Muntlig eksamen og NDLA

mandag 15 mars 2010, kl. 22:13 | Publisert i Digital skole | 8 kommentarer
Stikkord: , ,

…. rettere sagt – muntlig eksamen og nettbaserte læremidler

I dag har jeg vært på sensorskolering i regi av Eksamenskontoret i Hordaland fylkeskommune. Der fikk jeg svar på et av de viktigste spørsmålene jeg har hatt i forhold til retningslinjene som HFK har gitt ut i forbindelse med lokalgitt eksamen – hva med tilgang til læremidler i forberedelsesdelen?

«Alle trykte og skrivne hjelpemiddel, kalkulator og PC utan nettilgang, med programvare som elevane er kjende med frå undervisninga, er tillatne.» (Retningslinjer for lokalgitt eksamen ved videregående skoler i Hordaland 2010)

Dette betyr at elevene ikke har tilgang til noen nettbaserte læremidler, som igjen betyr at vi som kun bruker nettbaserte læremidler i undervisningen ikke har det samme valget i forhold til hvilken eksamensmodell man ønsker å bruke. Retningslinjene sier at «Utgangspunktet er at faglærar avgjer kva for eksamensmodell(ar) som kan godtakast i det aktuelle faget. Dersom faglærar kan akseptere begge modellane, kan elevane velje eksamensmodell. Dette inneber at ein i ei og same gruppe kan gjennomføre eksamen etter begge modellane.» Dette valget gjelder ikke oss som bruker ndla.no, lokus.no, viten.no – og der all struktur i lærestoffet ligger i planer på It’s Learning.

Personlig liker jeg bedre 48timersmodellen, men må likevel spørre – Er det rettferdig at vi som primært bruker nettbaserte læremidler ikke får det samme valget?

Advertisements

8 kommentarer »

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

  1. Nå kjenner ikke jeg de læremidlene du bruker, men i noen grad vil det samme gjelde i norskfaget. Den lite tilfredstillende løsningen blir å lagre mest mulig av de digitale læremidlene lokalt, f.eks. ved hjelp av Scrapbook.

  2. Dette har jeg forsøkt å si noen ganger. Jeg har stort sett blitt møtt med uforstående blikk. For det første er visst tanken om å ikke ha en bok helt ubegripelig fjern for en del, for det andre kan jo elevene «bare ta en utskrift». Det at de må ta utskrift og sløse med papir er liksom en bekreftelse på at nettbaserte læremidler ikke er brukbart. På den planeten der de bor.

    Sukk.

    Men jeg sitter med et inntrykk av at utviklingen går mot 48-timers-modell og at «den andre» vil fases ut før eller siden, slik at dette problemet i essens forsvinner. Og før eller siden må jo noen innse at det ikke er læreboken som definerer hva elevene skal kunne, og at det er revne likegyldig HVOR det står, eleven trenger TILGANG. De trenger ikke å pugge faktakunnskap, de skal lære å lære, lære å anvende, lære å trekke ut stikkord og viktig innhold fra varierte tekster, lære å være kritiske til det de leser. Dette kan man bare delvis oppnå fra en trykt lærebok.

    Ingen av mine elever forstår hvorfor noen skulle ønske noe annet enn 48-timers forberedelse, så hos meg er problemet hypotetisk.

  3. «Ulempen» med NDLA i naturfag er at det faktisk er stort og omfattende, og inneholder mange eforelesninger/animasjoner/simuleringer som er vanskeligere å laste ned lokalt via Scrapbook. Dette er en jobb som jeg synes er unødvendig at jeg som faglærer eller at elevene skal gjøre. Det er ikke «bare til» å ta en utskrift eller laste det hele ned lokalt. Elevene mine er dessuten ikke vant til å navigere rundt i NDLA på egenhånd fordi jeg legger navigasjonen til de aktuelle sidene og elementene fra planene mine inne i It’s Learning. Det hadde derfor ikke vært til tilstrekkelig hjelp om elevene fikk tilgang til en PC der NDLA var lastet ned lokalt via eksempelvis Scrapbook.

    Det er forsåvidt greit nok at det styres mot at alle må bruke 48timers-modellen. Men så lenge retningslinjene I DAG sier at det er et valg, som faglærer eller faglærer sammen med sine elever har, så blir det ikke rettferdig at dette valget er preget av de læremidlene man bruker i undervisningen.

    Mine elever i naturfag var egentlig ganske delt på midten i om de ønsket kort eller lang modell, men når jeg presenterte retningslinjene for dem, så gikk alle for lang modell. Selvfølgelig. Jeg kunne tillatt begge modeller i ett parti, slik at de elevene som helst ønsker kort modell kunne fått det om de ville. Det setter retningslinjene i dag en stopper for siden mine elever IKKE får tilgang til sine læremidler i forberedelsestiden, mens de som har brukt trykte læremidler kan ta med «alt».

  4. Hei Elisabeth!

    Tilgang til internett under forberedelser og eksaminasjon mener jeg er selvsagt i et fag som geofag – læreplanene tilsier det. Uansett hvordan eksamen organiseres. Jeg håper og tror også at det går mot 48t-modellen. Etter min mening er det den modellen som best tar vare på målene i læreplanene. Men det er kanskje vanskelig å rikke på en fylkeskommune så nær eksamen?

    Her er et forslag til eksamensform for lokalt gitt eksamen i geofag basert på 48 t – modellen. Forslaget tar utgangspunkt i et forslag til lokalt gitt eksamen i geografi som er lagt ut på nettstedet til læreboka Terra nova – Geografi for den videregående skolen (www.lokus.no). Du må logge inn (gratis) for å få tilgang til lærerdelen av nettstedet. Klikk så på Lærerressurser/Fagressurser/Vurdering og eksamen. Innledningen til forslaget, litt omskrevet for å passe til geofag, finner du bakerst i dette innlegget.

    I forslaget er forberedelsesperioden på 48 timer todelt. I den første (og lengste) delen forbereder eleven seg i forhold til fagstoffet i et ressursheftet (kildesamling). De siste 45 minuttene før eksaminasjonen skal eleven forberede seg på de konkrete spørsmålene og problemstillingene hun vil møte under eksaminasjonen.

    Opplegget kan også inkludere en presentasjon av noe eleven har forberedt i løpet av den første delen av forberedelsesperioden. Det bør være viktig at en slik presentasjon ikke i for stor grad begrenser bredden av kompetansemål som prøves på eksamen. I eksamensforskriften står det at eksaminanden skal vurderes på et så bredt grunnlag som mulig, du kjenner sikkert disse paragrafene:

    § 3-30. Lokalt gitt eksamen i vidaregåande opplæring

    Fylkeskommunen har ansvaret for gjennomføringa av alle lokalt gitte eksamenar. Faglæraren har plikt til å utarbeide forslag til eksamensoppgåver.
    Eleven skal få vite kva fag han eller ho skal prøvast i, 48 timar før sjølve eksamen. Laurdagar, søndagar, høgtidsdagar og heilagdagar skal ikkje reknast med.
    Eksamen kan organiserast i to delar der den første delen er ei førebuing og den andre er sjølve eksamen. Førebuingsdelen kan vere på inntil 2 dagar og skal normalt ikkje inngå i vurderingsgrunnlaget.
    Rammene for eksamenen på eksamensdagen skal vere:
    a) skriftleg eksamen – inntil 5 timar

    b) munnleg eksamen – inntil 30 minutt per elev eller privatist

    c) munnleg-praktisk eksamen – inntil 45 minutt per elev eller privatist

    d) praktisk eksamen – inntil 5 timar.
    Prøvesvara ved lokalt gitt eksamen skal vurderast av to sensorar. Den eine sensoren skal vere ekstern. Den andre sensoren kan vere faglæraren til eleven. Faglæraren har plikt til å delta i vurderinga som sensor. Dersom det er usemje om karakteren, avgjer den eksterne sensoren. Som sensor ved lokalt gitt eksamen i programfag i yrkesfaglege utdanningsprogram kan det også oppnemnast ein fagarbeidar med praksis frå arbeidslivet.
    Ved eksamen som krev eksaminator, skal den eine sensoren vere eksaminator. Eksamineringa skal gi elevane høve til å syne kompetanse i så stor del av faget som mogleg. Dersom det er usemje om kva eleven skal prøvast i, er det den eksterne sensoren som avgjer.

    § 3-31. Hjelpemiddel til eksamen

    Eksamenen kan organiserast med eller utan hjelpemiddel. Utdanningsdirektoratet fastset kva for hjelpemiddel som er tillatne i kvart fag ved sentralt gitt eksamen.
    Ved lokalt gitt eksamen fastset skoleeigaren kva hjelpemiddel som skal tillatast. Dei tillatne hjelpemidla må ikkje svekkje grunnlaget for å vurdere kompetansen til eleven eller privatisten.

    (Fra Forskrift til opplæringslova)

    Dersom vi kan se på en lokalgitt eksamen i geofag som en muntlig – praktisk eksamen er det anledning til å bruke 45 minutter på eksaminasjonen. Dette gjøres for eksempel på Byåsen videregående skole:
    http://www.byasen.vgs.no/Fagtilbud/Studiespesialisering/Programomrade-realfag/Geofag/

    Bruk av hjelpemidler, ikke minst en PC med nett-tilkobling er tidkrevende, praktiske aktiviteter.

    Forslag til en eksamensform i geofag – lokalt gitt
    eksamen

    En eksamensform som skissert under, vil kunne prøve de ulike grunnleggende ferdighetene, flere av kompetansemålene i den fagspesifikke læreplanen og noen av målene i den generelle læreplanen.
    Faglærer setter sammen et ressurshefte med henvisninger til ulike kilder som omhandler aktuelle geofaglige temaer. Dette er fagstoff som elevene skal forholde seg til på eksamen. Elevene får ressursheftet 48 timer før eksamen – samtidig med meldingen om at de skal opp.
    Hvilke oppgaver og problemstillinger som er aktuelle til eksamen, skal elevene selv vurdere ut fra ressursheftet. De kan samarbeide i de to dagene før eksamen. Det vil kunne gjøre det lettere å finne fram til aktuelle spørsmål og problemstillinger. Samtidig lærer det dem å dele kunnskap, og gir dem trening i å diskutere og dermed få tilbakemeldinger på egen forståelse av det geofaglige stoffet i ressursheftet.
    I den generelle læreplanen er utvikling av sosial kompetanse og evnen til å samarbeide viktige mål. En eksamensform som denne, vil evaluere disse læreplanmålene indirekte gjennom de faglige kunnskapene elevene viser på den muntlige eksamen. Selve eksamen er en individuell prøve. Eksamensresultatet skal gjenspeile elevenes kunnskaper innen emneområdene i ressursheftet.
    Selve eksamensavviklingen er todelt. Elevene får utlevert oppgavene 45 minutter før eksaminasjonen, slik at de kan forberede seg litt på de oppgavene de får. De kan fortsatt benytte seg av alle hjelpemidler, og elevene kan gjøre notater som kan brukes under selve eksaminasjonen. Ressursheftet, som er utgangspunktet for oppgavene, må være tilgjengelig på en PC så elevene lett kan hente det fram. Elevene må også ha tilgang til internett under hele eksamen.
    Samtidig som eksamensformen vil føre til ny læring og sterkere fordypning i de aktuelle geofaglige emnene, vil den gi elevene en tryggere eksamenssituasjon. De vet hva de har å forholde seg til. Eksamensformen bør elevene ha blitt kjent med gjennom prøver i løpet av skoleåret.

    Hva synes du, kan dette være en vei å gå?

    Hilsen
    Ole G

    Forfatter av Terra mater og forfatter/redaktør av Terra nostra

  5. Hei Ole G

    Tusen takk for en god og omfattende tilbakemelding. Her var det mye ideer som jeg kommer til å diskutere videre med andre geofaglærere i Hordaland. Veldig spennende tanker, og definitivt noe jeg har lyst til å jobbe videre med. Nå har vi jo forberedelsesdag til skriftlig sentralgitt eksamen i geofag også, der alle hjelpemidler er tillatt, også de kommunikative.

    Problemstillingen med NDLA og nettbaserte læremidler gjelder ikke geofag på samme måte, da retningslinjene sier at vi «skal ha den lange modellen». Problemet som jeg skisserer i innlegget mitt gjelder mer klassen min i naturfag Vg1.

    Det fascinerende med retningslinjene er at det står spesifikt at man ikke kan ha nettilgang under eksamen ved bruk av kort modell, mens det ikke er nevnt med et ord i eksamen med lang modell. I geofag er det nesten et krav om at man må ha tilgang til nett under eksamen, da flere av de praktiske oppgavene handler om å hente geofaglige data fra diverse tjenester, som yr.no – ngu.no – sarepta.org etc etc. Dette er tjenester som derfor må være tilgjengelig for både elev og eksaminator under eksaminasjonen, særlig så lenge geofag skal ha et praktisk innslag på eksamen, der flere av de praktise aktivitetene i geofag er nettbaserte (eksempelvis studere radarplott, analysekart, satellittbilder og værobservasjoner for å varsle været for det kommende døgnet).

    Mvh Elisabeth

  6. Jeg hadde nøyaktig samme problemstilling som deg i fjor, med muntlig eksamen i naturfag. Eksamensreglene for lokalgitt eksamen ved videregående skoler i Telemark er ganske like dem dere har i Hordaland.

    Problemet ble løst på en ganske smidig og grei måte, ved at IT satte opp PC-er som KUN hadde tilgang til NDLA (IP-filtrering) på forberedelsesrommene. Dette fungerte veldig greit[*], men strengt tatt var det ikke helt i tråd med reglementet (ingen kommunikasjon). Det gjenstår fortsatt å få endret eksamensreglementet sånn at slike løsninger blir tatt høyde for.

    [*] Litt kluss ble det, fordi NDLA bestemte seg for å oppgradere (og endre IP-adresser) akkurat på eksamensdagen… Det ble litt hektisk, men vi klarte å få alt på plass til tida.

  7. Mange interessante tanker her – selv underviser jeg i naturfag og biologi. Opplever likevel at problematiseringen blir litt enkel – jeg vil også gjerne at elevene bruker internett – men da tenker jeg på det «gamle» internettet – der du slår opp og leser noe. Jeg tenker ikke på dagens web 2 (FB eller twitter +++), det kommende internettet – hvor mye mer av interaksjonen vil være direkte – og i større og større grad også muntlig. Se på elever som spiller sammen – det er slik samarbeidet på nettet vil bli – er vi klare for det? Der har jeg problemer – for meg er skole fremdeles å ha en grundig balast i eget hode.

  8. Morsomt med kommentarer på innlegget et år etter det er skrevet. Men det nærmer seg jo eksamenstider igjen, og problemstillingene er jo aktuelle. Jeg synes det er synd at du synes problemstillingen ble for enkel Tor Jan. For meg er problemstillingen veldig enkel: Hordaland fylkeskommune jobber hardt for at alle skal bruke NDLA som primærlæremiddel i de fagene læreverket er fullstendig (alle læreplanmål er dekket inn, som det er i naturfag), men ved å gjøre dette mister man valgmulighetene tilknyttet eksamensform som man ville hatt ved å velge et annet læreverk. Man skulle tro at de som velger slik de vil at vi skal velge (i henhold til læreverk) også fikk et positivt valg når det gjelder eksamen. Nå er det slik at de som velger læreverk i trykket format (som de ikke ønsker) får et positivt valg til eksamensform. Og det kjennes ikke rettferdig. Personlig slipper jeg problemstillingen i år, da jeg har fag der elevene har lærebøker, og eksamensform er gitt (Geofag skal i henhold til eksamensforskriften i HFK ha lang forberedelsestid, og i matematikk er foreløbig elever og lærere for usikre på muntlig eksamensform til at man tør å velge den lange modellen).
    Uansett fag og eksamensmodeller ønsker jeg alle lykke til i disse eksamenstider 🙂


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.

%d bloggers like this: