Dei gode døma: “Nye teknologier, nye muligheter” – Paul Chaffey

fredag 24 april 2009, kl. 13:16 | Publisert i Konferanser og kurs | Legg igjen en kommentar
Stikkord: , ,

AbeliaPaul Chaffey

Ydmyk når han skal snakke for ekspertene – lærerne.

Stortingets spørretime – visste ikke helt hva han skulle spørre 🙂

Hva er de viktigste jobbene i samfunnet? Lærere

Alle mener noe om læreryrket, mange mener noe om resultatene i skolen. Noen prøver å forklare dette ved kompetanse, men lærere er jo høyt utdannet.

Hva er en skole egentlig?

Disruptiv innovasjon – Clayton Christensen

IKT i norsk skole – god på hardware (nok utstyr), for dårlig på kompetanse, for dårlig på læremidler, for dårlig på utvikling

Arbeidsmarkedet i fremtiden vil øke enormt innenfor helse og omsorgssektoren, det betyr at omtrent halvparten av de som kommer ut av skolen den neste tiden skal jobbe i helse- og omsorgssektoren.

I tillegg vokser de kunnskapsbaserte tjenestene. (denne listen kan gjøres veldig lang).

Det blir en kamp om de kloke hodene.

Globaliseringen gjør verden flatere – Thomas Friedman

Jeg har visst koblet litt av. Sitter mest og tenker på at jeg må sjekke inn på flyet sørover før lunsj. Og mye av det som PC nå sier, sa han vel også på “debatten” ene kvelden på ITSL brukerkonferanse? Men poenget er vel også at vi må utdanne ungdommen til å inneha en endringskompetanse, eller?

Jepp, der kom skolespørsmålene fra sist.

1) Hvorfor finnes skolen?

  1. Nasjonsbygging og dannelse
  2. Opplæring av hver enkelt til et yrke i arbeidslivet
  3. Bygge ned sosiale skiller i samfunnet
  4. Sørge for at langet har kompetanse til å konkurrere globalt

Nei, jeg stikker bort på flyplassen og sjekker inn. Håper Frøydis skriver et bedre referat enn meg 😉

Dei Gode Døma: “Personalition: myths, realities and opportunities for learning space re-design”

fredag 24 april 2009, kl. 12:20 | Publisert i Konferanser og kurs | Legg igjen en kommentar
Stikkord: , , ,

Tim RuddFuturelab

Futurelab, ingen profitt, ønsker at inntekt skal brukes tilbake i klasserommene.

  • Learning Spaces theme – Capital transformation programmes
  • Personalisation – background, theory, reality, myths
  • Space for Personalised learning project
  • Co-design as pedagogy supporting PL

Starter først med en del reklame for Futurelab.

Mobile technology, consultation work, trying to get people to be more

Personalisation

Introdused as a concept in UK in 2004

= Tilpasset opplæring?

  1. Det skal være sentrert rundt den lærende, i stedet for at den lærende skal tilpasse seg et læringssystem.
  2. Refleksjon rundt at markedet i dag baserer seg på etterspørsel, kanskje man må tenke på dette også innenfor undervisning og læring. Hva ønsker og trenger den lærende?
  3. Nettverksteorier – hva er det vi lærer studentene våre opp til? elevene har ikke noe de skulle ha sagt i forhold til hva de skal lære, men vi lærer mye mer i dag gjennom sosiale nettverk, slik vi som lærere også lærer

System change and transformation

Learner focused, not existing system led

Greater participation and engagement for learners

Viktig at den lærende får visse valg for hvordan man ønsker å lære.

Jeg sitter her og tenker at jeg VIRKELIG må gå gjennom en del av mine egne presentasjoner, jeg klarer ikke å høre helt hva han sier med så mye tekst på skjermen bak ham. Kanskje det har større effekt på meg når det er på engelsk? Da har jeg ikke samme evnen til multitasking…

Hvis vi spør elever om hvordan fremtidens skole ser ut, så klarer ikke de heller å tenke seg langt vekk fra den eksisterende skolen. Det er vanskelig å tenke seg uten at man har en ide om det fra før. Futurelab har nå testskoler der de skal re-designe skolerommet.

Takk og lov for streaming, jeg tror jeg må se dette foredraget om igjen. Kanskje. Men jeg savner det konkrete.

Hvordan får vi de lærende til å delta i prosessen med å endre læringsarenaen og pedagogikken?

Fontene-prosjektet. Google sketchup. Lego Mindstorms. Katalysator for en diskusjon rundt pedagogisk praksis på skolen.

Mediascapes: http://www.createascape.org.uk/

http://livelabs.com/

Dei Gode Døma: “Medier og vårt sociale minne: från grottmålningar till digitala redskap”

fredag 24 april 2009, kl. 11:37 | Publisert i Konferanser og kurs, Pedagogikk | 1 kommentar
Stikkord: , , , , ,

Roger Säljö – Göteborgs universitet

Jobber på den pedagogiske institusjonen, med 450 ansatte (det er stort). Har også vært på InterMedia i Oslo. Informasjonsspredning påvirker skolen, læring, utvikling. Det har vært et stort press fra verden utenfra at skolen må endre seg til å tilpasse seg den “nye verden”, men når man ber om konkrete svar til hva som må endres, så er det mye vagere svar fra verden utenfor. Ingen har almenne svar på hvordan skolen skal endres. Hva er dermed skolens integritet i denne utviklingen? Vi er nødt til å utdanne demokratiske medborgere, dette er en viktig oppgave for skolen. Men hvordan kan vi ta hensyn til den nye teknologien med dette perspektivet?

RS vil se på tidsutviklingen. Teknologien er ikke laget for bruk i skolen, men for bruk i industrien.

Hjernen er ikke god på å lagre informasjon, man glemmer, mister eller forvansker informasjonen som kommer inn dit. Hjernen har ikke endret seg mye, men verden rundt har endret seg. Kommunikasjon og sosialisering har endret seg, og vi har i tillegg fått et kollektivt minne.

Senere vil man si at denne perioden var en periode med et teknologisk gjennombrudd som igjen kommer i tillegg (til hjernen og det kollektive minnet).

“Lenge siden”: de første som lagde egne redskaper (2.3 millioner år siden), flintstein, man kunne bruke redskapet til “alt”, knuse nøtter, drepe etc. For å kunne bruke et redskap må man ha en ide om hva man vil bruke redskapet til. Ideen er viktig.

Viktig å se at det er flere evolusjoner som ser parallelt: biologisk og sosiokulturell (materiell kultur, ideverdener, symboliske og intellektuelle ressurser) evolusjon. Evolusjoner skjer stegvis, og ikke kontinuerlig.

Hvordan bygger sivilisasjoner og samfunn opp kapital i form av kunnskaper og ferdigheter?

Hva innebærer dette for menneskers måte å lese, lære og ilegne seg ferdigheter etc?

Vi utvikler språklige/ intellektuelle redskap eller ressurser – begrep, fortellinger

Vi utvikler teknikker, teknologier – artefakter

Vi utvikler teknikker for dokumentasjon (intellektuelle og materielle, samt for det sosiale minnet) (hvis ikke måtte alle finne opp hjulet på nytt igjen)(bok, database etc kombinerer det intellektuelle og materielle)

Intellektuelle redskap: bokstaver, tall, symboler

Hulemaleri = en ide, et bilde, en virtuell verden

Dette er på mange måter vår utfordring i skolen også, hvordan forholder vi oss til at elever oppholder seg i vituelle verdener?

Man trenger noe mellom ørene for å klare å tenke seg til at noe i 2D har 3D former.

Skrift oppstod som en teknikk for å huske. Men man må kjenne koden for å kunne tolke disse symbolene. Hvis det som symbolene inneholder er viktig nok, så må det settes inn nok ressurser til at folk lærer seg disse kodene. Første revolusjon tolke runer, deretter almenn skole fra 150 år siden. Skriftspråket har fått stor betydning, pga skole, handel, rettsvesen, vitenskap, men også for å lagre sosiale minner. I tillegg til skrift finnes bilder, symboler, koder, tekst – dette skaper virtuelle virkeligheter.

Dette leder opp til kunstige minnesystemer(KMS) (tekster, kart, register, databaser, etc).

EMS eksisterer hos folket, de er permanente, kan brukes igjen, er ubegrenset i sin kapasitet, er organiserte med utgangspunkt i eksplisitte og (semi)offisielle regler. Hva kreves for at mennesker skal kunne ta del i dette? Hvordan skal man organisere dette for at det skal være tilgjengelig for folket?

Når noen skriver noe ned, så forvandles det til informasjon, men informasjonen har ingen verdi før noen gjør noen med det. Dette blogginnlegget har ingen betydning for andre, hvis ingen leser det og reflekterer over det som her er notert. Kunnskap er ikke lik informasjon – en viktig faktor i skolen.

Noter er jo også et gammelt skriftspråksystem, man må kunne lese noter for å utøve musikken, OG man må kunne spille et instrument (stemmen er også et instrument). Musikk er viktig kulturelt, men har ingen viktig og stor plass i skolen. Dette er jo også et KMS.

KMS forutsetter tolkningspraksis og tolkningsenighet, som er sosiale, og det er det som kan gjøre dette til kunnskap. Hver tolkning er både en gjenskapende og nyskapende (kreativ) prosess.

Hvordan spille poker, uforståelig om man ikke kan poker selv. Illustrerer økt kompleksitet. Man kan være særdeles lesedyktig UTEN å forstå denne teksten.

Universitetene ble jo tolkningsfellesskap. Man måtte plutselig være kritiske til tekster, i motsetning til hvordan det hadde vært i kirken.

I dag lever vi i et dokumentsamfunn. Man må kunne håndtere dokumenter for å kunne delta i dagens samfunn.

*Dette har vel vært en forelesning som ønsker å sammenligne dagens introduksjon av IKT med introduksjon av tekst og symboer tilbake i tid.

Trykkpressens historie:

  • å kunne lese en kjent tekst (religiøs) – den protestantiske leseferdigheten – dette trenger man ikke skoler til lengre
  • å kunne lese en ukjent tekst – folkeskolens leseferdighet – mer selvstendig
  • å kunne lese en bredde av ukjente tekster, vi må kunne forstå den og handle etter den – den teknisk/vitenskapelige leseferdigheten
  • å kunne skape noe nytt, ferdighet til å kunne omforme informasjon til kunnskap – digitale leseferdigheter – enda høyere forventninger til leseferdighetene

Digital teknikk:

  • nye måter å dokumentere
  • multimodalitet
  • nye måter å dele informasjon
  • nye måter å samarbeide
  • oppmuntrer til nye måter å lære på
  • nye måter å få tilgang til informasjon
  • digital kompetanse

Overgang fra lagring av informasjon til eksernalisering av menneskelig intelligens – tanker, algoritmer, løsninger (kalkulatoren, stave- og retteprogram, GPS…)

I dag behersker vi komplekse oppgaver, uten å forstå de enkelte leddene, teknikken er en svart boks, vi lærer fra det komplekse til det enkle.

Interpretations of learning in the digital age:

  • meta-kognitive spørsmål – om å sortere, modellere
  • å lære blir å kunne omforme informasjon og kunnskap på en måte som gjør at den blir relevant for den aktuelle oppgaven man står overfor, læringshandlingen ligger i det “performative”.

www.ufn.gu.se/lincs

Dei gode døma: “Digital lesekompetanse” – Eirik Newth

torsdag 23 april 2009, kl. 14:03 | Publisert i Konferanser og kurs | 1 kommentar
Stikkord: , , ,

Skal snakke om den delen av lesingen som skjer utenfor skolen, og som derfor kommer til å påvirke

23.april = Verdens bokdag, Shakespeares fødselsdag, og det er fortsatt bare fokus på det som er publisert mellom to permer

2010 = det internasjonale leseåret, det kommer til å fokusere på lesing mellom to permer, tror EN.

Hvilken vei går verden? Vi er bundet av fortidens minner, bilder av fremtiden er alltid påvirket av våre bilder av fortiden. Bildet av leseren vil være en etnisk hvit jente i et pent møblert hjem, er dypt konsentrert og alene, konsentrert om teksten

Men husk at også hiphopgutten også er leser, han leser masse, men ikke skjønnlitteratur, men de leser spillhåndbøker. Gutter leser mye, men “feil” ting. Den digitale lesingen skjer gjerne på skjerm, sammen med andre, og ikke i godstolen.

Hvis boken ble oppfunnet i dag, ville forskere advart, for det er så a-sosialt!

Mangel på dristighet er vår vanligste feil – Arthur C. Clarke

Norsk mediebarometer (på fritiden), viser mye tid på TV 38%, radio 20%, internett 16% i 2007, etter å ha eksistert i bare 15 år. Bøker står på 3%. Nettbruken er økende, og mye av dette er lesing, for eksempel aviser. Folk leser mye på skjerm, det leses nok i dag mer på skjerm enn på papir.

http://www.snl.no har nå godt inn på Wikimodellen, og inviterte brukere til å uttale seg, deribland EN. 200 år gammel forretningsmodell som nå ligger i grus. Mange aviser velger nå å gå på nett i stedet for å dø. Selger kanskje helgemagasiner, men resten er på nett.

NBdigital skal digitalisere alle norske bøker som er publisert, slik at de skal bli fritt lesbare og nedlastbare. 450 000 bøker kommer på nett i løpet av noen år, skal bli søkbare via Google. Mange av disse bøkene er sikkert nå skadelige. 1819 – C. Smith – reiste i Kongo rett etter 1800 – tenk hvis denne brukes som en kilde av elever når de skriver en oppgave om Kongo. Alt skal digitaliseres og tilgjengeliggjøres. Skolen kommer til å få tilgang ved en lisens. Informasjonskompetanse blir enda viktigere!!!

Hva vet vi?

Alle tidligere nye artefakter har fulgt S-kurver, vil det bli sånn med de nettbaserte mediene? Men vi vet ikke om dette kommer til å skje.

De store internasjonale lesekampanjene har ikke hjulpet, de treffer ikke målgruppen. Gratis bøker gis ut, men lesingen er i beste fall konstant, og dette i Harry Potter bølgen. Masse lesestimulering. Lesepiraten 🙂 Det går an å heve lesekompetansen, men det er innsatskrevende. Vi har brukt masse penger på å få ungdommen til å lese med gårsdagens teknologi. Ingenting går på å lese digital lesekompetanse.

Papirerstatninger når kun de frelste. Kindle er selges til de som elsker bøker fra før.

Det hjelper ikke bare med teknologi, det må ha et innhold!

Vi står nå overfor en genuin medierevolusjon, denne typen revolusjoner skjer ikke ofte. Det handler ikke bare om vaner, men det handler om verdier. Ungdom er ofte målgruppen for mye reklame fordi de skifter mening lett, og enkelte mener at vi “bare venter litt, så kommer boken tilbake”

Agnostisisme.

Men vi ser ingen Harry Potter effekt, fordi de kan ha et varmt forhold til en bok (Tolkien), men ikke dermed boken som medium.

Noen er bokelskere (EN elsker bruktbokhandlere, det lukter “herlig”). Ungdom er mest opptatt av innholdet, ikke selve boken. De er opptatt av den gode fortellingen. De elsker filmene og spillene. Men du finner LOTR og lego på Youtube. Og de er også populære, og de som elsker bøkene ser ikke på dette som et problem (“legolas”). Tidligere hadde vi rollespillmiljøet (live-miljøet). Bok, nett, spill og aktiviteter. Live-miljøet har fått mye dårlig presse, de var omtrent satanister i noen mediers fremstillinger. Forfatteren ønsker vel at leseren lever seg inn i teksten? Medieagnostisismen. Krysskobling av medier

Kompleksitet, er det en verdi? Ja. FB – der kom vi først. 😉

Google News søker bare på ressurser skrevet av journalister.

Nettaviser: artikler, blogger, og kommentarer = tre ulike tekstsjangere i et dokument

Deltakelse – lesing / skriving

  • Twitter – et digitalt skrive/lesemedium – lav terskel
  • EN tror at ungdommen kommer til å komme etter her også.
  • Wikipedia – mange tenåringer som skriver her inne, Perez fra Stavanger – høyere terskel for å skrive her inne, fordi du blir redigert
    • snl.no er ute etter en del av disse forfatterne
    • simple wikipedia – maks 3000 ord, for de lesesvake
    • viktig at alle skal kunne delta, alle skal være inkludert

Hva trenger vi?

Kunnskap om den ukontrollerte lesingen

Ungdom bruker mye tid på nettet, sammen med andre og alene. 2-3 timer på nettet utenom skoletid. Mye er onlinespill, men mye er jo også læring. Arbeidslivet krever prosessering av informasjon. Forsvaret har et robotkompani, og de trenger ungdom som har spilt mye spill, det er et krevende grensesnitt, som krever at man er vant til det. Ledende jagerflypilot i USA har sin utdanning som aktiv dataspiller.

Skjermlesing stresser hjernen”. Det er mange som ikke ønsker å gjøre forskning på hvordan ungdommer leser på skjerm, man ønsker kanskje ikke å se resultatene? Pew Internet, sjekk denne siden. Dette er det eneste vi har å gå til i forhold til forskning på hvordan nettet påvirker oss. Også innenfor NDLA henvises det omtrent bare til Pew Internet.

Vi må ha Vilje til dialog.

Simultankompetanse er jo også en kompetanse (ikke spille spill samtidig som du ser på TV, har en mor sagt til sine døtre, ingen dialog om dette)

Drammensbiblioteket: (DDR – Dance Dance Revolution) – biblioteket spiller på lag med ungdommen

Ingen vet hvordan Gutenbergs første trykkpresse faktisk så ut. Siden den gang har vi nådd nytte av denne teknikken, nå er det en ny revolusjon. Det 20-århundre vil sannsynligvis være det siste hundreåret der boken var det viktigste mediet for søk og forskning.

Forskning møter praksis: “Changing assessment practices and the role of ICT” – Ola Erstad

torsdag 23 april 2009, kl. 12:03 | Publisert i Konferanser og kurs | Legg igjen en kommentar
Stikkord: , , ,

Prof Ola Erstad: ILS – UiO

He has not worked a lot on assessment, but from different projects involving schools in Norway, and assessment has a tendency to be more and more important. He has written a book on this.

There is a lot of assessment studies when it comes to education, but not so much together with ICT. San Diego: We should change focus from skills to competance.

OECD: assessment of outcomes og ICT implementation in schools. (ceonference next week)

ICT and educational change

cultural development, technology, education, competencies

Changing schools takes a long time.

Jeg merker at det er vanskelig å følge med når nordmenn snakker engelsk. Setningene er norske med engelske ord, hodet mitt er forvirret, skal jeg tenke på norsk eller skal jeg tenke, og dermed notere, på engelsk. Hmmmm

Visjoner om skolen – sitater fra 1922 om filmens inntog, og fra 1984 om computeren

I Norge er det ikke lenger behov for å stresse med tilgang til teknologien, men mer på rammene rundt undervisningen i forhold til bruk av teknologien.

Eksempler på prosjekter: PILOT og Lærende nettverk

Implementering av IKT i skolene er mer kompleks enn man trodde, og vurdering er en nøkkelutfordring i forhold til bruk at IKT i skolene.

Vurderingen ligger i hjertet av undervisningen, det har betydning for hvordan elever og lærere ser på hverandre. Siste century har det vært fokus på standardiserte tester, som brukes som refleksjon på utvikling av “mass education”.

Storskala vurderingsstrategier

Summativ vs formativ vurdering

Vurderer det som er forutsigbart, men mye er ikke vurdert i de store undersøkelsene.

Formativ vurdering kommer nå frem i sterkere grad, for eksempel ved mappevurdering. Det er i dag et sprik mellom det som skjer i undervisningen og i vurderingen. Det kan brukes i større graf for å produsere en kontinuerlig forbedring av praksisen og resultatene

Vurdering for det 21. århundre:

  • flere lag – det må være en sammenheng mellom vurderingssystemene fra klasserommet, til skolen, til regionale og nasjonele og internasjonale nivåer
  • testene må være basert på ferdigheter (performance)
  • gjøre studentenes tankegang bedre kjent, hvordan reflekterer de? dette er viktig å kjenne til når man skal veilede studentene.

SITES-study

  • innovasjon ses ofte på som formativ vurdering og digitale mapper
  • gamle og nye metoder eksisterer side ved side
  • skoler i norge – pc’er brukes i vurderingssituasjoner, eksamener etc, og dette kommer som direktiver fra myndighetene

McFarlane (2003): Assess what we have assessing more effectively

  • MC – lettere med disse testene digitalt
  • lettere å samle inn svar fra elever, særlig ved undersøkelser
  • automatisk karaktersetting
  • lett å lage statistikker
  • men kan vi stole på resulatetene vi får ved å vurdere med standardiserte digitale tester, ved disse automatiske vurderingssituasjonene

Men hva med vurdering av:

  • problemløsning? (kunnskapsforum, der elevene legger inn kommentarer på hverandres kommentarer, sjekk ut dette, hva snakker han om? har ikke hørt om dette forumet, skal visst være norsk) Knowledge forum
  • meta-kognisjon, eksempelvis ved simuleringer
  • holdninger
  • samarbeid

Eksempel fra Canada om samarbeid. Lærer ønsket å øke samarbeidet i klasserommet. Etter første året var læreren fortsatt i sentrum av alt samarbeid. Andre året var læreren fortsatt i sentrum, men alle elevene var også mer samlet i en tettere gruppe. Det tredje året var elevene mer i styringen, mens læreren var mer i periferien, tettere på noen av elevgruppene. Altså mer samhandling mellom elevene.

Skjema sterk-svak samarbeid + sterk-svak kjerne

Har “tracks” av aktiviteten til studentene, og at de øker ordforrådet sitt ved tettere samarbeid.

Vi må vurdere nye kompetanser:

  • digital literacies
    • Digitale ferdigheter er kommet inn i norsk læreplan, men hvordan inkludere dette i undervisning og i vurderingsstrategier?
    • Building on work done in Australia and Hong Kong
  • kreativitet
    • Vanskelig å vurdere
    • erfaringer fra estetiske fag
    • hva med verdien av å skape?
    • elevene vurderer hverandre
  • kunnskapsdannelse
    • elevene skaper innholdet selv
    • web2.0 – informasjonskompetanse
    • deltakerkultur
    • multimodalitet, sammensatte tekster
    • remixing eksempel: http://thru-you.com

Hvordan skal vi vurdere dette???

Endrer vi praksisen vår? Dette er jo viktig så lenge det er nye kompetanser som er kommet inn i skolen.

Vi må spørre oss: Hva skal vurderes, og hvordan kan IKT brukes for å støtte dette arbeidet?

Dei Gode Døma: “ICT and the transformation of learning” – Rosamund Sutherland

torsdag 23 april 2009, kl. 10:57 | Publisert i Konferanser og kurs | 1 kommentar
Stikkord: , , ,

Prof Rosamund Sutherland, Bristol University, UK

Professor II at UoBergen

Collaboration with Rune Krumsvik.

Good links between UoBergen and UoBristol.  Wishes for collaboration between the authorities in Bristol and HFK. Project: “The Interacitve education project” examine the ways in which ICT could be used in educational settings to enhance learning. The Logo Project introduced her to using the new technologies in the classroom.

ICT is not an IT, it is constantly changing, its a productive tool, information resource, communications tool, entertainment device, at least! It’s not ONE thing.

Our lifes are full of artefacts made of humans, and we creatively adapt them into our activity, we use them to structure our activities. Symbols and material objects = medators.

Learning: all learning activity are mediated by tools, they can be digital or not.

Person + ICT: budget planning, organizing presentations, design posters, google for research, book flights, music – and this is used by “old-timers”. The youngsters use it much more.

BUT: people have to learn to use the tool in a transformative way.

We learn from others, from asking questions, by experiments, ICT gives possibilitites to share what the youngsters are learning.

ICT is a part of our culture. It’s a part of our living rooms, at the dining table… Toys are made that looks like computers.

Talks about research on pre-school kids’ use of ICT. Kids copy what we do. She’s showing photos of grandkids, experimenting and fiddling with her Mac. Kids are VERY influenced by what’s happening in the home, if parents use Facebook, they will learn that thats one of the things we use a computer for, if we use it for work, they will learn that as well.

  • Living is learning
  • Learning involve learning to use new tools (books, computers, calculators)
  • People actively make sense (eksempel dynamisk geometri, forskjeller mellom parallellogram og rektangler, elevene er logiske i sine resonnementer)
  • All learning is influenced by previous learning (elever knyttet en læringssituasjon til terminologi fra spillverdenen… hmm, må jeg lære meg noe om dataspill likevel??)
  • Learning is social and language is the master tool (læreren er den som introduserer elevene til det korrekte språk, eksempel det matematiske språket derfor er det viktig at også lærere i barneskolen KAN det matematiske språket!!!)
  • Teachers orchestrate “learning” in shools, intentional learning (bruk eksisterende teknologi, i stedet for å alltid si “når vi bare får tak i den nye kommende teknologien, så blir alt bra”, gjør det bra med det du har, du bestemmer selv, ikke vær for ambisiøs, og bruk gjerne digital video i din egen profesjonelle utvikling, video papers?)

Project with 50 teachers, 70% experienced enhanced student learning with the use of ICT after participating in this project.

Viser et eksempel med retting i et Word-dokument med “drop-down-menues”, dette har jeg aldri prøvd eller sett, må sjekkes ut.

Students engage with ICT. Analysis of video data showed that young people can work with ICT for long periods of time, investingating their own questions and experimenting with ideas, but there is a creative tension between incidental and intended learning. It is important that the teacher pays attention to what the students are learning (Florence in Italy, Florence in California).

  • There is nothing inherent in ICT that guarantees the intended learning
  • The teacher remains key to the successful use of ICT
  • Learning is distrubuted between the techonology the learner and the social context
  • Techers must be willing to take risks when dealing with and starting with ICT in their teaching.

Nøkkelen er profesjonell utvikling!!!

Scaffolding. The teacher is important, no educational reform can change that.

Dei Gode Døma – 1.akt

torsdag 23 april 2009, kl. 10:07 | Publisert i Konferanser og kurs | 3 kommentarer
Stikkord: , , ,

Åpning ved June, deretter Svein Erik Fjeld og Sølvi Lillejord. SL informerer om UiB’s satsing, Productive Learning Practice – Rune Krumsvik leder delen som har med digital pedagogikk å gjøre.

HFK har fått et godt samarbeid med UiB i forhold til pedagogikk og IKT. IKT – her tenker de på nettverksbygging. Både på tvers av metode, fag, landegrenser, læringsarena. Forskerne trenger nærhet til praksisfeltet. Her finnes de mest interessante problemstillingene.

Jeg synes det er veldig interessant med fokuset på samarbeid mellom UiB og HFK, fokus på samarbeid mellom skole og forskning. Dette passer veldig godt inn i den måten jeg tenker skole på.

Første foredragsholder: Bård Vegar Solhjell

Store utfordringer i norsk skole: Største er læringsutbyttet – hva får vi ut av det vi putter inn?

Siste TIMMS viste for første gang siden midten av 1990-tallet fremgang på matematikk og naturfag på 1. og 4. trinn på barnetrinnet. Søkning til lærerutdanningen, almennlærerutdanningen på 35%, men også de andre lærerutdanningene hadde vektst, særlig på Vestlandet og i Nord-Norge.

Tre kjerneområder de neste fem årene for å øke kvaliteten i skolen videre 1) lærerkompetansen (lærerutdanning), fordi det viktigste for læring i skolen er lærerne, dette vet vi selv fra egen skolegang. BVS forteller om sin favorittlærer igjen (Nils Fleten blogginnlegg) som nå jobber på Langhaugen. Hva var det med NF? Fagkunnskapene – han bare hadde de, han trengte ikke brife; han hevet aldri stemmen, men det var alltid ro, han hadde en naturlig autoritet; han hadde et spesielt øye til “meg”. Klassegjenforening – det kom frem at “alle” følte at han hadde et spesielt øye til de. Han så alle elevene! Hjerte, hjerne og ryggrad! Ny lærerutdanning, utdanning i skoleledelse, samt etter og videreutdanning. 2) Tidlig innsats – problemer på vgs kommer gjerne etter problemer som oppstår tidlig, språk- matematikk- og sosial kompetanse svikter fra grunnskolen, derfor er tidlig innsats viktig. 3) Satse på de sterke og de svake elevene. Vi har ikke vært flink for de sterke og de svake elevene, vært flinke for gjennomsnittseleven. Tar opp sjakkspilleren Magnus Carlsen. (18år), BVS inviterte ham til kontoret pga far skolepolitikk, spilte sjakk “Jeg kan se at du har spilt før”. Hans skole var opptatt av å stimulere eleven i barneskolen, fikk mer oppgaver av det samme, og han ble skolelei, og det er for mange elever som kjeder seg, som ikke får nok utfordringer i skolen. Tar deretter opp en annen elev, svakere elev, som var skolelei, som fikk mulighet til praktisk arbeid i stedet. Hun oppdaget etterhvert fordelen av teoretisk kunnskap i sitt yrkesfag.

IKT er ikke et sidespor i fremtidens skole, det er et hovedspor. Digitale verktøy vil være en del av virkeligheten i sosiale sammenhenger i tillegg til yrkesretninger i fremtiden. Eksempel fra yrkesfag – bil – bilens computer. IKT vil være med å danne en annen kultur i fremtiden, og det er deltakerkultur. De store teknologiske fremskrittene i kommunikasjon gjør at en person kan nå mange flere enn tidligere. En aktørs mulighet til å kommunisere til mange. Stor andel av velgerne under 30 år er på sosiale medier enn at de følger TV-debatter. Derfor må politikere også delta på de sosiale mediene, fordi man her kan skape en deltakerkultur. Betyr det også at lærere er nødt til å lære seg å bruke de sosiale mediene for å vise hvordan man kan delta i samfunnet? IKT er ikke bare et verktøy, det har mange andre muligheter

Tredje grunn for IKT i skolen – det blir ellers for stor avstand mellom skole og virkeligheten utenfor skolen. Og da blir det uinteressant, hvorfor skal man lære noe som ikke har noe med mitt liv å gjøre

Altså: de tre grunnene for å bruke IKT i skolen er at det er 1) viktig som verktøy i yrkeslivet etter skolen; 2) deltakerkultur og 3) redusert avstand mellom skole og dagligliv.

Hva skal til? Vi må styrke lærerkompetansen innen IKT. Dette er et av de tema innenfor etter og videreutdanning som det satses på i år.

BVS reklamerer for d&b

Ellers trenger vi læremidler. NDLA. Vi må holde på målet om å utvikle digitale læremidler, selv om det er utfordrende. Kunnskapen og bruken av digitale læremilder må spres, slik at folk vet om dette. Digitale tavler og åpne løsninger. Det offentlige skal ha plattformsnøytrale løsninger, dette gjelder i dag staten, og ikke kommuner og fylkeskommuner, men dette kommer til å komme også her, og dermed må vi ta det innover oss i skolen også. Vi kan like godt begynne jobben først som sist.

Vi kan ikke skylde på datamaskinen for at det ikke fungerer bra pedagogiske med IKT som verktøy i klasserommet. Man skyldte ikke på tavlen tidligere. Lærerne trenger kunnskap om hvordan man skal bruke verktøyet. Trenger tydelige grenser på når og hvor og hvordan dette skal brukes. Hvis vurderingen/ekskursjonen/prøven ikke er god nok, så må vi ikke kutte ut vurdering/ekskursjoner/prøver, men gjøre vurderingen/ekskursjonen/prøven bedre.

Endringer i skolen tar tid. L97 rakk å være læreplan for ETT KULL elever før det kom en ny læreplan. Forbedringene tar tid! Ordet skippertak finnes knapt på andre språk, det er tydeligvis noe veldig norsk over disse skippertakene (hmmm er jeg typisk norsk jeg da, siden jeg er et skippertaksmenneske?)

Andre foredrag: Opplæringsdirektør (HFK) Svein Erik Fjeld

Starter å snakke om endringskompetanse, som er veldig viktig i dagens samfunn

Kunnskapen har en enorm vekst i volum, den er mobil, flytter seg stadig. Fjeld virker nervøs.

Rune Krumsvik: høy teknologitetthet hos ungdommen utfordrer oss til at de ser på oss som den viktigste kilden til kunnskap.

Ungdomskulturen: “nett og mobil er viktigere enn kjæreste og bil”.

Ungdommene er på nett hver dag for å treffe venner, veldig lite skolerettet. Her finnes et stort potensiale i Web2.0-teknologien. Online-generasjonen trenger å føle at også skolen er inni denne viktige delen av verdenen.

Læring – fra det å kunne til det å forstå, fra fakta til ferdigheter, fra lukket til åpen, fra mellom ørene til mellom hodene, fra resultat til prosess, fra det ferdige til det latente.

IKT krever ny metodikk. Mye av det som er tidligere skal fortsatt gjøres, men vi må ha noe i tillegg.

ASE: EarthLearningIdea Presentation

fredag 9 januar 2009, kl. 14:23 | Publisert i Geofag, Konferanser og kurs | Legg igjen en kommentar
Stikkord: , , , , ,

Her var vi bare tre deltakere, og tre presentatører. Men vi hadde det veldig kjekt. Vi gikk gjennom 10 av de praktiske eksemplene som vi finner på siden http://www.earthlearningidea.com/. Nå ligger det ute 58 eksempler, og en god del er oversatt til norsk. Ingen av «forsøkene» krever komplisert eller dyrt utstyr, men man må like å leke litt med vann og sand og jord (leke er et stikkord her). Veldig illustrative eksempler for prosesser som kan være vanskelig å visualisere for elevene. De fleste forsøkene passer best til geofaglige fag – men der er også noen som passer godt for fysikk eller biologi. De har også en blogg som man kan legge inn i sin RSS-feed http://earthlearningidea.blogspot.com/.

Ellers gjorde jeg ikke mange notater her, fordi vi stort sett var aktive.

ASE Reading

fredag 9 januar 2009, kl. 14:20 | Publisert i Konferanser og kurs | Legg igjen en kommentar
Stikkord: , ,

Da var det endelig litt tid til blogging igjen

Først og fremst GODT NYTTÅR! Jeg kommer kanskje til å ha en liten oppsummering om år 2008 senere, men nå vil jeg fokusere på ASE konferansen som jeg deltar på.

Onsdag 7.januar gikk stort sett med til reising. Så det var godt når vi endelig kom til Reading å komme seg ut for å spise et godt indisk måltid. Det viste seg at litt chili hjalp på forkjølelsen som jeg har slitt med siden juleferien 🙂

Torsdag morgen var det litt kaos, jeg hadde ønsket å melde meg på et par «Booked Courses», men det var altfor lang kø, så jeg droppet dem.

Men det ble en bra dag likevel – jeg legger ut info i separate blogginnlegg.

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.