Dei Gode Døma: “Standardiserte vurderingskriterier brukt i praksis” – BHG

torsdag 23 april 2009, kl. 15:20 | Publisert i Konferanser og kurs, vurdering | 5 kommentarer
Stikkord: , ,

Prosjektet “Bedre vurderingspraksis” ved Bergens HandelsGymnasium (BHG).

Skolen startet arbeidet i 2006, men kom med i prosjektet i 2007. Modell D – utvikle selv og deretter prøve ut kjennetegn på måloppnåelse knuttet til karakterskalaen på ungdomstrinnet og i videregående opplæring

BHG har deltatt i følgende fag: matematikk, norsk, media, service og samferdsel

Prosessen ved å lage kriteriene: utfordringene ligger i å måle kompetanse i stedet for atferd, ikke gå utover bestillingen i kompetansemålene, alle kompetansemål skal kunne testes på alle nivå.

* Det snakkes en del om forskjeller mellom hvordan det var under Reform94 vs hvordan det skal være under Kunnskapsløftet. Tidligere “Eleven kan ikke…”, til nå “Eleven kan…”. Dette føles som gammelt nytt. Jeg føler at vi gjorde oss ferdige med denne diskusjonen for to år siden. Kanskje er det bare fordi jeg er fersk lærer og kom rett inn i Kunnskapsløftet at jeg syns at dette er opplagt og logisk, vet ikke? Hmmm*

Bruk av vurderingskriteriene:

  1. i forhold til elevene
    • halvtårsplan – generelle kriterier fra vurderingsveiledning
    • periodeplan – undervisningsplanlegger i ITSL
    • viktig å få elevene til å bruke disse kriteriene
    • viktig at planene som varer over lang tid ikke har for mye tekst, da vil ikke elevene bruke disse kriteriene
    • deres erfaring er at de først går gjennom nytt stoff, og deretter gå gjennom vurderingskriteriene, da vil elevene i større grad se sammenhengen mellom det de har lært (? gått gjennom i undervisningen) og vurderingkriteriene
    • vurderingskriteriene legges til slutten av planene som legges ut til elevene, men det viser seg at elevene ikke bruker dette selv
    • undervisningsplanleggeren er brukt bevisst for at elevene skal møte kriteriene hver gang de logger seg på faget på ITSL
  2. i forhold til vurdering
    • utarbeidelse av prøver
      • lettere å utarbeide prøver når man tar utgangspunkt i kriteriene (eksempelvis at man ikke setter inn oppgaver som spør om noe som er utenfor læreplanmålene, det ville jo i så fall bety at man kan få 6 på prøven selv om man ikke klarer å få til alt)
    • på prøvearket
    • vurderingsskjema
      • Over middels, middels, under middels, IV, kommentar
      • rubrikkene over var knyttet til alle oppgavene, uansett om det var en oppgave innenfor 2’er oppgaver, 3’er oppgaver etc etc
      • oppgavene vektes etter vanskelighetsgrad
      • skjemaet brukes også som fremovermelding
  3. i forhold til fremovermelding
    • vurderingsskjemaet brukes til fremovermeldinger

 

Matematikk 1T:

Første utkast som lærerne laget: “elevene må kunne løse disse og disse oppgavene” tilbakemeldingene fra elevene var: “dette sier oss ingenting, det er det samme som vi alltid har visst,  karakteren settes etter vanskelighetsgraden på oppgavene”.

Dermed måtte de sette i gang med nye metoder. Hvordan kan elevene forstå dette? Det måtte være mer konkret matematisk tekst, OG med eksempeloppgaver.

Utfordrende å få kjennetegnene ned på et detaljeringsnivå slik at elevene har noe utbytte av det. Utfordringen i forhold til rettferdighet i vurdering av elever ligger i nivået på prøvene, hvordan kan vi være sikker på at vi lager prøver som er rettferdig i forhold til læreplan. Hvis prøvene bare har lette oppgaver, eller oppgaver fra letteste nivå, blir karakternivået for høyt. Vurderingskriteriene er gjør det forhåpentligvis lettere å lage gode rettferdige prøver, passe på at det er en jevn fordeling mellom nivåene.

Lærerne føler at det er blitt lettere å gi gode tilbakemeldinger, lettere å være konkret, i stedet for å bare si “regn mer oppgaver”.

* Råd: Hvis man vil gjøre det, hent ut informasjon på nettet. Men savner et konkret tips fra de om hvor dette er lagt ut

Konklusjon (slik jeg ser det) er at prosessen med å lage kriteriene bevisstgjør læreren i hvordan vurderingssituasjoner lages, og hvordan fremovermeldingene til elevene gis. Spørsmålet er da: Kan vi bare bruke andres kriterier og få samme nytteverdien? Må vi kanskje ha laget, iallfall noen, kriterier selv for å kunne dra nytte av andres kriterier? Dette er viktig å tenke på for meg før vi skal ha neste fagsamling i geofag, der vi skal ha et fokus på vurdering og vurderingskriterier. Bør skrive noen velvalgte ord til geofaglærerne om dette til 6.mai…

Advertisements

5 kommentarer »

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

  1. Fantastisk å lese oppsummeringer fra «Dei Gode Døma». En kommer selvsagt ikke like godt inn i tankerekkene som om en hadde vært der selv, men allikevel… Vil bare si meg enig i hvordan du konkluderer; prosessen med å lage vurderingskriterier (og planer m.m.) er viktig for lærerens bevisthet omkring bruk av de samme kriteriene. Jeg tror ikke det er gir samme nytteverdien å bruke andres kriterier. Vi vil aldri påstå at elever som kopierer andres besvarelser har lært særlig mye vettugt av kopieringsprosessen. Det er å anta at lærere, som også er mennesker, er skrudd sammen på tilsvarende måte…

  2. Jeg er ikke enig, de gangene jeg har brukt andres vurderingskriterier har det fungert helt fint, det har vært både oppklarende og lettvint. Jeg kan ikke se at det skal være noe poeng i at alle skal lage sine egne vurderingskriterier, jeg klarer ikke å la være å tenke at det er fantastisk sløsing med tid. Sentraltgitte vurderingskriterier ville vært gunstig også på den måten at da er det felles for alle elever hvordan arbeidene deres blir vurdert.

  3. Jeg mener egentlig ikke at alle må lage sine egne vurderingskriterier i alle fag, eller for alle kompetansemål, men at man må ha vært gjennom prosessen for i det minste noen mål for å klare å bruke andres mål, fordi det ligger en god del tankeprosesser bare å tenke gjennom disse kriteriene. I tillegg tror jeg at det er viktig at man gjør kriteriene til sine egne, for at man skal kunne bruke de. Jeg tror jeg kan ha stor glede av andre kriterier, det gir meg en basis for å jobbe videre med kriterier som jeg klarer å bruke i min egen undervisning.

  4. Intensjonen (såvidt jeg har forstått) er vel at en med kolleger på egen skole skal utarbeide slike kriterier. Om en tar utgangspunkt i noe eksisterende, tror jeg neppe det skader prosessen nevneverdig. Det viktigste er vel at en tar diskusjonen i fellesskap og i etterkant prøver å involvere elevene i tankene som ligger til grunn for kriteriene. Mitt største ankepunkt mot kriteriene er at de a) for ofte sier, ikke viser, b) blir mange ord c) ikke helt treffer med mindre en opererer med mange, små mål. Tar jeg feil?

  5. Ser at jeg, grønn som jeg er, åpnet veldig bombastisk. Jeg mener heller ikke at lærere skal skrive hverken læreplan eller vurderingskriterier fra bunn av, men at det er viktig med lokale prosesser som sikrer en ens forståelse av kriteriene. Litt sånn «all of the above».


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.

%d bloggers like this: