Asynkron vs synkron (e)læring & F2F vs fjernundervisning

torsdag 10 januar 2013, kl. 15:50 | Publisert i Digital skole, Matematikk, Pedagogikk | Legg igjen en kommentar

Eller litt hummer og kanari…

De siste to årene har jeg eksperimentert og testet ut bruk av videoundervisning i matematikk i tilknytning til mitt Omvendte klasserom. Det siste halvåret har jeg også jobbet på prosjektet «Den virtuelle matematikkskolen» (heretter DVM) på Senter for IKT i utdanningen. Jeg har dermed blitt mer opptatt av forskjellene mellom asynkron og synkron (e)læring.

Dere som har hørt foredraget mitt om omvendt undervisning vet at hovedfokuset er «hvordan kan vi utnytte den dyrebare tiden vi har med elevene i klasserommet best mulig?» og «hva kan vi eventuelt flytte ut av klasserommet for å bedre denne tiden?».

I går «sludret» jeg og Henning litt om tanker rundt fremtidens skole, noe som definitivt henger sammen med dette temaet: Hvordan vil fremtidens skole se ut etter hvert som elevene våre også er «connected» i sine læringsprosesser?

Stefan Hrastinski har tydeligvis spesialisert seg på teknologistøttet læring, med særlig fokus på synkron online elæring. I 2008 kom artikkelen «Asynchronous & Synchronous E-Learning». Mange ser på fleksibiliteten i online elæringsmoduler, der de(n) lærende kan velge selv når h*n vil studere, for å ha muligheten til å gjøre det når det passer best. Innen videreutdanning er det flere som peker på den store fordelen ved å selv bestemme når man studerer, særlig fordi de fleste her kombinerer studiene med jobb og/eller familie. Den asynkrone elæringen finner vi igjen i elæringsmoduler, diskusjonsforum på nett, faggrupper på Facebook etc. En del ser på fordelene med at man tenker mer gjennom sine spørsmål og svar når man legger de ut i et diskusjonsforum eller tilsvarende. Ved synkron elæring møtes lærer og de lærende samtidig via videokonferanser og/eller chat. Dette betyr at den synkrone elæringen er mer sosial, og de lærende føler seg gjerne mer som en del av et læringsfellesskap. Siden spørsmål og svar sendes/leveres «real time», kan den lærende få raskere svar på det man lurer på, og det er ofte en lavere terskel for å be om hjelp.

Hrastinski deler kommunikasjonen inn i tre ulike typer; 1) relatert til innhold, 2) planlegging av oppgaver som skal gjøres, og 3) sosial støtte. I rene asynkrone elæringsmiljøer er over 90% av kommunikasjonen relatert til innhold, mens under 60% av kommunikasjonen i synkrone elæringsmiljøer er relatert til innhold. Dette betyr at man i et synkront læringsfellesskap får en større personlig deltakelse i opplæringen.

I høst gjennomførte vi en pre-pilot i DVM med 70 flinke ungdomsskoleelever hvor vi hadde valgt ut et tema i matematikk 1T som vi ville gjennomgå med dem. Vi er fem lærere som er ansatt på prosjektet (den delen som skal lage et opplegg for de sterktpresterende elevene i ungdomsskolen), og vi utviklet elæringsmoduler og oppgaver på en Moodle-site. Elevene var delt inn i tre ulike grupper, med ulik gruppestørrelse og hvor vi brukte ulike digitale verktøy. I gruppen «min» gjennomførte vi en form for Omvendt undervisning online. Elevene skulle jobbe seg gjennom eleksjonene mellom hver «undervisningsøkt», hvor vi brukte tiden til å rette opp i eventuelle misforståelser og repetisjon av konsepter og oppgaver. «Undervisningsøktene» var online møter med elevene via videokonferansesystemet Adobe Connect, der vi fikk testet ut bruk av polls, chat og at lærer og elever delte sine skjermer med de andre for å demonstrere løsninger av oppgaver. Undervisningsopplegget er derfor en blanding av asynkron og synkron elæring. Elevene hadde i tillegg til våre online møter også mulighet til å sende oss meldinger mellom undervisningsøktene. Dette ble ikke utnyttet av elevene, det var tydeligvis lettere å be om hjelp og få utløp for eventuell frustrasjon på online møter, selv om det betyr at de andre elevene da kunne se at de ikke forstod. Terskelen for å be om hjelp var lettere i det synkrone møtet. Hvordan det hele blir i august, når storskalapiloten skal tre i kraft vet ingen av oss helt sikkert enda, men at vi som utvikler det er nødt til å ha et bevisst fokus på hva vi skal bruke de synkrone møtene med elevene til er det ingen tvil om.

Så hva da med våre «normale» elever, de vi treffer hver dag, og kanskje like gjerne dere andre læreres elever. Hva skjer når mer og mer undervisningsmateriell ligger fritt tilgjengelig på nettet? Henning erfarer spørsmål fra frustrerte elever som ikke får hjelp av egen lærer, jeg får masse kommentarer til min YouTube-kanal fra andre elever og privatister rundt omkring i landet som takker for hjelpen de får fra videoene. Jeg antar det samme er tilfelle for flere andre lærere som legger ut sine ressurser. I tillegg finnes ressurser som UDL som ikke er laget av lærere, muligens inspirert av Salman Khan. Flere av de elevene som finner våre og andres ressurser, har en kompetanse som hjelper dem i læringsprosessen – de har funnet læringsressurser. De elevene som i tillegg tar kontakt via direkte meldinger, epost eller til og med telefon kan også få mer hjelp enn de som ikke har samme motet. Hvordan bør fremtidens skole utvikle seg med tanke på teknologi – i hvor stor grad må vi ha F2F møter med elevene for å veilede dem? Hva kan «outsources» til online undervisning? Kan man økonomisk sett dra en fordel ved at færre lærere kan bistå mange elever via online undervisningsopplegg, så kan lærerne som treffer elevene F2F ha færre elever i klasserommet for å få best mulig veiledning? Hva da med klassesamtalene? Et synkront online møte vil aldri kunne erstatte å treffe elevene F2F i et klasserom. Jeg kjenner at jeg ikke har så mange svar akkurat nå, men jeg kjenner at jeg som lærer har et ansvar til å vise elevene mine at det er mulig å få hjelp i læringsprosessene også utenfor klasserommet, og ikke bare som mottaker (ved at de ser opplæringsvideoer eller bruker andre læringsressurser), men der de også kan være i en sosial læringsprosess; be andre om hjelp, og ikke minst hjelpe andre. Den siste uken håper jeg at R1-elevene mine har erfart en faglig glede ved å ha en facebook-gruppe der de kan poste sine problemer og få hjelp fra enten meg som lærer eller ikke minst sine medelever (aktiviteten har økt gjennom den siste uken – veldig gøy!).

I morgen ligger derimot denne på leselisten min.

Facebook-gruppe med elever

søndag 6 januar 2013, kl. 13:52 | Publisert i Digital skole, Matematikk | 1 kommentar
Stikkord:

I år har jeg for første gang testet å ha en egen Facebook-gruppe for elever. Det har ikke vært veldig stor aktivitet på dette forumet enn så lenge, men jeg blir glad når jeg ser aktivitet som i dag:

Spørsmål fra elev:

Bilde

En halvtime senere kommer svar fra en elev:

Bilde

Et år med Omvendt undervisning–foredrag og workshops

tirsdag 6 november 2012, kl. 20:11 | Publisert i Digital skole, Matematikk, Pedagogikk, Refleksjon | 2 kommentarer
Stikkord: , , , ,

Det er nå et år siden jeg var i Sandvika og tok i mot prisen for årets IKT-pedagog for arbeidet mitt med omvendt undervisning ved å bruke itslearning. Det har vært et år der jeg har deltatt på mange konferanser og planleggingsdager på skoler som foredragsholder og kursholder om temaet, noe som har vært utrolig kjekt. Det er lærerikt og spennende å reise rundt og treffe lærere og skoleledere rundt omkring som kan komme med gode innspill til arbeidet man gjør.

Det har vært morsomt å oppleve hvordan publikum har endret seg i løpet av året. I starten ble jeg møtt med langt større skepsis fra lærere, og spesielt lærere som  mente at omvendt undervisning kun er mulig i realfagene. Nå møtes jeg mer med forslag til hvordan det kan gjøres i andre fag – og ikke minst spørsmål om hva jeg bruker den frigjorte tiden i klasserommet til. Og det er jo hovedessensen til hvorfor jeg velger å bruke videoleksjoner og asynkron læring i fagene mine – jeg kan i større grad veilede hver og en elev, og så gir det rom for andre typer aktiviteter i klasserommet.  Jeg skulle helst ønske at jeg var langt flinkere til å finne gode utforskende aktiviteter i matematikk enn jeg er.

Jeg må alltid ha noe nytt å strekke meg etter. Nå håper jeg å bli flinkere til å fordele tiden mellom synkron og asynkron læring bedre, siden videoleksjoner og elæringsmoduler gir oss den muligheten, og ikke minst endre på noen av de aktivitetene jeg setter i gang med og for elevene mine.


Artikkel jeg har skrevet, som stod på trykk i Bedre Skole nr.2/2012: http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Bedre%20Skole/BS_nr_2-2012/5502-BS-2-12-web-ny_Engum.pdf

Presentasjon fra Sandvikakonferansen 2012.

Omvendt undervisning sandvika 2012 from Elisabeth Engum

Skolestart – gode intensjoner og tekniske problemer – men mest kjekt!

mandag 24 august 2009, kl. 18:21 | Publisert i Digital skole, Feltarbeid, Geofag, Konferanser og kurs, Matematikk | Legg igjen en kommentar

Da var vi ferdige med første uken tilbake på jobb, og vel så det. Og atter en gang har vi prøvd oss på en ny type skolestart enn tidligere. Mandag og tirsdag var det planleggingsdager for lærerne, og jeg synes faktisk at vi i år hadde flere fornuftige møter enn mange andre år, selv om det fortsatt er en del informasjon som kunne vært bedre (mer av noe, mindre av noe annet), så tror jeg vi er på rett vei.

Onsdag var det første møte med elevene. For min del handlet det om å treffe de nye Vg1-elevene som jeg skal være kontaktlærer for i år. Alltid like spennende og kjekt å treffe nye førsteklassinger!

Den første dagen blir primært brukt til å sjekke klasselister, gi ut generell informasjon, forklare kodene på timeplanen (den er nemlig ikke like lett å forstå for alle første gang man ser den…), dele ut PC-kontrakter etc etc.

Torsdag og fredag hadde vi satt opp flere skolestartkurs for alle elevene. Alle elevene skulle ha kurs i mappestruktur og fillagring, samt skolens nettverk. Alle førsteklassingene og halvparten av andreklassingene hadde et mini-innføringskurs i Word 2007, den andre halvparten av andreklassingene og alle tredjeklassingene hadde kurs i informasjonskompetanse. I tillegg fikk Vg2 og Vg3 elevene delt ut sine bærbare PC’er og Vg1’elevene bibliotekskort. Selv gjennomførte jeg 10kurstimer disse to dagene, parallelt med å bli kjent med min nye Vg1klasse, og ha et par startsamtaler. Jeg er veldig glad for at vi er to kontaktlærere i samme Vg1klasse, hvis ikke hadde dette vært umulig å få til. Men jeg må si at det ble et par travle dager likevel, jeg løp mye mellom de ulike klasserommene.

Siden Vg1elevene ikke fikk utdelt PC’er de første dagene, pga PC-kontrakter som må signeres av foresatte først, skulle de ha sine kurs på datarommet. Datarommet vårt er i løpet av sommeren flyttet fra et rom, som nå er blitt auditorium, til et annet rom. Dette andre rommet har visstnok vært datarom også tidligere, men ikke med 27 stasjonære maskiner på nettet. Så hva skjer? Midt i ene kurset mitt, så ryker sikringen til klasserommet. Tilkaller driftsleder, og får senere vite at det var akkurat det som skjedde, det røk av sikringen, den hadde nemlig smeltet! Det praktiske IKT-kurset ble meget kjapt omgjort til et teoretisk kurs i stedet for. Men med god hjelp av flotte og interesserte elever, samt to kontaktlærere i rommet, så tror jeg elevene likevel fikk glede av kurset.

Men jeg kan garantere at jeg var utladet fredag ettermiddag… På en god måte. Det er godt å være på jobb igjen 🙂

I dag var møter med programfagselever. Vg1elevene mine skal jeg ha i naturfag, mens jeg i tillegg skal ha Matematikk S1 og Geofag 2 i år. Vi har to parallelle S1-grupper i år (også), og vi tenker at det kan være en fordel å samle de elevene som har 1T fra i fjor i en gruppe, og de med 1P i den andre. Sånn bortsett fra at det ikke er en jevn fordeling av P og T elever totalt, så vi får se hvordan vi gjør den endelig inndelingen. En liten kartlegging senere i uken vil være av betydning.

I Geofag 2 har jeg i år både Vg2 og Vg3 elever, 11 elever som hadde Geofag 1 i fjor, og fem elever som ikke har geofag fra før. Og her starter vi rett på – førstkommende onsdag skal vi på tokt med F/F Hans Brattstrøm! Vi hadde derfor besøk av Eva Falck fra UiB, vår kontaktperson tilknyttet CarboSchools, der hun informerte elevene litt om prosjektet, litt bakgrunnsteori og litt om aktiviteten på Geofysisk Institutt (der både jeg og Eva har studert). Jeg skal prøve å skrive et litt mer utførlig blogginnlegg om dette toktet enn jeg klarte i fjor, jeg leste gjennom fjorårets innlegg, og det var det nok ikke mye hjelp i for de elevene som har kommet innom den siden ved å søke på tokt med FF Hans Brattstrøm…

Nytt av i år er at vi også skal få med oss personer fra Aanderaa Instruments, slik at vi i tillegg til å kjøre CTD også får testet å bruke en Seaguard – en strømmåler, og forhåpentligvis får data fra disse som vi kan bruke i rapporten etterpå. I geofag er jo havstrømmer et av læreplanmålene.

Så får vi bare håpe at det ikke blir like mye vind og vann som jeg opplevde i byfjellene sist torsdag – men det er en helt annen historie 😉

Illustrasjonsfoto: “test” lagt ut på FlickCC av foreversouls

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.