Geofag – viktig del av allmenndannelsen?

søndag 4 oktober 2009, kl. 15:11 | Publisert i Allmenndannelse, Geofag, Klima | 12 kommentarer
Stikkord: , ,

Den siste tiden har det vært flere alvorlige hendelser / naturkatastrofer, som alle inngår i geofaget – jordskjelv, tsunami, tyfoner – i tillegg til et kontinuerlig fokus på global oppvarming og klimaendringer. Steinar J. Olsen, gründer og daglig leder av Stormberg, blogger blant annet om klima. Tidligere i uken skrev han blogginnlegget “Ekstremvær ikke lenger så ekstremt”. I går fikk han følgende kommentar til dette innlegget: “Ekstremvær er en funksjon av AVKJØLING. Varmen skal ut av havene og dette skjer i hot spots. KlimaOPPVARMING skjer jevnt og skånsomt.” Min første tanke var: “Noen hadde trengt et kurs innen for geovitenskap”, og jeg hadde nesten lyst til å utfordre kommentarskribenten til å ta Geofag ved en videregående skole.

Klima, ekstremvær, klimakrise, global oppvarming, klimamodeller, tsunami – er alle begreper som vi møter i mediene daglig. Men vet “folk flest” hva som ligger i disse begrepene? Hvis man snakker om Newtons lover, eller termodynamikk, så vil de aller fleste si: “Uff, nei, fysikk og sånn, det har jeg aldri skjønt noe av, det er bare for spesielt interesserte.” Mens forståelse av mekanismer i atmosfæren, havene – klimasystemet, det er visst enkelt nok! At en klimamodell er en kompleks sammensetning av flere fysiske og kjemiske lover, det spiller tydeligvis ingen rolle når “folk flest” skal si om de “tror på” global oppvarming eller ikke. (Ja, Newtons – og termodynamikkens lover er alle essensielle i det komplekse klimasystemet)

Jeg mener ikke at alle og enhver må forstå den fulle kompleksiteten av eksempelvis en klimamodell (det er også langt utenfor læreplanmål i geofaget i den videregående skole). Men jeg har et sterkt ønske om at folk VET at klimasystemet er komplekst. Nå har nok ikke jeg nok lesere på bloggen min til at jeg kan bidra til en stor allmenndannelse til det norske folk, men kanskje noen av dere er interessert i små fagbolker om geofag?

I dag kommer en liten bolk om tropiske orkaner:

Tropisk uvær

Verdens største og mest ødeleggende uvær varer fra noen timer og opptil en måned, og de dannes over varme farvann i tropene (“Weather” – Crowder et al, 2000)

Tropiske orkaner, tyfoner og tropiske sykloner er de samme værfenomenene, de ulike navnene henger sammen med hvor i verden den tropiske orkanen oppstår. Vi kaller det en tropisk orkan i Nord-Amerika og ved de Vest-Indiske øyer, en tyfon når det oppstår i det nordvestlige Stillehavet vest for datolinjen, og en tropisk syklon i det indiske hav og ved Australia. Jeg kaller dem med fellesbetegnelsen tropisk orkan.

Hoveddrivkraften, eller energikilden, bak en tropisk orkan er fordampningsvarme. Havvann fordamper og stiger oppover. Vanndampen stiger, og tar med seg fordampningsvarmen – energien er bundet til vannets gassfase. I store høyder kondenseres vannet til små vanndråper (skyer) dannes, og energien (latent varme) frigis til omgivelsene. Denne prosessen er ikke særegen for dannelse av tropiske orkaner, dette skjer hver gang skyer dannes. Spørsmålet er blant annet hvor mye energi som frigis?

Forskning på tropiske orkaner og prosessen bak hvordan disse dannes pågår enda, men man har funnet seks generelle faktorer som er nødvendige for dannelsen av en tropisk orkan:

  1. Temperaturen i havoverflaten må være minst 26,5°C ned til et dyp på minst 50m.
  2. En rask avkjøling med høyden, slik at den latente varmen kan frigis til omgivelsene
  3. Høy luftfuktighet, som gjør det mulig at en forstyrrelse kan videreutvikles
  4. Svak vindskjæring. Det betyr at det ikke er store forskjeller i vindretninger og styrke oppover i høyden. En stor vindskjæring vil “blåse i stykker” forstyrrelsene i den begynnende tropiske orkanen.
  5. Avstand fra ekvator. Den tropiske orkanen trenger hjelp fra jordrotasjonen (Corioliskraften) for å få spiralbevegelsene i gang. Minste avstand fra ekvator er 500km, eller omtrent ±5° fra ekvator
  6. En eksisterende værforstyrrelse – eksempelvis et lavtrykk. En tropisk orkan er på mange måter en videreutvikling av en annen værforstyrrelse.

Hva så med tropiske orkaner i forhold til global oppvarming? Det finnes det dessverre ikke et enkelt svar på, siden dannelsen av en tropisk orkan i seg selv er såpass komplekst. Flere forskningsstudier (bl.a. Schiermeier, Nature 3.sep. 2008) viser til at orkanenes intensitet har økt de siste 30 årene. Det betyr at det ikke er konkludert med at antall tropiske orkaner har økt, men at de tropiske orkanene som oppstår er kraftigere og dermed forårsaker større skader.

Advertisements

12 kommentarer »

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

  1. Hei du.

    Vel, nå fikk du i hvert fall en leser til! 🙂

    Jeg så at Steinar J. Olsen hadde lagt inn en link til dette innlegget på Twitter og ble nysgjerrig.

    Det er uten tvil et stort behov for å gjøre geofag mer folkelig og forståelig for mannen i gata. Og det kommer til å bli viktigere og viktigere.

    Takk for dette innlegget.

    Jeg har bokmerket deg og stikker innom for å følge bloggen din videre.

  2. Klart at dette burde være en del av allmennutdannelsen – det var det jo før, iallefall på nat/reallinjen?

    Men det blir vel for tøft å kreve at dagens elever (les morgensdagens borgere) skal sette seg GRUNDIG inn i denne problematikken…

    Btw: Hva mener en du om Gaia hypotesene?

  3. På Stormbergbloggen kritiserer du meg for ikke å vite hva hotspots er. Det er forsåvidt nok til å diskvalifisere til bemöting men du skal få en sjanse.

    ENSO er et globalt værmønster som netto frakter varme UT av verdenshavene. Mekanismene denne NETTO AVKJØLINGEN skjer på er nettopp tyfoner, orkaner, unormalt mye eller lite nedbør – noe jeg litt slentrianmessig kalte hot spots. Om du krever enerett på uttrykket for geologi (intressant nok i disse tider), kommer klimatologene til å protestere. Og en mengde andre profesjoner .. Regionale endringer kan være ganske store fra «det normale» som siden 80tallet har vært en behagelig og myk oppvarming.

    Vi kan godt fortsette diskusjonen men sjekk opp hvem du debatterer med. Jeg tar ikke noen oppleksing fra folk som viser til noe geofag i vgs bare så det er klargjort. Hevder ikke standard teori ( som man lærer av Fyen på Kjeller) at jordskjelv er uavhengige stokastiske hendelser ? Fortell det til folk på Sumatra og Samoa, det blir de sikkert beroliget av.

    http://archive.newsmax.com/archives/articles/2007/6/26/161204.shtml

  4. @Erling Først og fremst vil jeg si at det er ingenting i din svarkommentar på Stormbergbloggen som tilsier at du har ENSO i tankene. Siden kommentaren din omhandlet et geovitenskapelig felt, var det naturlig for meg å koble «Hot spots» til det geologiske begrepet. Og hot spots og ENSO har ingen sammenheng med hverandre. (ENSO = ElNino Southern Oscillation for de som leser kommentarene og ikke kjenner forkortelsen). ENSO er som du sier, et global sammensatt hav/atmosfære sirkulasjon som skyldes periodiske svingninger i lufttrykket på hver side av Stillehavet, der El Nino og La Nina er to ulike tilstander i denne sirkulasjonen. Under en El Nino er store havområder langt varmere enn normalt, og deler av denne varmen overføres til atmosfæren, og vil da gjerne være medvirkende til at tropisk uvær oppstår. Det er også helt riktig at disse varmeoverføringene fører varme fra havet til atmosfæren. Men betyr det at vi opplever en avkjøling? Det er det jeg leser at du mener? Under El Nino-forhold er den globale temperaturen høyere enn «normalt», mens det under La Nina-forhold er motsatt. Det gjelder både i atmosfæren og i havet.

    Din kommentar på Stormbergbloggen ble (i alle fall av meg) oppfattet som om du mente at tropisk uvær er knyttet til en global avkjølning, og at du mener at en global oppvarming ikke vil kunne føre til ekstreme hendelser. En global oppvarming fører til at mer varme, og energi, er knyttet til vårt klimatiske system. At den globale temperaturen stiger sakte, men sikkert, betyr ikke at denne ekstra varmen som er tilført vil kunne få andre og mer ekstreme konsekvenser. Den globale oppvarmingen er heller ikke jevnt fordelt over kloden vår, men det gjør jeg regning med at du også vet.

    Du henviser til en artikkel hos NewsMax, som snakker om global avkjøling siden 1997. I 1997-98 opplevde vi den siste store ENSO-hendelsen, som gjorde at den globale temperaturen var langt høyere enn normalt. Etter denne har vi blant annet vært gjennom en La Nina, som naturlig gjør den globale temperaturen lavere enn «normalt». Man kan derfor velge å tolke temperaturendringene den siste 10årsperioden som et «bevis» på en global avkjøling ved å ignorere ENSO. Når man ser på trender i global temperatur, må man ha disse naturlige svingningene i bakhodet.

    Du har bedt meg om å sjekke opp hvem jeg debatterer med, og det har jeg nå gjort (det var ikke mulig å gjøre etter din kommentar hos SJ Olsen). Jeg ser at du er engasjert i Thorium-kraftverk, og at du har din utdanning innenfor kjerne- og partikkelfysikk. Og ja, jeg har gjort henvisninger til geofaget i vgs, fordi disse problemstillingene er en del av det jeg lærer dem i geofaget. Min bakgrunn er fysisk oseanografi, og jeg har bakgrunn som forsker innenfor numerisk havmodellering før jeg begynte å jobbe som lektor i den videregående skolen. Jeg ber også deg om å være forsiktig med å anta at lærere i norsk skole ikke har tilstrekkelig med fagkompetanse.

  5. Du har oppfattet riktig : Ekstremvær er et signal for avkjølende klima dvs begynnelsen til en mulig ny liten istid.

    Det er havstemperaturen som betyr noe og ikke landtemperaturen. Å skryte av numeriske modelleringer ville jeg i lys av IPCCs totalhavari være meget forsiktig å skryte med.

    Ang prediksjoner for kommende klima : Begynn med Landscheidt og Miskolczi
    http://landscheidt.auditblogs.com/papers-by-dr-theodor-landscheidt/
    http://www.landshape.org/dokuwiki/doku.php?id=introduction

    Vi står foran kalde tiår.

  6. Du viser til NewsMax, samt en uavhengig forsker og en rekke arbeid tilknyttet klimaendringer grunnet naturlige svingninger. Jeg har aldri uttalt at klimaendringer bare skyldes antropogen aktivitet. Jeg er fullstendig klar over at det finnes naturlige svingninger i jordens rotasjonsbane, rotasjonsakse, solinnstråling. Men det forhindrer ikke at vi er inne i en periode med global oppvarming. Selv om vi er i en slik periode, vil man erfare svingninger, eksempelvis pga ENSO. Jeg støtter mine synspunkter på publikasjoner i anerkjente tidsskrift – Nature, Climate Dynamics, Deep Sea Research osv. Jeg støtter meg til IPCC, som ikke har hatt et totalhavari, men som har støtte blant over 95% av klimaforskerne verden over.

    Ellers kan man ikke si at ekstremvær er et signal om at vi er på vei mot et kjøligere klima. Ekstremvær er også et resultat av at naturen forsøker å oppnå likevekt og balanse. Begrepet ekstremvær er dessuten et vidt begrep, som omfatter både tropiske orkaner og polare lavtrykk. Disse hendelsene er knyttet til svært ulike klimatiske situasjoner.

  7. Vi kommer ikke videre. Takk for klargjöringen om din innstilling til IPCC. Når motparten kommer dragende med peer-review argument og appell til autoritet, har de ingenting annet igjen. Forhåpningsvis får vi en skikkelig fimbulvinter i Köbenhamn. Om Norge og Sverige i tillegg kutter reglerkraften når vindmöllene står stille og skydekket ligger, kan klimaludditene få opp öynene for hva de de holder på med.

  8. Det er helt rett at vi to ikke kommer videre. Ja, jeg støtter meg til forskningsarbeid som har vært gjennom peer-review og til dem som jobber med tematikken og har sin ekspertise her. Du har valgt å støtte dine meninger og synspunkt på andre, som ikke er del av det større klimaforskningssamarbeidet. Jeg har forsøkt å svare deg så saklig som mulig, men når du ender din argumentasjon med å kalle klimaforskere for «klimaluditter» har du ikke mye å stille opp med.

  9. @RuFr Spørsmålet ditt havnet dessverre litt i bakleksen i debatten over. Gaia-hypotesen(e) omhandler i stor grad også det levende livet på jorden – biosfæren. Og det er ikke min sterkeste side. Jeg kjenner derfor ikke til Gaia-hypotesen i detalj, eller rettere sagt – jeg vet ikke mer enn at den omhandler at det finnes flere selvregulerende mekanismer som holder klima og atmosfærens sammensetning på et relativt stabilt nivå. Det er selvfølgelig et samspill mellom det levende livet på jorden og de fysiske og kjemiske omgivelsene. Fotosyntesens påvirkning på karbonets kretsløp er et eksempel på dette. Spørsmålet er vel hva som ligger i et relativt stabilt nivå? Vi har hatt mye varmere klima på jorden tidligere, før menneskenes tid, og med et mye større mangfold. Det finnes levende liv i Antarktis, selv om det ikke bor mennesker der (iallfall ikke naturlig, da ser jeg vekk fra de som overvintrer på forskningsstasjonene). For å sette det hele litt på spissen: «Frykten for klimaendringer handler om at man ønsker at det skal være mulig for mennesker å bo der vi bor i dag». Klimaendringene vil føre til at mange må flytte fra sine hjemsted som klimaflykninger. Klimaendringene er på mange måter ikke farlig for kloden, men de har stor påvirkning på de delene der vi mennesker oppholder oss. Problemet er ikke klodens, det er vårt. At biosfæren som helhet vil kunne tilpasse seg et annet klima betyr ikke nødvendigvis at vi som mennesker klarer det.

    Og til ditt første spørsmål: Fellesfaget geografi finnes fortsatt for de som tar Studiespesialiserende (tidligere allmennfag) på videregående. Men det er redusert til et totimersfag (eller rettere sagt, 90min per uke). Inni det faget er det både naturgeografi og samfunnsgeografi. Det betyr at det er begrenset hva elevene der lærer om ekstremvær eller klimamodellering. I fellesfaget naturfag er det også kompetansemål som omhandler bærekraftig utvikling og fornybare energikilder. Men klimasystemet er heller ikke et tema her. Vi som lærere kan selvfølgelig prøve å flette det inn om vi vil, men vi må ikke. Naturkatastrofer med ekstremvær er kompetansemål i programfaget Geofag 1 (og Geofag X), mens klimaendringer og klimamodellering er kompetansemål i programfaget Geofag 2.

  10. Du har nettopp bevist for meg at norsk skole holder på å ödelegges: om ikke så altfor lenge vil denne smygklimafiseringen og energiluddismen vise seg å väre eksakt gale.

  11. Hva skal man si? «A little knowledge is a dangerous thing», eller noe…? Jeg er imponert over hvor saklig du klarer å holde deg, Elisabeth, og håper du fortsetter å «ødelegge» norsk skole med saklig og rasjonell _kunnskaps_formidling.

  12. […] som Forskning, skolepolitikk og journalister, men samtidig var det veldig spennende å se hvordan Geofag – viktig del av allmenndannelsen? fikk oppmerksomhet. Kanskje jeg skal fange opp igjen tanker herfra og bruke bloggen til å si noe […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.

%d bloggers like this: