CarboSchools – Modelling (Sharing Experiments continues)
søndag 3 mai 2009, kl. 1:03 | Publisert i Konferanser og kurs | Legg igjen en kommentarStikkord: CarboSchools, excel, Klima, modellering, ressurser, undervisningsressurs
Marc Jamous – Regional Coordinator in France – Predicting CO2 scenarios through models
1958 was the first year that the total amount of atmospheric CO2 was measured, which is the reason for the start year for this simplistic model. In this model you start by the total amount of atmospheric CO2, and after that you add fuel emission and land use.
The first step is to add the emissions to the atmospheric amount. The second step would be to compare the measured and the calculated CO2 data. The students will then see that there in a gap between the measured and calculated values – CO2 must be absorbed somewhere else then in the atmosphere.
The next step is to find a suitable value for the natural absorption, as a percentage of the emissions.
This is a great introduction to climate modelling as a discussion theme with our students.
Further on it would be possible to split natural absorption in absorption by the ocean and absorption by the vegetation.
After making this model, it is now possible to include the prediction scenarios from the IPCC reports to calculate model results. It is also possible to get the students to make their own scenarios.
Camparison between the pessimistic and optimistic scenarios:
My concluding remarks: This was an easy but fantastic way of introducing the principles of climate modelling! I look forward to try this with my own students next year 🙂 I also want to thank Marc for sharing his files with us.
Klimadebatt – CarboSchools
mandag 30 mars 2009, kl. 21:23 | Publisert i Geofag, Klima | Legg igjen en kommentarStikkord: CarboSchools, debatt, Klima
I dag har jeg hatt med meg både Geofag 1 og Geofag 2 elever på klimadebatt på VilVitesenteret. Denne klimadebatten var i regi av EU-prosjektet CarboSchools der deltakende skoler i Bergen var invitert til å delta på debatten, altså en teknologi og forskningslære (TOF) klasse fra Katten, en TOF klasse fra Danielsen og Geofagelever fra Bjørgvin. Jeg valgte å ta med begge gruppene selv om det er Geofag 2 som deltar på CarboSchools i år. Neste skoleår vil det nemlig være elever fra årets Geofag 1 som fortsetter prosjektet.
Under debatten tok jeg noen notater, som gjerne blir stikkordpreget når jeg noterer direkte. I tillegg var debatten styrt av spørsmål fra salen, slik at temaene ikke nødvendigvis ikke kom opp i en logisk rekkefølge.
Klimadebatt mandag 30.mars 2009
Sted: VilVite-senteret
Debattpanel: Helge Drange (HD) og Tore Furevik (TF), begge fra UiB
Arrangør og ordstyrer: Eva Falck via CarboSchools, også UiB
HD viser en animasjon over hvordan temperaturanomaliene har endret seg på kloden siden 1880 og frem til i dag. Denne animasjonen viser tydelig hvordan de naturlige variasjonen dominerer først, og hvordan det etterhvert blir svært dominerende oppvarming i arktis.
Husk på at når man sammenligner temperaturdata med middelverdier, så er middelperiode = 1960-1990
Veldig kaldt i russland i 1941/42 – viktig faktor for hvordan WW2 gikk.
To effekter: temperaturen øker nå relativt gradvis, skyldes i hovedsak menneskelige utslipp av klimagasser. I tillegg har vi naturlige variasjoner, for eksempel El Nino, La Nina.
Størst oppvarming over land + over Arktis. Dette viser målte data, og støtter dermed opp om modellresultatene.
Spørsmål: Vitenskapsfolk er beskyldt for å overdrive problemene for å skaffe penger til forskningen. Hvis man ser på tidligere data enn etter industriell revolusjon, har Norge vært varmere enn i dag. Hva sier dere til det?
Svar: Dette handler om jordens bane rundt solen, slik at disse variasjonene har man forklaring på. For 6-8000 år siden var det varme fuktige somre (større solinnstråling på nordlige halvkule sommerstid), og kaldere tørrere vintre. Isbreene var smeltet vekk. Dette var en lokal oppvarming, nå i dette århundre får vi en global oppvarming, og denne globale temperaturen har vi ikke hatt de siste 3,2 millioner år.
Menneskeheten har aldri opplevd dette tidligere, vil vi kunne overleve dette, vil våre arter kunne overleve.
ASE: Climate Change – A Risky Business
lørdag 10 januar 2009, kl. 13:32 | Publisert i Geofag, Klima, Konferanser og kurs | Legg igjen en kommentarStikkord: ASE, Geofag, global oppvarming, Klima
Dette viste seg å være et foredrag om klimamodellering, som egentlig ikke ga meg så veldig mye ny informasjon. Jeg klipper inn mine notater direkte, uten korrekturlesning…
Policy responses to cc: mitigation and adaptation
Problem w/adaptation or mitigation: need to know how much change
Effect of uncertainties in planning adaptation:
- planning for highest à waste money
- lowest prediction: jeopardize
- procrastination
So how do we model the earths climate, what to predict? Why uncertain?
Future climate I determined by: natural variability (chaos)(ex: el nino, la nina, NAO); natural factors as solar radiation (can’t be forecasted), volcanoes (aerosols); emissions of greenhouse gases (power stations, livestock, rice, aircraft); how the climate system responses on the human activities (how clouds, ice, oceans respond to greenhouse heating)
Stages:
Emissions – scenarios from population, energy, economic models
Concentrations – carbon cycle and chemistry models
Heating effect – properties of the greenhouse gases
Climate change – climate gases
Impacts – impact models
A climate model:
Ocean divided into 20 layers (100kmx100km), soil into 5 layers, atmosphere into 19 layers (300kmx300km)
Halvveis: Endelig viser han forskjellene i de ulike modellene! Har brukt en halvtime på å snakke om modellering.
Why uncertain: kjenner ikke bidraget fra naturlig variabilitet, kjenner ikke hvor mye utslipp vi vil ha, og iallfall ikke hvordan responsen vil bli.
Usikkerheten er stor på regional skala (som om det var merkelig?)
Hvorfor usikkerhet?
Skyer: lave skyer avkjøler, høye skyer varmer klimaet – MEN skyene vil endres i fremtiden, størrelsen på dråper, ispartikler etc vil endres, og disse vil få en stor feedback på klimaet
Dagens modellresultater gir ”eksakte” verdier – målet er å gi statistiske verdier – sannsynligheten for at det blir si eller så. Trenger derfor monte carlo kjøringer
Modelvariabler: atmosfære, hav, soil, …
Sannsynlighetsfunksjoner: ”Gauss” og akkumulert (pdf – probability distribution … over 10% og under 90%, eksempelvis)
Problemer: hva med metan? Gasshydrater, permafrost, våtmarker…
Kan brukes sammen med risk assessment
Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.