdag/torsdag, minst i helgene. Dette henger sammen med industrien som opererer mandag til fredag. Det store spørsmålet blir jo hva Kina kommer til å gjøre for å redusere sine utslipp.

Spm: Hva mer enn klimagassutslipp er viktig for klimaendringene?

Svar: Endringer av landskapet – ”landuse” er veldig viktig. Regnskog. Mørk/lys overflate (refleksjon). Vegetasjon. Vulkaner. Solflekkaktivitet, solvariasjon. Effekten av solen regnes som mindre enn hva man mente for noen år siden.

Spm: Sist lørdag var det prosjekt Earth Hour: I Norge var strømforbruket redusert 2% denne timen. Dette er dermed ikke mye. Hva forteller det?

Svar: Det er helt riktig, 2% reduksjon er ingenting i forhold til de 90% vi bør kutte. Men Earth Hour satte fokus på miljø, og det ble satt på dagsorden i media.

Spm: I en kronikk i BT kunne vi lese om en forsker som mener det er en direkte sammenheng CO2 og is i Arktis. Hva mener dere?

Svar: Stemmer at Ola M Johannessen ved Nansensenteret har skrevet dette i sin kronikk. Han har sett på sammenhengen mellom CO2 innhold i atmosfæren og isutbredelsen i Arktis. Sannsynligvis er det ikke en så enkel sammenheng. Det finnes mange tilbakekoblingsmekanismer mellom hav/atmosfære og sjøis som påvirker.

Spm: En annen viktig klimagass er Vanndamp: Hva skjer med dette i fremtiden?

Svar: Økt temperatur gir økt vanndamp, økt drivhuseffekt. Vanndamp er også en faktor som er dårlig oppløst i modellene, da vanndamp også påvirker skydannelse, som kan ha både positivt og negativt strålingspådriv.

Spm: Hvordan kan forurensning påvirke klimaet?

Svar: Utslipp av partikler, kan påvirke begge veier (reflektere stråling fra solen eller stenge inne langbølget stråling fra jorden), men påvirker også skydannelse, slik at totalsum blir nok avkjøling. Derfor viktig å fjerne utslipp av klimagasser sammen med fjerning av utslipp av partikler. (Hvis man bare fjerner utslipp av partikler, men ikke klimagasser vil det bli varmere)

Her har man også kommet med et nytt forskningsfelt – man ønsker å strø aerosoler i atmosfæren for å avkjøle jorden. Dette feltet kalles Geo-ingeneering.

Viktig å huske på at CO2utslippene vi har i dag; blir værende i atmosfæren i 1000år.

HD viser en animasjon over hvordan vanndampen sirkulerer globalt – hvordan det fordamper i tropene, og strømmer derfra mot polene. Dette kalles Atmospheric rivers, strøm av luftfuktighet i atmosfæren, for eksempel den luftfuktigheten som sendes mot våre områder fra tropene.

luftfuktighet2005

Spm: Hva hvis vi stopper alle utslipp i dag, umiddelbart?

Svar: Levetiden til CO2 er ganske lang, 20% blir værende i atmosfæren i 1000år. Stopper vi nå, vil temperaturen fortsette å stige, men ikke like raskt som i dag. Dette århundret vil vi sannsynligvis få like stor oppvarming dette århundret som det forrige århundret. Men i det lange løp vil vi ikke få like store klimaendringer og farlige endringer, vi vil sannsynligvis ikke passere de terskelverdiene som vi antar finnes i klimasystemet vårt.

80% av CO2-utslippene globalt sett: kull, olje og gass

Spm: Det er mye støy i media rundt: “Kan vi stole på klimapanelet?”, eller liknende. Er det vanskelig å nå frem med budskapet?

Svar: Nei, det er ikke vanskelig å få budskapet frem. Problemet er å finne en erstatning for det energiforbruket vi har i dag, globalt. Det holder ikke å bare tenke enkeltpersoner. Det må være politiske føringer. Det må koste å slippe ut klimagasser. Vi trenger tøffe politikere som tør å tenke lenger enn en valgperiode på 4år.

Spm: Hvorfor er det så vanskelig med tilrettelegging for testing av nye løsninger? (elevens far har prototyper som han ikke får økonomisk støtte til å prøve ut)

Svar: Det kan være vanskelig å nå igjennom med nye ideer, dette er det flere grunner til, både politiske og forskningspolitiske. Et problem er eksempelvis at nye bygningsloven er laget for gamle løsninger (tallene som står der burde vært dynamiske) eller sagt – beste mulige løsninger som finnes. Det er mulig å lage mer energieffektive boliger enn det som bygningsloven tillater. Det er ikke mye større ekstrakostnader ved å bygge disse boligene. Lovverk som skrives i dag, skrives basert på gamle løsninger. Dette gir dermed ikke press på utbyggere at de må tenke nytt, og dermed blir det vanskeligere å få økonomisk støtte til nye ideer.

Spm: Hvilke klimamodeller brukes?

Svar: Alle klimamodeller er bygget opp omtrent som værvarslingsmodeller, og de er bygget opp basert påNewtons andre lov, termodynamikkens lover – numeriske modeller, beregner gjennomsnittstemperatur, fuktighet etc. Ved bedre datamaskiner, jo bedre data. Klimamodeller skal inneholde atmosfære, hav og sjøis. Man jobber nå med å få med vegetasjon – jordmodeller – inn i klimamodellene.

Spm: I læreplanen i Geofag har vi noen kompetansemål innenfor “Klimaendringer”, og der er to som jeg ønsker dere kommenterer:

Svar: Diskusjoner i fagmiljøene om klimaendringer. I media virker det som om fagmiljøet er diverst, at man er uenige om det eksisterer en menneskeskapt effekt av klimaendringene. Det er ingen stor debatt om det er menneskeskapte klimandringer. Det er tilbakekoblingene som er den store diskusjonene. Det er en rekke effekter som kan gjøre endringene større eller mindre. Skyer. Is. Havis. Vanndamp. Usikkerheten i modellene. Det er mer sannsynlig at effektene forsterkes. Terskler – regimeskifter. Hva skjer dersom isen i Arktis forsvinner helt. Økologisk balanse i havet.

Etiske utfordringer tilknyttet klimaendringer: 70% av utslippene i dag er fra NordAmerika, Europa og Japan. Det er den industrielle verden som har mest utslipp over tid. Effektene kommer i de fattige land, og de har ikke teknologi og økonomi til å takle dette. Det resulterer i en forsterket Nord-Sør-problematikk. Kina har lite CO2 utslipp per hode, vi i Norge snakker stadig om vannkraft, men det er lite sammenlignet med andre lands utslipp.

Angela Merkel: Langtidsmål – ethvert menneske på jorden har rett til like store utslipp. Det betyr at vi i Norge må redusere med 90%.

Afrika – de ønsker ikke å lide fordi andre har ”ødelagt” kloden.

HD viser figur med forventet økt temperatur om somrene (sannsynlighet for at en vanlig sommer blir varmere enn den varmeste sommer som er observert til i dag). (Battisti og Naylor 2009). Viktig for matproduksjon. Vi ser at de varmeste områdene vil komme i de fattigste delen av verden. I tillegg vil havet vil stige med halv til en meter.

Kina: 800 millioner mennesker på landsbygden som i løpet av 15-20 år vil komme opp på vårt nivå levestandarsmessig. Det er et dilemma at ingen snakker høyt om at vi må redusere vår velstand her i landet for å ”redde klima”.

Finanskrise: regjeringer rundt i verden pumper penger inn i bankvesenet for å opprettholde forbruket, selv med en venstreorientert regjering. Merkel: sier at forbruket er årsak til finanskrise, og at det ikke hjelper med å opprettholde forbruket. Økt forbruk er i tillegg ikke bra for klima.

Fornybare energikilder: Vind – ok noen steder, hav – begrenset, bio – problemer for mat, sol – det viktigste!, her er utfordringen. Effektiviteten til solcellene må økes, og prisen for produksjon av disse må ned. Silicon Valley, tidligere IT og dot com, og nå er det energi og Watt com.

Spm: Hva med de som bryter Kyotoavtalen, finnes det en avstraffelse?

Svar: Hvis landene ikke klarer å holde dette, i Norge skal dette sjekkes via SFT, hvis man ikke klarer det, er straffen være at man må redusere 30% mer i den nye avtalen.

Sprm: Inneværende vinter har det vært mye snø på Vestlandet. Vil dette skape et problem for saken?

Svar: Det er naturlig med store variasjoner, også kalde vintre. Denne vinteren er ikke et godt motargument mot klimaendringene. Det uheldige er en kald vinter foran valget, fordi det kan misbrukes.

Spm: Sverige: i starten av finanskrisen ble det gitt mye penger til forskning og utvikling og fornybare energikilder. Har man sett tilsvarende i Norge?

Svar: I Norge fikk vi Klimaforliket – mye penger til forskning til fornybar energi, og det er dannet flere forskningssentre for fornybar energi. Her ble det gitt 300 millioner norske kroner. Men det har fulgt lite penger i kjølvannet av finanskrisen, noe som er skuffende med en venstreorientert regjering. Her fikk regjeringen en gylden mulighet til å sette fokus på fornybar energi, forskning, klima etc

Perspektiv: 300kg kull skal til for å holde liv i en 100W lyspære i et år. Olje og gass – lite volum med mye energi. Men det finnes enorme kullreserver.

Det vil etter hvert komme merking av varer og produkt som sier noe om hvor mye CO2 som er sluppet ut ved produksjon av dette produktet.

Spm: Hvilke energiformer kan vi bytte olje, kull og gass ut med?

Svar: Hvis vi først ser på fossile brensler: gass, olje og kull er de som vi kjenner. Men det finnes tjæresand, samt fossile brensler som ligger i jorden, men alle disse gir CO2-utslipp. Dette er derfor ikke løsningen. Spørsmålet er om det finnes energikilder som ikke gir CO2

Den eneste mulige løsningen vil være Fusjonsenergi. Gir ørlite radioaktivt avfall, men enorme energikilder. Bygges anlegg i Sør-Frankrike. Løsning tidligst i 2040, vet ikke om det vil gå. Et kraftverk vil kunne dekket hele Europa.

Tradisjonell kjernekraft: det vil ikke være godt nok, fordi det må bygges et nytt kraftverk hver uke frem til 2050 for å få nok kraftverk til å dekke jordkloden med energi.

Spm: Læreplanen i TOF forkuserer på vitenskapelig arbeid – Vitenskaplig samarbeid: hvordan får man tak i alle data?

Svar: Alle data sendes inn til globale nettverket. Værdata til WMF. Toktdata til ICES (europa), eller world data bank. Der kan alle laste ned data. Det er et internasjonalt forskningsarbeid, data deles på tvers av landegrenser. Det er mange modeller som er ute og går, og innenfor klima – FN, og der må alt være åpent. Slik at ALLE kan kreve innsyn til kodene til modellene som brukes. Det betyr at alle kan gå gjennom kildekoden og være kritisk til denne. Man kan dermed også sammenligne med andres modeller, og se hvilken som er god nok. Modellen lages ikke for å passe til data, den er frittstående, og bygger på naturlovene. Deretter kjøres modellen f.eks fra 1950 til i dag, man kan sjekke opp mot solbaner etc. Naturen kan aldri beskrives fullt ut pga at det er et kaotisk system.
Dette kan ses på som en global dugnad. Stor forskjell til for eksempel medisin, der det med en gang er økonomiske interesser involvert (farmasøytiske selskaper).

Vi har satellittdata for Arktis siden 1978. Før den tid stoppet de fleste ekspedisjonene ved iskanten. Derfor vet vi lite om isdata før 1978.

Men siden 1978 er utbredelsen redusert kraftig, samt at istykkelsen er mye mindre. I dag halvannen meter, tidligere 3,5 meter. Tynnere is gir at den er mer følsom for endringer i vinden, og det er en av effektene man ser. For 2007 ble isen presset opp mot Grønland pga vind. Dermed liten utbredelse.

Og så var klokken blitt 16, og det var tydelig at elevene hadde mange spørsmål tilknyttet temaet.

Advertisements

Legg igjen en kommentar »

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.

%d bloggers like this: