Geofag 2 – Besøk på CIPR

fredag 29 januar 2010, kl. 15:02 | Publisert i Geofag | Legg igjen en kommentar
Stikkord: , , , ,

Elevene skal kunne beskrive hvordan forekomster av olje, kull og gass ble dannet, og hvordan de påvises og utvinnes

Onsdag 27.januar tok jeg med Geofag2-elevene mine på CIPRCentre for Integrated Petroleum Research – som er et av forskningssentrene som fikk status Senter for fremragende forskning (SFF) i den første utlysningsrunden. Direktøren, Arne Skauge, tok selv i mot oss, og holdt en presentasjon om hvilke aktiviteter de holder på med på senteret, samt snakket en del om hvilke studier som vil kvalifisere til å kunne jobbe ved dette senteret eller liknende virksomhet. Denne bloggposten er derfor mest rettet mot elevene mine som ikke var tilstede denne dagen.

Om CIPR

CIPR har tre hovedarbeidsområder

  1. Petroleumsforskning 
    Hovedfokus på produksjon og metoder for å få mest mulig petroleum ut fra de reservene vi har. Dette er et uttrykt ønske fra de norske myndighetene, og er den delen som har statusen SFF.
  2. CO2-lagring i Nordsjøen
    SUCCESS – “SUbsurface CO2 storage – Critical Elements and Superior Strategy”, som er et av åtte sentre som har fått status Forskningssentre for miljøvennlig energi.
  3. Geotermisk energi
    CIPR har fått et ansvar for modellering tilknyttet Norsk senter for dyp geotermisk energi

Arne Skauge presenterte Richard Smalleys liste over de ti største problemene som menneskeheten står overfor de neste 50 årene; 1) Energi, 2) Miljø, 3) Medisin, 4) Mat, 5) vann, 6) Fattigdom, 7) Krig og terror, 8) Utdanning, 9) Befolkningsvekst og 10) Demokrati.

Noen vil kanskje si at denne listen er grei å støtte seg til når man jobber med å øke produksjonen av petroleum, fordi listen viser at mangelen på tilgjengelig energi er et større problem for menneskeheten enn miljøproblematikk. Dette er også begrunnelsen for at norske myndigheter ønsker å øke produksjonen på norsk sokkel, og bedre teknologien slik at man kan klare å hente ut mer ressurser fra de feltene som er bygget ut.

Følgende tiltak kan settes i verk for å minske gapet mellom forventet produksjonsrate (rød kurve) og potensialet i de eksisterende reservene (grønn kurve):

– Bedre plassering av brønner
– Injeksjon av vann
– Injeksjon av CO2
– Injeksjon av overflateaktive kjemikalier
– Overvåkning av reservoarene

Arne forteller om Trollfeltet, som primært er et gassfelt, og vår nærmeste nabo med sine korte 10 mil ut i havet. Under gassreservoaret ligger en tynn oljesone, 10-20 m tykk, som man i utgangspunktet trodde ville være umulig å utvinne. Presisjonsboring (presisjon på +/- en meter ved 1700meters dyp, kan sammenlignes med at en tannlege står i 12etasje i en bygning og borer tennene dine mens du sitter i inngangspartiet) har gjort at man i dag har en stor oljeproduksjon fra Troll, der den lengste brønnen en 10 000m, med flere forgreininger.

Hvilken fagbakgrunn trenger man for å jobbe på CIPR?

Geovitenskap – Matematikk – Kjemi – Fysikk – Mikrobiologi
Det er flere ulike fagkompetanser som er viktige når man jobber med problemstillinger tilknyttet petroleumsvirksomheten. Prognoser tyder på at vi vil ha en gassproduksjon på norsk sokkel i minst hundre år til, noe som gjør en utdannelse innen disse feltene relativt trygt med tanke på arbeidsplasser etter endt studier.

UiB har et bachelorprogram i petroleum- og prosessteknologi for de som er interessert i petroleumsfagene. Etter bachelorprogrammet kan man gå videre med et masterprogram i enten prosess– eller petroleumsteknologi, som igjen er delt i henholdsvis fire og fem ulike retninger (petroleumsteknologi er delt inn i reservoarfysikk, reservoarkjemi, reservoarmekanikk, reservoargeofysikk og reservoargeologi).

Virtuell lab

Etter Arne Skauges presentasjon fikk vi besøke den virtuelle geologilab’en. Simon Buckley viste oss hvordan de kan bruke lidar sammen med digitale bilder til å studere tredimensjonal geologi for å bedre kunne forstå hvordan oljereservoarene kan se ut. Sjekk gjerne ut CIPR Virtual Outcrop Geology group sine sider. Etter denne seansen tror jeg at fagfeltet geomatikk fikk et ansikt for elevene mine, og det med god grunn 🙂

Høytrykkslaboratorium

Siste post på programmet var et besøk på høytrykkslaboratoriet. Her viste Per Ormehaug elevene hvordan man kan studere gjennomstrømning av ulike typer olje / olje-vann / vann gjennom ulike bergarter under høyt trykk for å kunne bruke dette i studier av reservoarstrømninger. Noen av instrumentene på dette laboratoriet kan operere under trykk opptil 700bar. Jeg lurer på om dere elever har en forståelse av hvor høyt trykk det faktisk er?

Totalt sett vil jeg si at dette var et vellykket besøk utenfor skolen. Elevene fikk et visst innblikk i hvilke problemstillinger man kan jobbe med innenfor petroleumsindustrien og ikke minst innenfor forskning.

Neste uke får jeg PPU-studenten min tilbake i klasserommet. Da skal vi over på temaet Ferskvann som ressurs, en av de andre store problemene menneskeheten står overfor i tiden som kommer.

Advertisements

Legg igjen en kommentar »

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.

%d bloggers like this: