Undervisningsopplegg i Geofag1 (Island og Bergen)

tirsdag 8 januar 2013, kl. 13:47 | Publisert i Feltarbeid, Geofag | Legg igjen en kommentar

Jeg har fått flere treff på bloggen de siste dagene fra folk som søker etter informasjon om feltarbeid i geofag, og da kom jeg plutselig på at jeg har laget to undervisningsopplegg i forbindelse med et studium jeg tok våren 2011 ved Universitetet i Nordland: «Miljøendringer i sub-polare strøk». Disse må gjerne brukes av andre. Det ene kan gjennomføres alle steder, det andre er forslag til feltarbeid i Bergen.

Island, satellittbilder og GIS

Skredfare i Bergen

Advertisements

Islandsbesøk + 6 uker

tirsdag 24 mai 2011, kl. 22:05 | Publisert i Fritid, Geofag, Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Jeg besøkte Island for første gang i hele mitt liv i vinterferien 2010. 6 uker senere satt jeg askefast i Tyskland. Jeg besøkte Island på nytt uken før påske i år – 6 uker senere er folk på nytt askefast. Selv er jeg heldigvis i Bergen…

http://www.aftenposten.no/embed/?art_id=4130185

Internasjonalt samarbeid – uten at det koster en krone!

onsdag 10 november 2010, kl. 21:24 | Publisert i Digital skole, Geofag | 1 kommentar
Stikkord: , , ,

Skoleåret 2008/09 og 2009/10 deltok jeg på EU-prosjektet CarboSchools med geofagelevene mine. Gjennom dette har jeg blitt kjent med en lærer fra Bordeaux – Mauricette Mesguich – som jobber på Lycée Max Linder. Vi møttes sist IRL under CarboSchools Spring School i Jena – Tyskland. Vi lærere som deltok på konferansen opprettet et prosjekt via eTwinning, der vi lærere har mulighet til å fortsette et samarbeid etter at EU-prosjektet er over. Hvis man oppretter et prosjekt via eTwinning, så må de lokale Comeniuspartnerne i de enkelte land godkjenne prosjektet. Når prosjektet er godkjent, vil man få et eget TwinSpace der vi har egne diskusjonsfora, fillager, bloggplattform, «lærerrom», «elevrom» og ikke minst et chatterom.

Før sommeren avtalte jeg et chattemøte med 2 andre lærere – en fra Frankrike og en fra Spania. Av ulike årsaker ble det meg og Mauricette som møttes, og vi avtalte at vi ville inkludere en elevgruppe hver i et fagsamarbeid nå i november. I dag – onsdag 10.november – «møttes» elevene våre for første gang. Jeg var veldig spent på hvordan dette ville gå. Vi hadde bestemt oss for å la elevene få lov til å snakke helt fritt ved første møte, slik at de skulle bli trygge på hverandre.

Det var utrolig morsomt å følge med i starten i et felles chatterom, det ble sagt lite. Men så oppdaget de muligheten for private chatterom, og plutselig var det mye aktivitet i klasserommet. Elevene pratet og lo og lurte plutselig veldig på hvor i Frankrike Bordeaux ligger, og om det er fint der, og om vi kunne reise dit på besøk. «Det er greit at vi logger oss på Facebook nå sant, for vi vil ha dem som venner på Facebook, og da kan vi se hvordan de ser ut… …»

Etterpå spurte elevene om det var greit om de hadde kontakt med elevene i Frankrike også utenom geofagtimene 🙂

Neste skritt nå er at jeg og min franske kollega skal lage oppgaver som elevene skal løse i fellesskap. Vi skal begge ha om ulike naturkatastrofer i våre fag, så tanken er å inkludere noe om hvordan ulike naturkatastrofer fremstilles i henholdsvis franske og norske medier – hvilke medier gir mest faginformasjon, slik at leseren også lærer eksempelvis geologi, og hvilke medier er mest opptatt av katastrofetenkningen. Vi vet enda ikke hvordan oppgavene våre kommer til å se ut, men vi er enige om at elevene må levere et produkt på slutten av hvert digitale internasjonale møte.

Jeg synes det er veldig spennende å skulle planlegge og gjennomføre et undervisningsopplegg sammen med en fransk klasse – der de har helt andre læreplaner og et annet skolesystem. Heldigvis virker det som om Mauricette og jeg har ganske like tanker om hvordan vi skal gjennomføre dette samarbeidet – et skritt om gangen.

Ellers vil jeg si at det er jo også en «million» andre ting jeg gjerne skulle blogget om det siste halvåret, men dere vet hvordan det er – tiden flyr. Jeg kommer plutselig tilbake 🙂

Geofag 2 – Besøk på CIPR

fredag 29 januar 2010, kl. 15:02 | Publisert i Geofag | Legg igjen en kommentar
Stikkord: , , , ,

Elevene skal kunne beskrive hvordan forekomster av olje, kull og gass ble dannet, og hvordan de påvises og utvinnes

Onsdag 27.januar tok jeg med Geofag2-elevene mine på CIPRCentre for Integrated Petroleum Research – som er et av forskningssentrene som fikk status Senter for fremragende forskning (SFF) i den første utlysningsrunden. Direktøren, Arne Skauge, tok selv i mot oss, og holdt en presentasjon om hvilke aktiviteter de holder på med på senteret, samt snakket en del om hvilke studier som vil kvalifisere til å kunne jobbe ved dette senteret eller liknende virksomhet. Denne bloggposten er derfor mest rettet mot elevene mine som ikke var tilstede denne dagen.

Om CIPR

CIPR har tre hovedarbeidsområder

  1. Petroleumsforskning 
    Hovedfokus på produksjon og metoder for å få mest mulig petroleum ut fra de reservene vi har. Dette er et uttrykt ønske fra de norske myndighetene, og er den delen som har statusen SFF.
  2. CO2-lagring i Nordsjøen
    SUCCESS – “SUbsurface CO2 storage – Critical Elements and Superior Strategy”, som er et av åtte sentre som har fått status Forskningssentre for miljøvennlig energi.
  3. Geotermisk energi
    CIPR har fått et ansvar for modellering tilknyttet Norsk senter for dyp geotermisk energi

Arne Skauge presenterte Richard Smalleys liste over de ti største problemene som menneskeheten står overfor de neste 50 årene; 1) Energi, 2) Miljø, 3) Medisin, 4) Mat, 5) vann, 6) Fattigdom, 7) Krig og terror, 8) Utdanning, 9) Befolkningsvekst og 10) Demokrati.

Noen vil kanskje si at denne listen er grei å støtte seg til når man jobber med å øke produksjonen av petroleum, fordi listen viser at mangelen på tilgjengelig energi er et større problem for menneskeheten enn miljøproblematikk. Dette er også begrunnelsen for at norske myndigheter ønsker å øke produksjonen på norsk sokkel, og bedre teknologien slik at man kan klare å hente ut mer ressurser fra de feltene som er bygget ut.

Følgende tiltak kan settes i verk for å minske gapet mellom forventet produksjonsrate (rød kurve) og potensialet i de eksisterende reservene (grønn kurve):

– Bedre plassering av brønner
– Injeksjon av vann
– Injeksjon av CO2
– Injeksjon av overflateaktive kjemikalier
– Overvåkning av reservoarene

Arne forteller om Trollfeltet, som primært er et gassfelt, og vår nærmeste nabo med sine korte 10 mil ut i havet. Under gassreservoaret ligger en tynn oljesone, 10-20 m tykk, som man i utgangspunktet trodde ville være umulig å utvinne. Presisjonsboring (presisjon på +/- en meter ved 1700meters dyp, kan sammenlignes med at en tannlege står i 12etasje i en bygning og borer tennene dine mens du sitter i inngangspartiet) har gjort at man i dag har en stor oljeproduksjon fra Troll, der den lengste brønnen en 10 000m, med flere forgreininger.

Hvilken fagbakgrunn trenger man for å jobbe på CIPR?

Geovitenskap – Matematikk – Kjemi – Fysikk – Mikrobiologi
Det er flere ulike fagkompetanser som er viktige når man jobber med problemstillinger tilknyttet petroleumsvirksomheten. Prognoser tyder på at vi vil ha en gassproduksjon på norsk sokkel i minst hundre år til, noe som gjør en utdannelse innen disse feltene relativt trygt med tanke på arbeidsplasser etter endt studier.

UiB har et bachelorprogram i petroleum- og prosessteknologi for de som er interessert i petroleumsfagene. Etter bachelorprogrammet kan man gå videre med et masterprogram i enten prosess– eller petroleumsteknologi, som igjen er delt i henholdsvis fire og fem ulike retninger (petroleumsteknologi er delt inn i reservoarfysikk, reservoarkjemi, reservoarmekanikk, reservoargeofysikk og reservoargeologi).

Virtuell lab

Etter Arne Skauges presentasjon fikk vi besøke den virtuelle geologilab’en. Simon Buckley viste oss hvordan de kan bruke lidar sammen med digitale bilder til å studere tredimensjonal geologi for å bedre kunne forstå hvordan oljereservoarene kan se ut. Sjekk gjerne ut CIPR Virtual Outcrop Geology group sine sider. Etter denne seansen tror jeg at fagfeltet geomatikk fikk et ansikt for elevene mine, og det med god grunn 🙂

Høytrykkslaboratorium

Siste post på programmet var et besøk på høytrykkslaboratoriet. Her viste Per Ormehaug elevene hvordan man kan studere gjennomstrømning av ulike typer olje / olje-vann / vann gjennom ulike bergarter under høyt trykk for å kunne bruke dette i studier av reservoarstrømninger. Noen av instrumentene på dette laboratoriet kan operere under trykk opptil 700bar. Jeg lurer på om dere elever har en forståelse av hvor høyt trykk det faktisk er?

Totalt sett vil jeg si at dette var et vellykket besøk utenfor skolen. Elevene fikk et visst innblikk i hvilke problemstillinger man kan jobbe med innenfor petroleumsindustrien og ikke minst innenfor forskning.

Neste uke får jeg PPU-studenten min tilbake i klasserommet. Da skal vi over på temaet Ferskvann som ressurs, en av de andre store problemene menneskeheten står overfor i tiden som kommer.

Mineralressurser i Norge – og et blikk mot verden

lørdag 16 januar 2010, kl. 12:35 | Publisert i Allmenndannelse, Geofag | Legg igjen en kommentar
Stikkord: , , , , ,

Et av hovedområdene i læreplanen for Geofag 2 er Georessurser, med blant annet følgende kompetansemål:

    • beskrive hvordan berggrunn og løsmasser i Norge utvinnes og utnyttes
    • drøfte miljøproblemer knyttet til utnyttelse av georessurser og teknologien som blir brukt

I min undervisning har jeg først knyttet dette tett opp mot den industrien vi har hatt og har i Norge, eksempelvis utvinning av larvikitt – som gjerne flere har sett brukt som fasademateriale eller gulvareal i større bygninger, og ikke minst olivin – der Norge har halvparten av verdensproduksjonen. Olivin er et viktig industrimineral, og brukes også nå til absorpsjon av ulike miljøgifter. Elevene har fått i oppgave å beskrive hver sin norske industri på wikisiden vår.

imageJeg kan derimot ikke la være å rette et lite blikk ut mot verden (selv om læreplanen legger et fokus på Norge). Jeg har derfor vist første episode av FBIs (NRK) serie “Connecting People”, om utvinning av kobolt i Kongo.Vel verdt å se for alle som vurderer å skaffe seg enda en ny mobiltelefon.

Samling for koordinatorer i geonettverkene

tirsdag 15 desember 2009, kl. 15:47 | Publisert i Geofag, Konferanser og kurs, vurdering | 1 kommentar
Stikkord: , , ,

Presentasjon holdt i Trondheim – blogginnlegg ferdigstilles senere:

Geofag – viktig del av allmenndannelsen?

søndag 4 oktober 2009, kl. 15:11 | Publisert i Allmenndannelse, Geofag, Klima | 12 kommentarer
Stikkord: , ,

Den siste tiden har det vært flere alvorlige hendelser / naturkatastrofer, som alle inngår i geofaget – jordskjelv, tsunami, tyfoner – i tillegg til et kontinuerlig fokus på global oppvarming og klimaendringer. Steinar J. Olsen, gründer og daglig leder av Stormberg, blogger blant annet om klima. Tidligere i uken skrev han blogginnlegget “Ekstremvær ikke lenger så ekstremt”. I går fikk han følgende kommentar til dette innlegget: “Ekstremvær er en funksjon av AVKJØLING. Varmen skal ut av havene og dette skjer i hot spots. KlimaOPPVARMING skjer jevnt og skånsomt.” Min første tanke var: “Noen hadde trengt et kurs innen for geovitenskap”, og jeg hadde nesten lyst til å utfordre kommentarskribenten til å ta Geofag ved en videregående skole.

Klima, ekstremvær, klimakrise, global oppvarming, klimamodeller, tsunami – er alle begreper som vi møter i mediene daglig. Men vet “folk flest” hva som ligger i disse begrepene? Hvis man snakker om Newtons lover, eller termodynamikk, så vil de aller fleste si: “Uff, nei, fysikk og sånn, det har jeg aldri skjønt noe av, det er bare for spesielt interesserte.” Mens forståelse av mekanismer i atmosfæren, havene – klimasystemet, det er visst enkelt nok! At en klimamodell er en kompleks sammensetning av flere fysiske og kjemiske lover, det spiller tydeligvis ingen rolle når “folk flest” skal si om de “tror på” global oppvarming eller ikke. (Ja, Newtons – og termodynamikkens lover er alle essensielle i det komplekse klimasystemet)

Jeg mener ikke at alle og enhver må forstå den fulle kompleksiteten av eksempelvis en klimamodell (det er også langt utenfor læreplanmål i geofaget i den videregående skole). Men jeg har et sterkt ønske om at folk VET at klimasystemet er komplekst. Nå har nok ikke jeg nok lesere på bloggen min til at jeg kan bidra til en stor allmenndannelse til det norske folk, men kanskje noen av dere er interessert i små fagbolker om geofag?

I dag kommer en liten bolk om tropiske orkaner:

Tropisk uvær

Verdens største og mest ødeleggende uvær varer fra noen timer og opptil en måned, og de dannes over varme farvann i tropene (“Weather” – Crowder et al, 2000)

Tropiske orkaner, tyfoner og tropiske sykloner er de samme værfenomenene, de ulike navnene henger sammen med hvor i verden den tropiske orkanen oppstår. Vi kaller det en tropisk orkan i Nord-Amerika og ved de Vest-Indiske øyer, en tyfon når det oppstår i det nordvestlige Stillehavet vest for datolinjen, og en tropisk syklon i det indiske hav og ved Australia. Jeg kaller dem med fellesbetegnelsen tropisk orkan.

Hoveddrivkraften, eller energikilden, bak en tropisk orkan er fordampningsvarme. Havvann fordamper og stiger oppover. Vanndampen stiger, og tar med seg fordampningsvarmen – energien er bundet til vannets gassfase. I store høyder kondenseres vannet til små vanndråper (skyer) dannes, og energien (latent varme) frigis til omgivelsene. Denne prosessen er ikke særegen for dannelse av tropiske orkaner, dette skjer hver gang skyer dannes. Spørsmålet er blant annet hvor mye energi som frigis?

Forskning på tropiske orkaner og prosessen bak hvordan disse dannes pågår enda, men man har funnet seks generelle faktorer som er nødvendige for dannelsen av en tropisk orkan:

  1. Temperaturen i havoverflaten må være minst 26,5°C ned til et dyp på minst 50m.
  2. En rask avkjøling med høyden, slik at den latente varmen kan frigis til omgivelsene
  3. Høy luftfuktighet, som gjør det mulig at en forstyrrelse kan videreutvikles
  4. Svak vindskjæring. Det betyr at det ikke er store forskjeller i vindretninger og styrke oppover i høyden. En stor vindskjæring vil “blåse i stykker” forstyrrelsene i den begynnende tropiske orkanen.
  5. Avstand fra ekvator. Den tropiske orkanen trenger hjelp fra jordrotasjonen (Corioliskraften) for å få spiralbevegelsene i gang. Minste avstand fra ekvator er 500km, eller omtrent ±5° fra ekvator
  6. En eksisterende værforstyrrelse – eksempelvis et lavtrykk. En tropisk orkan er på mange måter en videreutvikling av en annen værforstyrrelse.

Hva så med tropiske orkaner i forhold til global oppvarming? Det finnes det dessverre ikke et enkelt svar på, siden dannelsen av en tropisk orkan i seg selv er såpass komplekst. Flere forskningsstudier (bl.a. Schiermeier, Nature 3.sep. 2008) viser til at orkanenes intensitet har økt de siste 30 årene. Det betyr at det ikke er konkludert med at antall tropiske orkaner har økt, men at de tropiske orkanene som oppstår er kraftigere og dermed forårsaker større skader.

Geofag 1/X: Kjennetegn på måloppnåelse / Vurderingskriterier

tirsdag 8 september 2009, kl. 17:42 | Publisert i Geofag, vurdering | 1 kommentar
Stikkord: , , , , , ,

(Et liten korreksjon i innlegget: I forbindelse med at HFK flyttet ITSL fra egen til ITSL-server, har URL-adressene for webfiler endret seg. Lenken til «Kjennetegn for måloppnåelse» er nå rettet opp. 21.oktober 2011)

I mitt forrige blogginnlegg lovet jeg at det neste skulle omhandle positiv bruk av PC i skolen. Og det kommer. Men først må jeg publisere et innlegg som jeg har lovet mine geolesere i lengre tid.

Gjennom Geoprogrammet er det opprettet diverse Geonettverk i Norge som skal være behjelpelig i oppstarten av Geofaget i den videregående skole. Vi har hatt en veldig god aktivitet i Geonettverk for Vestlandet, der vi har hatt et hovedfokus på vurdering (og tildels eksamen). I løpet av våren satte vi i gang et arbeidsdokument med et fokus på å lage gode kjennetegn på måloppnåelse for læreplanen i Geofag 1/X. Etter siste samling forrige uke (2.september 2009), ble vi enige om at vi legger dokumentet ut til innsyn og deling. Dokumentet er fortsatt under en arbeidsprosess, der vi skal revidere det senere dette skoleåret, ved å evaluere verdien de har hatt i arbeidet med å utarbeide gode vurderingssituasjoner, i selve vurderingsprosessen og ikke minst gi en god og rettferdig fremovermelding til elevene med basis i vurderingskriteriene.

Vi tar gjerne i mot tilbakemeldinger på vurderingskriteriene som er utarbeidet, dette er langt fra et dokument som har har vært korrekturlest, det er et arbeidsdokument som er utarbeidet av alle deltakende lærere i fellesskap. Blant annet er ikke ordlyden lik for alle kjennetegnene. Hvis noen der ute ønsker å være behjelpelig med innspill til hvordan kriteriene kan bli bedre, ta gjerne kontakt med oss på geonettverk.vestlandet@gmail.com

På vegne av Geonettverk på Vestlandet – Elisabeth Engum

Fin dag på sjøen med geofagelever

onsdag 26 august 2009, kl. 16:46 | Publisert i Feltarbeid, Geofag | 2 kommentarer
Stikkord: , ,

Da var feltdelen av arbeidet gjennomført med årets Geofag 2-elever. Vi har hatt en strålende flott dag på sjøen med FF Hans Brattstrøm. Vi fikk gjennomført et CTD-snitt m/strømmålinger over Hjeltefjorden, fra Ramsøy og over til Ågotnes, samt en stasjon i Vågen, like ved skolen vår.

