En balansert diskusjon er gjerne vanskelig (epilog)

lørdag 5 september 2009, kl. 19:30 | Publisert i Digital skole, Pedagogikk, Refleksjon, Skolepolitikk | 1 kommentar
Stikkord: , , , , , ,

Margreta skriver om at det er vanskelig med en balansert diskusjon rundt bruken av PC i klasserommet, fordi vi alle havner litt i våre skyttergraver. Lærere som helst skulle hatt PC’en ute av skolen knurrer hver gang vi som bruker PC’en litt mer kommer med våre tips og ideer, eventuelt formidler de nye kjørereglene som skal gjelde (herunder bruk av It’s Learning og Skolearena), mens vi som er mer teknologioptimistiske freser og får klørne ut når vi leser artikler som de mye omdiskuterte i Bergens Tidende og på Norsk Lektorlags hjemmeside. I bunn og grunn handler det jo om en stor og viktig del av et læreryrke, det handler om pedagogisk og didaktisk metode.

Det har kokt en del både på Twitter og diverse blogger de siste par dagene, og det ble en stor aktivitet på min egen blogg etter at jeg sendte en mail til journalisten bak nevnte BT-artikkel og tipset om at det var en del reaksjoner på artikkelen ute i den norske edubloggosfæren, og med en link til mitt eget blogginnlegg. Bjørn Helge påpeker at denne diskusjonen først gjorde synspunktene mer nyanserte før det “hele kokte ned til en uenighet om vinklingen som overskriften representerte”. Stemmer. Men jeg står fortsatt ved at denne typen vinkling er med på å øke gapet mellom oss teknologioptimister og teknologiskeptikere eller tradisjonalister.

Personlig vet jeg at gårsdagens diskusjon ikke vil få de teknologiskeptiske til å gripe om den nye teknologien med åpne armer, men denne typen artikler (eller overskrifter?) gjør den jobben vanskeligere. Flere av oss teknologioptimistiske lærere som blogger og twitrer og kommenterer hverandres innlegg har gjerne også en hatt som tilsier at vi skal være behjelpelige med å få flere lærere til å bruke IKT på en pedagogisk og fagsentrert måte i klasserommet (superbrukere, eKoordinatorer, ePedagoger, Web2.0-ansvarlige etc). Dette er en del av jobben vår som er vanskelig, både fordi vi er fullstendig klar over de ulike utfordringene en elevPC gir, men også fordi vi først må bekjempe holdninger som sier “Men hva er vitsen med å lære dette? Dette er bare en fase, det går nok over, som alt annet”. Da hadde det vært veldig greit om vi hadde hatt medier og fagforeninger som hadde støttet oss i denne jobben, vi prøver nemlig å få flere til å kunne oppfylle kravene i læreplanen på en faglig-pedagogisk måte.

Jeg setter derfor pris på Guttorms utfordring til oss alle – skriv et blogginnlegg, en kommentar, legg ut et undervisningsopplegg på d&b etc der du forteller om positiv bruk og positive ringvirkninger av IKT i klasserommet. Frøydis har allerede grepet stafettpinnen, jeg har en plan om at mitt neste blogginnlegg skal være et svar på denne utfordringen 🙂

Ellers har arneolav indirekte etterlyst at BT-journalist Krister Hoaas hadde engasjert seg i diskusjonen på flere arenaer enn mitt blogginnlegg. Kanskje vi skal oppfordre de journalistene som skriver skolerelaterte saker om å også gjøre litt research i edubloggosfæren i tillegg til forskningsrapporter? Som alle vet, vil forskningsrapportene vise til ting som har skjedd i en fortid (misforstå meg rett, jeg mener at forskningen er viktig – og jeg tror flere av oss her ute leser mange av forskningsrapportene som kommer ut, og lærer mye av det, men de er fortsatt basert på data som er samlet inn i en fortid), mens en del av det vi leser hos hverandre handler om aktuelle problemstillinger i vår skolehverdag. Jeg hadde iallfall satt pris på om også vår del av skole-Norge hadde blitt hørt i mediers dekning av den norske skolehverdagen. Kanskje kan resultatene fra Guttorms utfordring gi grobunn for artikler med en positiv vinkling til bruk IKT i klasserommet?

Til slutt har jeg en bønn til de som sitter i diverse eksamensnemnder – lag eksamensoppgaver som tester alle de fem grunnleggende ferdighetene i de sentralgitte eksamene, da vil langt flere lærere innse at IKT må innlemmes i undervisningen. Eksamensoppgaver som krever digitale ferdigheter (mer enn å kunne laste opp besvarelsen opp i PGS og å legge til topptekst/bunntekst i dokumentet) vil kunne fungere som én trekkraft i rett retning. Lisa har et meget godt eksempel på dette.

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.
Advertisements

FAU-Geofagsamling 6.mai – delingskultur og vurderingskriterier

fredag 12 juni 2009, kl. 12:07 | Publisert i Geofag, vurdering | Legg igjen en kommentar
Stikkord: , , , ,

I dag Onsdag 6.mai (ja, dette er et særdeles forsinket referat) startet jeg fagsamlingen med å sende ut et spørsmål på Twitter (jeg skulle gjerne hatt noen geofaglærere her ute!)

“Til alle lærere: hva er den viktigste grunnen til at du er på twitter? (skal prøve å rekruttere geofaglærere inn hit, har samling 10 til 15)”

Svarene kom raskt:

image

image

Lærerne var fascinert, men samtidig så blir de litt overveldet over “alt som du får tid til, Elisabeth”, så vi fikk ikke fulgt opp Twitter i like stor grad som jeg hadde ønsket. Men et skritt av gangen, kanskje vil flere av geofaglærerne i fylket nå være med å dele innenfor ITSL i første omgang, så får vi ta web2.0 etterhvert 😉

Delingskultur

Det var uansett en god introduksjon til å diskutere delingskultur – en av geofaglærerne i fylket (ja, en annen enn meg :)) har etterlyst en større delingskultur via faget som er opprettet i ITSL (et fag for geofaglærere, en delingsarena innenfor ‘kjente rammer’). Det er tydelig at mange føler en form for “prestasjonsangst” for å legge ut materiell på fellesområdet, problemet er ikke at man ikke vil dele, men at man ikke tør å dele egne tanker og undervisningsmateriell – “tenk hvis det ikke holder mål”. Vi ble enige om at det viktigste er at vi kommer i gang med deling, at vi legger ut det vi har, og at ingen skal komme med pekefinger mot hverandre. Flere av lærerne påpekte at de ville legge ut mer når de fikk summet seg i sommerferien. (Der er vi kanskje ulike, jeg tenker også på alt som jeg skal få gjort i sommer, men jeg ser jo at jeg allerede har planlagt store deler av sommeren – planer som ikke inneholder planlegging av neste skoleår… anm. 11.juni)

Neste tema innenfor delingskultur som vi tok opp til diskusjon var opphavsrettigheter på bilder/animasjoner/annet materiell som vi legger ut for deling. “Alle” var skjønt enige om at vi ikke er like flinke alltid til å legge ved kildehenvisninger til alle bilder vi bruker i undervisningen, vi gjemmer oss litt bak Kopinor-avtalen. Juridisk sett er det også lov til å legge ut disse digitale presentasjonene (det er jo hovedsakelig .ppt det går i) på ITSL, så lenge dette er et lukket område (i alle fall fagene våre som vi har med elevene, jeg er usikker på hvordan det er med et geofaglærer”fag” som også er ute på Community? Jeg må riktignok godkjenne søkerne til faget, men er det da likevel lukket nok? Jeg er ingen Kopinorekspert). Vi ble enige om at ingen skal være nødt til å gå gjennom alle sine .ppt som de ønsker å dele med oss andre for å legge til de korrekte kildehenvisningene, men at dette er noe alle må bli flinkere til i tiden fremover. Representanten fra FAU-realfag måtte innrømme at dette var noe de ikke hadde tenkt nok på der heller, og at det kanskje bør settes opp egne kurs i Informasjonskompetanse for (realfags-)lærere på tvers av fag.

Jeg må innrømme at jeg var veldig glad for at Pål Kirkeby Hansen var tilstede på samlingen, siden han sitter i eksamenskomiteen (og var med å skrive læreplanen). Vi kunne derfor få direkte svar på hvordan elevene våre skulle gjøre det i forhold til kildehenvisninger på eksamen – eller rettere sagt – hvordan skal elevene henvise til bilder/figurer de har hentet fra lærers .ppt der lærer ikke har satt opp de korrekte henvisningene? Svaret vi fikk (som kanskje publiseres litt sent på bloggen… beklager) var at elevene da kan henvise til den aktuelle presentasjonen. “Figuren er hentet fra Engum (2009a)”, og med følgende i referanselisten:

Engum, Elisabeth (2009a) “Mineralressurser i Norge” Power Point foredrag av faglærer

Vurderingskriterier

Det andre store temaet for fagsamlingen var vurderingskriterier (lurer du på hvem som hadde satt opp programmet? ;-)). Først gikk Pål KH gjennom hvordan læreplangruppen hadde jobbet når de laget læreplanen. De hadde nemlig fått en liste over bloomske verb og hvilket nivå de ulike “styringsverbene” lå på. Eksempelvis at “gjengi” regnes for lavt kompetansenivå, “gjøre rede for” som middels kompetansenivå og “analysere” er knyttet til høyt kompetansenivå (noen som sa at de bloomske verbene ikke er tilstede i LK06??). Det som derimot er viktig når man skal utarbeide vurderingskriterier er at man ikke krever et høyere kompetansenivå av elevene enn det læreplanen ber om. Hvis elevene har høy grad av måloppnåelse innenfor et kompetansemål som sier “Gjøre rede for…”, så innebærer det at vi som lærere ikke kan kreve at de skal kunne analysere det samme emnet for å få karakteren 6. For meg har dette egentlig vært klinkende klart hele tiden, men det har det tydeligvis ikke vært for alle (kanskje spesielt de lærerne som har jobbet med mange andre læreplaner tidligere? jeg er nok et lærerbarn av LK06, jeg…)

Pål KH hadde med seg vurderingskriteriene som er laget for skriftlig eksamen i Geofag 2. Alle lærerne var enige om at disse er for vide, de er umulige å bruke i vårt “daglige arbeid”. Magnus Vaktskjold (Stend vgs) og jeg hadde startet, på hver vår kant, et arbeid med å utarbeide vurderingskriterier for Geofag 1/X. Vi brukte laaang tid på å enes om det ene kompetansemålet, men det var en svært fruktbar diskusjon. Hva er det egentlig elevene skal lære? Vi ble også enige om at det vil være fornuftig å dele noen av kompetansemålene opp i enda mindre delmål. Pål KH måtte innrømme at noen av kompetansemålene egentlig hadde vært i mindre deler, men at Udir hadde hatt klare rammer for hvor mange punkt hvert hovedmål kunne ha, dermed hadde de bare slått sammen flere av målene (og da har jeg lyst til å spørre de i Udir om hvorfor de har regler om antall punkter, når innholdet likevel blir det samme, og vi ender opp med å dele de opp igjen?) Vi fikk ikke tid til å jobbe oss gjennom mer enn ett delmål i læreplanen, resten av kompetansemålene fordelte vi mellom oss lærerne som var tilstede, med en frist på 1.juni til å sende inn arbeidet vårt på ITSL. Da vil alle ha tid og mulighet til å se igjennom de ulike forslagene før vi møtes igjen på neste samling i september. (Og jeg er imponert, omtrent alle hadde sine mål klare innen fristen!)

Til dere som ønsker å se vurderingskriteriene vi har kommet frem til: Jeg må først klarere med de andre lærerne om det er greit for dem at jeg publiserer de åpent på nett, men send meg gjerne en melding

Eksamen

Siste post på programmet var eksamen. Og siden flere av lærerne tilstede “bare” har Geofag X eller Geofag 1 la vi mest vekt på muntlig eksamen (vi tre som senere fikk opp elever i Geofag 2 skriftlig hadde en liten samtale på slutten av dagen). Her diskuterte vi litt hvordan oppgavene spesifikt burde se ut – hvor brede / smale burde de være. HFK har jo i sine retningslinjer satt et krav om lang forberedelsestid (48timer) i geofag (dette er interessant med tanke på Jørns blogginnlegg 11.juni, der AFK har bestemt at det skal ikke være lov fra neste skoleår…). Siden vi er midt oppe i eksamenstiden nå, vil jeg ikke røpe noe mer om hvordan oppgavene ser ut, siden vi er flere lærere i fylket som kanskje skal ha elever opp i muntlig i disse dager. Jeg tror jeg avslutter med å si lykke til til alle lærere og elever!

Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.