Dei Gode Døma: “ICT and the transformation of learning” – Rosamund Sutherland

torsdag 23 april 2009, kl. 10:57 | Publisert i Konferanser og kurs | 1 kommentar
Stikkord: , , ,

Prof Rosamund Sutherland, Bristol University, UK

Professor II at UoBergen

Collaboration with Rune Krumsvik.

Good links between UoBergen and UoBristol.  Wishes for collaboration between the authorities in Bristol and HFK. Project: “The Interacitve education project” examine the ways in which ICT could be used in educational settings to enhance learning. The Logo Project introduced her to using the new technologies in the classroom.

ICT is not an IT, it is constantly changing, its a productive tool, information resource, communications tool, entertainment device, at least! It’s not ONE thing.

Our lifes are full of artefacts made of humans, and we creatively adapt them into our activity, we use them to structure our activities. Symbols and material objects = medators.

Learning: all learning activity are mediated by tools, they can be digital or not.

Person + ICT: budget planning, organizing presentations, design posters, google for research, book flights, music – and this is used by “old-timers”. The youngsters use it much more.

BUT: people have to learn to use the tool in a transformative way.

We learn from others, from asking questions, by experiments, ICT gives possibilitites to share what the youngsters are learning.

ICT is a part of our culture. It’s a part of our living rooms, at the dining table… Toys are made that looks like computers.

Talks about research on pre-school kids’ use of ICT. Kids copy what we do. She’s showing photos of grandkids, experimenting and fiddling with her Mac. Kids are VERY influenced by what’s happening in the home, if parents use Facebook, they will learn that thats one of the things we use a computer for, if we use it for work, they will learn that as well.

  • Living is learning
  • Learning involve learning to use new tools (books, computers, calculators)
  • People actively make sense (eksempel dynamisk geometri, forskjeller mellom parallellogram og rektangler, elevene er logiske i sine resonnementer)
  • All learning is influenced by previous learning (elever knyttet en læringssituasjon til terminologi fra spillverdenen… hmm, må jeg lære meg noe om dataspill likevel??)
  • Learning is social and language is the master tool (læreren er den som introduserer elevene til det korrekte språk, eksempel det matematiske språket derfor er det viktig at også lærere i barneskolen KAN det matematiske språket!!!)
  • Teachers orchestrate “learning” in shools, intentional learning (bruk eksisterende teknologi, i stedet for å alltid si “når vi bare får tak i den nye kommende teknologien, så blir alt bra”, gjør det bra med det du har, du bestemmer selv, ikke vær for ambisiøs, og bruk gjerne digital video i din egen profesjonelle utvikling, video papers?)

Project with 50 teachers, 70% experienced enhanced student learning with the use of ICT after participating in this project.

Viser et eksempel med retting i et Word-dokument med “drop-down-menues”, dette har jeg aldri prøvd eller sett, må sjekkes ut.

Students engage with ICT. Analysis of video data showed that young people can work with ICT for long periods of time, investingating their own questions and experimenting with ideas, but there is a creative tension between incidental and intended learning. It is important that the teacher pays attention to what the students are learning (Florence in Italy, Florence in California).

  • There is nothing inherent in ICT that guarantees the intended learning
  • The teacher remains key to the successful use of ICT
  • Learning is distrubuted between the techonology the learner and the social context
  • Techers must be willing to take risks when dealing with and starting with ICT in their teaching.

Nøkkelen er profesjonell utvikling!!!

Scaffolding. The teacher is important, no educational reform can change that.

Dei Gode Døma – 1.akt

torsdag 23 april 2009, kl. 10:07 | Publisert i Konferanser og kurs | 3 kommentarer
Stikkord: , , ,

Åpning ved June, deretter Svein Erik Fjeld og Sølvi Lillejord. SL informerer om UiB’s satsing, Productive Learning Practice – Rune Krumsvik leder delen som har med digital pedagogikk å gjøre.

HFK har fått et godt samarbeid med UiB i forhold til pedagogikk og IKT. IKT – her tenker de på nettverksbygging. Både på tvers av metode, fag, landegrenser, læringsarena. Forskerne trenger nærhet til praksisfeltet. Her finnes de mest interessante problemstillingene.

Jeg synes det er veldig interessant med fokuset på samarbeid mellom UiB og HFK, fokus på samarbeid mellom skole og forskning. Dette passer veldig godt inn i den måten jeg tenker skole på.

Første foredragsholder: Bård Vegar Solhjell

Store utfordringer i norsk skole: Største er læringsutbyttet – hva får vi ut av det vi putter inn?

Siste TIMMS viste for første gang siden midten av 1990-tallet fremgang på matematikk og naturfag på 1. og 4. trinn på barnetrinnet. Søkning til lærerutdanningen, almennlærerutdanningen på 35%, men også de andre lærerutdanningene hadde vektst, særlig på Vestlandet og i Nord-Norge.

Tre kjerneområder de neste fem årene for å øke kvaliteten i skolen videre 1) lærerkompetansen (lærerutdanning), fordi det viktigste for læring i skolen er lærerne, dette vet vi selv fra egen skolegang. BVS forteller om sin favorittlærer igjen (Nils Fleten blogginnlegg) som nå jobber på Langhaugen. Hva var det med NF? Fagkunnskapene – han bare hadde de, han trengte ikke brife; han hevet aldri stemmen, men det var alltid ro, han hadde en naturlig autoritet; han hadde et spesielt øye til “meg”. Klassegjenforening – det kom frem at “alle” følte at han hadde et spesielt øye til de. Han så alle elevene! Hjerte, hjerne og ryggrad! Ny lærerutdanning, utdanning i skoleledelse, samt etter og videreutdanning. 2) Tidlig innsats – problemer på vgs kommer gjerne etter problemer som oppstår tidlig, språk- matematikk- og sosial kompetanse svikter fra grunnskolen, derfor er tidlig innsats viktig. 3) Satse på de sterke og de svake elevene. Vi har ikke vært flink for de sterke og de svake elevene, vært flinke for gjennomsnittseleven. Tar opp sjakkspilleren Magnus Carlsen. (18år), BVS inviterte ham til kontoret pga far skolepolitikk, spilte sjakk “Jeg kan se at du har spilt før”. Hans skole var opptatt av å stimulere eleven i barneskolen, fikk mer oppgaver av det samme, og han ble skolelei, og det er for mange elever som kjeder seg, som ikke får nok utfordringer i skolen. Tar deretter opp en annen elev, svakere elev, som var skolelei, som fikk mulighet til praktisk arbeid i stedet. Hun oppdaget etterhvert fordelen av teoretisk kunnskap i sitt yrkesfag.

IKT er ikke et sidespor i fremtidens skole, det er et hovedspor. Digitale verktøy vil være en del av virkeligheten i sosiale sammenhenger i tillegg til yrkesretninger i fremtiden. Eksempel fra yrkesfag – bil – bilens computer. IKT vil være med å danne en annen kultur i fremtiden, og det er deltakerkultur. De store teknologiske fremskrittene i kommunikasjon gjør at en person kan nå mange flere enn tidligere. En aktørs mulighet til å kommunisere til mange. Stor andel av velgerne under 30 år er på sosiale medier enn at de følger TV-debatter. Derfor må politikere også delta på de sosiale mediene, fordi man her kan skape en deltakerkultur. Betyr det også at lærere er nødt til å lære seg å bruke de sosiale mediene for å vise hvordan man kan delta i samfunnet? IKT er ikke bare et verktøy, det har mange andre muligheter

Tredje grunn for IKT i skolen – det blir ellers for stor avstand mellom skole og virkeligheten utenfor skolen. Og da blir det uinteressant, hvorfor skal man lære noe som ikke har noe med mitt liv å gjøre

Altså: de tre grunnene for å bruke IKT i skolen er at det er 1) viktig som verktøy i yrkeslivet etter skolen; 2) deltakerkultur og 3) redusert avstand mellom skole og dagligliv.

Hva skal til? Vi må styrke lærerkompetansen innen IKT. Dette er et av de tema innenfor etter og videreutdanning som det satses på i år.

BVS reklamerer for d&b

Ellers trenger vi læremidler. NDLA. Vi må holde på målet om å utvikle digitale læremidler, selv om det er utfordrende. Kunnskapen og bruken av digitale læremilder må spres, slik at folk vet om dette. Digitale tavler og åpne løsninger. Det offentlige skal ha plattformsnøytrale løsninger, dette gjelder i dag staten, og ikke kommuner og fylkeskommuner, men dette kommer til å komme også her, og dermed må vi ta det innover oss i skolen også. Vi kan like godt begynne jobben først som sist.

Vi kan ikke skylde på datamaskinen for at det ikke fungerer bra pedagogiske med IKT som verktøy i klasserommet. Man skyldte ikke på tavlen tidligere. Lærerne trenger kunnskap om hvordan man skal bruke verktøyet. Trenger tydelige grenser på når og hvor og hvordan dette skal brukes. Hvis vurderingen/ekskursjonen/prøven ikke er god nok, så må vi ikke kutte ut vurdering/ekskursjoner/prøver, men gjøre vurderingen/ekskursjonen/prøven bedre.

Endringer i skolen tar tid. L97 rakk å være læreplan for ETT KULL elever før det kom en ny læreplan. Forbedringene tar tid! Ordet skippertak finnes knapt på andre språk, det er tydeligvis noe veldig norsk over disse skippertakene (hmmm er jeg typisk norsk jeg da, siden jeg er et skippertaksmenneske?)

Andre foredrag: Opplæringsdirektør (HFK) Svein Erik Fjeld

Starter å snakke om endringskompetanse, som er veldig viktig i dagens samfunn

Kunnskapen har en enorm vekst i volum, den er mobil, flytter seg stadig. Fjeld virker nervøs.

Rune Krumsvik: høy teknologitetthet hos ungdommen utfordrer oss til at de ser på oss som den viktigste kilden til kunnskap.

Ungdomskulturen: “nett og mobil er viktigere enn kjæreste og bil”.

Ungdommene er på nett hver dag for å treffe venner, veldig lite skolerettet. Her finnes et stort potensiale i Web2.0-teknologien. Online-generasjonen trenger å føle at også skolen er inni denne viktige delen av verdenen.

Læring – fra det å kunne til det å forstå, fra fakta til ferdigheter, fra lukket til åpen, fra mellom ørene til mellom hodene, fra resultat til prosess, fra det ferdige til det latente.

IKT krever ny metodikk. Mye av det som er tidligere skal fortsatt gjøres, men vi må ha noe i tillegg.

« Forrige side

Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.