En første kikk på dataene mens vi fortsatt var om bord på båten viser at vi ser den første delen av høstprofilet i temperaturen i fjordsystemene utenfor. Nå gjelder det å koble disse dataene til det været vi har hatt de siste ukene. Her ligger det grunnlag for mange gode diskusjoner rundt resultatene 😀

Jeg tror elevene også koste seg, vi har i alle fall vært veldig heldige med været! 2-5 m/s vind, og delvis skyet og 18-19 grader i luften. Det kan nesten ikke bli bedre!

Bildene under er bilder som jeg har tatt i dag, jeg har prøvd å holde elever og mannskap unna bilder som havner i bloggen min.

Våre to hovedinstrumenter - en CTD og en Seaguard (strømmåler). Foto: Elisabeth Engum

Hjeltefjorden i nydelig augustvær Foto: Elisabeth Engum

Herlig innseiling i Vågen Foto: Elisabeth Engum

Forberede tokt

tirsdag 25 august 2009, kl. 18:22 | Publisert i Feltarbeid, Geofag | 3 kommentarer
Stikkord: , ,

Kart over området

I morgen – onsdag 26.august 2009 – skal Geofag 2-elevene fra Bjørgvin på tokt med F/F Hans Brattstrøm i forbindelse med EU-prosjektet CarboSchools. I år har jeg valgt å fokusere studieområdet litt nærmere skolen enn vi gjorde i fjor. Siden jeg ikke er så opptatt av biologi, så dropper jeg bunnskrapen og planktoninnsamlingen, og vil heller fokusere mer på temaene som er interessante i forhold til geofag – karbonkretsløpet med opptak/utslipp av CO2 i sjøen, samt havstrømmer og værvarsling.

Vi kommer til å gjennomføre en målestasjon i Vågen (sentrum), like ved skolen. Vågen blir derfor vår geotop i Geofag. Her er tanken at vi kan samle inn dataverdier fra kaien i løpet av året i tillegg til de dataene vi samler inn fra båt. Vi vil derfor – forhåpentligvis – få et nærere forhold til geotopen enn om den er i eksempelvis Korsfjorden.

Planen for i morgen er tredelt, minst: 1) Elevene er nødt til å ha et fokus på sikkerhet ved forskningsarbeid om bord på et forskningsfartøy; 2) Elevene skal lære seg å kjenne flere nye måleinstrumenter og kunne bruke disse – det er spesielt en CTD (=Conductivity Temperature Depth) som måler salinitet og temperatur med dypet, og en strømmåler; 3) Elevene skal også trene seg på å gjøre litt værobservasjoner, siden vi skal ha mye om værvarsling senere i år. I tillegg skal vi ta noen vannprøver som elevene skal analysere på ene laboratoriet på Universitetet i Bergen – dette blir vannkjemi – utregning av alkalinitet og dermed total uorganisk karbon i vannprøven. Disse verdiene skal elevene bruke til å gjøre beregninger på fluks av CO2. Etter toktet vil vi forsøke å bruke profilene av temperatur og salinitet langs et snitt over Hjeltefjorden til å si noe om tetthetsgenererte havstrømmer, og en diskusjon på om havstrømmene i Herdlefjorden er tetthetsstyrt, eller om tidevann og vind har minst like mye å si for målt strøm.

Jeg gleder meg til å dra i felt med elever i morgen. Jeg føler meg privilegert som lærer som med god grunn kan ta med elever på denne typen aktiviteter. Og så håper vi jo at det kan være med på å rekruttere flere realfagsstudenter i fremtiden J

Neste side »

Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.