Dei gode døma: “Digital lesekompetanse” – Eirik Newth

torsdag 23 april 2009, kl. 14:03 | Publisert i Konferanser og kurs | 1 kommentar
Stikkord: , , ,

Skal snakke om den delen av lesingen som skjer utenfor skolen, og som derfor kommer til å påvirke

23.april = Verdens bokdag, Shakespeares fødselsdag, og det er fortsatt bare fokus på det som er publisert mellom to permer

2010 = det internasjonale leseåret, det kommer til å fokusere på lesing mellom to permer, tror EN.

Hvilken vei går verden? Vi er bundet av fortidens minner, bilder av fremtiden er alltid påvirket av våre bilder av fortiden. Bildet av leseren vil være en etnisk hvit jente i et pent møblert hjem, er dypt konsentrert og alene, konsentrert om teksten

Men husk at også hiphopgutten også er leser, han leser masse, men ikke skjønnlitteratur, men de leser spillhåndbøker. Gutter leser mye, men “feil” ting. Den digitale lesingen skjer gjerne på skjerm, sammen med andre, og ikke i godstolen.

Hvis boken ble oppfunnet i dag, ville forskere advart, for det er så a-sosialt!

Mangel på dristighet er vår vanligste feil – Arthur C. Clarke

Norsk mediebarometer (på fritiden), viser mye tid på TV 38%, radio 20%, internett 16% i 2007, etter å ha eksistert i bare 15 år. Bøker står på 3%. Nettbruken er økende, og mye av dette er lesing, for eksempel aviser. Folk leser mye på skjerm, det leses nok i dag mer på skjerm enn på papir.

http://www.snl.no har nå godt inn på Wikimodellen, og inviterte brukere til å uttale seg, deribland EN. 200 år gammel forretningsmodell som nå ligger i grus. Mange aviser velger nå å gå på nett i stedet for å dø. Selger kanskje helgemagasiner, men resten er på nett.

NBdigital skal digitalisere alle norske bøker som er publisert, slik at de skal bli fritt lesbare og nedlastbare. 450 000 bøker kommer på nett i løpet av noen år, skal bli søkbare via Google. Mange av disse bøkene er sikkert nå skadelige. 1819 – C. Smith – reiste i Kongo rett etter 1800 – tenk hvis denne brukes som en kilde av elever når de skriver en oppgave om Kongo. Alt skal digitaliseres og tilgjengeliggjøres. Skolen kommer til å få tilgang ved en lisens. Informasjonskompetanse blir enda viktigere!!!

Hva vet vi?

Alle tidligere nye artefakter har fulgt S-kurver, vil det bli sånn med de nettbaserte mediene? Men vi vet ikke om dette kommer til å skje.

De store internasjonale lesekampanjene har ikke hjulpet, de treffer ikke målgruppen. Gratis bøker gis ut, men lesingen er i beste fall konstant, og dette i Harry Potter bølgen. Masse lesestimulering. Lesepiraten 🙂 Det går an å heve lesekompetansen, men det er innsatskrevende. Vi har brukt masse penger på å få ungdommen til å lese med gårsdagens teknologi. Ingenting går på å lese digital lesekompetanse.

Papirerstatninger når kun de frelste. Kindle er selges til de som elsker bøker fra før.

Det hjelper ikke bare med teknologi, det må ha et innhold!

Vi står nå overfor en genuin medierevolusjon, denne typen revolusjoner skjer ikke ofte. Det handler ikke bare om vaner, men det handler om verdier. Ungdom er ofte målgruppen for mye reklame fordi de skifter mening lett, og enkelte mener at vi “bare venter litt, så kommer boken tilbake”

Agnostisisme.

Men vi ser ingen Harry Potter effekt, fordi de kan ha et varmt forhold til en bok (Tolkien), men ikke dermed boken som medium.

Noen er bokelskere (EN elsker bruktbokhandlere, det lukter “herlig”). Ungdom er mest opptatt av innholdet, ikke selve boken. De er opptatt av den gode fortellingen. De elsker filmene og spillene. Men du finner LOTR og lego på Youtube. Og de er også populære, og de som elsker bøkene ser ikke på dette som et problem (“legolas”). Tidligere hadde vi rollespillmiljøet (live-miljøet). Bok, nett, spill og aktiviteter. Live-miljøet har fått mye dårlig presse, de var omtrent satanister i noen mediers fremstillinger. Forfatteren ønsker vel at leseren lever seg inn i teksten? Medieagnostisismen. Krysskobling av medier

Kompleksitet, er det en verdi? Ja. FB – der kom vi først. 😉

Google News søker bare på ressurser skrevet av journalister.

Nettaviser: artikler, blogger, og kommentarer = tre ulike tekstsjangere i et dokument

Deltakelse – lesing / skriving

  • Twitter – et digitalt skrive/lesemedium – lav terskel
  • EN tror at ungdommen kommer til å komme etter her også.
  • Wikipedia – mange tenåringer som skriver her inne, Perez fra Stavanger – høyere terskel for å skrive her inne, fordi du blir redigert
    • snl.no er ute etter en del av disse forfatterne
    • simple wikipedia – maks 3000 ord, for de lesesvake
    • viktig at alle skal kunne delta, alle skal være inkludert

Hva trenger vi?

Kunnskap om den ukontrollerte lesingen

Ungdom bruker mye tid på nettet, sammen med andre og alene. 2-3 timer på nettet utenom skoletid. Mye er onlinespill, men mye er jo også læring. Arbeidslivet krever prosessering av informasjon. Forsvaret har et robotkompani, og de trenger ungdom som har spilt mye spill, det er et krevende grensesnitt, som krever at man er vant til det. Ledende jagerflypilot i USA har sin utdanning som aktiv dataspiller.

Skjermlesing stresser hjernen”. Det er mange som ikke ønsker å gjøre forskning på hvordan ungdommer leser på skjerm, man ønsker kanskje ikke å se resultatene? Pew Internet, sjekk denne siden. Dette er det eneste vi har å gå til i forhold til forskning på hvordan nettet påvirker oss. Også innenfor NDLA henvises det omtrent bare til Pew Internet.

Vi må ha Vilje til dialog.

Simultankompetanse er jo også en kompetanse (ikke spille spill samtidig som du ser på TV, har en mor sagt til sine døtre, ingen dialog om dette)

Drammensbiblioteket: (DDR – Dance Dance Revolution) – biblioteket spiller på lag med ungdommen

Ingen vet hvordan Gutenbergs første trykkpresse faktisk så ut. Siden den gang har vi nådd nytte av denne teknikken, nå er det en ny revolusjon. Det 20-århundre vil sannsynligvis være det siste hundreåret der boken var det viktigste mediet for søk og forskning.

Advertisements

1 kommentar »

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

  1. […] – anbefales. Siste jeg har sett på nå er foredraget til Eirik Newth om Digital lesekompetanse. Elisabeth Engum har et innlegg på sin side om akkurat dette […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.

%d bloggers like this: