Egne og andres digitale ferdigheter

tirsdag 27 oktober 2009, kl. 16:56 | Publisert i Digital skole, Refleksjon | 2 kommentarer
Stikkord: , , , ,

image Eva har en fantastisk bloggserie gående for tiden “IKT-ferdigheter man bør kunne”. Hun og andre d&b-medlemmer oppdaterer også d&b-wikien over samme tema. Dette er i ferd med å utvikle seg til en god “bank” med instruksjoner til hvordan man øke sine egne digitale ferdigheter. Men jeg spør meg selv – hvordan kan vi få flere lærere til å starte prosessen med å øke sin egen digitale kompetanse kontinuerlig. Kan en skoleledelse sette som krav at hver lærer må lære seg å bruke et nytt program i uken/måneden/året? Nå er jeg ingen representant for noe skoleledelse, men jeg sitter i IKT-strategigruppen på skolen der jeg jobber, der vi blant annet diskuterer hva som er utfordringene tilknyttet opplæring i den femte grunnleggende ferdighet i alle fag – den digitale ferdigheten. Enkelte deler av den digitale kompetansen er fagspesifikk, mens andre deler er generell – den inngår i alle fag. Noe som betyr at alle faglærere skal hjelpe til i opplæringen av elevenes digitale ferdigheter. Og dette hadde vært fint og flott hvis alle lærere hadde hatt tilstrekkelig kompetanse og/eller vilje til å inkludere dette i sine fag. Det blir tungt hvis jobben faller fullstendig på enkeltlærere, som også har sine fag og læreplaner å ta hensyn til.

image Da jeg startet som lærer for vel tre år siden var ikke min relevante digitale kompetanse nevneverdig høyere enn hos mine kollegaer. MEN; siden jeg tidligere har jobbet med numerisk havmodellering, så hadde jeg likevel en rekke digitale ferdigheter som kunne “oversettes” til relevant digital kompetanse. I løpet av disse tre årene føler jeg derfor at “gapet” mellom de digitale ferdigheter jeg besitter/anvender og det som skjer i andres klasserom har økt gjennom de tre årene. Siden jeg sitter i IKT-strategigruppen er det jo legitimt å tenke over hva som kan gjøres for at dette gapet ikke øker like raskt hele tiden, om det i det hele tatt lar seg gjøre. Det er alltid lettere å sette seg inn i nye programmer når man allerede “kan” en masse fra før.

Men når jeg leser (eller rettere sagt, enkelte dager heter det skummer) innleggene til Eva, så er jeg ikke lenger så sikker på om jeg er så digitalt kompetent som jeg liker å tro 😉 Jeg har aldri konkretisert min egen digitale kompetanse.

image Siste uken har gitt nye digitale utfordringer på skolen her. Vi har beholdt en fast synkronisering mellom “Mine dokumenter” og nettverket på skolen, slik at filene på “Mine dokumenter” alltid ligger i en backup på skolens server. Synkroniseringen har etterhvert tatt så mye tid og kapasitet på serveren og de ulike maskinene at man har valgt å gå vekk fra dette. Dermed har jeg fulgt Tor Espens tips om synkronisering og backup av filer. Jeg har derfor satt opp SyncToy2.0 og Live Mesh på jobbmaskinen slik at jeg selv skal ha kontroll på filene mine mens det nye systemet “faller til ro”.

image I tillegg har jeg installert et lite hendig tillegg til Office-pakken, som gjorde Google Docs MYE mer interessant for meg – OffiSync (tipset om OffiSync fant jeg hos AtleHaga). Da kan jeg jobbe med Google-dokumentene mine direkte i Officepakken, slik at jeg kan få med mine håndskrevne notater inne i .ppt-filen fra undervisningen (via tavlePC’en eller SmartBoarden). Etter litt mekking med proxy-innstillinger funker dette fint også på jobb og ikke bare hjemme 😉

image Så langt er alt vel. Men det er en liten ting som jeg ikke klarer å fikse – jeg vil gjerne bruke wxMaxima i Matematikk S1, og det er gjort en kjempeinnsats med å oversette dette programmet til norsk, og det funker kjempeflott på maskinene med XP-operativsystem. Men på min søte lille tavlePC har jeg “XP for tablet” som OS, og her fungerer det dårlig. Etter å ha tatt kontakt med Bjørn Ove Thue, som har oversatt programmet, har jeg forstått at det også er et problem blant Vista-brukere der ute. Er det noen som kjenner til hvordan man kan gjøre noe med kommunikasjonen mellom wxMaxima og maxima? Jeg har nemlig skjønt såpass at det er her feilen ligger, men jeg har ingen aning om hva som skjer, hvor det skjer og hvorfor. Jeg bare opplever at wxMaxima krasjer (noen som sa at man ikke opplever sånt lengre?), mens maxima fortsetter å kjøre i systemet etterpå… Hvis noen har forslag til hvordan dette kan løses, så blir jeg glad 😀

Advertisements

Dei gode døma: “Digital lesekompetanse” – Eirik Newth

torsdag 23 april 2009, kl. 14:03 | Publisert i Konferanser og kurs | 1 kommentar
Stikkord: , , ,

Skal snakke om den delen av lesingen som skjer utenfor skolen, og som derfor kommer til å påvirke

23.april = Verdens bokdag, Shakespeares fødselsdag, og det er fortsatt bare fokus på det som er publisert mellom to permer

2010 = det internasjonale leseåret, det kommer til å fokusere på lesing mellom to permer, tror EN.

Hvilken vei går verden? Vi er bundet av fortidens minner, bilder av fremtiden er alltid påvirket av våre bilder av fortiden. Bildet av leseren vil være en etnisk hvit jente i et pent møblert hjem, er dypt konsentrert og alene, konsentrert om teksten

Men husk at også hiphopgutten også er leser, han leser masse, men ikke skjønnlitteratur, men de leser spillhåndbøker. Gutter leser mye, men “feil” ting. Den digitale lesingen skjer gjerne på skjerm, sammen med andre, og ikke i godstolen.

Hvis boken ble oppfunnet i dag, ville forskere advart, for det er så a-sosialt!

Mangel på dristighet er vår vanligste feil – Arthur C. Clarke

Norsk mediebarometer (på fritiden), viser mye tid på TV 38%, radio 20%, internett 16% i 2007, etter å ha eksistert i bare 15 år. Bøker står på 3%. Nettbruken er økende, og mye av dette er lesing, for eksempel aviser. Folk leser mye på skjerm, det leses nok i dag mer på skjerm enn på papir.

http://www.snl.no har nå godt inn på Wikimodellen, og inviterte brukere til å uttale seg, deribland EN. 200 år gammel forretningsmodell som nå ligger i grus. Mange aviser velger nå å gå på nett i stedet for å dø. Selger kanskje helgemagasiner, men resten er på nett.

NBdigital skal digitalisere alle norske bøker som er publisert, slik at de skal bli fritt lesbare og nedlastbare. 450 000 bøker kommer på nett i løpet av noen år, skal bli søkbare via Google. Mange av disse bøkene er sikkert nå skadelige. 1819 – C. Smith – reiste i Kongo rett etter 1800 – tenk hvis denne brukes som en kilde av elever når de skriver en oppgave om Kongo. Alt skal digitaliseres og tilgjengeliggjøres. Skolen kommer til å få tilgang ved en lisens. Informasjonskompetanse blir enda viktigere!!!

Hva vet vi?

Alle tidligere nye artefakter har fulgt S-kurver, vil det bli sånn med de nettbaserte mediene? Men vi vet ikke om dette kommer til å skje.

De store internasjonale lesekampanjene har ikke hjulpet, de treffer ikke målgruppen. Gratis bøker gis ut, men lesingen er i beste fall konstant, og dette i Harry Potter bølgen. Masse lesestimulering. Lesepiraten 🙂 Det går an å heve lesekompetansen, men det er innsatskrevende. Vi har brukt masse penger på å få ungdommen til å lese med gårsdagens teknologi. Ingenting går på å lese digital lesekompetanse.

Papirerstatninger når kun de frelste. Kindle er selges til de som elsker bøker fra før.

Det hjelper ikke bare med teknologi, det må ha et innhold!

Vi står nå overfor en genuin medierevolusjon, denne typen revolusjoner skjer ikke ofte. Det handler ikke bare om vaner, men det handler om verdier. Ungdom er ofte målgruppen for mye reklame fordi de skifter mening lett, og enkelte mener at vi “bare venter litt, så kommer boken tilbake”

Agnostisisme.

Men vi ser ingen Harry Potter effekt, fordi de kan ha et varmt forhold til en bok (Tolkien), men ikke dermed boken som medium.

Noen er bokelskere (EN elsker bruktbokhandlere, det lukter “herlig”). Ungdom er mest opptatt av innholdet, ikke selve boken. De er opptatt av den gode fortellingen. De elsker filmene og spillene. Men du finner LOTR og lego på Youtube. Og de er også populære, og de som elsker bøkene ser ikke på dette som et problem (“legolas”). Tidligere hadde vi rollespillmiljøet (live-miljøet). Bok, nett, spill og aktiviteter. Live-miljøet har fått mye dårlig presse, de var omtrent satanister i noen mediers fremstillinger. Forfatteren ønsker vel at leseren lever seg inn i teksten? Medieagnostisismen. Krysskobling av medier

Kompleksitet, er det en verdi? Ja. FB – der kom vi først. 😉

Google News søker bare på ressurser skrevet av journalister.

Nettaviser: artikler, blogger, og kommentarer = tre ulike tekstsjangere i et dokument

Deltakelse – lesing / skriving

  • Twitter – et digitalt skrive/lesemedium – lav terskel
  • EN tror at ungdommen kommer til å komme etter her også.
  • Wikipedia – mange tenåringer som skriver her inne, Perez fra Stavanger – høyere terskel for å skrive her inne, fordi du blir redigert
    • snl.no er ute etter en del av disse forfatterne
    • simple wikipedia – maks 3000 ord, for de lesesvake
    • viktig at alle skal kunne delta, alle skal være inkludert

Hva trenger vi?

Kunnskap om den ukontrollerte lesingen

Ungdom bruker mye tid på nettet, sammen med andre og alene. 2-3 timer på nettet utenom skoletid. Mye er onlinespill, men mye er jo også læring. Arbeidslivet krever prosessering av informasjon. Forsvaret har et robotkompani, og de trenger ungdom som har spilt mye spill, det er et krevende grensesnitt, som krever at man er vant til det. Ledende jagerflypilot i USA har sin utdanning som aktiv dataspiller.

Skjermlesing stresser hjernen”. Det er mange som ikke ønsker å gjøre forskning på hvordan ungdommer leser på skjerm, man ønsker kanskje ikke å se resultatene? Pew Internet, sjekk denne siden. Dette er det eneste vi har å gå til i forhold til forskning på hvordan nettet påvirker oss. Også innenfor NDLA henvises det omtrent bare til Pew Internet.

Vi må ha Vilje til dialog.

Simultankompetanse er jo også en kompetanse (ikke spille spill samtidig som du ser på TV, har en mor sagt til sine døtre, ingen dialog om dette)

Drammensbiblioteket: (DDR – Dance Dance Revolution) – biblioteket spiller på lag med ungdommen

Ingen vet hvordan Gutenbergs første trykkpresse faktisk så ut. Siden den gang har vi nådd nytte av denne teknikken, nå er det en ny revolusjon. Det 20-århundre vil sannsynligvis være det siste hundreåret der boken var det viktigste mediet for søk og forskning.

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.