Muntlig eksamen og NDLA

mandag 15 mars 2010, kl. 22:13 | Publisert i Digital skole | 8 kommentarer
Stikkord: , ,

…. rettere sagt – muntlig eksamen og nettbaserte læremidler

I dag har jeg vært på sensorskolering i regi av Eksamenskontoret i Hordaland fylkeskommune. Der fikk jeg svar på et av de viktigste spørsmålene jeg har hatt i forhold til retningslinjene som HFK har gitt ut i forbindelse med lokalgitt eksamen – hva med tilgang til læremidler i forberedelsesdelen?

«Alle trykte og skrivne hjelpemiddel, kalkulator og PC utan nettilgang, med programvare som elevane er kjende med frå undervisninga, er tillatne.» (Retningslinjer for lokalgitt eksamen ved videregående skoler i Hordaland 2010)

Dette betyr at elevene ikke har tilgang til noen nettbaserte læremidler, som igjen betyr at vi som kun bruker nettbaserte læremidler i undervisningen ikke har det samme valget i forhold til hvilken eksamensmodell man ønsker å bruke. Retningslinjene sier at «Utgangspunktet er at faglærar avgjer kva for eksamensmodell(ar) som kan godtakast i det aktuelle faget. Dersom faglærar kan akseptere begge modellane, kan elevane velje eksamensmodell. Dette inneber at ein i ei og same gruppe kan gjennomføre eksamen etter begge modellane.» Dette valget gjelder ikke oss som bruker ndla.no, lokus.no, viten.no – og der all struktur i lærestoffet ligger i planer på It’s Learning.

Personlig liker jeg bedre 48timersmodellen, men må likevel spørre – Er det rettferdig at vi som primært bruker nettbaserte læremidler ikke får det samme valget?

Egne og andres digitale ferdigheter

tirsdag 27 oktober 2009, kl. 16:56 | Publisert i Digital skole, Refleksjon | 2 kommentarer
Stikkord: , , , ,

image Eva har en fantastisk bloggserie gående for tiden “IKT-ferdigheter man bør kunne”. Hun og andre d&b-medlemmer oppdaterer også d&b-wikien over samme tema. Dette er i ferd med å utvikle seg til en god “bank” med instruksjoner til hvordan man øke sine egne digitale ferdigheter. Men jeg spør meg selv – hvordan kan vi få flere lærere til å starte prosessen med å øke sin egen digitale kompetanse kontinuerlig. Kan en skoleledelse sette som krav at hver lærer må lære seg å bruke et nytt program i uken/måneden/året? Nå er jeg ingen representant for noe skoleledelse, men jeg sitter i IKT-strategigruppen på skolen der jeg jobber, der vi blant annet diskuterer hva som er utfordringene tilknyttet opplæring i den femte grunnleggende ferdighet i alle fag – den digitale ferdigheten. Enkelte deler av den digitale kompetansen er fagspesifikk, mens andre deler er generell – den inngår i alle fag. Noe som betyr at alle faglærere skal hjelpe til i opplæringen av elevenes digitale ferdigheter. Og dette hadde vært fint og flott hvis alle lærere hadde hatt tilstrekkelig kompetanse og/eller vilje til å inkludere dette i sine fag. Det blir tungt hvis jobben faller fullstendig på enkeltlærere, som også har sine fag og læreplaner å ta hensyn til.

image Da jeg startet som lærer for vel tre år siden var ikke min relevante digitale kompetanse nevneverdig høyere enn hos mine kollegaer. MEN; siden jeg tidligere har jobbet med numerisk havmodellering, så hadde jeg likevel en rekke digitale ferdigheter som kunne “oversettes” til relevant digital kompetanse. I løpet av disse tre årene føler jeg derfor at “gapet” mellom de digitale ferdigheter jeg besitter/anvender og det som skjer i andres klasserom har økt gjennom de tre årene. Siden jeg sitter i IKT-strategigruppen er det jo legitimt å tenke over hva som kan gjøres for at dette gapet ikke øker like raskt hele tiden, om det i det hele tatt lar seg gjøre. Det er alltid lettere å sette seg inn i nye programmer når man allerede “kan” en masse fra før.

Men når jeg leser (eller rettere sagt, enkelte dager heter det skummer) innleggene til Eva, så er jeg ikke lenger så sikker på om jeg er så digitalt kompetent som jeg liker å tro 😉 Jeg har aldri konkretisert min egen digitale kompetanse.

image Siste uken har gitt nye digitale utfordringer på skolen her. Vi har beholdt en fast synkronisering mellom “Mine dokumenter” og nettverket på skolen, slik at filene på “Mine dokumenter” alltid ligger i en backup på skolens server. Synkroniseringen har etterhvert tatt så mye tid og kapasitet på serveren og de ulike maskinene at man har valgt å gå vekk fra dette. Dermed har jeg fulgt Tor Espens tips om synkronisering og backup av filer. Jeg har derfor satt opp SyncToy2.0 og Live Mesh på jobbmaskinen slik at jeg selv skal ha kontroll på filene mine mens det nye systemet “faller til ro”.

image I tillegg har jeg installert et lite hendig tillegg til Office-pakken, som gjorde Google Docs MYE mer interessant for meg – OffiSync (tipset om OffiSync fant jeg hos AtleHaga). Da kan jeg jobbe med Google-dokumentene mine direkte i Officepakken, slik at jeg kan få med mine håndskrevne notater inne i .ppt-filen fra undervisningen (via tavlePC’en eller SmartBoarden). Etter litt mekking med proxy-innstillinger funker dette fint også på jobb og ikke bare hjemme 😉

image Så langt er alt vel. Men det er en liten ting som jeg ikke klarer å fikse – jeg vil gjerne bruke wxMaxima i Matematikk S1, og det er gjort en kjempeinnsats med å oversette dette programmet til norsk, og det funker kjempeflott på maskinene med XP-operativsystem. Men på min søte lille tavlePC har jeg “XP for tablet” som OS, og her fungerer det dårlig. Etter å ha tatt kontakt med Bjørn Ove Thue, som har oversatt programmet, har jeg forstått at det også er et problem blant Vista-brukere der ute. Er det noen som kjenner til hvordan man kan gjøre noe med kommunikasjonen mellom wxMaxima og maxima? Jeg har nemlig skjønt såpass at det er her feilen ligger, men jeg har ingen aning om hva som skjer, hvor det skjer og hvorfor. Jeg bare opplever at wxMaxima krasjer (noen som sa at man ikke opplever sånt lengre?), mens maxima fortsetter å kjøre i systemet etterpå… Hvis noen har forslag til hvordan dette kan løses, så blir jeg glad 😀

Ja visst gör det ont

lørdag 3 oktober 2009, kl. 20:56 | Publisert i Digital skole, Refleksjon | Legg igjen en kommentar
Stikkord: , , ,

Det er høst, og ukene flyr avgårde. Ingen blogginnlegg er skrevet siden 9.september, etter en uke der det var hektisk aktivitet på blogg og Twitter. Debatten som herjet første uken i september resulterte i at jeg var med på en samskriving (vha Etherpad) til et debattinnlegg som kom på trykk i Bergens Tidende 19.september (innlegget finner du også her). I etterkant av dette har det kommet to motinnlegg i BT – et stod på trykk 26.september, og et 1.oktober. Begge innlegg er negativt innstilt til oss som skrev innlegget “Må PC i skolen være et onde?”. Jeg må få lov til å fortelle at lokalt der jeg jobber har jeg bare fått positive tilbakemeldinger. En kollega kom til meg i gangen og sa: “Tusen takk for innlegget, nå er det på tide at media gir oss litt fred og tid til å ta inn over oss alt dette nye.” På våre lokale klubbsider respondert en annen kollega med å resitere et dikt av Karin Boye:

Ja visst gör det ont

Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer och det som stänger.

Karin Boye

Nettkaféen, Skolestuen og en plass midt i mellom?

tirsdag 8 september 2009, kl. 23:16 | Publisert i Digital skole, Refleksjon | 6 kommentarer
Stikkord:

Flere har de siste dagene beskrevet gode eksempler på bruk av PC i klasserommet. Jeg skal ikke komme med min “liste over eksempler” på hva jeg bruker PC til. Jeg vil derimot beskrive tre forskjellige undervisningstimer fra siste to dager. Det er eksempler fra tre forskjellige fag og tre forskjellige nivå (Vg1, Vg2 og Vg3).

NB: Dette er ikke eksempler på perfekte klasserom, det er reelle klasserom, det er mine klasserom. Mine klasserom der jeg tester ut måter å finne balanse mellom bruk av PC’en i klasserommet.

Geofag 2

Undervisningsgruppen består stort sett av Vg3-elever, som nå er i gang med sitt tredje år med bærbare PC’er. Jeg hadde de fleste elevene i fjor, slik at de er kjent med mine krav til faglig og digital kompetanse hos dem. Mandagens undervisningsøkt er lagt til skolens datarom (romkapasiteten på skolen er ganske sprengt…), det er derfor vanskelig å be elevene legge vekk PC’ene, siden alle pultene er dekket av stasjonære maskiner.

Starter timene med å forhøre meg om hvordan det var gått sist time, da jeg var hjemme med forkjølelse. Deretter starter mitt foredrag, som jeg allerede har lagt ut på ITSL i ppt-format. Jeg vet at en del av elevene er flinke til å ta notater, digitalt, når jeg har en mer lærerstyrt undervisning. Jeg vet også at noen av elevene sitter på FB/spill/chat etc. Jeg vandrer en del frem og tilbake i klasserommet, og kommenterer enkelte av elevenes aktiviteter. Underveis i timen tenker jeg at jeg kanskje burde innføre sammen regime hos disse elevene som jeg har innført med mine Vg1-elever (se senere i dette innlegget).

Temaet for timen er Havstrømmer. Elevene hadde uken før fått ut en forskningsartikkel i oseanografi: Hva driver Golfstrømmen? Denne skulle elevene skrive et sammendrag av, og eventuelt finne svar på de delene av artikkelen som var uforståelig (eller kommentere det i sitt sammendrag, slik at jeg kan se hvor stor del av artikkelen som var forståelig for elevene og ikke). Vi har jo også vært på tokt allerede, slik at elevene satt med en del nye ord og begreper som de har forstått, i større eller mindre grad, og samtidig har de nettopp lest en del begreper som er helt uforståelig. Da er det godt med elever som stiller spørsmål underveis, og godt med en SmartBoard med muligheter for å hente inn de kartene jeg trenger og legge de til blant resten av lysbildene. SmartBoard’en har fortsatt en fascinasjonsverdi for elevene, slik at det er med på å holde interessen på hva som skjer fremme ved tavlen.

I siste del av timen prøvde jeg for første gang ut Etherpad med disse elevene. Eller, ikke bare for første gang med disse elevene, men for første gang noensinne. Jeg gjorde meg en del erfaringer ved bruk av Wikispaces i fjor, noe gode og noen ikke like heldige. Det største problemet med Wikispaces er at den håndterer samskriving dårlig, at flere er inne og redigerer samme siden samtidig. Dette ble et frustrasjonsmoment for en del av elevene (i tillegg til at elevene gjerne gjorde sitt arbeid i Word først, med alle de formatteringsproblemene man kan få ved å kopiere fra Word over til Wikispaces). En god del av elevgruppen i geofag var med på min utprøving av Wikiskriving i fjor, slik at de er vant til at jeg prøver ut ulike dataverktøy. Nå vil jeg prøve å bruke Etherpad til selve tekstproduksjonen, og at elevene senere kopierer teksten herfra inn i en ny Wiki.

En fordel med Etherpad, er “Time Slider”’en oppe i høyre hjørne. Jeg viste elevene hvordan man i etterkant kan spille av hvordan dokumentet har utviklet seg, og at jeg dermed får full oversikt om noen bruker dokumentet til tull og tøys. Etter diverse tekniske problemer (sikringer som gikk på datarommet setter sine naturlig begrensninger på fremdriften…), så fikk de fire gruppene opprettet hver sin Etherpad (jeg utnevnte 4 elever som ansvarlig for å åpne et nytt dokument, og så sende linken til de andre gruppemedlemmene i tillegg til meg selv), de fikk testet chat’en, jeg viste dokumentene på prosjektor, og alle – håper jeg – husket å lagre linken til bruk neste time.

Totalt sett – en blandet undervisningsøkt, der PC’ens tilstedeværelse var positivt for noen elever, og definitivt et distraksjonsmoment for en del elever. Jeg foretrekker å ha undervisning i rom der elevene bruker sine bærbare maskiner, da det er lettere å be elever om å legge disse vekk hvis det viser seg at de er distraherende. Havstrømmer er et spennende tema, særlig når man kan kombinere det med litt El Niño, global oppvarming og arrestasjon over feil journalistikk fra VG (januar 2008), men kanskje ikke spennende nok for alle elever når de har fri tilgang til datamaskinene.

Matematikk S1

Her er det ikke mye PC’er som brukes i klasserommet – i alle fall ikke med temaene vi gjennomgår for tiden. I matematikk har man brukt digitale verktøy i mange mange år allerede (om du lurer på hva jeg mener, så er jo kalkulatoren et digitalt hjelpemiddel). I fjor gjorde jeg et forsiktig forsøk på å innføre MathType som notasjonsverktøy i matematikk, til elevenes store irritasjon – dette var for vanskelig. “Matematikk er vanskelig nok fra før, om vi ikke er nødt til å bruke dette vanskelige dataprogrammet i tillegg!” Min analyse av en del av problemene deres tilknyttet MT er at de i utgangspunktet ikke har nok kompetanse om å bruke tekstbehandleren (i dette tilfellet Word). Det betyr at det ikke bare handlet om å skulle lære elevene å bruke MathType, men at jeg også måtte lære elevene tekstbehandling. Jeg vurderte det til at dette kunne ikke jeg gjøre i matematikkfaget alene, da trenger jeg støtte fra lærere i andre fag.

Jeg har derfor ingen planer om å introdusere MathType til årets Vg2-elever i matematikk heller, siden denne elevgruppen består av “gamle kjenninger” fra i fjor 😉

Klasserommet jeg er blitt tildelt i S1-undervisningen min har en gammel grønn krittavle, ingen SmartBoard i årets matematikkundervisning 😦 Dette klasserommet ser derfor mer ut som den gamle skolestuen. PC’ene er lagt vekk hos alle elevene, unntatt én, som enda ikke har skaffet seg en liten håndholdt kalkulator (hos meg vil jeg at elevene kjøper en liten scientific kalkulator i tillegg til PC’en, jeg bruker Geogebra til det grafiske). Den ene eleven som hadde PC’en fremme brukte en nettbasert kalkulator. Jeg startet timen med å introdusere en ny type likninger for elevene, og deretter gi elevene valget mellom videre tavlegjennomgang av matematikkoppgaver eller at de skulle jobbe videre selv. Elevene ønsker gjennomgang på tavlen, så jeg skriver oppgaver så krittet støver!

Naturfag Vg1

Jeg underviser Vg1 naturfag igjen i år, noen år siden sist. På grunn av reduserte midler til innkjøp av skolebøker på skolen i år, har vi gått for å bruke NDLAs læreverk i naturfag. Dette utsagnet betyr IKKE at vi er motstandere av digitale læremidler, utsagnet viser til at lærerne hos oss har vært veldig fornøyde med et annet læreverk i tre år, men som det ikke var økonomiske midler til å fortsette å bruke i år. Uansett, med digitale læremidler som er nettbaserte, må vi uansett bruke PC’ene i klasserommet.

Vg1-elevene har nettopp fått sine PC’er, og som vi sier i Bergen: “Alt e tytt, når det e nytt!”. En splitter ny PC er selvfølgelig veldig tiltrekkende og spennende! Jeg har derfor gått inn for alternativ 2) fra blogginnlegget mitt Flyplasser på godt og vondt. Dette alternativet lød: “starte timen med at elevene får et valg – PCen oppe (noterer navn på dem), men med et tilhørende krav om å sende inn notatene ved slutten av økten (før alle tar PCene frem), hvis en elev har hatt PCen oppe og fremme, men ikke leverer notater fra timen blir det anmerkning”. Jeg introduserte denne “regelen” for elevene forrige uke, med ettefølgende melding på ITSL til de elevene som hadde hatt PC’en fremme uten å levere inn noe notat i etterkant om at hvis dette skjedde igjen ville de få en atferdsanmerkning for bruk av PC til ikke-skole-relaterte aktiviteter. Dagens time startet derfor med en påminnelse om reglene. Elevene får valget, og alle unntatt fire – 4 – elever pakket vekk PC’ene. De fire elevene som hadde PC’ene fremme, tok alle sammen notater fra min lærerstyrte del av undervisningen 🙂 Andre del av undervisningsøkten innebar en stor del interaktive oppgaver fra de digitale læremidlene. Jeg gikk rundt og veiledet elevene underveis, og hadde ganske stor kontroll på hva som skjedde på de ulike skjermene, og det var en stor andel riktige skjermbilder 😉

Konklusjon på denne økten: Lite “feil” bruk av PC, men samtidig ble det gjort lite notater fra timen. Det var nemlig ikke mer enn et par elever som valgte å gjøre sine notater med penn og papir heller. Da er totalresultatet at mindre enn en tredjedel tar notater fra timene (flere av de interaktive oppgavene krever ikke at elevene gjør notater underveis). Jeg er derfor usikker på det totale læringsutbyttet. Jeg er fullstendig klar over at ikke alle har behov for å ta notater for å lære, men som en som “alltid har tatt notater selv”, så er det vanskelig å virkelig ta det innover seg. Og spesielt siden vi ikke har lærebøker, men bruker nettbaserte læremidler. Hvordan kommer disse elevene til å forberede seg mot prøver i faget? Innerst inne har jeg et ønske om at disse elevene gjennom aktivitet i timene og hjemmearbeid skal “bygge opp sin egen lærebok” i løpet av skoleåret. Dette krever digital studieteknikk. Men akkurat her og nå tror jeg at jeg har skrevet nok sent en tirsdags kveld… Digital studieteknikk får kanskje bli et tema en annen dag 🙂

En balansert diskusjon er gjerne vanskelig (epilog)

lørdag 5 september 2009, kl. 19:30 | Publisert i Digital skole, Pedagogikk, Refleksjon, Skolepolitikk | 1 kommentar
Stikkord: , , , , , ,

Margreta skriver om at det er vanskelig med en balansert diskusjon rundt bruken av PC i klasserommet, fordi vi alle havner litt i våre skyttergraver. Lærere som helst skulle hatt PC’en ute av skolen knurrer hver gang vi som bruker PC’en litt mer kommer med våre tips og ideer, eventuelt formidler de nye kjørereglene som skal gjelde (herunder bruk av It’s Learning og Skolearena), mens vi som er mer teknologioptimistiske freser og får klørne ut når vi leser artikler som de mye omdiskuterte i Bergens Tidende og på Norsk Lektorlags hjemmeside. I bunn og grunn handler det jo om en stor og viktig del av et læreryrke, det handler om pedagogisk og didaktisk metode.

Det har kokt en del både på Twitter og diverse blogger de siste par dagene, og det ble en stor aktivitet på min egen blogg etter at jeg sendte en mail til journalisten bak nevnte BT-artikkel og tipset om at det var en del reaksjoner på artikkelen ute i den norske edubloggosfæren, og med en link til mitt eget blogginnlegg. Bjørn Helge påpeker at denne diskusjonen først gjorde synspunktene mer nyanserte før det “hele kokte ned til en uenighet om vinklingen som overskriften representerte”. Stemmer. Men jeg står fortsatt ved at denne typen vinkling er med på å øke gapet mellom oss teknologioptimister og teknologiskeptikere eller tradisjonalister.

Personlig vet jeg at gårsdagens diskusjon ikke vil få de teknologiskeptiske til å gripe om den nye teknologien med åpne armer, men denne typen artikler (eller overskrifter?) gjør den jobben vanskeligere. Flere av oss teknologioptimistiske lærere som blogger og twitrer og kommenterer hverandres innlegg har gjerne også en hatt som tilsier at vi skal være behjelpelige med å få flere lærere til å bruke IKT på en pedagogisk og fagsentrert måte i klasserommet (superbrukere, eKoordinatorer, ePedagoger, Web2.0-ansvarlige etc). Dette er en del av jobben vår som er vanskelig, både fordi vi er fullstendig klar over de ulike utfordringene en elevPC gir, men også fordi vi først må bekjempe holdninger som sier “Men hva er vitsen med å lære dette? Dette er bare en fase, det går nok over, som alt annet”. Da hadde det vært veldig greit om vi hadde hatt medier og fagforeninger som hadde støttet oss i denne jobben, vi prøver nemlig å få flere til å kunne oppfylle kravene i læreplanen på en faglig-pedagogisk måte.

Jeg setter derfor pris på Guttorms utfordring til oss alle – skriv et blogginnlegg, en kommentar, legg ut et undervisningsopplegg på d&b etc der du forteller om positiv bruk og positive ringvirkninger av IKT i klasserommet. Frøydis har allerede grepet stafettpinnen, jeg har en plan om at mitt neste blogginnlegg skal være et svar på denne utfordringen 🙂

Ellers har arneolav indirekte etterlyst at BT-journalist Krister Hoaas hadde engasjert seg i diskusjonen på flere arenaer enn mitt blogginnlegg. Kanskje vi skal oppfordre de journalistene som skriver skolerelaterte saker om å også gjøre litt research i edubloggosfæren i tillegg til forskningsrapporter? Som alle vet, vil forskningsrapportene vise til ting som har skjedd i en fortid (misforstå meg rett, jeg mener at forskningen er viktig – og jeg tror flere av oss her ute leser mange av forskningsrapportene som kommer ut, og lærer mye av det, men de er fortsatt basert på data som er samlet inn i en fortid), mens en del av det vi leser hos hverandre handler om aktuelle problemstillinger i vår skolehverdag. Jeg hadde iallfall satt pris på om også vår del av skole-Norge hadde blitt hørt i mediers dekning av den norske skolehverdagen. Kanskje kan resultatene fra Guttorms utfordring gi grobunn for artikler med en positiv vinkling til bruk IKT i klasserommet?

Til slutt har jeg en bønn til de som sitter i diverse eksamensnemnder – lag eksamensoppgaver som tester alle de fem grunnleggende ferdighetene i de sentralgitte eksamene, da vil langt flere lærere innse at IKT må innlemmes i undervisningen. Eksamensoppgaver som krever digitale ferdigheter (mer enn å kunne laste opp besvarelsen opp i PGS og å legge til topptekst/bunntekst i dokumentet) vil kunne fungere som én trekkraft i rett retning. Lisa har et meget godt eksempel på dette.

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

Teknologioptimist? Pedagogisk sinke? Faglig kompetent? Jobber i norsk skole? Medlem av en fagforening?

fredag 4 september 2009, kl. 16:42 | Publisert i Digital skole, Refleksjon, Skolepolitikk | 7 kommentarer
Stikkord: ,

De siste to dagene har det vært en aktiv diskusjon på Twitter og blant norske lærerbloggere om eksisterende syn på bruk av IKT i norsk skole. Undertegnede skrev selv et frustrasjonsinnlegg over BT’s dekning av resultater fra Skolefagundersøkelsen 2008. Artikkelen i BT viser også at Utdanningsforbundet er på kollisjonskurs med mange av sine medlemmer, deriblant meg selv. I går ettermiddag viste Henning Lund til at også Norsk imageLektorlag har et særdeles skremmende syn på bruk av IKT i skolen – i dag har de hatt dette “gullkornet” på sin hjemmeside. I følge Norsk Lektorlag er jeg altså en pedagogisk sinke.

Dette utsagnet har resultert i mange reflekterte (og muligens noe irriterte) blogginnlegg i dag; Ingunn, Marita, Leif, Øystein, Frode og Sol er blant dem som har kommentert utsagnet til lektorlaget. Jeg anbefaler dere å lese disse.

Personlig skrev jeg i går en mail til Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag og Tekna (siden jeg er realist) og stilte dem en rekke spørsmål, og forklarte at deres svar vil være avgjørende for om jeg melder meg inn i / ut av deres forbund. Sålangt har jeg bare fått svar fra Tekna. Riktignok ikke med svar på alle mine mange og omfattende spørsmål, men med svar på en del, og med videresending av min mail til andre ansvarshavende. Det vil bli interessant å se hvilke svar jeg får fra UF og NLL (om jeg får svar?).

Jeg synes det er rart at det skal være så vanskelig å finne et passende fagforbund for en faglig kompetent lektor som holder seg oppdatert på teknologi, er opptatt av deling og bruk av IKT (den femte grunnleggende ferdigheten i alle fag i norsk skole). Det er kanskje et tegn på at det finnes for få fagforeninger for lærere i Norge?

———————————————————————————————————-

imageMens jeg har redigert dette blogginnlegget har NLL endret sitt gullkorn:
Det får meg til å stille mange spørsmål – men først og fremst – kan ikke en teknologioptimist være en slik lærer?

Forskning, skolepolitikk og journalister

torsdag 3 september 2009, kl. 16:00 | Publisert i Digital skole, Refleksjon, Skolepolitikk | 31 kommentarer
Stikkord: , , , , ,

Dagens artikkel i BT “Flinke lærere lar PC’ene stå i fred” kan ikke stå ukommentert.

* Lærere med mindre enn 30 studiepoengs utdanning i faget, som følger læreboken og som bruker mye IKT, gir dårlige elevresultat.

* Lærere med høy fagdanning, som ikke følger læreboken og bruker lite, men målbevisst IKT gir gode elevresultat.

– Lærerne som oppnår spesielt gode resultater år etter år har høy faglig utdanning. Men det er forunderlig lite sammenheng mellom høy faglig utdanning og høy IKT-bruk, sier førsteamanuensis Lars Vavik ved Høgskulen Stord/Haugesund. Han er prosjektleder for Skolefagsundersøkelsen.

Aller viktigst er det likevel at læreren kan sitt fag, ikke minst når PC-en tas i bruk.

Undersøkelsen har visstnok sett på 1) lærernes faglige bakgrunn (her kunne det også vært interessant å se på hvilken IKT-bakgrunn lærerne har, eller?); 2) hvorvidt lærerne er bundet av læreboken i sin undervisning eller ikke; samt 3) hvor mye IKT brukes – og så har man koblet dette opp mot elevenes resultater. Altså MINST tre parametere. To kombinasjoner presenteres i artikkelen. Mitt første spørsmål er: hva med de lærerne som har liten fagutdanning og ikke bruker mye IKT? Og det andre følger hakk i hel: hva med de lærerne (oss) som både har høy faglig utdanning og bruker en god del IKT i klasserommet? Eller hva med å si “Flinke lærere lar lærebøkene ligge uåpnet”?

Min store irritasjon er at BT velger å la bruk av IKT i skolen være overskriften NOK EN GANG, selv om det viktigste resultatet som kommer frem er at de lærerne som “oppnår spesielt gode resultater år etter år har høy faglig utdanning”. Dette er det viktigste! Og dette bør legges til grunn når man ansetter nye lærere, også i grunnskolen.

Dette er IKKE en nøytral presentasjon av en (forsknings-)undersøkelse.

Skolestart – gode intensjoner og tekniske problemer – men mest kjekt!

mandag 24 august 2009, kl. 18:21 | Publisert i Digital skole, Feltarbeid, Geofag, Konferanser og kurs, Matematikk | Legg igjen en kommentar

Da var vi ferdige med første uken tilbake på jobb, og vel så det. Og atter en gang har vi prøvd oss på en ny type skolestart enn tidligere. Mandag og tirsdag var det planleggingsdager for lærerne, og jeg synes faktisk at vi i år hadde flere fornuftige møter enn mange andre år, selv om det fortsatt er en del informasjon som kunne vært bedre (mer av noe, mindre av noe annet), så tror jeg vi er på rett vei.

Onsdag var det første møte med elevene. For min del handlet det om å treffe de nye Vg1-elevene som jeg skal være kontaktlærer for i år. Alltid like spennende og kjekt å treffe nye førsteklassinger!

Den første dagen blir primært brukt til å sjekke klasselister, gi ut generell informasjon, forklare kodene på timeplanen (den er nemlig ikke like lett å forstå for alle første gang man ser den…), dele ut PC-kontrakter etc etc.

Torsdag og fredag hadde vi satt opp flere skolestartkurs for alle elevene. Alle elevene skulle ha kurs i mappestruktur og fillagring, samt skolens nettverk. Alle førsteklassingene og halvparten av andreklassingene hadde et mini-innføringskurs i Word 2007, den andre halvparten av andreklassingene og alle tredjeklassingene hadde kurs i informasjonskompetanse. I tillegg fikk Vg2 og Vg3 elevene delt ut sine bærbare PC’er og Vg1’elevene bibliotekskort. Selv gjennomførte jeg 10kurstimer disse to dagene, parallelt med å bli kjent med min nye Vg1klasse, og ha et par startsamtaler. Jeg er veldig glad for at vi er to kontaktlærere i samme Vg1klasse, hvis ikke hadde dette vært umulig å få til. Men jeg må si at det ble et par travle dager likevel, jeg løp mye mellom de ulike klasserommene.

Siden Vg1elevene ikke fikk utdelt PC’er de første dagene, pga PC-kontrakter som må signeres av foresatte først, skulle de ha sine kurs på datarommet. Datarommet vårt er i løpet av sommeren flyttet fra et rom, som nå er blitt auditorium, til et annet rom. Dette andre rommet har visstnok vært datarom også tidligere, men ikke med 27 stasjonære maskiner på nettet. Så hva skjer? Midt i ene kurset mitt, så ryker sikringen til klasserommet. Tilkaller driftsleder, og får senere vite at det var akkurat det som skjedde, det røk av sikringen, den hadde nemlig smeltet! Det praktiske IKT-kurset ble meget kjapt omgjort til et teoretisk kurs i stedet for. Men med god hjelp av flotte og interesserte elever, samt to kontaktlærere i rommet, så tror jeg elevene likevel fikk glede av kurset.

Men jeg kan garantere at jeg var utladet fredag ettermiddag… På en god måte. Det er godt å være på jobb igjen 🙂

I dag var møter med programfagselever. Vg1elevene mine skal jeg ha i naturfag, mens jeg i tillegg skal ha Matematikk S1 og Geofag 2 i år. Vi har to parallelle S1-grupper i år (også), og vi tenker at det kan være en fordel å samle de elevene som har 1T fra i fjor i en gruppe, og de med 1P i den andre. Sånn bortsett fra at det ikke er en jevn fordeling av P og T elever totalt, så vi får se hvordan vi gjør den endelig inndelingen. En liten kartlegging senere i uken vil være av betydning.

I Geofag 2 har jeg i år både Vg2 og Vg3 elever, 11 elever som hadde Geofag 1 i fjor, og fem elever som ikke har geofag fra før. Og her starter vi rett på – førstkommende onsdag skal vi på tokt med F/F Hans Brattstrøm! Vi hadde derfor besøk av Eva Falck fra UiB, vår kontaktperson tilknyttet CarboSchools, der hun informerte elevene litt om prosjektet, litt bakgrunnsteori og litt om aktiviteten på Geofysisk Institutt (der både jeg og Eva har studert). Jeg skal prøve å skrive et litt mer utførlig blogginnlegg om dette toktet enn jeg klarte i fjor, jeg leste gjennom fjorårets innlegg, og det var det nok ikke mye hjelp i for de elevene som har kommet innom den siden ved å søke på tokt med FF Hans Brattstrøm…

Nytt av i år er at vi også skal få med oss personer fra Aanderaa Instruments, slik at vi i tillegg til å kjøre CTD også får testet å bruke en Seaguard – en strømmåler, og forhåpentligvis får data fra disse som vi kan bruke i rapporten etterpå. I geofag er jo havstrømmer et av læreplanmålene.

Så får vi bare håpe at det ikke blir like mye vind og vann som jeg opplevde i byfjellene sist torsdag – men det er en helt annen historie 😉

Illustrasjonsfoto: “test” lagt ut på FlickCC av foreversouls

Myk overgang tilbake til jobb

torsdag 13 august 2009, kl. 10:30 | Publisert i Digital skole, Konferanser og kurs | Legg igjen en kommentar
Stikkord: , , ,

Skoleårets arbeidsstart er i skoleruten satt til mandag 15.august17.august – «fortsatt ferie?». Nei, ikke helt. Mandag og tirsdag er det planleggingsdager, med fullt program, deriblant et «oppgraderingskurs» for alle lærere i Office-pakken. Vi har bestemt oss for å oppgradere til MS Office 2007. Da må det settes av litt tid til at lærerne får satt seg inn i de viktigste forskjellene mellom Office 2003 og Office 2007. Før sommeren sa jeg og en kollega oss villige til å lage og gjennomføre kurs for både lærere og elever i forbindelse med skolestart – lærere og elever vil få samme kurset i Office 2007. Elevene skal i tillegg få et krasjkurs i generell PC-bruk og et eget kurs i informasjonskompetanse. Disse kursene skal gjennomføres tirsdag (lærere), torsdag (elever) og fredag (elever) neste uke. Så da må man jobbe denne uken for å få kursene på plass J Ulempen: Må jobbe når mange av kollegaene fortsatt har ferie. Fordelen: Skrur på hodet litt igjen, uten å være nødt til å være på skolen klokken tidlig på morgenen – altså en myk overgang tilbake til jobb 😀

Hva har vi fokusert på i kursene?

Office 2007

  • Office-knappen! m/»Alternativer for Word/Excel…»
  • Lagring – formater (eks: .doc, .docx og .pdf)
  • Hurtigmeny

Word 2007

  • Skrifttyper og –størrelse, samt linjeavstand
  • Overskrifter – stiler og innholdsfortegnelse
  • Topp- og bunntekst; med navn, dato og sidetall
  • Bilder, bildetekst og figurliste
  • Tabeller og tabelliste
  • Kryssreferanser
  • Kilder, kildehenvisninger og referanseliste

Excel 2007

  • Celler, rader, kolonner
  • Enkle tabeller og diagrammer
  • Enkle formler / funksjoner

Annen bruk mener vi blir for fagspesifikt, og må derfor legges til de ulike avdelingene og faglærerne

Power Point 2007

  • Eksempler på en god presentasjon (få punkt, flere illustrasjoner, forsiktig med *blink* og *pang*)
  • Sette inn bilder, video, lyd
  • Notatfeltet – kan brukes til manus

Informasjonskompetanse

  • Ulike informasjonskilder (ikke bare internett)
  • Finne informasjon (kildesøk)
  • Vurdere informasjon (kildekritikk)
  • Bruke informasjon (kildehenvisninger og til dels nettvett)

Til denne delen vil vi bruke en del av det som NTNU har lagt ut: VIKO – Veien til informasjonskompetanse

Temaene er valgt ut fra diverse krav til skriftlig eksamen og hva vi mener er de viktigste formateringene som elever og lærere bør kunne. Kanskje har vi glemt noen? Vi setter stor pris på tilbakemeldinger om det er noe veldig viktig vi burde ha med som vi har glemt (kanskje har jeg her glemt noe av det vi har tenkt å ha med på kursene J).

Ellers skal kursene fungere mer som «work-shops». En veldig kort introduksjon fra oss, og deretter gi dem en oppgave som skal løses:

Du skal formatere (omforme) teksten til en lesbar artikkel. Under vil du også finne informasjon om den opprinnelige artikkelen. Artikkelen skal ha: 1) tittel; 2) undertittel; 3) (under)overskrifter; 4) to bilder med bildetekst; 5) referanser; 6) referanseliste; 7) figurliste; 8) topptekst; 9) bunntekst; 10) innholdsfortegnelse.

Topptekst og bunntekst skal totalt sett inneholde: 1) ditt navn; 2) dagens dato; 3) sidetall; 4) oppgavetittel

Bildene skal du finne på nettet. Her er det viktig at du har lov til å bruke bildene.

Uansett – sommerferien er på mange måter over. Og det «verste» av alt? Det er helt ok. Jeg har hatt en fantastisk sommer, misforstå meg rett, men jeg er jo glad i jobben min også, spent på nye elever og nye kollegaer, gleder meg til å treffe de kollegaene og elevene jeg allerede kjenner igjen. Jeg er klar for et nytt skoleår! (Nesten kvalmende, ikke sant? 😉 )

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Leksjonsmodulen i ITSL og deling – del 2

onsdag 11 mars 2009, kl. 22:27 | Publisert i Digital skole | Legg igjen en kommentar
Stikkord: , , ,

Mitt forrige blogginnlegg, deltakelse i d&b samt diskusjonsforumet for superbrukere i ITSL i HFK har trigget nysgjerrigheten min i å finne ut om det går an å dele leksjoner laget i ITSL med andre utenfor. Og jeg har funnet en metode, men det er litt tungvint… Men kan være kjekt å kjenne til hvis man har laget noe som man gjerne vil dele med andre:

Her er «oppskriften min»:

Jeg har prøvd meg frem litt selv, og tror jeg har funnet en (tungvint) måte å gjøre leksjonene tilgjengelig utenfor HFK-ITSL på.

  1. Eksporter leksjonen (IMS) til en .zip fil, den må lagres lokalt på datamaskinen
  2. Importer denne innholdspakken i et fag (jeg har et eget testfag) – dette gjøres ved å laste opp nytt element, og velge importer innholdspakke (scorm)
  3. Da vil leksjonsmodulen komme som en peker (weblink) i dette testfaget
  4. Gå inn i ePortfolio
  5. Finn den aktuelle mappen (ims_import_<tall>), og kopier denne til «Mine webfiler»
  6. Åpne pekeren fra punkt 3. i nytt vindu
  7. Kopier slutten av https-adressen (delen etter fagkoden)
  8. Legg til denne slutten til din https-adresse-start på dine webfiler
  9. Da har du fått en link som andre kan bruke

Noen som kjenner en mindre tungvint måte?
Min leksjon har blitt publisert slik

Dette er min start på webfilene: https://files.hfk.no/data/hfk/51331/

Dette er min slutt på leksjonsadressen: ims_import_4/CM100224308/CM100224308_38112_1.html

« Forrige sideNeste side »

Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.