FAU-Geofagsamling 6.mai – delingskultur og vurderingskriterier

fredag 12 juni 2009, kl. 12:07 | Publisert i Geofag, vurdering | Legg igjen en kommentar
Stikkord: , , , ,

I dag Onsdag 6.mai (ja, dette er et særdeles forsinket referat) startet jeg fagsamlingen med å sende ut et spørsmål på Twitter (jeg skulle gjerne hatt noen geofaglærere her ute!)

“Til alle lærere: hva er den viktigste grunnen til at du er på twitter? (skal prøve å rekruttere geofaglærere inn hit, har samling 10 til 15)”

Svarene kom raskt:

image

image

Lærerne var fascinert, men samtidig så blir de litt overveldet over “alt som du får tid til, Elisabeth”, så vi fikk ikke fulgt opp Twitter i like stor grad som jeg hadde ønsket. Men et skritt av gangen, kanskje vil flere av geofaglærerne i fylket nå være med å dele innenfor ITSL i første omgang, så får vi ta web2.0 etterhvert 😉

Delingskultur

Det var uansett en god introduksjon til å diskutere delingskultur – en av geofaglærerne i fylket (ja, en annen enn meg :)) har etterlyst en større delingskultur via faget som er opprettet i ITSL (et fag for geofaglærere, en delingsarena innenfor ‘kjente rammer’). Det er tydelig at mange føler en form for “prestasjonsangst” for å legge ut materiell på fellesområdet, problemet er ikke at man ikke vil dele, men at man ikke tør å dele egne tanker og undervisningsmateriell – “tenk hvis det ikke holder mål”. Vi ble enige om at det viktigste er at vi kommer i gang med deling, at vi legger ut det vi har, og at ingen skal komme med pekefinger mot hverandre. Flere av lærerne påpekte at de ville legge ut mer når de fikk summet seg i sommerferien. (Der er vi kanskje ulike, jeg tenker også på alt som jeg skal få gjort i sommer, men jeg ser jo at jeg allerede har planlagt store deler av sommeren – planer som ikke inneholder planlegging av neste skoleår… anm. 11.juni)

Neste tema innenfor delingskultur som vi tok opp til diskusjon var opphavsrettigheter på bilder/animasjoner/annet materiell som vi legger ut for deling. “Alle” var skjønt enige om at vi ikke er like flinke alltid til å legge ved kildehenvisninger til alle bilder vi bruker i undervisningen, vi gjemmer oss litt bak Kopinor-avtalen. Juridisk sett er det også lov til å legge ut disse digitale presentasjonene (det er jo hovedsakelig .ppt det går i) på ITSL, så lenge dette er et lukket område (i alle fall fagene våre som vi har med elevene, jeg er usikker på hvordan det er med et geofaglærer”fag” som også er ute på Community? Jeg må riktignok godkjenne søkerne til faget, men er det da likevel lukket nok? Jeg er ingen Kopinorekspert). Vi ble enige om at ingen skal være nødt til å gå gjennom alle sine .ppt som de ønsker å dele med oss andre for å legge til de korrekte kildehenvisningene, men at dette er noe alle må bli flinkere til i tiden fremover. Representanten fra FAU-realfag måtte innrømme at dette var noe de ikke hadde tenkt nok på der heller, og at det kanskje bør settes opp egne kurs i Informasjonskompetanse for (realfags-)lærere på tvers av fag.

Jeg må innrømme at jeg var veldig glad for at Pål Kirkeby Hansen var tilstede på samlingen, siden han sitter i eksamenskomiteen (og var med å skrive læreplanen). Vi kunne derfor få direkte svar på hvordan elevene våre skulle gjøre det i forhold til kildehenvisninger på eksamen – eller rettere sagt – hvordan skal elevene henvise til bilder/figurer de har hentet fra lærers .ppt der lærer ikke har satt opp de korrekte henvisningene? Svaret vi fikk (som kanskje publiseres litt sent på bloggen… beklager) var at elevene da kan henvise til den aktuelle presentasjonen. “Figuren er hentet fra Engum (2009a)”, og med følgende i referanselisten:

Engum, Elisabeth (2009a) “Mineralressurser i Norge” Power Point foredrag av faglærer

Vurderingskriterier

Det andre store temaet for fagsamlingen var vurderingskriterier (lurer du på hvem som hadde satt opp programmet? ;-)). Først gikk Pål KH gjennom hvordan læreplangruppen hadde jobbet når de laget læreplanen. De hadde nemlig fått en liste over bloomske verb og hvilket nivå de ulike “styringsverbene” lå på. Eksempelvis at “gjengi” regnes for lavt kompetansenivå, “gjøre rede for” som middels kompetansenivå og “analysere” er knyttet til høyt kompetansenivå (noen som sa at de bloomske verbene ikke er tilstede i LK06??). Det som derimot er viktig når man skal utarbeide vurderingskriterier er at man ikke krever et høyere kompetansenivå av elevene enn det læreplanen ber om. Hvis elevene har høy grad av måloppnåelse innenfor et kompetansemål som sier “Gjøre rede for…”, så innebærer det at vi som lærere ikke kan kreve at de skal kunne analysere det samme emnet for å få karakteren 6. For meg har dette egentlig vært klinkende klart hele tiden, men det har det tydeligvis ikke vært for alle (kanskje spesielt de lærerne som har jobbet med mange andre læreplaner tidligere? jeg er nok et lærerbarn av LK06, jeg…)

Pål KH hadde med seg vurderingskriteriene som er laget for skriftlig eksamen i Geofag 2. Alle lærerne var enige om at disse er for vide, de er umulige å bruke i vårt “daglige arbeid”. Magnus Vaktskjold (Stend vgs) og jeg hadde startet, på hver vår kant, et arbeid med å utarbeide vurderingskriterier for Geofag 1/X. Vi brukte laaang tid på å enes om det ene kompetansemålet, men det var en svært fruktbar diskusjon. Hva er det egentlig elevene skal lære? Vi ble også enige om at det vil være fornuftig å dele noen av kompetansemålene opp i enda mindre delmål. Pål KH måtte innrømme at noen av kompetansemålene egentlig hadde vært i mindre deler, men at Udir hadde hatt klare rammer for hvor mange punkt hvert hovedmål kunne ha, dermed hadde de bare slått sammen flere av målene (og da har jeg lyst til å spørre de i Udir om hvorfor de har regler om antall punkter, når innholdet likevel blir det samme, og vi ender opp med å dele de opp igjen?) Vi fikk ikke tid til å jobbe oss gjennom mer enn ett delmål i læreplanen, resten av kompetansemålene fordelte vi mellom oss lærerne som var tilstede, med en frist på 1.juni til å sende inn arbeidet vårt på ITSL. Da vil alle ha tid og mulighet til å se igjennom de ulike forslagene før vi møtes igjen på neste samling i september. (Og jeg er imponert, omtrent alle hadde sine mål klare innen fristen!)

Til dere som ønsker å se vurderingskriteriene vi har kommet frem til: Jeg må først klarere med de andre lærerne om det er greit for dem at jeg publiserer de åpent på nett, men send meg gjerne en melding

Eksamen

Siste post på programmet var eksamen. Og siden flere av lærerne tilstede “bare” har Geofag X eller Geofag 1 la vi mest vekt på muntlig eksamen (vi tre som senere fikk opp elever i Geofag 2 skriftlig hadde en liten samtale på slutten av dagen). Her diskuterte vi litt hvordan oppgavene spesifikt burde se ut – hvor brede / smale burde de være. HFK har jo i sine retningslinjer satt et krav om lang forberedelsestid (48timer) i geofag (dette er interessant med tanke på Jørns blogginnlegg 11.juni, der AFK har bestemt at det skal ikke være lov fra neste skoleår…). Siden vi er midt oppe i eksamenstiden nå, vil jeg ikke røpe noe mer om hvordan oppgavene ser ut, siden vi er flere lærere i fylket som kanskje skal ha elever opp i muntlig i disse dager. Jeg tror jeg avslutter med å si lykke til til alle lærere og elever!

Geofagsamling i HFK

tirsdag 5 mai 2009, kl. 19:21 | Publisert i Geofag, vurdering | 1 kommentar
Stikkord: , , , , , ,

I morgen er det FAUsamling for geofaglærere på Skolelab’en i Bergen. Tema er Eksamen og Vurdering. Det føles på mange måter som om dette kommer litt for seint, men samtidig gjelder vel fortsatt “Bedre seint enn aldri”.

Jeg ser virkelig frem til å møte de andre geofaglærerne igjen – utrolig viktig arena når vi alle (stort sett) er alene som geofaglærere på våre skoler. I tillegg er jeg veldig glad for at Pål Kirkeby Hansen skal delta, siden han både satt i læreplangruppen for geofag og sitter i eksamenskomitéen for geofag. Kanskje vi kan få svar på spørsmål vi nå sitter med etter å ha vært gjennom læreplanene i geofag?

Jeg håper også at denne dagen skal gi oss tid og rom til å jobbe med vurderingskriterier (eller kjennetegnmåloppnåelse) i geofag. Det ville vært en fordel om vi tenker noenlunde likt, særlig med tanke på at det sannsynligvis vil være oss i denne gruppen som skal sensurere for hverandre på muntlig eksamen. Da er det greit at vi er noenlunde enige om hva som står i læreplanen.

Ellers er jeg ikke helt ferdig med å komme med referater fra prosjektmøtet i Italia, men det er travle dager for tiden, så blogginnleggene kommer når de kommer 🙂

Bilde: “I’m sorry, I can’t be perfect” by Léoo, found via http://www.compfight.com/

Leksjonsmodulen i It’s Learning – eller presentasjonsverktøy i klasserommet

søndag 1 mars 2009, kl. 14:57 | Publisert i Digital skole, Geofag | 16 kommentarer
Stikkord: , , , , , , ,

Som superbruker i ITSL og Skolearena på skolen føler jeg at jeg burde ha kjennskap til mange av modulene og mulighetene som finnes. Men så er jeg (som folk flest?) mer indre motivert, og har mer tid og lyst til å bruke tid på å lære meg ting som enten er morsomt eller som jeg ser tydelig nytteverdi av.

Da jeg var helt ny som superbruker, satte jeg meg ned med leksjonsmodulen, og fikk inntrykk av at dette var noe jeg ikke kom til å bruke. Hvorfor i all verdens navn skulle jeg bruke tid på lage undervisningsopplegg her inne når jeg hadde Power Point – som var mye lettere å bruke, og mye mer anvendelig. Så jeg droppet det, og har holdt meg til å bruke Power Point siden.

Men så var jeg sofaliggende med influensa, og kjedet meg, så da prøvde jeg meg på nytt. Laget et opplegg om Jordskjelv til Geofag 1 undervisningen, og tok det med meg på jobb sist mandag. Testet dette ut i Geofag 1 mandag og onsdag, og spurte deretter elevene om hva de syntes om det. Elevene var veldig fornøyd, som ga meg inspirasjon til å lage en modul om Værvarsling til Geofag 2 sist torsdag, og spurte deretter denne elevgruppen også om hva de syntes. Tilbakemeldingene var:

  • det ble mye mer oversiktlig enn med PPT
  • mye lettere å bruke til repetisjon enn PPT
  • organiseringen gjør det lettere å bruke når vi jobber med oppgaver i faget

Enkelt sagt – elevene likte det godt.
En av tilbakemeldingene som jeg likte godt var: “Men det må ta mye lengre tid å lage dette enn PPT? Så vi blir veldig glad hvis du orker å bruke tid på å lage dette for oss” En moden elev som tenker på læreren sin 🙂

Hvilke fordeler ser jeg med bruk av leksjonsmodulen?

  • lettere å samle stoff, både tekst, bilder, videoer og nett-tjenester på en oversiktlig måte
  • lager leksjonen i biblioteket i ITSL som gjør det mulig å kopiere leksjonen inn i de fagene hvor jeg vil ha den, hvis jeg ønsker å redigere leksjonen, trenger jeg bare å gjøre det i biblioteket, og så oppdateres leksjonen automatisk i fagene mine
  • det ser mer proft ut enn power-point-presentasjonene mine

Hvilke ulemper er det?

  • største ulempen slik jeg ser det er eksamenssituasjonen – elevene kan bruke lokale filer på eksamen (altså ppt-filer), men ikke det som ligger på nettressurser – f.eks. ITSL. En løsning på dette kan være bruk av Scrapbook, men det har jeg ikke testet med elever enda. Dette problemet må jeg uansett se nærmere på, da jeg bruker nettbasert Wiki med elevene mine, og jeg ønsker også at de skal ha tilgang på dette under eksamen. Egentlig er eksamen med alle hjelpemidler men uten bruk av Internett et tema som krever en egen bloggpost…
  • tidsbruk – det tar litt tid å lage en god leksjonmodul. Men det tar egentlig ikke mer tid enn å lage en god PPT. Men det er lettere å lage en dårligere PPT på kort tid (hvis man har det travelt). På mange måter egentlig en god grunn til å bruke leksjonsmodulen – da kan jeg ikke velge de kjappe dårlige løsningene 🙂

leksjonsmodulen leksjonsmodulen2

Åpen dag

torsdag 29 januar 2009, kl. 20:03 | Publisert i Geofag | 2 kommentarer
Stikkord: , , ,

I dag har vi hatt åpen dag på skolen. Et positivt tiltak når ungdomsskoleelevene skal orientere seg i «jungelen» av mulige videregående skoler å søke på. I år hadde vi et langt større besøk enn i fjor, noe som er veldig positivt, og de aller aller fleste elevene som kom innom var svært positive og greie ungdommer.

Et av tiltakene i år var at vi brukte våre egne elever sammen med oss på de ulike stands’ene for å reklamere for fagene/skolen. Og jeg må si at jeg ble varm i brystet når Geofag-eleven min roser faget og arbeidsmetodene slik hun gjorde. Det ble brukt ord som – fleksibilitet, variasjon, forskning, skape vår egen kunnskap, deling, fokus på prosesser og forståelse i stedet for pugg (JA!!!), ekskursjoner, fortsette arbeidet fra felt i klasserommet… Hva mer kan man ønske? Jeg har iallfall gjort noe rett 😀

Men når jeg sitter her, litt sliten etter en lang dag, tar jeg meg i å undre litt, når omtrent samtlige elever fra én ungdomsskole har en langt dårligere atferd enn de andre, hva har de lært eller blitt fortalt før de kommer hit / sleppes fri? Og hvor i all verden får disse 15åringene den tryggheten til å at de komme inn i en ukjent verden og oppføre seg som om de har bodd her i flere år?

Heldigvis – ungdommene fra alle de andre skolene var svært hyggelige! La oss håpe at det er de som kommer til oss i august 😉

Uansett – jeg har fått den bekreftelsen jeg trenger i dag 😀

ASE: What weather satellites can do for us

lørdag 10 januar 2009, kl. 13:44 | Publisert i Geofag, Konferanser og kurs | Legg igjen en kommentar
Stikkord: , , ,

Dette var en forelesning som gikk ut på å vise hvor mye satellittbilder kan brukes til. Notatene mine herfra er mer eller mindre bokmerker som jeg la inn i http://delicious.com/PGelisa underveis. Disse er stort sett tagget med satelittbilder.

Notatene mine er nok ikke til mye hjelp:

Bilder av vanndamp:  opaque waveband

Kan si noe om luften stiger eller synker (i forhold til vanndampen). Fikk ikke helt med meg hvordan

 

Bombs: Frontal depressions (deppens by more tha 24hPa)

Great storm of October 1987

Explosive deepener of 5 January 2007 – North Wales

Vanndamp er viktig  å se på I denne sammenheng

Difficult to predict extreme events because they are rare.

Dry intrusion from lower stratosphere.

 

Tropical cyclone monitoring: look for the eye

Microwaves used to see how much rain (absorbs microwaves)

www.nhc.noaa.gov

ASE: Experiments and Demonstrations in Atmospheric Physics

lørdag 10 januar 2009, kl. 13:40 | Publisert i Geofag, Konferanser og kurs | 1 kommentar
Stikkord: , , ,

Konkrete eksempler til hvordan man kan vise atmosfærefysikk for elever.  Noen av forsøkene likner veldig på de vi så på Geofagkurset på Naturfagsenteret i oktober 2008.
Nok en gang direkte notater:

Starter med strålingsbalansen

Refleksjon: 4 bokser dekket av tin foil, to ulike lamper (lavenergi og høyenergi 200W), to hvite to svarte. Forskjellen er større ved lavenergi enn høyenergi pga infrarød stråling

 

Baking powder and vineager i et glass – lukkes, vinager in one, both under 200W lamps. Den med bakepulver skulle gitt høyere temperatur.

 

Form a cloud in the classroom: snakker om metningspunkt og duggpunkt

Brusflaske, hvis den presses sammen, så øker temperaturen inni flasken pga høyere trykk, slippes fort og da dannes skyer hvis der er nok vanndamp i flasken.

2.flasken har vann i seg, men ingen partikler à ingen skyer

Glass: Carbonated water. Salt kan brukes som kondensasjonspartikler, og da dannes det flere bobler i brusevannet. Det er inverse skyer.

I vannflasken: setter fyr på en fyrstikk, slipper den ned i flasken og der vil være røykpartikler som dampen kan kondensere på.

 

Kaos: enkeltpendel og dobbelpendel

Dobbelpendelen er ganske lik i starten, men blir svært ulik etter en stund, og det er med å forklare hvorfor værmeldinger er mye mer nøyaktige i starten enn etter en stund. Viste animasjoner av dette.

I tillegg: sprettball mellom plater

 

Hvorfor er himmelen blå?

Solstråling som treffer atmosfæren. Farger i lyset, som kan deles i prismer.

Atmosfæren: gassmolekyler, vann (dråper, gass og is), og små partikler (støv etc). Partikler som er mindre enn bølgelengder, gir scattering av lyset. Våre gasspartikler i atmosfæren passer inn med dette og vi får det blå spredd. På kvelden må lyset gå en lenger avstand, og dermed er det blå og grønne scattered away.

Tank med vann og litt melkepartikler pluss en lampe, mørkt i rommet

ASE: Climate Change – A Risky Business

lørdag 10 januar 2009, kl. 13:32 | Publisert i Geofag, Klima, Konferanser og kurs | Legg igjen en kommentar
Stikkord: , , ,

Dette viste seg å være et foredrag om klimamodellering, som egentlig ikke ga meg så veldig mye ny informasjon. Jeg klipper inn mine notater direkte, uten korrekturlesning…

Policy responses to cc: mitigation and adaptation

Problem w/adaptation or mitigation: need to know how much change

Effect of uncertainties in planning adaptation:

  • planning for highest à waste money
  • lowest prediction: jeopardize
  • procrastination

 

So how do we model the earths climate, what to predict? Why uncertain?

Future climate I determined by: natural variability (chaos)(ex: el nino, la nina, NAO); natural factors as solar radiation (can’t be forecasted), volcanoes (aerosols); emissions of greenhouse gases (power stations, livestock, rice, aircraft); how the climate system responses on the human activities (how clouds, ice, oceans respond to greenhouse heating)

Stages:

Emissions – scenarios from population, energy, economic models

Concentrations – carbon cycle and chemistry models

Heating effect – properties of the greenhouse gases

Climate change – climate gases

Impacts – impact models

A climate model:

Ocean divided into 20 layers (100kmx100km), soil into 5 layers, atmosphere into 19 layers (300kmx300km)

Halvveis: Endelig viser han forskjellene i de ulike modellene! Har brukt en halvtime på å snakke om modellering.

Why uncertain: kjenner ikke bidraget fra naturlig variabilitet, kjenner ikke hvor mye utslipp vi vil ha, og iallfall ikke hvordan responsen vil bli.

Usikkerheten er stor på regional skala (som om det var merkelig?)

 

Hvorfor usikkerhet?

Skyer: lave skyer avkjøler, høye skyer varmer klimaet – MEN skyene vil endres i fremtiden, størrelsen på dråper, ispartikler etc vil endres, og disse vil få en stor feedback på klimaet

 

Dagens modellresultater gir ”eksakte” verdier – målet er å gi statistiske verdier – sannsynligheten for at det blir si eller så. Trenger derfor monte carlo kjøringer

Modelvariabler: atmosfære, hav, soil, …

 

Sannsynlighetsfunksjoner: ”Gauss” og akkumulert (pdf – probability distribution … over 10% og under 90%, eksempelvis)

 

Problemer: hva med metan? Gasshydrater, permafrost, våtmarker…

Kan brukes sammen med risk assessment

ASE: EarthLearningIdea Presentation

fredag 9 januar 2009, kl. 14:23 | Publisert i Geofag, Konferanser og kurs | Legg igjen en kommentar
Stikkord: , , , , ,

Her var vi bare tre deltakere, og tre presentatører. Men vi hadde det veldig kjekt. Vi gikk gjennom 10 av de praktiske eksemplene som vi finner på siden http://www.earthlearningidea.com/. Nå ligger det ute 58 eksempler, og en god del er oversatt til norsk. Ingen av «forsøkene» krever komplisert eller dyrt utstyr, men man må like å leke litt med vann og sand og jord (leke er et stikkord her). Veldig illustrative eksempler for prosesser som kan være vanskelig å visualisere for elevene. De fleste forsøkene passer best til geofaglige fag – men der er også noen som passer godt for fysikk eller biologi. De har også en blogg som man kan legge inn i sin RSS-feed http://earthlearningidea.blogspot.com/.

Ellers gjorde jeg ikke mange notater her, fordi vi stort sett var aktive.

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.