Dei Gode Døma: “Personalition: myths, realities and opportunities for learning space re-design”

fredag 24 april 2009, kl. 12:20 | Publisert i Konferanser og kurs | Legg igjen en kommentar
Stikkord: , , ,

Tim RuddFuturelab

Futurelab, ingen profitt, ønsker at inntekt skal brukes tilbake i klasserommene.

  • Learning Spaces theme – Capital transformation programmes
  • Personalisation – background, theory, reality, myths
  • Space for Personalised learning project
  • Co-design as pedagogy supporting PL

Starter først med en del reklame for Futurelab.

Mobile technology, consultation work, trying to get people to be more

Personalisation

Introdused as a concept in UK in 2004

= Tilpasset opplæring?

  1. Det skal være sentrert rundt den lærende, i stedet for at den lærende skal tilpasse seg et læringssystem.
  2. Refleksjon rundt at markedet i dag baserer seg på etterspørsel, kanskje man må tenke på dette også innenfor undervisning og læring. Hva ønsker og trenger den lærende?
  3. Nettverksteorier – hva er det vi lærer studentene våre opp til? elevene har ikke noe de skulle ha sagt i forhold til hva de skal lære, men vi lærer mye mer i dag gjennom sosiale nettverk, slik vi som lærere også lærer

System change and transformation

Learner focused, not existing system led

Greater participation and engagement for learners

Viktig at den lærende får visse valg for hvordan man ønsker å lære.

Jeg sitter her og tenker at jeg VIRKELIG må gå gjennom en del av mine egne presentasjoner, jeg klarer ikke å høre helt hva han sier med så mye tekst på skjermen bak ham. Kanskje det har større effekt på meg når det er på engelsk? Da har jeg ikke samme evnen til multitasking…

Hvis vi spør elever om hvordan fremtidens skole ser ut, så klarer ikke de heller å tenke seg langt vekk fra den eksisterende skolen. Det er vanskelig å tenke seg uten at man har en ide om det fra før. Futurelab har nå testskoler der de skal re-designe skolerommet.

Takk og lov for streaming, jeg tror jeg må se dette foredraget om igjen. Kanskje. Men jeg savner det konkrete.

Hvordan får vi de lærende til å delta i prosessen med å endre læringsarenaen og pedagogikken?

Fontene-prosjektet. Google sketchup. Lego Mindstorms. Katalysator for en diskusjon rundt pedagogisk praksis på skolen.

Mediascapes: http://www.createascape.org.uk/

http://livelabs.com/

Advertisements

Dei Gode Døma: “Medier og vårt sociale minne: från grottmålningar till digitala redskap”

fredag 24 april 2009, kl. 11:37 | Publisert i Konferanser og kurs, Pedagogikk | 1 kommentar
Stikkord: , , , , ,

Roger Säljö – Göteborgs universitet

Jobber på den pedagogiske institusjonen, med 450 ansatte (det er stort). Har også vært på InterMedia i Oslo. Informasjonsspredning påvirker skolen, læring, utvikling. Det har vært et stort press fra verden utenfra at skolen må endre seg til å tilpasse seg den “nye verden”, men når man ber om konkrete svar til hva som må endres, så er det mye vagere svar fra verden utenfor. Ingen har almenne svar på hvordan skolen skal endres. Hva er dermed skolens integritet i denne utviklingen? Vi er nødt til å utdanne demokratiske medborgere, dette er en viktig oppgave for skolen. Men hvordan kan vi ta hensyn til den nye teknologien med dette perspektivet?

RS vil se på tidsutviklingen. Teknologien er ikke laget for bruk i skolen, men for bruk i industrien.

Hjernen er ikke god på å lagre informasjon, man glemmer, mister eller forvansker informasjonen som kommer inn dit. Hjernen har ikke endret seg mye, men verden rundt har endret seg. Kommunikasjon og sosialisering har endret seg, og vi har i tillegg fått et kollektivt minne.

Senere vil man si at denne perioden var en periode med et teknologisk gjennombrudd som igjen kommer i tillegg (til hjernen og det kollektive minnet).

“Lenge siden”: de første som lagde egne redskaper (2.3 millioner år siden), flintstein, man kunne bruke redskapet til “alt”, knuse nøtter, drepe etc. For å kunne bruke et redskap må man ha en ide om hva man vil bruke redskapet til. Ideen er viktig.

Viktig å se at det er flere evolusjoner som ser parallelt: biologisk og sosiokulturell (materiell kultur, ideverdener, symboliske og intellektuelle ressurser) evolusjon. Evolusjoner skjer stegvis, og ikke kontinuerlig.

Hvordan bygger sivilisasjoner og samfunn opp kapital i form av kunnskaper og ferdigheter?

Hva innebærer dette for menneskers måte å lese, lære og ilegne seg ferdigheter etc?

Vi utvikler språklige/ intellektuelle redskap eller ressurser – begrep, fortellinger

Vi utvikler teknikker, teknologier – artefakter

Vi utvikler teknikker for dokumentasjon (intellektuelle og materielle, samt for det sosiale minnet) (hvis ikke måtte alle finne opp hjulet på nytt igjen)(bok, database etc kombinerer det intellektuelle og materielle)

Intellektuelle redskap: bokstaver, tall, symboler

Hulemaleri = en ide, et bilde, en virtuell verden

Dette er på mange måter vår utfordring i skolen også, hvordan forholder vi oss til at elever oppholder seg i vituelle verdener?

Man trenger noe mellom ørene for å klare å tenke seg til at noe i 2D har 3D former.

Skrift oppstod som en teknikk for å huske. Men man må kjenne koden for å kunne tolke disse symbolene. Hvis det som symbolene inneholder er viktig nok, så må det settes inn nok ressurser til at folk lærer seg disse kodene. Første revolusjon tolke runer, deretter almenn skole fra 150 år siden. Skriftspråket har fått stor betydning, pga skole, handel, rettsvesen, vitenskap, men også for å lagre sosiale minner. I tillegg til skrift finnes bilder, symboler, koder, tekst – dette skaper virtuelle virkeligheter.

Dette leder opp til kunstige minnesystemer(KMS) (tekster, kart, register, databaser, etc).

EMS eksisterer hos folket, de er permanente, kan brukes igjen, er ubegrenset i sin kapasitet, er organiserte med utgangspunkt i eksplisitte og (semi)offisielle regler. Hva kreves for at mennesker skal kunne ta del i dette? Hvordan skal man organisere dette for at det skal være tilgjengelig for folket?

Når noen skriver noe ned, så forvandles det til informasjon, men informasjonen har ingen verdi før noen gjør noen med det. Dette blogginnlegget har ingen betydning for andre, hvis ingen leser det og reflekterer over det som her er notert. Kunnskap er ikke lik informasjon – en viktig faktor i skolen.

Noter er jo også et gammelt skriftspråksystem, man må kunne lese noter for å utøve musikken, OG man må kunne spille et instrument (stemmen er også et instrument). Musikk er viktig kulturelt, men har ingen viktig og stor plass i skolen. Dette er jo også et KMS.

KMS forutsetter tolkningspraksis og tolkningsenighet, som er sosiale, og det er det som kan gjøre dette til kunnskap. Hver tolkning er både en gjenskapende og nyskapende (kreativ) prosess.

Hvordan spille poker, uforståelig om man ikke kan poker selv. Illustrerer økt kompleksitet. Man kan være særdeles lesedyktig UTEN å forstå denne teksten.

Universitetene ble jo tolkningsfellesskap. Man måtte plutselig være kritiske til tekster, i motsetning til hvordan det hadde vært i kirken.

I dag lever vi i et dokumentsamfunn. Man må kunne håndtere dokumenter for å kunne delta i dagens samfunn.

*Dette har vel vært en forelesning som ønsker å sammenligne dagens introduksjon av IKT med introduksjon av tekst og symboer tilbake i tid.

Trykkpressens historie:

  • å kunne lese en kjent tekst (religiøs) – den protestantiske leseferdigheten – dette trenger man ikke skoler til lengre
  • å kunne lese en ukjent tekst – folkeskolens leseferdighet – mer selvstendig
  • å kunne lese en bredde av ukjente tekster, vi må kunne forstå den og handle etter den – den teknisk/vitenskapelige leseferdigheten
  • å kunne skape noe nytt, ferdighet til å kunne omforme informasjon til kunnskap – digitale leseferdigheter – enda høyere forventninger til leseferdighetene

Digital teknikk:

  • nye måter å dokumentere
  • multimodalitet
  • nye måter å dele informasjon
  • nye måter å samarbeide
  • oppmuntrer til nye måter å lære på
  • nye måter å få tilgang til informasjon
  • digital kompetanse

Overgang fra lagring av informasjon til eksernalisering av menneskelig intelligens – tanker, algoritmer, løsninger (kalkulatoren, stave- og retteprogram, GPS…)

I dag behersker vi komplekse oppgaver, uten å forstå de enkelte leddene, teknikken er en svart boks, vi lærer fra det komplekse til det enkle.

