Post-Nattjazz

mandag 1 juni 2009, kl. 22:47 | Publisert i Fritid | 1 kommentar
Stikkord: ,

Da var årets nattjazz over. Nok en fin festival 🙂 Etter å ha jobbet som frivillig under nattjazzen mer eller mindre hvert år siden 1996, kan man trygt si at dette er blitt en tradisjon, en tradisjon som jeg skal holde på selv om jeg nå jobber i skolen og siste del av mai er hektisk med sluttvurderinger og eksamentrekk og forberedelser mot muntlig eksamen. Men etter en oppfordring fra Jonny, kommer her et lite blogginnlegg om min nattjazz 🙂

I år var jeg ute på USF Verftet 10 av 11 kvelder, og har fått med meg masse bra musikk, og en del som kanskje ikke var like bra. Jeg vil gjerne dele mine beste opplevelser med dere. (Det er viktig å huske på at de kveldene jeg har jobbet som frivillig, får man en helt annen konsertopplevelse enn om man har fri og kan nyte konserten i ro og mak. Noen vil derfor kanskje synes det er rart at jeg utelater å nevne noen konserter. Noen kvelder har jeg også hatt vakt i Røkeriet – hele eller deler av kvelden, uten mulighet til å få med meg det som har skjedd i Sardinen, på Scene USF Studio USF eller i Cinemateket)

PS: Konsertopplevelsene beskrives i en kronologisk rekkefølge, det er så mange ulike musikkuttrykk at jeg ikke vil prøve å sette de opp mot hverandre med en “best-of”-liste.

Arve Henriksen Trio: Arve Henriksen har spilt på Nattjazz mange år, og for min del liker jeg det bare bedre og bedre. Årets konsert traff meg godt iallfall. Lekent og behagelig. Arve Henriksen er definitivt en av mine favorittrompetister for tiden. (og personlig synes jeg dette overgår Nils Petter Molvær en høy gang, selv om det nok var flere som kom til USF for å høre NPM kvelden før enn det var som kom for AH)

Jarle Bernhoft Band: Dette var en stor overraskelse for meg. Jeg hadde aldri hørt om mannen, og så kommer en norsk mann med en stemme som mer minner om en afroamerikansk soulartist. Ikke nødvendigvis jazz, men veldig bra. En kjekk og søt mann, med en fantastisk stemme.

Pratagraf: Hallo i uken møter Batagraf. Jeg vet ikke om jeg trenger si mer. En herlig humoristisk start på en lørdagskveld.

Oumou Sangaré: Denne kvelden hadde fortjent flere publikummere enn de som hadde funnet veien ut til Verftet. Men det fantastiske var at det likevel føltes som om det var nok folk i salen. En utrolig god stemning både blant publikum og artistene på scenen. Eneste minus for min del – jeg kan ikke fransk, og føler at jeg mistet en del viktige moment. Men musikken er jo nydelig.

Eldbjørg Raknes m/Westerhus, Hegdal, Breivik: Jeg synes at Eldbjørg Raknes har en utrolig flott stemme. Jeg forstod ikke alltid alt som skjedde på scenen denne kvelden, men det var spennende.

Karl Seglem: Jeg var dessverre intetanende om at KS hadde kommet ut med nytt album, med en helt annen stil enn jeg tidligere hadde hørt ham. Så jeg var ikke forberedt på hva som møtte meg. Men hjelpe meg så flott det var! Nytelse fra begynnelse til slutt. Eller rettere sagt, så lenge som jeg turde å være der inne. Denne konserten var torsdag kveld, og da begynte kroppen min å merke at det hadde vært over en uke i strekk med festival og 100% jobb (i fjor var jeg “heldig” og var i streik under nattjazzen…), så denne rolige behagelige musikken fikk hele meg til å slappe av og ønske meg til horisontalen. Så jeg måtte dessverre forlate konserten etter halvveis løp 😦 På vei fra Studio USF gikk jeg innom Sardinen der…

Melosolex: …spilte. En utrolig vittig trio som jeg fikk med meg 15 min fra, før jeg var fornuftig og vendte nesen (og resten av kroppen) hjemover

…på vei ut fra USF kjøpte jeg med meg Karl Seglem-platen, så jeg sovnet til tonene hans denne kvelden likevel 🙂

Anna Ternheim: “Ei perla frå Sverige” – sitat Jon Skjerdal. Og det må jeg si meg enig i. God stemme, gode melodier, gode tekster… og et massivt apparat rundt seg (Sardinen var nok egentlig en litt liten scene). Denne konserten var rett og slett så bra at de andre konsertene denne kvelden sliter litt med å sette spor i minnet…

Odessa 5: Humor og lek – ja, det var det som skulle til for å våkne til igjen etter Anna Ternheim 🙂

Dianne Reeves: Dette ble vel festivalens største artist. Og for en kvinne! Stor stemme, humor, varme. Her ble det varmt både inni og utenpå.

Nik Bärtsch’s Ronin: For min del ble dette festivalens store positive overraskelse, og en perfekt måte å avslutte festivalen på. I programmet er det beskrevet som zen-funk; ekstase gjennom askese. Dette satte hele salen i transe. Imponerende musikere, UTROLIG SAMSPILTE, og med et kjempeshow, selv om de knapt sa et ord på scenen. De var litt mer pratsomme etter konserten 🙂

Advertisements

1 kommentar »

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

  1. Hehe, bra du følger oppfordringer fra leserne. Det handler jo om sosial web… 🙂

    Enig med deg angående de to siste konsertene, jeg var bare innom den ene kvelden. Fikk dessverre ikke med meg mer enn to nummer av Nik Bärtsch’ Ronin, var der bare en halvtime (!) før vi tok kveld. Men som jeg sa til en nabo (som du kanskje til og med kjenner fordi han heter Ingvard) – Jeg tror ikke de øver, de bare kobler seg på sjelen og spiller.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.

%d bloggers like this: