Fraværsgrense eller ei

torsdag 30 august 2012, kl. 16:57 | Publisert i Allmenndannelse, Refleksjon, Skolepolitikk | Legg igjen en kommentar

Diskusjonen om hvorvidt vi bør innføre en fraværsgrense i skolen igjen går høyt og lavt. Personlig syns jeg diskusjonen blir veldig svart-hvit. Mange mener at elever med stort fravær ikke kan få en standpunktkarakter, mens andre viser til at mange elever kan lære mer og bedre via andre instanser enn læreren de har på skolen, og at de derfor bør kunne ha så stort fravær de vil så lenge de får vist sin kompetanse i faget til læreren som skal sette karakteren. I ytterste konsekvens vil dette likne på å være privatist i et fag, og personlig synes jeg at elever som vil «lese selv» heller bør ta privatisteksamen enn at de skal få standpunktkarakter.

Dette betyr ikke at jeg ikke anerkjenner at mange elever kan være mer motivert for å lære andre steder enn på skolen. Men hvis jeg skal være læreren og veilederen til en elevgruppe, så vil jeg gjerne møte elevene mine og bli kjent med dem, og deretter kan jeg gjøre avtaler med dem om at de ikke må delta på alle klasseromsaktiviteter hvis de kan vise til at de har andre arenaer (eller kanskje jeg kan veilede dem til andre arenaer selv etter at jeg har lært dem bedre å kjenne) hvor de kan motiveres til å øke sin kompetanse i faget. Da kan jeg gjøre avtaler med elevene om hvordan de kan vise meg sin kompetanse utover skoleåret, da dette er nødvendig for at jeg skal kunne sette en standpunktkarakter til slutt som er basert på et bredt utvalg vurderingsaktiviter, og ikke bare en enkelt vurdering .

Kontakten mellom lærer og elev er viktig, hvis eleven ønsker at denne læreren skal sette en standpunktkarakter. Denne kontakten kan skje i klasserommet eller på andre arenaer. Men i starten av skoleåret foretrekke jeg å møte dem i klasserommet, slik at jeg kan snakke med alle sammen og lære dem å kjenne for å få en ide om hvordan jeg best mulig kan veilede dem i mitt fag. Jeg kan ha god kontakt og vite veldig godt hvilken kompetanse en elev har uten at eleven er i klasserommet i alle undervisningsøkter så lenge vi har opprettet en kommunikasjonskanal.

Jeg sammenligner gjerne skolen med arbeidslivet (det er ikke alle som er like glade i denne sammenligningen). Men jeg vil gjerne sammenligne andre læringsarenaer (der eleven deltar uten lærer) med et hjemmekontor. Mange har hjemmekontor et par dager i uken. Men de fleste som har hjemmekontor har ikke startet med dette uten at de først har hatt en samtale med sin sjef om det. Og det er mitt poeng i hele fraværsgrensedebatten. Jeg vil ikke kreve at elevene er tilstede hele tiden om det i bunn og grunn kan virke mot sin hensikt med tanke på motivasjon og læringsutbytte, men jeg vil kreve at de kommuniserer med meg om hvorfor de foretrekker å være et annet sted enn i mitt klasserom. Uten kontakt mellom meg og mine elever vil det store fraværet gjøre det vanskelig å sette en standpunktkarakter.

Advertisements

Legg igjen en kommentar »

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.

%d bloggers like this: