Forskning, skolepolitikk og journalister

torsdag 3 september 2009, kl. 16:00 | Publisert i Digital skole, Refleksjon, Skolepolitikk | 31 kommentarer
Stikkord: , , , , ,

Dagens artikkel i BT “Flinke lærere lar PC’ene stå i fred” kan ikke stå ukommentert.

* Lærere med mindre enn 30 studiepoengs utdanning i faget, som følger læreboken og som bruker mye IKT, gir dårlige elevresultat.

* Lærere med høy fagdanning, som ikke følger læreboken og bruker lite, men målbevisst IKT gir gode elevresultat.

– Lærerne som oppnår spesielt gode resultater år etter år har høy faglig utdanning. Men det er forunderlig lite sammenheng mellom høy faglig utdanning og høy IKT-bruk, sier førsteamanuensis Lars Vavik ved Høgskulen Stord/Haugesund. Han er prosjektleder for Skolefagsundersøkelsen.

Aller viktigst er det likevel at læreren kan sitt fag, ikke minst når PC-en tas i bruk.

Undersøkelsen har visstnok sett på 1) lærernes faglige bakgrunn (her kunne det også vært interessant å se på hvilken IKT-bakgrunn lærerne har, eller?); 2) hvorvidt lærerne er bundet av læreboken i sin undervisning eller ikke; samt 3) hvor mye IKT brukes – og så har man koblet dette opp mot elevenes resultater. Altså MINST tre parametere. To kombinasjoner presenteres i artikkelen. Mitt første spørsmål er: hva med de lærerne som har liten fagutdanning og ikke bruker mye IKT? Og det andre følger hakk i hel: hva med de lærerne (oss) som både har høy faglig utdanning og bruker en god del IKT i klasserommet? Eller hva med å si “Flinke lærere lar lærebøkene ligge uåpnet”?

Min store irritasjon er at BT velger å la bruk av IKT i skolen være overskriften NOK EN GANG, selv om det viktigste resultatet som kommer frem er at de lærerne som “oppnår spesielt gode resultater år etter år har høy faglig utdanning”. Dette er det viktigste! Og dette bør legges til grunn når man ansetter nye lærere, også i grunnskolen.

Dette er IKKE en nøytral presentasjon av en (forsknings-)undersøkelse.

Advertisements

31 kommentarer »

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

  1. Veldig enig. Og en ting til: Blant spørsmålene som ble stilt i undersøkelsen var det ett som gikk på om man hadde tatt etterutdanning i IKT innenfor de siste fem årene. Og hvis ja, hadde da praksis endret seg som følge av dette? Jeg har ikke tatt formell etterutdanning i IKT, men brukt betydelig med tid og ressurser for å sette meg inn i dette. Dette er antagelig den vanligste måten å oppdatere seg på på IKT i skolen. Og ja, min praksis har endret seg betydelig. Men dette går det ikke an å uttrykke slik spørsmålene er formulert. Ergo fremstår jeg i denne undersøkelsen som om jeg ikke har tatt etterutdanning og heller ikke endret praksis, noe som er feil. Dette antar jeg gjelder mange flere enn meg. Når BT i tillegg velger å trekke frem pc-en som syndebukken nok en gang, er det bare å riste på hodet over dårlig faglig skjønn hos journalisten, evt. redaktøren.

    Det er god grunn til å være provosert av BT i dag.

  2. Enig med dere begge, og vil legge til at det er flaut at utdanningsforbundet legger seg etter på samme linja. De sier jo det samme i siste nummer av utdanning. Nesten grunn til å melde seg ut, men de vil vel ikke lese e-posten.

  3. Jeg er så lei av at BT vinkler alle sine pc-i-skolen-artikler til det negative. Det er helt utrolig hvor ensidig de har vært i den saken, og det får meg som leser til å lure på hvor nøytrale de er i andre saker.

    Og… hva mener man med at læreren oppnår gode resultater? Betyr det at elevene gjør det godt på en eksamen som er tilpasset en skole uten IKT, PC og oppdatert bruk av internett? I så fall – da betyr det at lærere som underviser til en slik eksamen (og dermed faktisk ikke gjør jobben sin) oppnår «best» resultater, og at andre som velger å følge ny læreplan i alle dimensjoner oppnår dårlige fordi eksamens-lage-menneskene ikke gjør jobben sin. Uansett har elevene tapt, spør du meg.

  4. Provoserende lesning i BT. Og svært leit at Utdanningsforbundet kaster seg på dette og blant annet hevder at programmene ikke er gode nok til at de kan tilpasses hver elev. For et tøysete utsagn. Hva slags programmer er det? Og hvor mye bedre er en eventuell lærebok når det gjelder tilpasning?

    Selvsagt skal ikke pc-bruken i skolen være ukritisk. Er det noen som har hevdet det? Nei, her var det mange merkelige utsagn. Det er vel ikke noe egentlig kvalitetsstempel å følge læreboka. For meg blir det å snu saken på hodet. Det må da være kompetansemålene i læreplanen som skal være styrende, og så får man ta i bruk de læremidlene som passer.

  5. Veldig enig her. Jeg blir helt matt av det.

  6. Jeg mener at dette er veldig alvorlig. Stortinget, departementet, fylkeskommunen og læreplaner legger ikke bare føringer, men lovpålagte dokumenter til grunn for at vi som lærere skal oppfylle kompetansemål i samtlige læreplaner – og de har til og med innført den 5. grunnleggende ferdigheten i samtlige fag. Den heter Digital kompetanse!
    Hvordan denne læreren har tenkt å oppfylle de krav styringsdokumentene legger opp til er for meg helt uforståelig, og sett med mine øyne burde det være en personalsak.
    Hvordan denne journalisten har klart å trekke sine slutninger orker jeg ikke en gang å kommentere – men metode kan umulig være dens sterkeste fag!
    Tenk om de bare en gang ville klare å evne å skrive en hyggelig artikkel som inneholder.
    1 En lærer som trives med elever og kolleger
    2 En lærer som stiller krav til sine elever, forlanger respekt og gjør sitt ytterste for å utvikle individene.
    3 En lærer som bruker IKT integrert i sine fag
    – bare ring meg! De kan få 50 navn – minst!

  7. Jeg har fått en oppfordring om at alle som er provoserte av BT’s innlegg i går bør sende en mail til krister.hoaas@bt.no. Jeg vet at ePedagogene i Hordaland Fylkeskommune har forsøkt å komme til orde i BT tidligere, for å få et mer balansert bilde av bruk av IKT i skolen, men BT ville ikke trykke deres innlegg. Kanskje vi kan påvirke BT til å skrive en litt annen artikkel? (Evig optimist… men med sine tvil…)

  8. Heisan – flott at våre artikler om skole vekker engasjement.
    Jeg registrerer at enkelte etterlyser positive artikler om skolen, lærere, elever, miljø og bruk av PC. De av dere som leser BT har kunnet lese alt dette i lang tid. Det er lett å dokumentere, dog ligger langt fra alt på nett. Faktisk vil jeg hevde at BT er blant avisene som gir et nyansert og variert bilde av norsk skole.

    For det andre vil jeg be dere om å lese det jeg skriver i denne artikkelen, ikke det dere tror jeg skriver. Verken jeg eller forskere sender noen som helst signaler om at PC er fy fy. Det som kommer frem her og som er konklusjonen i flere omfattende studier, både i Norge og utlandet, er at begrenset men målrettet bruk har god effekt. Omfattende bruk har det ikke. Det er forskningsstatus. Selv ikke ITU har klart å finne frem til forskning som støtter målet deres. Liker dere det ikke, får dere heller velge å ignorere forskningen.

    For det tredje: Jeg formidler forskningsfunn og forskernes tolkning av dette. Jeg henter i tillegg inn andre meninger for å balansere. Helt etter læreboken. Og til de som sleiver ut kommentarer om kjennskap til vitenskapelig metode. Jeg er godt skolert, både gjennom utdannelse og gjennom jobben. Jeg leser minst tre-fire forskningsrapporter om temaet skole hver eneste måned og har gjort det de siste fire-fem årene. Med min kjennskapt til hvor travel en lærerhverdag er, stiller jeg meg meget tvilende til om mange av dere har bedre oversikt over norsk og internasjonal forskning på området.

    For det fjerde synes jeg dere bør komme opp med bedre argumenter enn personlige erfaringer. Det er sikkert sant at dere har gode erfaringer og jeg har ingen grunn til å tvile på at dere er gode lærere med gode resultater. Det er ikke poenget. Men så langt har forskningen til gode å levere god dokumentasjon som støtter ITU. Faktisk sto det så sent som i fjor i ITU Monitor at det ikke er dokumentert god læringseffekt av økt PC-bruk. Det samme står å lese i de siste stortingsmeldingene om skolen. Det eneste de viser til er Impact2-studien, men den forteller om ikke-signifikante funn og er ikke veiet opp for sosial bakgrunn. Det er derimot andre studier som har gjort – og der er konklusjonen klar, som nevnt ovenfor: Begrenset og nmålrettet bruk gir god effekt, omfattende bruk gir negativ effekt. Igjen, lik det eller ei. Dette er forskningsstatus.

    Til slutt. Jeg setter pris på engasjement og konstruktiv kritikk. Men som alle andre er jeg mindre begeistret for påstander som slenges ut uten dokumentasjon eller som er beviselig feilaktige. Påstandene om BTs dekning av skolefeltet velger jeg å tolke som innspill fra folk som ikke leser BT jevnlig.

    Mvh
    Krister Hoaas
    Journalist i Bergens Tidende.

    P.S.
    SOm sagt, det er flott med engasjement. Siden dere her alle ser ut til å være av samme mening, er det ikke helt uinteressant å fortelle at jeg har fått vesentlig flere positive tilbakemeldinger og nærmest takksigelser fra lærere i alle aldre.

  9. OK, den siste kan ikke stå ubesvart/kommentert. SELVFØLGELIG har du (Hoaas) fått mange positive tilbakemeldinger. Jeg har over 80 lærerkolleger. En del av dem applauderer slike artikler fordi de støtter opp under det de gjør daglig: nekter elevene å bruke pc og nekter å lære seg ikt selv. Og dermed bryter de faktisk loven og nekter å gjøre jobben sin. Disse lærerne er det tragisk mange av rundtomkring.

    Jeg leser faktisk BT daglig. Papirutgaven. Det er jammen ikke mange artikler som har fått meg til å tenke at jeg gjør noe riktig når jeg har pc med meg inn i klasserommet hver eneste dag. Jeg kan ikke huske en eneste. Men jeg kan ta feil (ikke ironisk ment).
    På generell basis har jeg inntrykk av at BT gir et godt bilde av verden rundt meg, men akkurat i denne saken føles det ensidig.

  10. Glemte en liten detalj. I bloginnlegget som leder din denne debatten, hevdes det at BT-artikkelen ikke er en «nøytral presentasjon av en (forsknings-)undersøkelse».

    Det kan man gjerne mene, men det mener ikke forskerne bak undersøkelsen. Da er det i så fall forskerne som ikke er «nøytrale», hva man enn måtte mene med det i denne sammenhengen.
    De har stilt over 1000 lærere i åtte ulike fag over 200 spørsmål. Deretter har de sett på læringsresultater (der dette kan måles – og ja, jeg er godt kjent med svakhetene ved det). Så har de sett på hva som kjennetegner lærerne med de beste læringsresultatene og kommet med sine konklusjoner. Konklusjonen er (nok en gang…) ikke at PC er fy fy og få den ut av klassrommet, slik flere åpenbart velger å tro (det er alltid letter å argumentere mot stråmenn). Konklusjonen er (nok en gang…) at målrettet, fagspesifik bruk i et begrenset omfang kjennetegner lærere med gode læringsresultater, mens lærere med utstrakt bruk av IKT har svakere resultater.
    Det de i tillegg finner, er at lærere med høy utdannelse har de beste læringsresultatene – og at det er sammenfall mellom høy utdannelse og lav IKT-bruk.

    Dette er funnene de har gjort i undersøkelsen og deres konklusjoner. Jeg har formidlet dem, akkurat som jeg ville ha gjort det om konklusjonen var tvert om. Som jeg har gjort flere ganger om gode resultater mht skrive- og leseopplæring på småtrinnet. Problemet er at det så langt er langt mellom forskning av et visst omfang som sier det motsatte av Lærerundersøkelsens funn.

  11. I ditt svarinnlegg, Krister Hoaas, hevder du at vi verken kan ha lest BT grundig og lenge nok, verken i forhold til denne artikkelen eller i løpet av lengre tid. Ei heller kan vi ha lest like mange forskningsrapporter som deg – vi er tross alt lærere som ikke har som jobb å lese mange forskningsrapporter, men undervise elever – slik er argumentasjonen din.

    Og undervise gjør vi jo også. I vår undervisning gjør vi oss våre erfaringer, positive som negative. Men disse erfaringene er i følge deg ikke gode nok som argumenter i saken. At du selv velger å trekke frem én enkelt lærer som eksempel – og at denne læreren får komme til orde med sine erfaringer er liksom en annen sak. Vel vel. Det er du som jobber i avisen, og du som velger vinkling. For all del. Men ikke lat som om du ikke vinkler denne saken slik at det fremstår som om pc i skolen er noe ordentlig tull.

    Reaksjonene på artikkelen din har nok først og fremst sitt utspring i at overskriftens på denne artikkelen er dette: «Flinke lærere lar PC-en stå i fred». Eller Hva mener du en leser skal slutte av dette? Det er mulig denne overskriften er litt for avansert for meg, men jeg konkluderer med at jeg, som tar i bruk datamaskinen, har lite håp om å være «flink» og få gode resultater. Det tar jeg vel egentlig ikke så tungt – jeg har aldri hatt noen ambisjon om å være «flink pike». Jeg er fornøyd når jeg ser at det skjer noe med både klassemiljø og mine elevers refleksjon over egen læring som jeg tenker er av det gode – fordi vi bruker datamaskinen vi har fått utdelt til å finne gode strategier for å lære. Jeg er for eksempel opptatt av å skape et godt læringsmiljø, og dersom det kan skje ved hjelp av en datamaskin, så forsøker jeg det. Dersom det kan skje ved hjelp av artige dramaøvelser gjør jeg det også.Det er den varierte praksis som er poenget – moro og sosial leik for å skape god stemning – og tester og konkurranser for å motivere til å faktisk kunne noe. Det er målet mitt – og jeg gjør så godt jeg kan. Men igjen – dette er jo mine personlige erfaringer – og du er tross alt ikke interessert i slikt, men er heller opptatt av å få fatt i «flinke lærere» har gjort seg andre erfaringer ved å la datamaskinene stå urørt selv om det betyr at de ser bort i fra at dagens læreplaner legger vekt på bruk av digitale verktøy som en ferdighet. Det er kanskje på tide å si det rett ut, at datamaskiner og digitale ferdigheter ikke er en oppgave for den norske skole?

    Slik det står nå er det som om det blir sagt: Hva er en læreplan til for? Det er jo bare noe våre folkevalgte har funnet på, sammen med våre respektive organisasjoner, gjennom en demokratisk prosess. Ikke noe å bry seg om det, egentlig. Eller?

    Det som om artikkelen støtter opp under det som er et sedvanlig lærermantra: «Det finnes ikke den læreplan jeg ikke kan tilpasse min undervisning».

    At det er mange som gleder seg over artikkelen – og som overøser deg med takksigelser – kommer ikke som noen bombe på meg. Hver dag møter jeg kolleger som opplever datamaskinen i skolen som en stressfaktor. Jeg skjønner dem godt også, for måten maskinene har blitt introdusert på – i alle fall i den videregående skolen – har kanskje ikke vært nedenifra og opp, men heller ovenifra og ned. Men det alene betyr ikke at nytten og behovet for slike verktøy skal avfeies. Den nytten og det behovet utforskes i dag. Av meg. I klasserommet. Det jeg bør håpe på er at det dukker en forsker opp – helst på en god dag, selvfølgelig – og spør meg hvordan det går. Og skriver en forskningsrapport om det etterpå. For da kan det jo være at også journalister finner mine erfaringer relevante. Kanskje.

  12. @Krister Hoaas Flere av mine kollegaer vil også applaudere denne typen artikler, eller kanskje spesielt overskrifter, og si til oss lærere som prøver å implementere bruken av IKT i klasserommet på en god, fornuftig og pedagogisk måte «Se her, det er ingen vits i all denne pc-bruken!» Denne typen overskrifter fører til at det tar enda lengre tid før landets lærere tilegner seg nok IKT-kompetanse til å ta gode IKT-faglige vurderinger for når det er fornuftig og viktig å bruke disse verktøyene og ikke minst hvordan de skal brukes.

    Jeg foretok et lite søk for å se hvilke treff som kom opp på bt.no ved å søke på skole og pc. De ti første treffene jeg fikk var disse:
    http://www.bt.no/forbruker/utdanning/Elever-vil-slippe-PC-paa-skolen-481307.html
    http://www.bt.no/nyheter/lokalt/–Hva,-maa-vi-ha-egen-pc-290324.html
    http://www.bt.no/forbruker/utdanning/Skriver-paa-PC—laerer-aa-lese-584010.html
    http://www.bt.no/forbruker/utdanning/Laerarar-vil-ikkje-vere-datavaktbikkjer-542681.html
    http://www.bt.no/forbruker/utdanning/Finske-PC-er-faar-staa-i-fred-481481.html
    http://www.bt.no/meninger/article290883.ece
    http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Skoleboekene-doer-ut-846448.html
    http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Elevopproer-mot-pc-plikten-297256.html
    http://www.bt.no/meninger/leder/article543577.ece
    http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Styrker-kontakten-via-pc-en-310066.html

    Jeg synes ikke disse viser et balansert bilde av debatten rundt bruk av IKT i skolen. Innlegg med en negativ vinkling rundt bruk av PC’er er i overtall.

    Ellers leser jeg BTs nettavis daglig, og prøver å få med meg papirutgaven et par ganger i uken, da vi abonnerer på BT på skolen der jeg jobber. De fleste skolerelaterte artiklene blir kommentert av lærere, og det er dessverre ikke mange av de som omhandler bruk av IKT som er positivt vinklet (jeg kan ikke huske noen).

    Jeg henviser i en kommentar tidligere i denne posten om at BT nektet å trykke et innlegg som var sendt inn av HFK’s ePedagoger. Dette skjedde våren 2008, etter denne artikkelen> stod på trykk, samme dag som BT var invitert til å være tilstede på konferansen «Dei Gode Døma», der dere ville fått servert mange gode eksempler på hvordan IKT kan brukes på en god måte i klasserommet. BT var ikke tilstede, selv om dere brukte mye tid og spalteplass på bruk av IKT i skolen.

    Jeg klarer også å lese hva som står i artikkelen, og jeg skjønner også at det er forskerne som har «fòret» deg med bakgrunnsinformasjon. Men overskriften bestemmes av BT’s redaksjon, og overskriften har en negativ vinkling til bruk av PC i skolen, selv om hovedkonklusjonen er at det er lærerens faglige bakgrunn som viser seg å være viktigst. Og det er kanskje det som irriterer meg mest – hvorfor kan ikke overskriften henspeile på det som er viktigst? Og når det så viser seg at det er lærers fagkompetanse som er viktig kan man se på læreres IKT-kompetanse i tillegg, og se hvordan den påvirker resultatet. Jeg vil tro at faglige dyktige lærere MED IKT-kompetanse også bruker IKT i sin undervisning. Lærere som mangler IKT-kompetanse, men som HAR faglig kompetanse vil selvfølgelig bruke at det han/hun er trygg på – sin egen kompetanse! Uansett hvordan vi snur og vrir på det – det er lærerens kompetanse som er viktigst – både faglig kompetanse, pedagogisk kompetanse og digital kompetanse.

  13. Til Christer Hoaas

    Grethe Melby har allerede poengtert dette, men jeg gjentar likevel: Jeg antar at de fleste lesere av BT vil oppfatte overskriften på artikkelen din som en form for konklusjon over innholdet i rapporten du tar for deg, og derfra er veien kort til å tolke artikkelen i sin helhet som en underbyggelse av at flinke lærere ikke bruker pc i undervisningen i særlig grad. Reaksjonene du har fått kan vel bare forstås i lys av dette. Forskning på læringsutbytte er et vanskelig felt, som du ser ut til å være klar over, og derfor er det vel på sin plass å være litt mer varsom i valg av overskrifter? Jeg tillater meg å sitere fra dagens innlegg på Øystein Johannessens blogg (han er avd.direktør i Kunnskapsdepartementet for dem som ikke vet det):

    «Mange har etterlyst bevis for at «IKT virker». Her har teknologioptimistene (jeg regner meg selv som en av dem) et problem, fordi forskningen om pedagogiske gevinster av IKT ikke gir entydig evidens for det ene eller andre synet. Naar det er sagt vil jeg skynde meg aa legge til at dette har mye aa gjöre med maaten man spör paa og metodiske forhold. Jeg tror ogsaa at om man gaar til forskning om andre läremidler vil man finne den samme situasjon, fordi läringsprosesser og läringsstrategier er svärt kontekstavhengig at man ikke kan operere med et binärt verdensbilde.»
    http://oysteinj.typepad.com/weblog/2009/09/teknologioptimister-er-pedagogiske-sinker.html

    Denne holdningen slutter jeg meg til. Jeg tror ikke på enkle svar på kompliserte situasjoner med så mange ulike parametre som den vi snakker om her. Og jeg forholder meg heller ikke kun til egne, personlige erfaringer når jeg prøver å forstå hva det er jeg holder på med. Jeg leser forskningsrapporter, faglitteratur, drar på konferanser og har en løpende dialog med mange aktører i mitt fagmiljø. Artikkelen forteller ikke hva som faktisk er målt som læringsutytte: Er det eksamensresultatene? Eller er det noe annet? Eksamen er fortsatt basert på oppgavetyper som er tilpasset en verden uten tilgang til internett og pc. Jeg ser at du nyanserer artikkelen din her, men likevel mener jeg at den favoriserer et syn som mange lærere står for – pc i skolen er et fremmedelement. Dette synet er et blindspor slik jeg ser det. Skal vi kreve at samfunnet skal stenge nettet? Svaret gir seg selv.

  14. Mye her. Svare på noe.
    Overskriften først: En overskrift er spisset. Det ligger i sakens natur. En setning kan sjelden romme nyanser. Men jeg forventer at de som kritiserer leser hele saken og deretter gjør seg opp en mening.

    Reportasjen. For meg er det selvsagt at vi snakker med en eller noen få lærere i en slik sak. Det er reportasjens natur. Å eksemplifisere. I denne saken eksemplifiseres forskernes funn – forskningsfunnene er vel nok beskrevet i innleggene ovenfor.
    Skal jeg intervjue samtlige lærere på en skole? Lage en svær enquet? Det hadde kanskje vært ønskelig, skjønt lite lesverdig og praktisk sett helt umulig.

    Igjen må jeg dessuten be om at dere leser det som skrives og ikke det dere mener skrives. Det er fortsatt ikke formidlet fra verken meg eller forskere at IKT ikke er av det gode eller ikke skal brukes. Det som forskningen, både her og internasjonalt, stiller spørsmål ved og ofte advarer mot, er omfang og bruksmåte. Altså (for n’te gang); ingen har i denne sammenheng advokert for å kaste PC-en ut av klasserommene. Å tillegge meg, BT eller i denne sammenhengen forskerne det synet er å diskutere mot stråmenn.

    Til slutt – og nok en gjentakelse – er det ingen som sår tvil om at deres personlige erfaringer er både gode og gir bra resultater. Jeg har absolutt ingen grunn til å tvile på det. Hvorfor skulle jeg det.
    Men i forskning og forskningsanalyse ser man på trekk, tendenser osv. De viser så langt det som ovenfor er beskrevet. Det betyr ikke at det gjelder for alle. Det betyr ikke at man avfeier den enkelte lærers erfaringer. Langt ifra. Men det betyr at det er den klare hovedtendensen i et omfattende materiale.

    Og for å gjenta meg atter en gang – jeg formidler skoleforskning og kommer til å fortsette med det. Slevsagt også om og når det kommer forskning som peker i stikk motsatt retning. Jeg tar gjerne imot tips, lenker og kommentarer.

    Akkurat som dere sikkert er kompetente pedagoger (igjen og igjen; jeg har ingen grunn til på betvile det), er jeg en kompetent journalist. Jeg kan ikke se at verken BT-artikkelen eller mine debattinnlegg her gir noen grunn til å så tvil om det.

  15. Vi får vente spent på avisas dekning av den kommende OECD-rapporten ( http://www.newsmill.se/artikel/2009/06/13/oecd-visar-mer-it-gor-eleverna-battre-i-matte ).

    Konklusjonen får vel enn så lenge bli at flinke lærere lar PC’n stå, mens flinke elever (i matematikk, rett skal være rett) tar tak i den igjen. Vi trenger tross alt flere flinke elever enn flinke lærere.

  16. Vel vel – du undervurderer en overskrifts betydnig – det er vel egentlig ikke et godt journalstfaglig grep å se bort i fra egen overskrift. Trodde overskrifter var viktige jeg, sånn journalistfaglig sett? Men men. Strengt tatt var det vel ikke du – men desken – som laget den. Greit nok. Men det er vel et faktum at det forskingen først og fremst forteller er at det viktigste er å ha lærere med høy utdannig, enten de didaktiske og pedagogiske grep er slik eller sånn.

  17. Takk for linken. Ser interessant ut. I og med at rapporten ikke er publisert ennå, må jeg vente til den kommer. Men som sagt, interessant. Fortsett gjerne med slikt om både denne og andre problemstillinger innen skolen.

    Ellers merket jeg meg (for å erte litt, håper humoren er på plass så pass sent på kvelden) sitatet:
    «Denna undersökning påvisar tydligt ökade kunskaper i matematik hos elever som ofta använder datorn hemma, jämfört med dem som sällan använder datorer.»

    Så da bør vi vel satse på at alle, også de fra mindre ressurssterke hjem, får PC i heimen. Det er jo der effekten oppnås….

  18. Til lektor Melby

    Min overskrift var «Flinke lærere bruker PC-en lite». Alltid kjekt å kunne skylde på desken. Dere skulle hatt en selv…
    Men jeg forventer av høyt utdannete pedagoger at de leser hele artikkelen og ikke stopper ved overskriften.

    Og ja – forskningen forteller oss at den viktigste faktoren ved måling av læringsresultat er høy utdanning. Og i denne sammenhengen viste det seg at lærere med høy utdanning OG gode læringsresultater brukte PC-en relativt lite, men når de brukte den var det mer målrettet og fagspesifikt.

  19. Bare en liten kommentar før jeg må legge meg – for å kunne bruke en PC målrettet og fagspesifikt må man ha BÅDE en faglig kompetanse OG en digital kompetanse. Jeg tror ikke noen av oss som diskuterer saken her «ute» lar elevene bruke PC’er i klasserommet uten at det er både målrettet og fagspesifikt.

    Og jo, jeg er enig, vi er i stand til å lese hele artikkelen. Men hvis du ser på mitt opprinnelige blogginnlegg, så skriver jeg: «Min store irritasjon er at BT velger å la bruk av IKT i skolen være overskriften NOK EN GANG, selv om det viktigste resultatet som kommer frem er at de lærerne som “oppnår spesielt gode resultater år etter år har høy faglig utdanning”.» Jeg må derfor støtte LektorMelby når hun sier at overskriften er viktig, den ga næring til mye frustrasjon.

    Men nå sier jeg god natt, og takker for en viktig og interessant diskusjon!

  20. He he – tror jeg klarer meg greit uten desk så langt og undres på hvorfor du mener jeg trenger en. Hva antyder du? Uansett: Det er nok for lettvint å si at du regner med at «høyt utdannede pedagoger leser hele artikkelen». Lærere er som folk flest, i luncpausene diskuteres overskriftene – og man tar for gitt at overskriftene oppsummerer innholdet i artikkelen. Det vil si: Jeg tror at vi som er kritiske til ditt oppslag har lest artikkelen din nøye. Men vi erfarer at de som bejubler den ikke bejubler den på grunn av din nyanserte fremstilling i brødteksten, men fordi overskriften forteller dem at de er flinke selv om de ikke bruker pc. Og det er de jo også, de fleste av dem. Jeg ville aldri ha funnet på å si at lærere som ikke bruker pc ikke er flinke – men jeg stiller spørsmål ved at de ikke følger opp lærerplanenene.

  21. Jeg ser at journalisten nyanser artikkelen sin i kommentarene over, men det hjelper på en måte ikke. Det er vanskelig å komme unna at artikkelen gir et «vindskeivt» inntrykk. Man kan ikke nyansere seg vekk fra at overskriften slår an tonen og vinklingen, og artikkelen er forholdsvis rotete og uoversiktlig skrevet slik at man må nærmest «dybdeanalysere» den for å få tak i essensen. Det er det ikke mange lesere som gjør. Jeg tror at budskapet som formidles til den jevne leser – selv om det kanskje ikke er intensjonen (?) – dessverre blir at det er en slags årsakssammenheng mellom gode resultater og lite IKT-bruk, og en flink lærer er en som stort sett lar PC’en stå urørt.
    Vi leser at 1) lærere som kan faget sitt får gode resultater 2) lærere som ikke kan faget sitt får ikke gode resultater – og begge del visste vi fra før. Vi ser at 3) lærere som bruker IKT målbevisst og med faglig forankring får gode resultater, og det er vel ikke så merkelig? Jeg vil påstå at du kan si det samme om alle lære(hjelpe)midler… (Finnes det forresten noen undersøkelser som viser at bruk av tavle og kritt gir økt læringsutbytte?) Så får vi vite at 4) Det er lite sammenheng mellom høy utdanning og PC-bruk: Det er vel ikke uventet når man ser på alderssammensetningen i et typisk lærerkorps?
    Og så hadde det vært interessant å vite litt om hvordan de bruker IKT, disse lavt utdannede lærerne som bruker IKT mye og får dårlige resultater. Slik artikkelen er skrevet, kan man ikke utlede hvilken parameter som gir de dårlige resultatene…

  22. Jeg er nødt til å presisere én ting: Jeg ser mange gode lærere som ikke bruker digitale teknologi i sin undervisning, og dersom de ikke har fått tilstrekkelig opplæring i digital kompetanse selv, er det ikke å forvente at de skal kunne formidle denne til elevene sånn uten videre. Det er et stort behov for kursing og opplæring av lærere i skolen, hvis målene i kunnskapsløftet skal kunne nås.

  23. […] Elisabeth […]

  24. Jeg støtter journalist Hoaas fullt ut i denne saken. Den ensidige støtten FOR ikt i skolen har vært mye Mye MYE mer vindskeiv og ensrettet enn BT-deskens overskrifter.

    Jeg vil også komme med et personlig inntrykk som ikke på noen måte er basert på forskning. Lærere som er interessert i ikt synes ofte å drøfte bruken av ikt i faget sitt mer enn innholdet. Form fremfor innhold. Greit nok. Heilt i orden. Form er ofte viktig. Men det finnes et grunnleggende faginnhold som er mye viktigere enn enhver bruk av ikt. På blogger og wikier er det sjelden snakk om fagets kjernespørsmål, mener jeg. Forskningen som Hoaas trekker frem i sin artikkel er en viktig påminning om at faginnhold ALLTID er viktigst. Og artikkelen ER faktisk positiv overfor alle de lærerne som prioriterer FAG, når valget står mellom å bruke tid på det eller ikt. Disse lærerne får sjelden takk for sin fagkunnskap.

    Mange av kommentarene i denne tråden synes å antyde at (eldre) lærere, som sjelden bruker ikt, er en slags sinker. Men i en travel skolehverdag må en ofte velge mellom å bruke tid på FAG eller å lære seg nye ikt-grep. Det er ikke alltid snakk om ikt-vegring.

    Har DU brukt for mye tid på ikt i det sist? 😉

    PS: Jeg har selv jobbet 11 år i it-bransjen og underviser nå i it og norsk på videregående. Jeg bruker ikt flittig i min norskundervisning, men den er absolutt NULL verd uten faginnhold, og den jobber jeg mye Mye MYE mer med enn ikt.

    Og kritt fungerer fremdeles utmerket, sammen med min egen stemme.

  25. Erik, jeg mener at du tar feil, og at du gjør samme feil som så mange andre når du får dette til å høres ut som et spørsmål om ENTEN faglig godt innhold ELLER IKT. De som engasjerer seg i disse diskusjonene er pedagoger som har tro på og erfarer at IKT er et verktøy (egentlig: et batteri av verktøy) som er nyttig når faginnholdet skal læres, sammen med alle de andre verktøyene vi har til rådighet. Jeg er helt uenig med i deg i at man drøfter form heller enn innhold. Det de fleste er interessert i er å finne frem til de gode verktøyene og de gode pedagogiske grepene. Vi (jeg våger å si «vi», selv om de fleste som har engasjert seg over ligger langt foran meg når det gjelder kompetanse på dette området) har for lengst kommet forbi det stadiet i debatten der IKT gjøres til et mål i seg selv, og det bør kanskje du også.
    Nåvel. Det er interessant å lese HSH sin egen presentasjon av innholdet i undersøkelsen som ligger til grunn for artikkelen i BT: http://www.hsh.no/nyheter/index.php?arkiv=2009090000001783
    Den formidler etter min mening et noe annet budskap enn BT-artikkelen…

  26. Vel, jeg har nå i forbindelse med masterstudiet IKT i læring hatt to dager med forelesninger av Lars Vavik ved HSH som står bak forskningen som er gjengitt i BT. Vi har fått utlevert datamaterialet og sett på det med analyseverktøy og diskutert funnene med Vavik. Han kjenner seg heller ikke igjen i overskriftene. Hans overskrift ville ha vært: Lærerne med elever som scorer høyt, har høy fagutdannelse OG BRUKER FAGSPESIFIKKE IKT-VERKTØY.
    Altså: konklusjonen er jo MOTSATT av det BT blåser opp.

  27. @Erik Jeg synes du leser «våre» meninger med feil briller på, og det er kanskje ikke så rart hvis du bare leser et utdrag av hva «vi» mener – diskusjonen rundt vinklingen av denne artikkelen. Alle de lærerne som jeg har kontakt med i edubloggosfæren har primært et fokus på fag. Hvis du hadde kjent meg, ville du visst at jeg setter fag høyest og viktigst, jeg tror mine elever ville sagt det samme. Jeg bruker en del IKT i min undervisning, men er også veldig tydelig på når elevene får lov til å ha pc’ene fremme og ikke. Digitale verktøy er implementert i min undervisning 1)for å visualisere kompliserte prosesser; 2)for å forenkle databehandling (vi samler inn 8000×12 matriser med data på tokt, disse skal visualiseres, hvordan gjøre det uten ikt?); 3)i planleggingsarbeidet; 4)i vurderingsarbeidet; 5)tilknyttet informasjonskompetanse osv… Men ingenting av dette ville vært mulig uten et faglig innhold!

    Min største kjepphest er at det bør være et større fokus på at lærere må ha et høyere faglig nivå enn det som kanskje kreves i dag. Jeg blir derfor frustrert når overskriften fokuserer på bruk av IKT i stedet for faglig nivå på lærerne.

    @Sveinung Veldig kjekt å høre hvilket inntrykk dere som har jobbet med med forskningsresultatene har, og at dere er enig i at BT’s valg av overskrift ikke stemmer overens med innholdet.

  28. Har for så vidt sagt mitt, men påstanden fra S. Igesund skriker etter kommentar.
    Vasvik har hatt full sitatsjekk. Han er ikke feilsitert og har heller ikke brestridt noe av det som va rpå trykk i ettertid.
    Dermed bør den saken ligge.
    Jeg synes også det er betimelig med en liten ekstra påminnelse. Verken Vavik eller artikkelen fremmer et enten eller-syn på IKT. Det handler om hvor mye og hvordan. Forskningen sier begrenset og fagspesfik bruk – som artikkelen.

  29. Et lite spørsmål angående din siste kommentar Hoaas; har Vavik også godkjent overskriften? I diverse etterspill etter denne debatten har både jeg og flere andre skrevet at det kokte litt ned til en uenighet rundt overskriften som var valgt til artikkelen. Legg merke til at jeg mener at overskriften og innholdet i din artikkel ikke står i forhold til hverandre. Hvordan man har analysert de dataene i selve undersøkelsen er en ting, og det ligger ikke på ditt bord, men mye av diskusjonen her har gått på en frustrasjon over at det er valgt en overskrift som kan brukes til å si at bruk av PC i undervisningen ikke er positivt.

    Jeg håper at du også har sett at jeg i gårsdagens blogginnlegg har oppfordret deg og andre journalister som skriver mye om skolerelaterte saker til å også kontakte skolefolk som er aktive i bloggosfæren. Du finner de fleste av oss på twitter. Vi bidrar gjerne med våre erfaringer neste gang dere skriver en artikkel som inneholder faglig kompetente og/eller digitalt kompetente lærere. Kanskje kan dette bli en vinn-vinn-situasjon?

    Og hvis du ønsker å se gjennom flere av de blogginnleggene som har blitt skrevet de siste par dagene (som resultat av artikkelen i BT + en artikkel på Norsk Lektorlags hjemmeside), så har Kjemikeren laget en oversikt over en del av dem (men det kommer stadig flere nye, så det er vanskelig å gi deg en fullstendig oppdatert liste)

  30. […] vet jeg at gårsdagens diskusjon ikke vil få de teknologiskeptiske til å gripe om den nye teknologien med åpne armer, men denne […]

  31. […] Mest leste bloggpost siste år: Forskning, skolepolitikk og journalister […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.

%d bloggers like this: