Dei gode døma – live blogging

torsdag 23 april 2009, kl. 22:15 | Publisert i Konferanser og kurs | Legg igjen en kommentar
Stikkord: ,

I dag har det blitt mange blogginnlegg – alle sammen har vært live blogging. Det innebærer mange mulige skrivefeil, og at man kanskje ikke får med seg alt. Jeg vil derfor linke opp til andres bloggreferat fra dagen i dag også, spesielt fordi det var mange gode parallellsesjoner:

Kjemikeren (vi har vært på de samme foredragene i hele dag – tenker nok ganske likt 🙂 ):

http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/23/%C3%B8kt-l%C3%A6ringsutbytte-med-ny-vurderingspraksis-og-aktiv-bruk-av-kompetansemal/

http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/23/challenges-and-opportunities-in-digital-assessment/

http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/23/standardiserte-vurderingskriterier/

http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/23/digital-lesekompetanse/

http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/23/changing-assessment-practices-and-the-role-of-ict/

http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/23/ict-and-the-transformation-of-learning/

http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/23/dei-gode-d%C3%B8ma-apning/

Diginalet:

http://ikt-diginalet.blogspot.com/2009/04/virtuelle-verdener-i-skolen-med-fokus.html

http://ikt-diginalet.blogspot.com/2009/04/virtuelle-verdener-i-skolen-med-fokus.html

Tor Espen:

http://torespensblogg.blogspot.com/2009/04/dei-gode-dmamatematikk-nasjonal-digital.html

http://torespensblogg.blogspot.com/2009/04/all-matematikk-pa-en-platform-i.html

http://torespensblogg.blogspot.com/2009/04/digital-lesekompetanse.html

Flere som har live-blogget i dag? Gi meg gjerne en liten pip 🙂

Reklamer

Dei gode døma: Auka læringsutbytte med ny vurderingspraksis og aktiv bruk av kompetansemål – Arendal vgs

torsdag 23 april 2009, kl. 17:43 | Publisert i Konferanser og kurs, vurdering | 2 kommentarer
Stikkord: , , , , , ,

Foredrag av lærer og elever fra Arendal vgs. Dette blir et annerledes foredrag (håper jeg iallfall) siden to elever deltar. Kanskje har elever etter 12års skolegang blitt lik oss i sine presentasjoner? Blir spennende.

Arendal vgs – nesten ren stusp-skole

Starter med de konkrete kravene i henhold til opplæringsloven. Bruker de nye paragrafnumrene (etter høringsdebatten tidligere i vinter? hmmm, sjekke dette)

§3-1 forskriftsfestet rett til å kjenne vurderingskriteriene

§3-3 kun kompetansemålene som er grunnlaget for vurdering, unntaket er kroppsøving i grunnskolen, på vgs er dette på høring (to forslag i høringsutkastet) jeg er litt usikker på om man bør bruke kommende paragrafer helt enda…

Eleven mener at det er lettere å lese lærestoffet når de kjenner kriteriene.

Elevene tar utgangspunkt i §3-11 Underveisvurdering – tilpasset opplæring er viktig, men kan deles inn i grupper (tre grupper per klasse, ikke til hver enkelt elev)

Halvtårssamtalen mellom faglærer og elev: elevene ønsker oftere tilbakemeldinger, kan ha skriftlige samtaler via chat, og dette kan skje ofte. Det står ingenting i forskriften om hvordan samtalen skal skje, kan derfor skje via chat/forum/mail etc.

Terminkarakteren skal nå erstattes av halvtårsvurdering med og uten karakter (dette føles litt som en gjennomgang av høringsutkastet fra Udir, og ikke om hvilken praksis disse har erfaring med fra egen skole. Hmmm, det var ikke dette jeg hadde håpet på…)

Det fokuseres på lærerens vurderingsplikt. Læreren må legge opp undervisningen på en sånn måte at eleven føler at han/hun bør være tilstede. (kan du komme med eksempler? Jeg føler meg lurt, jeg kom hit for å høre noe annet, dette føles som en utsending av Udir og ikke en lærer med sine elever som skal snakke om sin praksis i klasserommet og det økte læringsutbyttet)

Fokus på det nye med elevers plikt og rett til å kunne vurdere sin egen læring.

Eleven fokuserer på at den plikten de har til å gi en egen vurdering etter at lærer har gitt sin vurdering øker elevens læringstrykk. (Her kom det noe matnyttig!)

Elevers logg (denne loggen inneholder elevens kommentarer på hva læreren har hjulpet/veiledet eleven med denne dagen/timen/uken etc) kan legges i mapper på lms, og dermed har læreren dokumentasjon på at det er gitt underveisvurdering uten karakter (flott, jeg håper jeg får pliktoppfyllende elever… ;-p)

Fagkompetanse = faglig kunnskap + faglig metode + faglig refleksjon og drøfting
inneholder at eleven skal kunne terminologi i større grad enn i R94

Kildekritikk er viktigere innenfor LK06, kompetansebegrepet inneholder evne til å bruke flere ulike kilder

Eleven sier at “Grep”  (læreplanene) er godt organisert og lett å finne frem i, jeg vet ikke om mine elever er helt enige. Hmmm, jeg må kanskje sette av mer tid til dette i starten i skoleåret.

Kompetansemålene – Vurderingskriterier – Læringsmål (hvordan skal eleven gå frem for å nå valgt kompetansenivå) – Underveisvurderingen – Sluttvurderingen

Det visst viktig nå at man ikke måler ett og ett kompetansemål, det er viktig å måle flere kompetansemål samtidig. (føles fortsatt som om det er Udir som snakker, jeg lurer på om denne læreren sitter i en nemnd i Udir? og kanskje hun har brukt opplæringsloven med forskrifter i sin undervisning i Rettslære?)

Det vises eksempler på vurderingskriterier, som må være konkrete og generelle (men de kriteriene som ble vist var veldig generelle, ser ut som de som tidligere i dag ville gitt elevresponsen “vi ble ikke noe klokere”)

Eksempel på lokalt gitte læringsmål:

  1. Dette skal du jobbe med
  2. Læringsressurser
  3. Forslag til læringsaktivitet
  4. Forslag til metodevalg
  5. Vurderingsform

Alle disse er delt inn i rød, gul og grønn løype, dette er tilpasset undervisning av grupper av nivåer. (men eleven sier at du må holde deg til et nivå, den likte jeg ikke, lærer sier at eleven kan bytte i løpet av skoleåret, men noen elever er sterk i noen deler av fag og svakere i noen deler, eller noen deler av metoden, det må være mulig å blande kompetansenivå vel?)

Lærers vurdering uten karakter: mestringpunkt og vekstpunkt

Elevs vurdering: vurdering av egen kompetanse, mestringspunkt og vekstpunkt

I praksis:

  • eleven leverer inn alle arbeidsoppgaver, diskusjoner, leksehring
  • tester prøver innleveringer
  • viktig med vurderingsfrie soner

Eksempel på underveisvurdering – inneholder:

  1. Faglig nivå og utviklingen din (lav, middels, god, svært god)
  2. Mestringspunkt (to ting)
  3. Vekstpunkt i faget (to ting)
  4. Elevkommentar (eleven må begrunne sin egen vurdering; ulike former – skriftlig, muntlig, digitalt, spørreskjema, notat, logg; viktig å få signatur på at systematisk egenvurdering er gitt)

Her var det nyttig igjen! Dette skal jeg ta med meg inn i egen praksis. Men jeg ser at de har en egen modul i Fronter (IUP-verktøy) til å legge dette ut. Finnes det noe tilsvarende i ITSL? Noen som vet?

Elevene er fornøyd fordi de føler at konkrete læringsmål motiverer til læring. Det er lettere å komme seg videre i læringen når man vet hva som skal til for å komme på et høyere kompetansenivå.

Eleven er veldig fornøyd med Fronter fordi alt er på datamaskinen i stedet for på lapper. (og der er vi helt enige 😀 )

Foredraget er slutt, min sluttkommentar:

Dette var en blanding av det jeg hadde håpet på og en kampanje for den neste forskriften som kommer. Det er viktig at du som har lest dette ikke tar alt som et referat fra foredraget, men at det er krydret av mine egne tanker. Sannsynligvis preget av at dette er siste foredrag på dagen, og jeg kanskje har mindre sperrer på hva jeg skriver…

Elevene får anmerkninger hvis de ikke vurderer seg selv! (Viktig kommentar, den kom etter spørsmål fra salen 😉 )

Forskning møter praksis: “Challenges and Opportunities in Digital Assessment” – Kari Smith

torsdag 23 april 2009, kl. 16:34 | Publisert i Konferanser og kurs, vurdering | Legg igjen en kommentar
Stikkord: , ,

Kari Smith – hennes fokusområde er vurdering (NB – dette referatet er også fylt opp av en del av mine egne tanker underveis NB)

Tidligere har her vært et foredrag om hvordan man kan vurdere kreativt arbeid… KS henviser til dette først.

Outline:

  1. Dance Dance Revolution
  2. Assessment in general
  3. ICT & assessment
  4. Challenges
  5. Opportunities
  6. Conclusions

Assessing learning using ICT, and not assessing learning with ICT.

The instructional encounter is a meeting point between (motivation for) learning, assessment and teaching – feed, back and forward

Evaluation – Assessment line

Evaluation / Assessment

Psychometric / Personal

External / Internal

International tests, national tests, regional tests, school tests ||
class tests, prosjects, portfolios, indivual feed forward

Evaluation of the system || Assessment of and for student’s learning

This distinction is often blurred, espescially among the policy makers.

Finn artikkel av Smith 2009 (dichotomies)

Ønsker å gå fra formativ og summativ vurdering til internal assessment til external assessment, og at den summative vurderingen består av en samling av intern og ekstern vurdering. (mappevurdering?)

Læringsteori:

  1. behaviorisme – lett å måle kunnskap
  2. kognitiv konstruktivisme – vanskeligere å vurdere, fordi kunnskapen er konstruert av den som lærer
  3. sosiokulturell konstruktivisme – enda vanskeligere, fordi det avhenger av hvilke personer som deltar i læringsprosessen (enda et argument for å bruke sosiale nettsamfunn i læringsprosessen? lettere å være trygg på at der finnes en større bredde i gruppen som finnes rundt den lærende?)

CAT = computer adaptive testing, har satt oss 30 år tilbake i forhold til vurdering for læring. 1980 og 1990tallet: langt mer fokus på vurdering for læring, CAT og MC-spørsmål satte oss tilbake til rett/galt, bare ett rett svar (lavere kognitivt nivå), kontinuerlige tilbakemeldinger (fortsatt rett/galt), hvis studenten gjør kreative feil, så vil den ikke bli kreditert for dette, lett hvis du har en stor gruppe som skal vurderes

KS synes CAT er bra til å sette den første diagnosen, for å få et bilde av hvordan gruppen ligger an. Men vi må være klar over hva vi kan bruke det til, og hva vi ikke kan bruke det til.

Det er lett å undervise til CAT-tester, det er lett å forberede seg for studentene til denne typen tester. 30% av en students score på tester henger sammen med at studenten er kjent med testteknikken (noe som gjør det viktig at elevene er trent på eksamensformen) Så når vi har et resultat vet vi ikke om vi har målt teknikk eller kunnskap.

Gray 2007, det er vanskelig for lærere å nedre vaner og tradisjoner: Lærere gjør en egenvurdering vil det være positivt i sum for meg å ta innover meg det nye? Han/hun ser fordeler og ulemper ved å endre sin praksis, setter dette opp mot hverandre, og ender på et svar. Hvis han/hun synes dette virker i sum negativt, så endres ikke praksisen UANSETT hva myndighetene (eller oss ferske lærere) sier. De er villige til å ta risker ved å si “min undervisning overlever alle reformer” (anm: mine ord).

Utfordringer

Computer literacy

Mange lærere føler at de har mistet autoritet når PC’en kom inn i klasserommet

Plagiering, dette er et økende problem. IKT skaper problemet, men det kan også løse det.

“Alt som glimrer er ikke gull”

Hva vurderer vi? Struktur eller innhold? Dette kan vi løse ved å være tydelige ved hva vi vurderer. Vurderingskriterier er viktig. I forskningen må alt være i veldig strenge former, slik at det bare blir innholdet som vurderes og ikke strukturen. Vi må være tydelig på hvor viktig er struktur, og hvor viktig er innhold.

Muligheter

Feedback and feed forward

Det er studenten som avgjør hva han/hun bruker vurderingen til. MEN læreren kan i stor grad legge til rette for og veilede studenten til å bruke vurderingen videre, så lenge den inneholder mer enn en karakter. Her er IKT viktig, det gjør det lettere med en dialog online med elevene i etterkant av en vurdering (her vil lærerne igjen spørre – hva med tiden?)

Feedback = assessment of learning

Feed forward = assessment for learning

Gardner’s multiple intelligences – IKT gjør det mulig for flere å presentere sine kunnskaper og ferdigheter

FN’s barnekonvensjon – elevene har rett til å få og gi informasjon på den måten de ønsker det selv.

I klasserommet må vi finne en balanse mellom utfordringer og kompetanse. Farer er angst (for vanskelig) og kjedsomhet (for lett)

Svak vurderingspraksis – vurderingssituasjonen har ingenting med virkeligheten å gjøre

Sterk vurderingspraksis – autentiske oppgaver

Kompleks læring – trigger høyere kognitive nivå – hvordan vurdere dette? Det er mulig ved bruk av IKT, følge hvem som har gjort hva (jeg tenker her – bruk av Wiki til denne typen oppgaver er veldig bra – jeg ser der hvem som har gjort hva i dette felles prosjektet, og kan veilede og vurdere hver enkelt elev på den måten)

Konklusjoner

Meta-perspektiver

  • påvirker bruken av IKT i undervisning, læring og vurdering
  • det er ikke teknologien som stopper oss, men holdninger og troen på oss og teknologien
  • elevens verden er digital, IKT er en integrert del av denne verdenen
  • IKT alene garanterer ingen god vurdering, det er lærerens egen kompetanse som er viktigst
  • IKT er et pedagogisk verktøy som må brukes med en profesjonell og faglig vurdering av bruken

Spørsmål fra salen: det vanskelige er å finne de gode kriteriene? KS svarer: det viktigste er å få denne diskusjonen opp og frem (JA!!) og sette av tid til å jobbe med dette (JA!!! hører alle som jobber i skoleledelse dette?) og inkludere elevene i dette arbeidet

Dei Gode Døma: “Standardiserte vurderingskriterier brukt i praksis” – BHG

torsdag 23 april 2009, kl. 15:20 | Publisert i Konferanser og kurs, vurdering | 5 kommentarer
Stikkord: , ,

Prosjektet “Bedre vurderingspraksis” ved Bergens HandelsGymnasium (BHG).

Skolen startet arbeidet i 2006, men kom med i prosjektet i 2007. Modell D – utvikle selv og deretter prøve ut kjennetegn på måloppnåelse knuttet til karakterskalaen på ungdomstrinnet og i videregående opplæring

BHG har deltatt i følgende fag: matematikk, norsk, media, service og samferdsel

Prosessen ved å lage kriteriene: utfordringene ligger i å måle kompetanse i stedet for atferd, ikke gå utover bestillingen i kompetansemålene, alle kompetansemål skal kunne testes på alle nivå.

* Det snakkes en del om forskjeller mellom hvordan det var under Reform94 vs hvordan det skal være under Kunnskapsløftet. Tidligere “Eleven kan ikke…”, til nå “Eleven kan…”. Dette føles som gammelt nytt. Jeg føler at vi gjorde oss ferdige med denne diskusjonen for to år siden. Kanskje er det bare fordi jeg er fersk lærer og kom rett inn i Kunnskapsløftet at jeg syns at dette er opplagt og logisk, vet ikke? Hmmm*

Bruk av vurderingskriteriene:

  1. i forhold til elevene
    • halvtårsplan – generelle kriterier fra vurderingsveiledning
    • periodeplan – undervisningsplanlegger i ITSL
    • viktig å få elevene til å bruke disse kriteriene
    • viktig at planene som varer over lang tid ikke har for mye tekst, da vil ikke elevene bruke disse kriteriene
    • deres erfaring er at de først går gjennom nytt stoff, og deretter gå gjennom vurderingskriteriene, da vil elevene i større grad se sammenhengen mellom det de har lært (? gått gjennom i undervisningen) og vurderingkriteriene
    • vurderingskriteriene legges til slutten av planene som legges ut til elevene, men det viser seg at elevene ikke bruker dette selv
    • undervisningsplanleggeren er brukt bevisst for at elevene skal møte kriteriene hver gang de logger seg på faget på ITSL
  2. i forhold til vurdering
    • utarbeidelse av prøver
      • lettere å utarbeide prøver når man tar utgangspunkt i kriteriene (eksempelvis at man ikke setter inn oppgaver som spør om noe som er utenfor læreplanmålene, det ville jo i så fall bety at man kan få 6 på prøven selv om man ikke klarer å få til alt)
    • på prøvearket
    • vurderingsskjema
      • Over middels, middels, under middels, IV, kommentar
      • rubrikkene over var knyttet til alle oppgavene, uansett om det var en oppgave innenfor 2’er oppgaver, 3’er oppgaver etc etc
      • oppgavene vektes etter vanskelighetsgrad
      • skjemaet brukes også som fremovermelding
  3. i forhold til fremovermelding
    • vurderingsskjemaet brukes til fremovermeldinger

 

Matematikk 1T:

Første utkast som lærerne laget: “elevene må kunne løse disse og disse oppgavene” tilbakemeldingene fra elevene var: “dette sier oss ingenting, det er det samme som vi alltid har visst,  karakteren settes etter vanskelighetsgraden på oppgavene”.

Dermed måtte de sette i gang med nye metoder. Hvordan kan elevene forstå dette? Det måtte være mer konkret matematisk tekst, OG med eksempeloppgaver.

Utfordrende å få kjennetegnene ned på et detaljeringsnivå slik at elevene har noe utbytte av det. Utfordringen i forhold til rettferdighet i vurdering av elever ligger i nivået på prøvene, hvordan kan vi være sikker på at vi lager prøver som er rettferdig i forhold til læreplan. Hvis prøvene bare har lette oppgaver, eller oppgaver fra letteste nivå, blir karakternivået for høyt. Vurderingskriteriene er gjør det forhåpentligvis lettere å lage gode rettferdige prøver, passe på at det er en jevn fordeling mellom nivåene.

Lærerne føler at det er blitt lettere å gi gode tilbakemeldinger, lettere å være konkret, i stedet for å bare si “regn mer oppgaver”.

* Råd: Hvis man vil gjøre det, hent ut informasjon på nettet. Men savner et konkret tips fra de om hvor dette er lagt ut

Konklusjon (slik jeg ser det) er at prosessen med å lage kriteriene bevisstgjør læreren i hvordan vurderingssituasjoner lages, og hvordan fremovermeldingene til elevene gis. Spørsmålet er da: Kan vi bare bruke andres kriterier og få samme nytteverdien? Må vi kanskje ha laget, iallfall noen, kriterier selv for å kunne dra nytte av andres kriterier? Dette er viktig å tenke på for meg før vi skal ha neste fagsamling i geofag, der vi skal ha et fokus på vurdering og vurderingskriterier. Bør skrive noen velvalgte ord til geofaglærerne om dette til 6.mai…

Dei gode døma: “Digital lesekompetanse” – Eirik Newth

torsdag 23 april 2009, kl. 14:03 | Publisert i Konferanser og kurs | 1 kommentar
Stikkord: , , ,

Skal snakke om den delen av lesingen som skjer utenfor skolen, og som derfor kommer til å påvirke

23.april = Verdens bokdag, Shakespeares fødselsdag, og det er fortsatt bare fokus på det som er publisert mellom to permer

2010 = det internasjonale leseåret, det kommer til å fokusere på lesing mellom to permer, tror EN.

Hvilken vei går verden? Vi er bundet av fortidens minner, bilder av fremtiden er alltid påvirket av våre bilder av fortiden. Bildet av leseren vil være en etnisk hvit jente i et pent møblert hjem, er dypt konsentrert og alene, konsentrert om teksten

Men husk at også hiphopgutten også er leser, han leser masse, men ikke skjønnlitteratur, men de leser spillhåndbøker. Gutter leser mye, men “feil” ting. Den digitale lesingen skjer gjerne på skjerm, sammen med andre, og ikke i godstolen.

Hvis boken ble oppfunnet i dag, ville forskere advart, for det er så a-sosialt!

Mangel på dristighet er vår vanligste feil – Arthur C. Clarke

Norsk mediebarometer (på fritiden), viser mye tid på TV 38%, radio 20%, internett 16% i 2007, etter å ha eksistert i bare 15 år. Bøker står på 3%. Nettbruken er økende, og mye av dette er lesing, for eksempel aviser. Folk leser mye på skjerm, det leses nok i dag mer på skjerm enn på papir.

http://www.snl.no har nå godt inn på Wikimodellen, og inviterte brukere til å uttale seg, deribland EN. 200 år gammel forretningsmodell som nå ligger i grus. Mange aviser velger nå å gå på nett i stedet for å dø. Selger kanskje helgemagasiner, men resten er på nett.

NBdigital skal digitalisere alle norske bøker som er publisert, slik at de skal bli fritt lesbare og nedlastbare. 450 000 bøker kommer på nett i løpet av noen år, skal bli søkbare via Google. Mange av disse bøkene er sikkert nå skadelige. 1819 – C. Smith – reiste i Kongo rett etter 1800 – tenk hvis denne brukes som en kilde av elever når de skriver en oppgave om Kongo. Alt skal digitaliseres og tilgjengeliggjøres. Skolen kommer til å få tilgang ved en lisens. Informasjonskompetanse blir enda viktigere!!!

Hva vet vi?

Alle tidligere nye artefakter har fulgt S-kurver, vil det bli sånn med de nettbaserte mediene? Men vi vet ikke om dette kommer til å skje.

De store internasjonale lesekampanjene har ikke hjulpet, de treffer ikke målgruppen. Gratis bøker gis ut, men lesingen er i beste fall konstant, og dette i Harry Potter bølgen. Masse lesestimulering. Lesepiraten 🙂 Det går an å heve lesekompetansen, men det er innsatskrevende. Vi har brukt masse penger på å få ungdommen til å lese med gårsdagens teknologi. Ingenting går på å lese digital lesekompetanse.

Papirerstatninger når kun de frelste. Kindle er selges til de som elsker bøker fra før.

Det hjelper ikke bare med teknologi, det må ha et innhold!

Vi står nå overfor en genuin medierevolusjon, denne typen revolusjoner skjer ikke ofte. Det handler ikke bare om vaner, men det handler om verdier. Ungdom er ofte målgruppen for mye reklame fordi de skifter mening lett, og enkelte mener at vi “bare venter litt, så kommer boken tilbake”

Agnostisisme.

Men vi ser ingen Harry Potter effekt, fordi de kan ha et varmt forhold til en bok (Tolkien), men ikke dermed boken som medium.

Noen er bokelskere (EN elsker bruktbokhandlere, det lukter “herlig”). Ungdom er mest opptatt av innholdet, ikke selve boken. De er opptatt av den gode fortellingen. De elsker filmene og spillene. Men du finner LOTR og lego på Youtube. Og de er også populære, og de som elsker bøkene ser ikke på dette som et problem (“legolas”). Tidligere hadde vi rollespillmiljøet (live-miljøet). Bok, nett, spill og aktiviteter. Live-miljøet har fått mye dårlig presse, de var omtrent satanister i noen mediers fremstillinger. Forfatteren ønsker vel at leseren lever seg inn i teksten? Medieagnostisismen. Krysskobling av medier

Kompleksitet, er det en verdi? Ja. FB – der kom vi først. 😉

Google News søker bare på ressurser skrevet av journalister.

Nettaviser: artikler, blogger, og kommentarer = tre ulike tekstsjangere i et dokument

Deltakelse – lesing / skriving

  • Twitter – et digitalt skrive/lesemedium – lav terskel
  • EN tror at ungdommen kommer til å komme etter her også.
  • Wikipedia – mange tenåringer som skriver her inne, Perez fra Stavanger – høyere terskel for å skrive her inne, fordi du blir redigert
    • snl.no er ute etter en del av disse forfatterne
    • simple wikipedia – maks 3000 ord, for de lesesvake
    • viktig at alle skal kunne delta, alle skal være inkludert

Hva trenger vi?

Kunnskap om den ukontrollerte lesingen

Ungdom bruker mye tid på nettet, sammen med andre og alene. 2-3 timer på nettet utenom skoletid. Mye er onlinespill, men mye er jo også læring. Arbeidslivet krever prosessering av informasjon. Forsvaret har et robotkompani, og de trenger ungdom som har spilt mye spill, det er et krevende grensesnitt, som krever at man er vant til det. Ledende jagerflypilot i USA har sin utdanning som aktiv dataspiller.

Skjermlesing stresser hjernen”. Det er mange som ikke ønsker å gjøre forskning på hvordan ungdommer leser på skjerm, man ønsker kanskje ikke å se resultatene? Pew Internet, sjekk denne siden. Dette er det eneste vi har å gå til i forhold til forskning på hvordan nettet påvirker oss. Også innenfor NDLA henvises det omtrent bare til Pew Internet.

Vi må ha Vilje til dialog.

Simultankompetanse er jo også en kompetanse (ikke spille spill samtidig som du ser på TV, har en mor sagt til sine døtre, ingen dialog om dette)

Drammensbiblioteket: (DDR – Dance Dance Revolution) – biblioteket spiller på lag med ungdommen

Ingen vet hvordan Gutenbergs første trykkpresse faktisk så ut. Siden den gang har vi nådd nytte av denne teknikken, nå er det en ny revolusjon. Det 20-århundre vil sannsynligvis være det siste hundreåret der boken var det viktigste mediet for søk og forskning.

Forskning møter praksis: “Changing assessment practices and the role of ICT” – Ola Erstad

torsdag 23 april 2009, kl. 12:03 | Publisert i Konferanser og kurs | Legg igjen en kommentar
Stikkord: , , ,

Prof Ola Erstad: ILS – UiO

He has not worked a lot on assessment, but from different projects involving schools in Norway, and assessment has a tendency to be more and more important. He has written a book on this.

There is a lot of assessment studies when it comes to education, but not so much together with ICT. San Diego: We should change focus from skills to competance.

OECD: assessment of outcomes og ICT implementation in schools. (ceonference next week)

ICT and educational change

cultural development, technology, education, competencies

Changing schools takes a long time.

Jeg merker at det er vanskelig å følge med når nordmenn snakker engelsk. Setningene er norske med engelske ord, hodet mitt er forvirret, skal jeg tenke på norsk eller skal jeg tenke, og dermed notere, på engelsk. Hmmmm

Visjoner om skolen – sitater fra 1922 om filmens inntog, og fra 1984 om computeren

I Norge er det ikke lenger behov for å stresse med tilgang til teknologien, men mer på rammene rundt undervisningen i forhold til bruk av teknologien.

Eksempler på prosjekter: PILOT og Lærende nettverk

Implementering av IKT i skolene er mer kompleks enn man trodde, og vurdering er en nøkkelutfordring i forhold til bruk at IKT i skolene.

Vurderingen ligger i hjertet av undervisningen, det har betydning for hvordan elever og lærere ser på hverandre. Siste century har det vært fokus på standardiserte tester, som brukes som refleksjon på utvikling av “mass education”.

Storskala vurderingsstrategier

Summativ vs formativ vurdering

Vurderer det som er forutsigbart, men mye er ikke vurdert i de store undersøkelsene.

Formativ vurdering kommer nå frem i sterkere grad, for eksempel ved mappevurdering. Det er i dag et sprik mellom det som skjer i undervisningen og i vurderingen. Det kan brukes i større graf for å produsere en kontinuerlig forbedring av praksisen og resultatene

Vurdering for det 21. århundre:

  • flere lag – det må være en sammenheng mellom vurderingssystemene fra klasserommet, til skolen, til regionale og nasjonele og internasjonale nivåer
  • testene må være basert på ferdigheter (performance)
  • gjøre studentenes tankegang bedre kjent, hvordan reflekterer de? dette er viktig å kjenne til når man skal veilede studentene.

SITES-study

  • innovasjon ses ofte på som formativ vurdering og digitale mapper
  • gamle og nye metoder eksisterer side ved side
  • skoler i norge – pc’er brukes i vurderingssituasjoner, eksamener etc, og dette kommer som direktiver fra myndighetene

McFarlane (2003): Assess what we have assessing more effectively

  • MC – lettere med disse testene digitalt
  • lettere å samle inn svar fra elever, særlig ved undersøkelser
  • automatisk karaktersetting
  • lett å lage statistikker
  • men kan vi stole på resulatetene vi får ved å vurdere med standardiserte digitale tester, ved disse automatiske vurderingssituasjonene

Men hva med vurdering av:

  • problemløsning? (kunnskapsforum, der elevene legger inn kommentarer på hverandres kommentarer, sjekk ut dette, hva snakker han om? har ikke hørt om dette forumet, skal visst være norsk) Knowledge forum
  • meta-kognisjon, eksempelvis ved simuleringer
  • holdninger
  • samarbeid

Eksempel fra Canada om samarbeid. Lærer ønsket å øke samarbeidet i klasserommet. Etter første året var læreren fortsatt i sentrum av alt samarbeid. Andre året var læreren fortsatt i sentrum, men alle elevene var også mer samlet i en tettere gruppe. Det tredje året var elevene mer i styringen, mens læreren var mer i periferien, tettere på noen av elevgruppene. Altså mer samhandling mellom elevene.

Skjema sterk-svak samarbeid + sterk-svak kjerne

Har “tracks” av aktiviteten til studentene, og at de øker ordforrådet sitt ved tettere samarbeid.

Vi må vurdere nye kompetanser:

  • digital literacies
    • Digitale ferdigheter er kommet inn i norsk læreplan, men hvordan inkludere dette i undervisning og i vurderingsstrategier?
    • Building on work done in Australia and Hong Kong
  • kreativitet
    • Vanskelig å vurdere
    • erfaringer fra estetiske fag
    • hva med verdien av å skape?
    • elevene vurderer hverandre
  • kunnskapsdannelse
    • elevene skaper innholdet selv
    • web2.0 – informasjonskompetanse
    • deltakerkultur
    • multimodalitet, sammensatte tekster
    • remixing eksempel: http://thru-you.com

Hvordan skal vi vurdere dette???

Endrer vi praksisen vår? Dette er jo viktig så lenge det er nye kompetanser som er kommet inn i skolen.

Vi må spørre oss: Hva skal vurderes, og hvordan kan IKT brukes for å støtte dette arbeidet?

Dei Gode Døma: “ICT and the transformation of learning” – Rosamund Sutherland

torsdag 23 april 2009, kl. 10:57 | Publisert i Konferanser og kurs | 1 kommentar
Stikkord: , , ,

Prof Rosamund Sutherland, Bristol University, UK

Professor II at UoBergen

Collaboration with Rune Krumsvik.

Good links between UoBergen and UoBristol.  Wishes for collaboration between the authorities in Bristol and HFK. Project: “The Interacitve education project” examine the ways in which ICT could be used in educational settings to enhance learning. The Logo Project introduced her to using the new technologies in the classroom.

ICT is not an IT, it is constantly changing, its a productive tool, information resource, communications tool, entertainment device, at least! It’s not ONE thing.

Our lifes are full of artefacts made of humans, and we creatively adapt them into our activity, we use them to structure our activities. Symbols and material objects = medators.

Learning: all learning activity are mediated by tools, they can be digital or not.

Person + ICT: budget planning, organizing presentations, design posters, google for research, book flights, music – and this is used by “old-timers”. The youngsters use it much more.

BUT: people have to learn to use the tool in a transformative way.

We learn from others, from asking questions, by experiments, ICT gives possibilitites to share what the youngsters are learning.

ICT is a part of our culture. It’s a part of our living rooms, at the dining table… Toys are made that looks like computers.

Talks about research on pre-school kids’ use of ICT. Kids copy what we do. She’s showing photos of grandkids, experimenting and fiddling with her Mac. Kids are VERY influenced by what’s happening in the home, if parents use Facebook, they will learn that thats one of the things we use a computer for, if we use it for work, they will learn that as well.

  • Living is learning
  • Learning involve learning to use new tools (books, computers, calculators)
  • People actively make sense (eksempel dynamisk geometri, forskjeller mellom parallellogram og rektangler, elevene er logiske i sine resonnementer)
  • All learning is influenced by previous learning (elever knyttet en læringssituasjon til terminologi fra spillverdenen… hmm, må jeg lære meg noe om dataspill likevel??)
  • Learning is social and language is the master tool (læreren er den som introduserer elevene til det korrekte språk, eksempel det matematiske språket derfor er det viktig at også lærere i barneskolen KAN det matematiske språket!!!)
  • Teachers orchestrate “learning” in shools, intentional learning (bruk eksisterende teknologi, i stedet for å alltid si “når vi bare får tak i den nye kommende teknologien, så blir alt bra”, gjør det bra med det du har, du bestemmer selv, ikke vær for ambisiøs, og bruk gjerne digital video i din egen profesjonelle utvikling, video papers?)

Project with 50 teachers, 70% experienced enhanced student learning with the use of ICT after participating in this project.

Viser et eksempel med retting i et Word-dokument med “drop-down-menues”, dette har jeg aldri prøvd eller sett, må sjekkes ut.

Students engage with ICT. Analysis of video data showed that young people can work with ICT for long periods of time, investingating their own questions and experimenting with ideas, but there is a creative tension between incidental and intended learning. It is important that the teacher pays attention to what the students are learning (Florence in Italy, Florence in California).

  • There is nothing inherent in ICT that guarantees the intended learning
  • The teacher remains key to the successful use of ICT
  • Learning is distrubuted between the techonology the learner and the social context
  • Techers must be willing to take risks when dealing with and starting with ICT in their teaching.

Nøkkelen er profesjonell utvikling!!!

Scaffolding. The teacher is important, no educational reform can change that.

Dei Gode Døma – 1.akt

torsdag 23 april 2009, kl. 10:07 | Publisert i Konferanser og kurs | 3 kommentarer
Stikkord: , , ,

Åpning ved June, deretter Svein Erik Fjeld og Sølvi Lillejord. SL informerer om UiB’s satsing, Productive Learning Practice – Rune Krumsvik leder delen som har med digital pedagogikk å gjøre.

HFK har fått et godt samarbeid med UiB i forhold til pedagogikk og IKT. IKT – her tenker de på nettverksbygging. Både på tvers av metode, fag, landegrenser, læringsarena. Forskerne trenger nærhet til praksisfeltet. Her finnes de mest interessante problemstillingene.

Jeg synes det er veldig interessant med fokuset på samarbeid mellom UiB og HFK, fokus på samarbeid mellom skole og forskning. Dette passer veldig godt inn i den måten jeg tenker skole på.

Første foredragsholder: Bård Vegar Solhjell

Store utfordringer i norsk skole: Største er læringsutbyttet – hva får vi ut av det vi putter inn?

Siste TIMMS viste for første gang siden midten av 1990-tallet fremgang på matematikk og naturfag på 1. og 4. trinn på barnetrinnet. Søkning til lærerutdanningen, almennlærerutdanningen på 35%, men også de andre lærerutdanningene hadde vektst, særlig på Vestlandet og i Nord-Norge.

Tre kjerneområder de neste fem årene for å øke kvaliteten i skolen videre 1) lærerkompetansen (lærerutdanning), fordi det viktigste for læring i skolen er lærerne, dette vet vi selv fra egen skolegang. BVS forteller om sin favorittlærer igjen (Nils Fleten blogginnlegg) som nå jobber på Langhaugen. Hva var det med NF? Fagkunnskapene – han bare hadde de, han trengte ikke brife; han hevet aldri stemmen, men det var alltid ro, han hadde en naturlig autoritet; han hadde et spesielt øye til “meg”. Klassegjenforening – det kom frem at “alle” følte at han hadde et spesielt øye til de. Han så alle elevene! Hjerte, hjerne og ryggrad! Ny lærerutdanning, utdanning i skoleledelse, samt etter og videreutdanning. 2) Tidlig innsats – problemer på vgs kommer gjerne etter problemer som oppstår tidlig, språk- matematikk- og sosial kompetanse svikter fra grunnskolen, derfor er tidlig innsats viktig. 3) Satse på de sterke og de svake elevene. Vi har ikke vært flink for de sterke og de svake elevene, vært flinke for gjennomsnittseleven. Tar opp sjakkspilleren Magnus Carlsen. (18år), BVS inviterte ham til kontoret pga far skolepolitikk, spilte sjakk “Jeg kan se at du har spilt før”. Hans skole var opptatt av å stimulere eleven i barneskolen, fikk mer oppgaver av det samme, og han ble skolelei, og det er for mange elever som kjeder seg, som ikke får nok utfordringer i skolen. Tar deretter opp en annen elev, svakere elev, som var skolelei, som fikk mulighet til praktisk arbeid i stedet. Hun oppdaget etterhvert fordelen av teoretisk kunnskap i sitt yrkesfag.

IKT er ikke et sidespor i fremtidens skole, det er et hovedspor. Digitale verktøy vil være en del av virkeligheten i sosiale sammenhenger i tillegg til yrkesretninger i fremtiden. Eksempel fra yrkesfag – bil – bilens computer. IKT vil være med å danne en annen kultur i fremtiden, og det er deltakerkultur. De store teknologiske fremskrittene i kommunikasjon gjør at en person kan nå mange flere enn tidligere. En aktørs mulighet til å kommunisere til mange. Stor andel av velgerne under 30 år er på sosiale medier enn at de følger TV-debatter. Derfor må politikere også delta på de sosiale mediene, fordi man her kan skape en deltakerkultur. Betyr det også at lærere er nødt til å lære seg å bruke de sosiale mediene for å vise hvordan man kan delta i samfunnet? IKT er ikke bare et verktøy, det har mange andre muligheter

Tredje grunn for IKT i skolen – det blir ellers for stor avstand mellom skole og virkeligheten utenfor skolen. Og da blir det uinteressant, hvorfor skal man lære noe som ikke har noe med mitt liv å gjøre

Altså: de tre grunnene for å bruke IKT i skolen er at det er 1) viktig som verktøy i yrkeslivet etter skolen; 2) deltakerkultur og 3) redusert avstand mellom skole og dagligliv.

Hva skal til? Vi må styrke lærerkompetansen innen IKT. Dette er et av de tema innenfor etter og videreutdanning som det satses på i år.

BVS reklamerer for d&b

Ellers trenger vi læremidler. NDLA. Vi må holde på målet om å utvikle digitale læremidler, selv om det er utfordrende. Kunnskapen og bruken av digitale læremilder må spres, slik at folk vet om dette. Digitale tavler og åpne løsninger. Det offentlige skal ha plattformsnøytrale løsninger, dette gjelder i dag staten, og ikke kommuner og fylkeskommuner, men dette kommer til å komme også her, og dermed må vi ta det innover oss i skolen også. Vi kan like godt begynne jobben først som sist.

Vi kan ikke skylde på datamaskinen for at det ikke fungerer bra pedagogiske med IKT som verktøy i klasserommet. Man skyldte ikke på tavlen tidligere. Lærerne trenger kunnskap om hvordan man skal bruke verktøyet. Trenger tydelige grenser på når og hvor og hvordan dette skal brukes. Hvis vurderingen/ekskursjonen/prøven ikke er god nok, så må vi ikke kutte ut vurdering/ekskursjoner/prøver, men gjøre vurderingen/ekskursjonen/prøven bedre.

Endringer i skolen tar tid. L97 rakk å være læreplan for ETT KULL elever før det kom en ny læreplan. Forbedringene tar tid! Ordet skippertak finnes knapt på andre språk, det er tydeligvis noe veldig norsk over disse skippertakene (hmmm er jeg typisk norsk jeg da, siden jeg er et skippertaksmenneske?)

Andre foredrag: Opplæringsdirektør (HFK) Svein Erik Fjeld

Starter å snakke om endringskompetanse, som er veldig viktig i dagens samfunn

Kunnskapen har en enorm vekst i volum, den er mobil, flytter seg stadig. Fjeld virker nervøs.

Rune Krumsvik: høy teknologitetthet hos ungdommen utfordrer oss til at de ser på oss som den viktigste kilden til kunnskap.

Ungdomskulturen: “nett og mobil er viktigere enn kjæreste og bil”.

Ungdommene er på nett hver dag for å treffe venner, veldig lite skolerettet. Her finnes et stort potensiale i Web2.0-teknologien. Online-generasjonen trenger å føle at også skolen er inni denne viktige delen av verdenen.

Læring – fra det å kunne til det å forstå, fra fakta til ferdigheter, fra lukket til åpen, fra mellom ørene til mellom hodene, fra resultat til prosess, fra det ferdige til det latente.

IKT krever ny metodikk. Mye av det som er tidligere skal fortsatt gjøres, men vi må ha noe i tillegg.

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.