Dei gode døma: “Nye teknologier, nye muligheter” – Paul Chaffey

fredag 24 april 2009, kl. 13:16 | Publisert i Konferanser og kurs | Legg igjen en kommentar
Stikkord: , ,

AbeliaPaul Chaffey

Ydmyk når han skal snakke for ekspertene – lærerne.

Stortingets spørretime – visste ikke helt hva han skulle spørre 🙂

Hva er de viktigste jobbene i samfunnet? Lærere

Alle mener noe om læreryrket, mange mener noe om resultatene i skolen. Noen prøver å forklare dette ved kompetanse, men lærere er jo høyt utdannet.

Hva er en skole egentlig?

Disruptiv innovasjon – Clayton Christensen

IKT i norsk skole – god på hardware (nok utstyr), for dårlig på kompetanse, for dårlig på læremidler, for dårlig på utvikling

Arbeidsmarkedet i fremtiden vil øke enormt innenfor helse og omsorgssektoren, det betyr at omtrent halvparten av de som kommer ut av skolen den neste tiden skal jobbe i helse- og omsorgssektoren.

I tillegg vokser de kunnskapsbaserte tjenestene. (denne listen kan gjøres veldig lang).

Det blir en kamp om de kloke hodene.

Globaliseringen gjør verden flatere – Thomas Friedman

Jeg har visst koblet litt av. Sitter mest og tenker på at jeg må sjekke inn på flyet sørover før lunsj. Og mye av det som PC nå sier, sa han vel også på “debatten” ene kvelden på ITSL brukerkonferanse? Men poenget er vel også at vi må utdanne ungdommen til å inneha en endringskompetanse, eller?

Jepp, der kom skolespørsmålene fra sist.

1) Hvorfor finnes skolen?

  1. Nasjonsbygging og dannelse
  2. Opplæring av hver enkelt til et yrke i arbeidslivet
  3. Bygge ned sosiale skiller i samfunnet
  4. Sørge for at langet har kompetanse til å konkurrere globalt

Nei, jeg stikker bort på flyplassen og sjekker inn. Håper Frøydis skriver et bedre referat enn meg 😉

Dei Gode Døma: “Personalition: myths, realities and opportunities for learning space re-design”

fredag 24 april 2009, kl. 12:20 | Publisert i Konferanser og kurs | Legg igjen en kommentar
Stikkord: , , ,

Tim RuddFuturelab

Futurelab, ingen profitt, ønsker at inntekt skal brukes tilbake i klasserommene.

  • Learning Spaces theme – Capital transformation programmes
  • Personalisation – background, theory, reality, myths
  • Space for Personalised learning project
  • Co-design as pedagogy supporting PL

Starter først med en del reklame for Futurelab.

Mobile technology, consultation work, trying to get people to be more

Personalisation

Introdused as a concept in UK in 2004

= Tilpasset opplæring?

  1. Det skal være sentrert rundt den lærende, i stedet for at den lærende skal tilpasse seg et læringssystem.
  2. Refleksjon rundt at markedet i dag baserer seg på etterspørsel, kanskje man må tenke på dette også innenfor undervisning og læring. Hva ønsker og trenger den lærende?
  3. Nettverksteorier – hva er det vi lærer studentene våre opp til? elevene har ikke noe de skulle ha sagt i forhold til hva de skal lære, men vi lærer mye mer i dag gjennom sosiale nettverk, slik vi som lærere også lærer

System change and transformation

Learner focused, not existing system led

Greater participation and engagement for learners

Viktig at den lærende får visse valg for hvordan man ønsker å lære.

Jeg sitter her og tenker at jeg VIRKELIG må gå gjennom en del av mine egne presentasjoner, jeg klarer ikke å høre helt hva han sier med så mye tekst på skjermen bak ham. Kanskje det har større effekt på meg når det er på engelsk? Da har jeg ikke samme evnen til multitasking…

Hvis vi spør elever om hvordan fremtidens skole ser ut, så klarer ikke de heller å tenke seg langt vekk fra den eksisterende skolen. Det er vanskelig å tenke seg uten at man har en ide om det fra før. Futurelab har nå testskoler der de skal re-designe skolerommet.

Takk og lov for streaming, jeg tror jeg må se dette foredraget om igjen. Kanskje. Men jeg savner det konkrete.

Hvordan får vi de lærende til å delta i prosessen med å endre læringsarenaen og pedagogikken?

Fontene-prosjektet. Google sketchup. Lego Mindstorms. Katalysator for en diskusjon rundt pedagogisk praksis på skolen.

Mediascapes: http://www.createascape.org.uk/

http://livelabs.com/

Dei Gode Døma: “Medier og vårt sociale minne: från grottmålningar till digitala redskap”

fredag 24 april 2009, kl. 11:37 | Publisert i Konferanser og kurs, Pedagogikk | 1 kommentar
Stikkord: , , , , ,

Roger Säljö – Göteborgs universitet

Jobber på den pedagogiske institusjonen, med 450 ansatte (det er stort). Har også vært på InterMedia i Oslo. Informasjonsspredning påvirker skolen, læring, utvikling. Det har vært et stort press fra verden utenfra at skolen må endre seg til å tilpasse seg den “nye verden”, men når man ber om konkrete svar til hva som må endres, så er det mye vagere svar fra verden utenfor. Ingen har almenne svar på hvordan skolen skal endres. Hva er dermed skolens integritet i denne utviklingen? Vi er nødt til å utdanne demokratiske medborgere, dette er en viktig oppgave for skolen. Men hvordan kan vi ta hensyn til den nye teknologien med dette perspektivet?

RS vil se på tidsutviklingen. Teknologien er ikke laget for bruk i skolen, men for bruk i industrien.

Hjernen er ikke god på å lagre informasjon, man glemmer, mister eller forvansker informasjonen som kommer inn dit. Hjernen har ikke endret seg mye, men verden rundt har endret seg. Kommunikasjon og sosialisering har endret seg, og vi har i tillegg fått et kollektivt minne.

Senere vil man si at denne perioden var en periode med et teknologisk gjennombrudd som igjen kommer i tillegg (til hjernen og det kollektive minnet).

“Lenge siden”: de første som lagde egne redskaper (2.3 millioner år siden), flintstein, man kunne bruke redskapet til “alt”, knuse nøtter, drepe etc. For å kunne bruke et redskap må man ha en ide om hva man vil bruke redskapet til. Ideen er viktig.

Viktig å se at det er flere evolusjoner som ser parallelt: biologisk og sosiokulturell (materiell kultur, ideverdener, symboliske og intellektuelle ressurser) evolusjon. Evolusjoner skjer stegvis, og ikke kontinuerlig.

Hvordan bygger sivilisasjoner og samfunn opp kapital i form av kunnskaper og ferdigheter?

Hva innebærer dette for menneskers måte å lese, lære og ilegne seg ferdigheter etc?

Vi utvikler språklige/ intellektuelle redskap eller ressurser – begrep, fortellinger

Vi utvikler teknikker, teknologier – artefakter

Vi utvikler teknikker for dokumentasjon (intellektuelle og materielle, samt for det sosiale minnet) (hvis ikke måtte alle finne opp hjulet på nytt igjen)(bok, database etc kombinerer det intellektuelle og materielle)

Intellektuelle redskap: bokstaver, tall, symboler

Hulemaleri = en ide, et bilde, en virtuell verden

Dette er på mange måter vår utfordring i skolen også, hvordan forholder vi oss til at elever oppholder seg i vituelle verdener?

Man trenger noe mellom ørene for å klare å tenke seg til at noe i 2D har 3D former.

Skrift oppstod som en teknikk for å huske. Men man må kjenne koden for å kunne tolke disse symbolene. Hvis det som symbolene inneholder er viktig nok, så må det settes inn nok ressurser til at folk lærer seg disse kodene. Første revolusjon tolke runer, deretter almenn skole fra 150 år siden. Skriftspråket har fått stor betydning, pga skole, handel, rettsvesen, vitenskap, men også for å lagre sosiale minner. I tillegg til skrift finnes bilder, symboler, koder, tekst – dette skaper virtuelle virkeligheter.

Dette leder opp til kunstige minnesystemer(KMS) (tekster, kart, register, databaser, etc).

EMS eksisterer hos folket, de er permanente, kan brukes igjen, er ubegrenset i sin kapasitet, er organiserte med utgangspunkt i eksplisitte og (semi)offisielle regler. Hva kreves for at mennesker skal kunne ta del i dette? Hvordan skal man organisere dette for at det skal være tilgjengelig for folket?

Når noen skriver noe ned, så forvandles det til informasjon, men informasjonen har ingen verdi før noen gjør noen med det. Dette blogginnlegget har ingen betydning for andre, hvis ingen leser det og reflekterer over det som her er notert. Kunnskap er ikke lik informasjon – en viktig faktor i skolen.

Noter er jo også et gammelt skriftspråksystem, man må kunne lese noter for å utøve musikken, OG man må kunne spille et instrument (stemmen er også et instrument). Musikk er viktig kulturelt, men har ingen viktig og stor plass i skolen. Dette er jo også et KMS.

KMS forutsetter tolkningspraksis og tolkningsenighet, som er sosiale, og det er det som kan gjøre dette til kunnskap. Hver tolkning er både en gjenskapende og nyskapende (kreativ) prosess.

Hvordan spille poker, uforståelig om man ikke kan poker selv. Illustrerer økt kompleksitet. Man kan være særdeles lesedyktig UTEN å forstå denne teksten.

Universitetene ble jo tolkningsfellesskap. Man måtte plutselig være kritiske til tekster, i motsetning til hvordan det hadde vært i kirken.

I dag lever vi i et dokumentsamfunn. Man må kunne håndtere dokumenter for å kunne delta i dagens samfunn.

*Dette har vel vært en forelesning som ønsker å sammenligne dagens introduksjon av IKT med introduksjon av tekst og symboer tilbake i tid.

Trykkpressens historie:

  • å kunne lese en kjent tekst (religiøs) – den protestantiske leseferdigheten – dette trenger man ikke skoler til lengre
  • å kunne lese en ukjent tekst – folkeskolens leseferdighet – mer selvstendig
  • å kunne lese en bredde av ukjente tekster, vi må kunne forstå den og handle etter den – den teknisk/vitenskapelige leseferdigheten
  • å kunne skape noe nytt, ferdighet til å kunne omforme informasjon til kunnskap – digitale leseferdigheter – enda høyere forventninger til leseferdighetene

Digital teknikk:

  • nye måter å dokumentere
  • multimodalitet
  • nye måter å dele informasjon
  • nye måter å samarbeide
  • oppmuntrer til nye måter å lære på
  • nye måter å få tilgang til informasjon
  • digital kompetanse

Overgang fra lagring av informasjon til eksernalisering av menneskelig intelligens – tanker, algoritmer, løsninger (kalkulatoren, stave- og retteprogram, GPS…)

I dag behersker vi komplekse oppgaver, uten å forstå de enkelte leddene, teknikken er en svart boks, vi lærer fra det komplekse til det enkle.

Interpretations of learning in the digital age:

  • meta-kognitive spørsmål – om å sortere, modellere
  • å lære blir å kunne omforme informasjon og kunnskap på en måte som gjør at den blir relevant for den aktuelle oppgaven man står overfor, læringshandlingen ligger i det “performative”.

www.ufn.gu.se/lincs

Dei gode døma: “Educating World Citizens” – Etienne Wenger

fredag 24 april 2009, kl. 10:26 | Publisert i Konferanser og kurs, Pedagogikk | 1 kommentar
Stikkord: ,

Author of the book together with Lave: “Situated learning”

Not a teacher, will not be able to tell us teachers what to do.

Learning is complex, there is no correct answer

Complex landscape of practices – a body of language.

Learning how to become a teacher is not just acquiring a spesific curriculum, you have to find your way in this complex landscape. The world is reduced to a curriculum.

Jeg ble her litt for opptatt av digitale problemer og datt litt ut fra presentasjonen, heldigvis er dette streamet og jeg kan høre det på nytt senere.

Vertikale (læreplan, måling) og horisontale (samarbeid, peer-to-peer, kreativitet) inndelinger av landskapet, kunnskap og prosesser. “Hva betyr det å kunne?” Her er et fokus på at det er en økende bevissthet på at kunnskap i større grad oppstår i horisontale prosesser – deling? – sosiokulturelt Han mener ikke at alt er bra med de horisontale prosesser, og at alt er feil med de vertikale prosessene, men det er viktig å finne det rette balansen mellom de ulike balansene.

New learning realities:

Information access is becoming a commodity …
… the half-life of knowledge is getting shorter
… traditional canons are destabilized (vanskeligere å lage konkrete læreplaner, ikke like tydelig hvilke forfattere man må lese for å lære noe om norsk kultur og samfunn i dag som for 200 år siden)
… walls around schools make less sense (skolene ble laget på en tid der det var mye barnearbeid, barna måtte beskyttes fra samfunnet utenfor, dette er kanskje ikke like nødvendig lenger??

Identity as a curriculum

  • Imagination
  • Engagement (kan finnes i klasserommet, men vi må også ta hensyn til verden utenfor klasserommet)
  • Alignment (align to what the world requires, or align the world to what we need it to be)
  • (Being creative, crossing boundaries, builiding a trajectory, locating oneself, seeing a future, making a difference, going deep) What information and knowledge is important me?
  • “Has this student visited mathematics?” in addition to solving equations
  • Philosophical questions is important to motivate the students (example from physics)

Learning outcome is important! The productive citizens are the ones who are passionate about something. We’re not allowed in the schools to experience passion (because if you’re passionate in one subject, you might fail in the others…) That means that we are teaching our students to be inproductive later in their lifes.

Den lille prinsen – Sveits – Wengers skolegang/lærer

Passion will the most important force for creativity in the 21st century. We need passionate workers in the future if we want success.

ICT – effects the connectivity, it’s another medium for interaction (digital footprints), there will be differendt modes of engagement (creative reappropriation), reconfigured geography (multimembership, dynamic boundaries)

Fingrene mine går litt tregere i dag, jeg har ikke samme skriveklen som i går… Håper andre klarer å notere mer enn meg, for det er interessant!

Det er fortsatt viktig å steder der læring er det viktigste, men vi må kanskje tenke litt nytt om skolen som læringsarena, og at verden utenfor ikke er det. Vi må se på hele verden som læringsarena. Learning is management of identity, og hvordan hjelper vi i skolen elevene våre til å bli learning citizens, altså de som klarer å komme seg langs en linje / reise gjennom verdens læring gjennom livet. “Management of a trajectory through the world”

School will change from an arena for learning to an arena for counselling (hmmm forhåpentligvis som veiledning og motivasjon, og ikke terapi… min første tanke)

Dei gode døma – live blogging

torsdag 23 april 2009, kl. 22:15 | Publisert i Konferanser og kurs | Legg igjen en kommentar
Stikkord: ,

I dag har det blitt mange blogginnlegg – alle sammen har vært live blogging. Det innebærer mange mulige skrivefeil, og at man kanskje ikke får med seg alt. Jeg vil derfor linke opp til andres bloggreferat fra dagen i dag også, spesielt fordi det var mange gode parallellsesjoner:

Kjemikeren (vi har vært på de samme foredragene i hele dag – tenker nok ganske likt 🙂 ):

http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/23/%C3%B8kt-l%C3%A6ringsutbytte-med-ny-vurderingspraksis-og-aktiv-bruk-av-kompetansemal/

http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/23/challenges-and-opportunities-in-digital-assessment/

http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/23/standardiserte-vurderingskriterier/

http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/23/digital-lesekompetanse/

http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/23/changing-assessment-practices-and-the-role-of-ict/

http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/23/ict-and-the-transformation-of-learning/

http://kjemikeren.wordpress.com/2009/04/23/dei-gode-d%C3%B8ma-apning/

Diginalet:

http://ikt-diginalet.blogspot.com/2009/04/virtuelle-verdener-i-skolen-med-fokus.html

http://ikt-diginalet.blogspot.com/2009/04/virtuelle-verdener-i-skolen-med-fokus.html

Tor Espen:

http://torespensblogg.blogspot.com/2009/04/dei-gode-dmamatematikk-nasjonal-digital.html

http://torespensblogg.blogspot.com/2009/04/all-matematikk-pa-en-platform-i.html

http://torespensblogg.blogspot.com/2009/04/digital-lesekompetanse.html

Flere som har live-blogget i dag? Gi meg gjerne en liten pip 🙂

Dei gode døma: Auka læringsutbytte med ny vurderingspraksis og aktiv bruk av kompetansemål – Arendal vgs

torsdag 23 april 2009, kl. 17:43 | Publisert i Konferanser og kurs, vurdering | 2 kommentarer
Stikkord: , , , , , ,

Foredrag av lærer og elever fra Arendal vgs. Dette blir et annerledes foredrag (håper jeg iallfall) siden to elever deltar. Kanskje har elever etter 12års skolegang blitt lik oss i sine presentasjoner? Blir spennende.

Arendal vgs – nesten ren stusp-skole

Starter med de konkrete kravene i henhold til opplæringsloven. Bruker de nye paragrafnumrene (etter høringsdebatten tidligere i vinter? hmmm, sjekke dette)

§3-1 forskriftsfestet rett til å kjenne vurderingskriteriene

§3-3 kun kompetansemålene som er grunnlaget for vurdering, unntaket er kroppsøving i grunnskolen, på vgs er dette på høring (to forslag i høringsutkastet) jeg er litt usikker på om man bør bruke kommende paragrafer helt enda…

Eleven mener at det er lettere å lese lærestoffet når de kjenner kriteriene.

Elevene tar utgangspunkt i §3-11 Underveisvurdering – tilpasset opplæring er viktig, men kan deles inn i grupper (tre grupper per klasse, ikke til hver enkelt elev)

Halvtårssamtalen mellom faglærer og elev: elevene ønsker oftere tilbakemeldinger, kan ha skriftlige samtaler via chat, og dette kan skje ofte. Det står ingenting i forskriften om hvordan samtalen skal skje, kan derfor skje via chat/forum/mail etc.

Terminkarakteren skal nå erstattes av halvtårsvurdering med og uten karakter (dette føles litt som en gjennomgang av høringsutkastet fra Udir, og ikke om hvilken praksis disse har erfaring med fra egen skole. Hmmm, det var ikke dette jeg hadde håpet på…)

Det fokuseres på lærerens vurderingsplikt. Læreren må legge opp undervisningen på en sånn måte at eleven føler at han/hun bør være tilstede. (kan du komme med eksempler? Jeg føler meg lurt, jeg kom hit for å høre noe annet, dette føles som en utsending av Udir og ikke en lærer med sine elever som skal snakke om sin praksis i klasserommet og det økte læringsutbyttet)

Fokus på det nye med elevers plikt og rett til å kunne vurdere sin egen læring.

Eleven fokuserer på at den plikten de har til å gi en egen vurdering etter at lærer har gitt sin vurdering øker elevens læringstrykk. (Her kom det noe matnyttig!)

Elevers logg (denne loggen inneholder elevens kommentarer på hva læreren har hjulpet/veiledet eleven med denne dagen/timen/uken etc) kan legges i mapper på lms, og dermed har læreren dokumentasjon på at det er gitt underveisvurdering uten karakter (flott, jeg håper jeg får pliktoppfyllende elever… ;-p)

Fagkompetanse = faglig kunnskap + faglig metode + faglig refleksjon og drøfting
inneholder at eleven skal kunne terminologi i større grad enn i R94

Kildekritikk er viktigere innenfor LK06, kompetansebegrepet inneholder evne til å bruke flere ulike kilder

Eleven sier at “Grep”  (læreplanene) er godt organisert og lett å finne frem i, jeg vet ikke om mine elever er helt enige. Hmmm, jeg må kanskje sette av mer tid til dette i starten i skoleåret.

Kompetansemålene – Vurderingskriterier – Læringsmål (hvordan skal eleven gå frem for å nå valgt kompetansenivå) – Underveisvurderingen – Sluttvurderingen

Det visst viktig nå at man ikke måler ett og ett kompetansemål, det er viktig å måle flere kompetansemål samtidig. (føles fortsatt som om det er Udir som snakker, jeg lurer på om denne læreren sitter i en nemnd i Udir? og kanskje hun har brukt opplæringsloven med forskrifter i sin undervisning i Rettslære?)

Det vises eksempler på vurderingskriterier, som må være konkrete og generelle (men de kriteriene som ble vist var veldig generelle, ser ut som de som tidligere i dag ville gitt elevresponsen “vi ble ikke noe klokere”)

Eksempel på lokalt gitte læringsmål:

  1. Dette skal du jobbe med
  2. Læringsressurser
  3. Forslag til læringsaktivitet
  4. Forslag til metodevalg
  5. Vurderingsform

Alle disse er delt inn i rød, gul og grønn løype, dette er tilpasset undervisning av grupper av nivåer. (men eleven sier at du må holde deg til et nivå, den likte jeg ikke, lærer sier at eleven kan bytte i løpet av skoleåret, men noen elever er sterk i noen deler av fag og svakere i noen deler, eller noen deler av metoden, det må være mulig å blande kompetansenivå vel?)

Lærers vurdering uten karakter: mestringpunkt og vekstpunkt

Elevs vurdering: vurdering av egen kompetanse, mestringspunkt og vekstpunkt

I praksis:

  • eleven leverer inn alle arbeidsoppgaver, diskusjoner, leksehring
  • tester prøver innleveringer
  • viktig med vurderingsfrie soner

Eksempel på underveisvurdering – inneholder:

  1. Faglig nivå og utviklingen din (lav, middels, god, svært god)
  2. Mestringspunkt (to ting)
  3. Vekstpunkt i faget (to ting)
  4. Elevkommentar (eleven må begrunne sin egen vurdering; ulike former – skriftlig, muntlig, digitalt, spørreskjema, notat, logg; viktig å få signatur på at systematisk egenvurdering er gitt)

Her var det nyttig igjen! Dette skal jeg ta med meg inn i egen praksis. Men jeg ser at de har en egen modul i Fronter (IUP-verktøy) til å legge dette ut. Finnes det noe tilsvarende i ITSL? Noen som vet?

Elevene er fornøyd fordi de føler at konkrete læringsmål motiverer til læring. Det er lettere å komme seg videre i læringen når man vet hva som skal til for å komme på et høyere kompetansenivå.

Eleven er veldig fornøyd med Fronter fordi alt er på datamaskinen i stedet for på lapper. (og der er vi helt enige 😀 )

Foredraget er slutt, min sluttkommentar:

Dette var en blanding av det jeg hadde håpet på og en kampanje for den neste forskriften som kommer. Det er viktig at du som har lest dette ikke tar alt som et referat fra foredraget, men at det er krydret av mine egne tanker. Sannsynligvis preget av at dette er siste foredrag på dagen, og jeg kanskje har mindre sperrer på hva jeg skriver…

Elevene får anmerkninger hvis de ikke vurderer seg selv! (Viktig kommentar, den kom etter spørsmål fra salen 😉 )

Forskning møter praksis: “Challenges and Opportunities in Digital Assessment” – Kari Smith

torsdag 23 april 2009, kl. 16:34 | Publisert i Konferanser og kurs, vurdering | Legg igjen en kommentar
Stikkord: , ,

Kari Smith – hennes fokusområde er vurdering (NB – dette referatet er også fylt opp av en del av mine egne tanker underveis NB)

Tidligere har her vært et foredrag om hvordan man kan vurdere kreativt arbeid… KS henviser til dette først.

Outline:

  1. Dance Dance Revolution
  2. Assessment in general
  3. ICT & assessment
  4. Challenges
  5. Opportunities
  6. Conclusions

Assessing learning using ICT, and not assessing learning with ICT.

The instructional encounter is a meeting point between (motivation for) learning, assessment and teaching – feed, back and forward

Evaluation – Assessment line

Evaluation / Assessment

Psychometric / Personal

External / Internal

International tests, national tests, regional tests, school tests ||
class tests, prosjects, portfolios, indivual feed forward

Evaluation of the system || Assessment of and for student’s learning

This distinction is often blurred, espescially among the policy makers.

Finn artikkel av Smith 2009 (dichotomies)

Ønsker å gå fra formativ og summativ vurdering til internal assessment til external assessment, og at den summative vurderingen består av en samling av intern og ekstern vurdering. (mappevurdering?)

Læringsteori:

  1. behaviorisme – lett å måle kunnskap
  2. kognitiv konstruktivisme – vanskeligere å vurdere, fordi kunnskapen er konstruert av den som lærer
  3. sosiokulturell konstruktivisme – enda vanskeligere, fordi det avhenger av hvilke personer som deltar i læringsprosessen (enda et argument for å bruke sosiale nettsamfunn i læringsprosessen? lettere å være trygg på at der finnes en større bredde i gruppen som finnes rundt den lærende?)

CAT = computer adaptive testing, har satt oss 30 år tilbake i forhold til vurdering for læring. 1980 og 1990tallet: langt mer fokus på vurdering for læring, CAT og MC-spørsmål satte oss tilbake til rett/galt, bare ett rett svar (lavere kognitivt nivå), kontinuerlige tilbakemeldinger (fortsatt rett/galt), hvis studenten gjør kreative feil, så vil den ikke bli kreditert for dette, lett hvis du har en stor gruppe som skal vurderes

KS synes CAT er bra til å sette den første diagnosen, for å få et bilde av hvordan gruppen ligger an. Men vi må være klar over hva vi kan bruke det til, og hva vi ikke kan bruke det til.

Det er lett å undervise til CAT-tester, det er lett å forberede seg for studentene til denne typen tester. 30% av en students score på tester henger sammen med at studenten er kjent med testteknikken (noe som gjør det viktig at elevene er trent på eksamensformen) Så når vi har et resultat vet vi ikke om vi har målt teknikk eller kunnskap.

Gray 2007, det er vanskelig for lærere å nedre vaner og tradisjoner: Lærere gjør en egenvurdering vil det være positivt i sum for meg å ta innover meg det nye? Han/hun ser fordeler og ulemper ved å endre sin praksis, setter dette opp mot hverandre, og ender på et svar. Hvis han/hun synes dette virker i sum negativt, så endres ikke praksisen UANSETT hva myndighetene (eller oss ferske lærere) sier. De er villige til å ta risker ved å si “min undervisning overlever alle reformer” (anm: mine ord).

Utfordringer

Computer literacy

Mange lærere føler at de har mistet autoritet når PC’en kom inn i klasserommet

Plagiering, dette er et økende problem. IKT skaper problemet, men det kan også løse det.

“Alt som glimrer er ikke gull”

Hva vurderer vi? Struktur eller innhold? Dette kan vi løse ved å være tydelige ved hva vi vurderer. Vurderingskriterier er viktig. I forskningen må alt være i veldig strenge former, slik at det bare blir innholdet som vurderes og ikke strukturen. Vi må være tydelig på hvor viktig er struktur, og hvor viktig er innhold.

Muligheter

Feedback and feed forward

Det er studenten som avgjør hva han/hun bruker vurderingen til. MEN læreren kan i stor grad legge til rette for og veilede studenten til å bruke vurderingen videre, så lenge den inneholder mer enn en karakter. Her er IKT viktig, det gjør det lettere med en dialog online med elevene i etterkant av en vurdering (her vil lærerne igjen spørre – hva med tiden?)

Feedback = assessment of learning

Feed forward = assessment for learning

Gardner’s multiple intelligences – IKT gjør det mulig for flere å presentere sine kunnskaper og ferdigheter

FN’s barnekonvensjon – elevene har rett til å få og gi informasjon på den måten de ønsker det selv.

I klasserommet må vi finne en balanse mellom utfordringer og kompetanse. Farer er angst (for vanskelig) og kjedsomhet (for lett)

Svak vurderingspraksis – vurderingssituasjonen har ingenting med virkeligheten å gjøre

Sterk vurderingspraksis – autentiske oppgaver

Kompleks læring – trigger høyere kognitive nivå – hvordan vurdere dette? Det er mulig ved bruk av IKT, følge hvem som har gjort hva (jeg tenker her – bruk av Wiki til denne typen oppgaver er veldig bra – jeg ser der hvem som har gjort hva i dette felles prosjektet, og kan veilede og vurdere hver enkelt elev på den måten)

Konklusjoner

Meta-perspektiver

  • påvirker bruken av IKT i undervisning, læring og vurdering
  • det er ikke teknologien som stopper oss, men holdninger og troen på oss og teknologien
  • elevens verden er digital, IKT er en integrert del av denne verdenen
  • IKT alene garanterer ingen god vurdering, det er lærerens egen kompetanse som er viktigst
  • IKT er et pedagogisk verktøy som må brukes med en profesjonell og faglig vurdering av bruken

Spørsmål fra salen: det vanskelige er å finne de gode kriteriene? KS svarer: det viktigste er å få denne diskusjonen opp og frem (JA!!) og sette av tid til å jobbe med dette (JA!!! hører alle som jobber i skoleledelse dette?) og inkludere elevene i dette arbeidet

Dei Gode Døma: “Standardiserte vurderingskriterier brukt i praksis” – BHG

torsdag 23 april 2009, kl. 15:20 | Publisert i Konferanser og kurs, vurdering | 5 kommentarer
Stikkord: , ,

Prosjektet “Bedre vurderingspraksis” ved Bergens HandelsGymnasium (BHG).

Skolen startet arbeidet i 2006, men kom med i prosjektet i 2007. Modell D – utvikle selv og deretter prøve ut kjennetegn på måloppnåelse knuttet til karakterskalaen på ungdomstrinnet og i videregående opplæring

BHG har deltatt i følgende fag: matematikk, norsk, media, service og samferdsel

Prosessen ved å lage kriteriene: utfordringene ligger i å måle kompetanse i stedet for atferd, ikke gå utover bestillingen i kompetansemålene, alle kompetansemål skal kunne testes på alle nivå.

* Det snakkes en del om forskjeller mellom hvordan det var under Reform94 vs hvordan det skal være under Kunnskapsløftet. Tidligere “Eleven kan ikke…”, til nå “Eleven kan…”. Dette føles som gammelt nytt. Jeg føler at vi gjorde oss ferdige med denne diskusjonen for to år siden. Kanskje er det bare fordi jeg er fersk lærer og kom rett inn i Kunnskapsløftet at jeg syns at dette er opplagt og logisk, vet ikke? Hmmm*

Bruk av vurderingskriteriene:

  1. i forhold til elevene
    • halvtårsplan – generelle kriterier fra vurderingsveiledning
    • periodeplan – undervisningsplanlegger i ITSL
    • viktig å få elevene til å bruke disse kriteriene
    • viktig at planene som varer over lang tid ikke har for mye tekst, da vil ikke elevene bruke disse kriteriene
    • deres erfaring er at de først går gjennom nytt stoff, og deretter gå gjennom vurderingskriteriene, da vil elevene i større grad se sammenhengen mellom det de har lært (? gått gjennom i undervisningen) og vurderingkriteriene
    • vurderingskriteriene legges til slutten av planene som legges ut til elevene, men det viser seg at elevene ikke bruker dette selv
    • undervisningsplanleggeren er brukt bevisst for at elevene skal møte kriteriene hver gang de logger seg på faget på ITSL
  2. i forhold til vurdering
    • utarbeidelse av prøver
      • lettere å utarbeide prøver når man tar utgangspunkt i kriteriene (eksempelvis at man ikke setter inn oppgaver som spør om noe som er utenfor læreplanmålene, det ville jo i så fall bety at man kan få 6 på prøven selv om man ikke klarer å få til alt)
    • på prøvearket
    • vurderingsskjema
      • Over middels, middels, under middels, IV, kommentar
      • rubrikkene over var knyttet til alle oppgavene, uansett om det var en oppgave innenfor 2’er oppgaver, 3’er oppgaver etc etc
      • oppgavene vektes etter vanskelighetsgrad
      • skjemaet brukes også som fremovermelding
  3. i forhold til fremovermelding
    • vurderingsskjemaet brukes til fremovermeldinger

 

Matematikk 1T:

Første utkast som lærerne laget: “elevene må kunne løse disse og disse oppgavene” tilbakemeldingene fra elevene var: “dette sier oss ingenting, det er det samme som vi alltid har visst,  karakteren settes etter vanskelighetsgraden på oppgavene”.

Dermed måtte de sette i gang med nye metoder. Hvordan kan elevene forstå dette? Det måtte være mer konkret matematisk tekst, OG med eksempeloppgaver.

Utfordrende å få kjennetegnene ned på et detaljeringsnivå slik at elevene har noe utbytte av det. Utfordringen i forhold til rettferdighet i vurdering av elever ligger i nivået på prøvene, hvordan kan vi være sikker på at vi lager prøver som er rettferdig i forhold til læreplan. Hvis prøvene bare har lette oppgaver, eller oppgaver fra letteste nivå, blir karakternivået for høyt. Vurderingskriteriene er gjør det forhåpentligvis lettere å lage gode rettferdige prøver, passe på at det er en jevn fordeling mellom nivåene.

Lærerne føler at det er blitt lettere å gi gode tilbakemeldinger, lettere å være konkret, i stedet for å bare si “regn mer oppgaver”.

* Råd: Hvis man vil gjøre det, hent ut informasjon på nettet. Men savner et konkret tips fra de om hvor dette er lagt ut

Konklusjon (slik jeg ser det) er at prosessen med å lage kriteriene bevisstgjør læreren i hvordan vurderingssituasjoner lages, og hvordan fremovermeldingene til elevene gis. Spørsmålet er da: Kan vi bare bruke andres kriterier og få samme nytteverdien? Må vi kanskje ha laget, iallfall noen, kriterier selv for å kunne dra nytte av andres kriterier? Dette er viktig å tenke på for meg før vi skal ha neste fagsamling i geofag, der vi skal ha et fokus på vurdering og vurderingskriterier. Bør skrive noen velvalgte ord til geofaglærerne om dette til 6.mai…

Dei gode døma: “Digital lesekompetanse” – Eirik Newth

torsdag 23 april 2009, kl. 14:03 | Publisert i Konferanser og kurs | 1 kommentar
Stikkord: , , ,

Skal snakke om den delen av lesingen som skjer utenfor skolen, og som derfor kommer til å påvirke

23.april = Verdens bokdag, Shakespeares fødselsdag, og det er fortsatt bare fokus på det som er publisert mellom to permer

2010 = det internasjonale leseåret, det kommer til å fokusere på lesing mellom to permer, tror EN.

Hvilken vei går verden? Vi er bundet av fortidens minner, bilder av fremtiden er alltid påvirket av våre bilder av fortiden. Bildet av leseren vil være en etnisk hvit jente i et pent møblert hjem, er dypt konsentrert og alene, konsentrert om teksten

Men husk at også hiphopgutten også er leser, han leser masse, men ikke skjønnlitteratur, men de leser spillhåndbøker. Gutter leser mye, men “feil” ting. Den digitale lesingen skjer gjerne på skjerm, sammen med andre, og ikke i godstolen.

Hvis boken ble oppfunnet i dag, ville forskere advart, for det er så a-sosialt!

Mangel på dristighet er vår vanligste feil – Arthur C. Clarke

Norsk mediebarometer (på fritiden), viser mye tid på TV 38%, radio 20%, internett 16% i 2007, etter å ha eksistert i bare 15 år. Bøker står på 3%. Nettbruken er økende, og mye av dette er lesing, for eksempel aviser. Folk leser mye på skjerm, det leses nok i dag mer på skjerm enn på papir.

http://www.snl.no har nå godt inn på Wikimodellen, og inviterte brukere til å uttale seg, deribland EN. 200 år gammel forretningsmodell som nå ligger i grus. Mange aviser velger nå å gå på nett i stedet for å dø. Selger kanskje helgemagasiner, men resten er på nett.

NBdigital skal digitalisere alle norske bøker som er publisert, slik at de skal bli fritt lesbare og nedlastbare. 450 000 bøker kommer på nett i løpet av noen år, skal bli søkbare via Google. Mange av disse bøkene er sikkert nå skadelige. 1819 – C. Smith – reiste i Kongo rett etter 1800 – tenk hvis denne brukes som en kilde av elever når de skriver en oppgave om Kongo. Alt skal digitaliseres og tilgjengeliggjøres. Skolen kommer til å få tilgang ved en lisens. Informasjonskompetanse blir enda viktigere!!!

Hva vet vi?

Alle tidligere nye artefakter har fulgt S-kurver, vil det bli sånn med de nettbaserte mediene? Men vi vet ikke om dette kommer til å skje.

De store internasjonale lesekampanjene har ikke hjulpet, de treffer ikke målgruppen. Gratis bøker gis ut, men lesingen er i beste fall konstant, og dette i Harry Potter bølgen. Masse lesestimulering. Lesepiraten 🙂 Det går an å heve lesekompetansen, men det er innsatskrevende. Vi har brukt masse penger på å få ungdommen til å lese med gårsdagens teknologi. Ingenting går på å lese digital lesekompetanse.

Papirerstatninger når kun de frelste. Kindle er selges til de som elsker bøker fra før.

Det hjelper ikke bare med teknologi, det må ha et innhold!

Vi står nå overfor en genuin medierevolusjon, denne typen revolusjoner skjer ikke ofte. Det handler ikke bare om vaner, men det handler om verdier. Ungdom er ofte målgruppen for mye reklame fordi de skifter mening lett, og enkelte mener at vi “bare venter litt, så kommer boken tilbake”

Agnostisisme.

Men vi ser ingen Harry Potter effekt, fordi de kan ha et varmt forhold til en bok (Tolkien), men ikke dermed boken som medium.

Noen er bokelskere (EN elsker bruktbokhandlere, det lukter “herlig”). Ungdom er mest opptatt av innholdet, ikke selve boken. De er opptatt av den gode fortellingen. De elsker filmene og spillene. Men du finner LOTR og lego på Youtube. Og de er også populære, og de som elsker bøkene ser ikke på dette som et problem (“legolas”). Tidligere hadde vi rollespillmiljøet (live-miljøet). Bok, nett, spill og aktiviteter. Live-miljøet har fått mye dårlig presse, de var omtrent satanister i noen mediers fremstillinger. Forfatteren ønsker vel at leseren lever seg inn i teksten? Medieagnostisismen. Krysskobling av medier

Kompleksitet, er det en verdi? Ja. FB – der kom vi først. 😉

Google News søker bare på ressurser skrevet av journalister.

Nettaviser: artikler, blogger, og kommentarer = tre ulike tekstsjangere i et dokument

Deltakelse – lesing / skriving

  • Twitter – et digitalt skrive/lesemedium – lav terskel
  • EN tror at ungdommen kommer til å komme etter her også.
  • Wikipedia – mange tenåringer som skriver her inne, Perez fra Stavanger – høyere terskel for å skrive her inne, fordi du blir redigert
    • snl.no er ute etter en del av disse forfatterne
    • simple wikipedia – maks 3000 ord, for de lesesvake
    • viktig at alle skal kunne delta, alle skal være inkludert

Hva trenger vi?

Kunnskap om den ukontrollerte lesingen

Ungdom bruker mye tid på nettet, sammen med andre og alene. 2-3 timer på nettet utenom skoletid. Mye er onlinespill, men mye er jo også læring. Arbeidslivet krever prosessering av informasjon. Forsvaret har et robotkompani, og de trenger ungdom som har spilt mye spill, det er et krevende grensesnitt, som krever at man er vant til det. Ledende jagerflypilot i USA har sin utdanning som aktiv dataspiller.

Skjermlesing stresser hjernen”. Det er mange som ikke ønsker å gjøre forskning på hvordan ungdommer leser på skjerm, man ønsker kanskje ikke å se resultatene? Pew Internet, sjekk denne siden. Dette er det eneste vi har å gå til i forhold til forskning på hvordan nettet påvirker oss. Også innenfor NDLA henvises det omtrent bare til Pew Internet.

Vi må ha Vilje til dialog.

Simultankompetanse er jo også en kompetanse (ikke spille spill samtidig som du ser på TV, har en mor sagt til sine døtre, ingen dialog om dette)

Drammensbiblioteket: (DDR – Dance Dance Revolution) – biblioteket spiller på lag med ungdommen

Ingen vet hvordan Gutenbergs første trykkpresse faktisk så ut. Siden den gang har vi nådd nytte av denne teknikken, nå er det en ny revolusjon. Det 20-århundre vil sannsynligvis være det siste hundreåret der boken var det viktigste mediet for søk og forskning.

Forskning møter praksis: “Changing assessment practices and the role of ICT” – Ola Erstad

torsdag 23 april 2009, kl. 12:03 | Publisert i Konferanser og kurs | Legg igjen en kommentar
Stikkord: , , ,

Prof Ola Erstad: ILS – UiO

He has not worked a lot on assessment, but from different projects involving schools in Norway, and assessment has a tendency to be more and more important. He has written a book on this.

There is a lot of assessment studies when it comes to education, but not so much together with ICT. San Diego: We should change focus from skills to competance.

OECD: assessment of outcomes og ICT implementation in schools. (ceonference next week)

ICT and educational change

cultural development, technology, education, competencies

Changing schools takes a long time.

Jeg merker at det er vanskelig å følge med når nordmenn snakker engelsk. Setningene er norske med engelske ord, hodet mitt er forvirret, skal jeg tenke på norsk eller skal jeg tenke, og dermed notere, på engelsk. Hmmmm

Visjoner om skolen – sitater fra 1922 om filmens inntog, og fra 1984 om computeren

I Norge er det ikke lenger behov for å stresse med tilgang til teknologien, men mer på rammene rundt undervisningen i forhold til bruk av teknologien.

Eksempler på prosjekter: PILOT og Lærende nettverk

Implementering av IKT i skolene er mer kompleks enn man trodde, og vurdering er en nøkkelutfordring i forhold til bruk at IKT i skolene.

Vurderingen ligger i hjertet av undervisningen, det har betydning for hvordan elever og lærere ser på hverandre. Siste century har det vært fokus på standardiserte tester, som brukes som refleksjon på utvikling av “mass education”.

Storskala vurderingsstrategier

Summativ vs formativ vurdering

Vurderer det som er forutsigbart, men mye er ikke vurdert i de store undersøkelsene.

Formativ vurdering kommer nå frem i sterkere grad, for eksempel ved mappevurdering. Det er i dag et sprik mellom det som skjer i undervisningen og i vurderingen. Det kan brukes i større graf for å produsere en kontinuerlig forbedring av praksisen og resultatene

Vurdering for det 21. århundre:

  • flere lag – det må være en sammenheng mellom vurderingssystemene fra klasserommet, til skolen, til regionale og nasjonele og internasjonale nivåer
  • testene må være basert på ferdigheter (performance)
  • gjøre studentenes tankegang bedre kjent, hvordan reflekterer de? dette er viktig å kjenne til når man skal veilede studentene.

SITES-study

  • innovasjon ses ofte på som formativ vurdering og digitale mapper
  • gamle og nye metoder eksisterer side ved side
  • skoler i norge – pc’er brukes i vurderingssituasjoner, eksamener etc, og dette kommer som direktiver fra myndighetene

McFarlane (2003): Assess what we have assessing more effectively

  • MC – lettere med disse testene digitalt
  • lettere å samle inn svar fra elever, særlig ved undersøkelser
  • automatisk karaktersetting
  • lett å lage statistikker
  • men kan vi stole på resulatetene vi får ved å vurdere med standardiserte digitale tester, ved disse automatiske vurderingssituasjonene

Men hva med vurdering av:

  • problemløsning? (kunnskapsforum, der elevene legger inn kommentarer på hverandres kommentarer, sjekk ut dette, hva snakker han om? har ikke hørt om dette forumet, skal visst være norsk) Knowledge forum
  • meta-kognisjon, eksempelvis ved simuleringer
  • holdninger
  • samarbeid

Eksempel fra Canada om samarbeid. Lærer ønsket å øke samarbeidet i klasserommet. Etter første året var læreren fortsatt i sentrum av alt samarbeid. Andre året var læreren fortsatt i sentrum, men alle elevene var også mer samlet i en tettere gruppe. Det tredje året var elevene mer i styringen, mens læreren var mer i periferien, tettere på noen av elevgruppene. Altså mer samhandling mellom elevene.

Skjema sterk-svak samarbeid + sterk-svak kjerne

Har “tracks” av aktiviteten til studentene, og at de øker ordforrådet sitt ved tettere samarbeid.

Vi må vurdere nye kompetanser:

  • digital literacies
    • Digitale ferdigheter er kommet inn i norsk læreplan, men hvordan inkludere dette i undervisning og i vurderingsstrategier?
    • Building on work done in Australia and Hong Kong
  • kreativitet
    • Vanskelig å vurdere
    • erfaringer fra estetiske fag
    • hva med verdien av å skape?
    • elevene vurderer hverandre
  • kunnskapsdannelse
    • elevene skaper innholdet selv
    • web2.0 – informasjonskompetanse
    • deltakerkultur
    • multimodalitet, sammensatte tekster
    • remixing eksempel: http://thru-you.com

Hvordan skal vi vurdere dette???

Endrer vi praksisen vår? Dette er jo viktig så lenge det er nye kompetanser som er kommet inn i skolen.

Vi må spørre oss: Hva skal vurderes, og hvordan kan IKT brukes for å støtte dette arbeidet?

Neste side »

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.