Interpretations of learning in the digital age:

  • meta-kognitive spørsmål – om å sortere, modellere
  • å lære blir å kunne omforme informasjon og kunnskap på en måte som gjør at den blir relevant for den aktuelle oppgaven man står overfor, læringshandlingen ligger i det “performative”.

www.ufn.gu.se/lincs

Forskning møter praksis: “Changing assessment practices and the role of ICT” – Ola Erstad

torsdag 23 april 2009, kl. 12:03 | Publisert i Konferanser og kurs | Legg igjen en kommentar
Stikkord: , , ,

Prof Ola Erstad: ILS – UiO

He has not worked a lot on assessment, but from different projects involving schools in Norway, and assessment has a tendency to be more and more important. He has written a book on this.

There is a lot of assessment studies when it comes to education, but not so much together with ICT. San Diego: We should change focus from skills to competance.

OECD: assessment of outcomes og ICT implementation in schools. (ceonference next week)

ICT and educational change

cultural development, technology, education, competencies

Changing schools takes a long time.

Jeg merker at det er vanskelig å følge med når nordmenn snakker engelsk. Setningene er norske med engelske ord, hodet mitt er forvirret, skal jeg tenke på norsk eller skal jeg tenke, og dermed notere, på engelsk. Hmmmm

Visjoner om skolen – sitater fra 1922 om filmens inntog, og fra 1984 om computeren

I Norge er det ikke lenger behov for å stresse med tilgang til teknologien, men mer på rammene rundt undervisningen i forhold til bruk av teknologien.

Eksempler på prosjekter: PILOT og Lærende nettverk

Implementering av IKT i skolene er mer kompleks enn man trodde, og vurdering er en nøkkelutfordring i forhold til bruk at IKT i skolene.

Vurderingen ligger i hjertet av undervisningen, det har betydning for hvordan elever og lærere ser på hverandre. Siste century har det vært fokus på standardiserte tester, som brukes som refleksjon på utvikling av “mass education”.

Storskala vurderingsstrategier

Summativ vs formativ vurdering

Vurderer det som er forutsigbart, men mye er ikke vurdert i de store undersøkelsene.

Formativ vurdering kommer nå frem i sterkere grad, for eksempel ved mappevurdering. Det er i dag et sprik mellom det som skjer i undervisningen og i vurderingen. Det kan brukes i større graf for å produsere en kontinuerlig forbedring av praksisen og resultatene

Vurdering for det 21. århundre:

  • flere lag – det må være en sammenheng mellom vurderingssystemene fra klasserommet, til skolen, til regionale og nasjonele og internasjonale nivåer
  • testene må være basert på ferdigheter (performance)
  • gjøre studentenes tankegang bedre kjent, hvordan reflekterer de? dette er viktig å kjenne til når man skal veilede studentene.

SITES-study

  • innovasjon ses ofte på som formativ vurdering og digitale mapper
  • gamle og nye metoder eksisterer side ved side
  • skoler i norge – pc’er brukes i vurderingssituasjoner, eksamener etc, og dette kommer som direktiver fra myndighetene

McFarlane (2003): Assess what we have assessing more effectively

  • MC – lettere med disse testene digitalt
  • lettere å samle inn svar fra elever, særlig ved undersøkelser
  • automatisk karaktersetting
  • lett å lage statistikker
  • men kan vi stole på resulatetene vi får ved å vurdere med standardiserte digitale tester, ved disse automatiske vurderingssituasjonene

Men hva med vurdering av:

  • problemløsning? (kunnskapsforum, der elevene legger inn kommentarer på hverandres kommentarer, sjekk ut dette, hva snakker han om? har ikke hørt om dette forumet, skal visst være norsk) Knowledge forum
  • meta-kognisjon, eksempelvis ved simuleringer
  • holdninger
  • samarbeid

Eksempel fra Canada om samarbeid. Lærer ønsket å øke samarbeidet i klasserommet. Etter første året var læreren fortsatt i sentrum av alt samarbeid. Andre året var læreren fortsatt i sentrum, men alle elevene var også mer samlet i en tettere gruppe. Det tredje året var elevene mer i styringen, mens læreren var mer i periferien, tettere på noen av elevgruppene. Altså mer samhandling mellom elevene.

Skjema sterk-svak samarbeid + sterk-svak kjerne

Har “tracks” av aktiviteten til studentene, og at de øker ordforrådet sitt ved tettere samarbeid.

Vi må vurdere nye kompetanser:

  • digital literacies
    • Digitale ferdigheter er kommet inn i norsk læreplan, men hvordan inkludere dette i undervisning og i vurderingsstrategier?
    • Building on work done in Australia and Hong Kong
  • kreativitet
    • Vanskelig å vurdere
    • erfaringer fra estetiske fag
    • hva med verdien av å skape?
    • elevene vurderer hverandre
  • kunnskapsdannelse
    • elevene skaper innholdet selv
    • web2.0 – informasjonskompetanse
    • deltakerkultur
    • multimodalitet, sammensatte tekster
    • remixing eksempel: http://thru-you.com

Hvordan skal vi vurdere dette???

Endrer vi praksisen vår? Dette er jo viktig så lenge det er nye kompetanser som er kommet inn i skolen.

Vi må spørre oss: Hva skal vurderes, og hvordan kan IKT brukes for å støtte dette arbeidet?

Dei Gode Døma: “ICT and the transformation of learning” – Rosamund Sutherland

torsdag 23 april 2009, kl. 10:57 | Publisert i Konferanser og kurs | 1 kommentar
Stikkord: , , ,

Prof Rosamund Sutherland, Bristol University, UK

Professor II at UoBergen

Collaboration with Rune Krumsvik.

Good links between UoBergen and UoBristol.  Wishes for collaboration between the authorities in Bristol and HFK. Project: “The Interacitve education project” examine the ways in which ICT could be used in educational settings to enhance learning. The Logo Project introduced her to using the new technologies in the classroom.

ICT is not an IT, it is constantly changing, its a productive tool, information resource, communications tool, entertainment device, at least! It’s not ONE thing.

Our lifes are full of artefacts made of humans, and we creatively adapt them into our activity, we use them to structure our activities. Symbols and material objects = medators.

Learning: all learning activity are mediated by tools, they can be digital or not.

Person + ICT: budget planning, organizing presentations, design posters, google for research, book flights, music – and this is used by “old-timers”. The youngsters use it much more.

BUT: people have to learn to use the tool in a transformative way.

We learn from others, from asking questions, by experiments, ICT gives possibilitites to share what the youngsters are learning.

ICT is a part of our culture. It’s a part of our living rooms, at the dining table… Toys are made that looks like computers.

Talks about research on pre-school kids’ use of ICT. Kids copy what we do. She’s showing photos of grandkids, experimenting and fiddling with her Mac. Kids are VERY influenced by what’s happening in the home, if parents use Facebook, they will learn that thats one of the things we use a computer for, if we use it for work, they will learn that as well.

  • Living is learning
  • Learning involve learning to use new tools (books, computers, calculators)
  • People actively make sense (eksempel dynamisk geometri, forskjeller mellom parallellogram og rektangler, elevene er logiske i sine resonnementer)
  • All learning is influenced by previous learning (elever knyttet en læringssituasjon til terminologi fra spillverdenen… hmm, må jeg lære meg noe om dataspill likevel??)
  • Learning is social and language is the master tool (læreren er den som introduserer elevene til det korrekte språk, eksempel det matematiske språket derfor er det viktig at også lærere i barneskolen KAN det matematiske språket!!!)
  • Teachers orchestrate “learning” in shools, intentional learning (bruk eksisterende teknologi, i stedet for å alltid si “når vi bare får tak i den nye kommende teknologien, så blir alt bra”, gjør det bra med det du har, du bestemmer selv, ikke vær for ambisiøs, og bruk gjerne digital video i din egen profesjonelle utvikling, video papers?)

Project with 50 teachers, 70% experienced enhanced student learning with the use of ICT after participating in this project.

Viser et eksempel med retting i et Word-dokument med “drop-down-menues”, dette har jeg aldri prøvd eller sett, må sjekkes ut.

Students engage with ICT. Analysis of video data showed that young people can work with ICT for long periods of time, investingating their own questions and experimenting with ideas, but there is a creative tension between incidental and intended learning. It is important that the teacher pays attention to what the students are learning (Florence in Italy, Florence in California).

  • There is nothing inherent in ICT that guarantees the intended learning
  • The teacher remains key to the successful use of ICT
  • Learning is distrubuted between the techonology the learner and the social context
  • Techers must be willing to take risks when dealing with and starting with ICT in their teaching.

Nøkkelen er profesjonell utvikling!!!

Scaffolding. The teacher is important, no educational reform can change that.

ASE: EarthLearningIdea Presentation

fredag 9 januar 2009, kl. 14:23 | Publisert i Geofag, Konferanser og kurs | Legg igjen en kommentar
Stikkord: , , , , ,

Her var vi bare tre deltakere, og tre presentatører. Men vi hadde det veldig kjekt. Vi gikk gjennom 10 av de praktiske eksemplene som vi finner på siden http://www.earthlearningidea.com/. Nå ligger det ute 58 eksempler, og en god del er oversatt til norsk. Ingen av «forsøkene» krever komplisert eller dyrt utstyr, men man må like å leke litt med vann og sand og jord (leke er et stikkord her). Veldig illustrative eksempler for prosesser som kan være vanskelig å visualisere for elevene. De fleste forsøkene passer best til geofaglige fag – men der er også noen som passer godt for fysikk eller biologi. De har også en blogg som man kan legge inn i sin RSS-feed http://earthlearningidea.blogspot.com/.

Ellers gjorde jeg ikke mange notater her, fordi vi stort sett var aktive.

ASE Reading

fredag 9 januar 2009, kl. 14:20 | Publisert i Konferanser og kurs | Legg igjen en kommentar
Stikkord: , ,

Da var det endelig litt tid til blogging igjen

Først og fremst GODT NYTTÅR! Jeg kommer kanskje til å ha en liten oppsummering om år 2008 senere, men nå vil jeg fokusere på ASE konferansen som jeg deltar på.

Onsdag 7.januar gikk stort sett med til reising. Så det var godt når vi endelig kom til Reading å komme seg ut for å spise et godt indisk måltid. Det viste seg at litt chili hjalp på forkjølelsen som jeg har slitt med siden juleferien 🙂

Torsdag morgen var det litt kaos, jeg hadde ønsket å melde meg på et par «Booked Courses», men det var altfor lang kø, så jeg droppet dem.

Men det ble en bra dag likevel – jeg legger ut info i separate blogginnlegg.

Skolearena og vurderingsmodulen

torsdag 23 oktober 2008, kl. 14:48 | Publisert i Digital skole, Konferanser og kurs, vurdering | 2 kommentarer
Stikkord: , , ,

I dag er jeg på kurs hos HFK i Skolearena og vurderingsmodulen med en fra IST. Jeg vil prøve å gjøre notater fra dette kurset fortløpende i bloggen (vi sitter på et datarom, og jeg vil ikke lagre denne teksten lokalt på denne maskinen)

Fokus på vurderingsmodulen. Det vil komme en ny versjon om et par dager, så det vil komme informasjon om dette etterhvert.

Alle skoler en er ansatt ved i HFK vil dukke opp i menyen oppe til venstre i vurderingsmodulen. Grunnen til at vurderingsmodulen åpnes i et eget vindu er at den ligger på en egen server.

Det har vært et problem med at default ligger som skoleåret 2006/07, dette endres ved å endre til inneværende skoleår, deretter logge av ved det røde krysset til høyre. I det øyeblikket vil de siste innstillingene lagres (det holder ikke å lukke vinduet).

De ulike funksjonene i fagvurderinger: Den blå piltasten er angreknappen, men hvis du har lagret endringene, dermed vil ikke denne funksjonen virke.

Dele-tegnet er et slettetegn. Vil alltid få ekstra spørsmål om du virkelig skal slette. Ellers er det en utskriftsknapp, og en kopieringsknapp (hvis du har liknende vurderingssituasjon flere år på rad)

Når man legger til en ny vurderingssituasjon, er det bare ett felt som er obligatorisk, og det er ruten «Beskrivelse». All annen informasjon er frivillig.

Læreplanmål: IST ønsker at vi etterhvert skal kunne importere læreplanmålene direkte. De holder på å lage en ny planmodul i IST som skal implementeres etterhvert. Per i dag må læreplanmålene skrives inn manuelt.

Vurderingskriterier: Tanken er å legge inn kriterier for måloppnåelse.

Vedlegg lærer: Klikke på binders for å kunne legge til filer. Det kan legges til en hel liste med vedlegg – tekstfiler, lydfiler, filmsnutt etc. Man ser vedleggene ved å klikke på «Vedleggsliste»

Vurderingsstatus: Så lenge det står som Under arbeid er det bare lærer som ser vurderingssituasjonen. Det må settes til publisert for at elevene skal kunne se disse. Det er egentlig ingen forskjell mellom «under arbeid» og «planlagt», dette er for at lærerne selv kan skille mellom ulike vurderingssituasjoner, som elevene ikke skal se.

I ny versjon må man BÅDE publisere selve vurderingssituasjonen og elevens vurdering. I dag holder det med elevens vurdering.

Type: Bruk denne litt strengt, slik at sorteringsmekanismen i Matrisefunksjonen fungerer.

Tellende: Har ingen automatisk funksjonalitet, det kommer ikke til å bli gjort noen beregninger av noe karaktersnitt i vurderingsmodulen.

Vekting: Et tallfelt. Kan angi hvor mye denne vurderingssituasjonen skal telle. Dette er også bare veiledende, ingen beregninger gjøres her heller. Det er fortsatt faglærers helhetsvurdering som skal telle for at karakteren skal settes.

Skalatype: De karaktersettene som kan brukes i vurderingsmodulen. Hvis vi savner en skalatype, må vi kontakte Svein Kirkevik.

Vurderingsdato: Lærer bestemmer selv hva denne datoen skal brukes til. Fradato, Tildato ved prosjekter.

Inni vurderingen: Hvis du ønsker å velge alle elever i en liste: Klikk på Velg

Sortering av vurderingssituasjoner: Alfabetisk.

«Min tekst»: I dag har kontaktlærer innsyn, i neste modul har kontaktlærer ikke mulighet til det. Datatilsynet krever at så lenge det ligger informasjon om elever innenfor et slikt datasystem, så skal eleven vite at dette finnes, og har krav på å lese dette hvis han/hun ønsker det. Pass derfor på hva du som lærer skriver i dette feltet.

Når du åpner det større vinduet for å legge inn mer tekst på vurderingen til den enkeltes elev, så kan du gå videre til neste elev ved pil nede til høyre.

Eleven kan legge inn vedlegg til en vurderingssituasjon. Altså kan eleven levere inn en oppgave via vurderingsmodulen i Skolearena.

Elevne kan også vurdere sitt eget arbeid før lærer vurderer. Eleven gjør dette i Vurderingstekst elev.

I ny versjon kommer en ny knapp med kopiering – slik at samme vurderingen kan gis til flere elever samtidig, eksempelvis ved gruppearbeid.

Hva med ekstraprøver? Opprett en vurderingssituasjon. De elevene som ikke skal ha denne vurderingssituasjonen sletets fra situasjonen, ved samme knapp som å slette vurderingssituasjon. Hvis du sletter feil elever, så kan alle elevene hentes frem igjen med knappen «Hent elever». Dette påvirker ikke allerede eksisterende vurderinger.

Det vil komme retningslinjer fra fylket i hvor mye som MÅ legges inn i vurderingsmodulen.

Rapporter: Neste versjon – der vil Excel-formatet virke, det gjør det ikke nå. Pdf funker nok best hittil…

Karakterer: trenger ikke å registreres i skolearena, det holder med vurderingsmodulen. Etterhvert vil vurderinger fra ITSL bli hentet inn i vurderingsmodulen også. Vurderingsmodulen synkronisert hvert døgn. Karakterene (termin og standpunkt) settes i Matrise-fanen. Det er bare karakterene som sendes til Extens. Vurderingsmodulen henter data fra Extens, men det er bare termin og standpunkt karakter som sendes tilbake.

                                        <Vi får se hvordan det ser ut for elevene (veldig greit å ha sett!)>

Vedlegg: I neste versjon kan vi legge inn egne vedlegg til enkeltelever.

Kontaktlærer: Her kan det legges inn situasjoner som er spesielt for kontaktlærer. Elevsamtaler etc. I fanen Elever vil kontaktlærer ha innsyn i alle situasjoner som er lagt ut, også de som ikke er publisert. Kontaktlærer vil kunne lese den lange teksten også. Her vil kontaktlærer kunne legge inn foresatte, og om de foresatte skal ha tilgang til vurderingsmodulen. Dette er en egen base, og vil ikke kommunisere med Extens. (Fravær kan legges ut som fil) Her er det foreløbig ingenting som viser at eleven er fylt 18år, dermed må kontaktlærer passe på!

Bekreftelser: Oransje for å ha sett, grønt for kommentar (både fra elever og foresatte)

 

Dett var dett. Kurset ferdig for i dag. (og her har det sikkert vært masse skrivefeil….)

Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.