Too strong passion for teaching?

mandag 27 april 2015, kl. 13:06 | Publisert i Refleksjon | Legg igjen en kommentar
Stikkord: , ,

itslearning-a-passion-for-teaching(english below)

Jeg har nå jobbet som fagleder i pedagogikk i itslearning siden februar 2014. En stilling som er både utfordrende og spennende. Jeg har fått anledning til å treffe skoleeiere, skoleforskere og representanter for kunnskapsministerier fra mange ulike deler av verden. Jeg har holdt mange presentasjoner, om Blended and Flipped Learning, om elevnær undervisning, og generelt om pedagogisk bruk av IKT. Jeg har deltatt i internopplæring i selskapet, og har dermed også lært mye om verdibasert salg, et tema som jeg aldri hadde forestilt meg at jeg skulle lese forskningslitteratur om. Og uansett hvem jeg har snakket med, om det har vært en skoleeier av en enkelt privatskole, eller folk som representerer 100000 elever, så har budskapet mitt vært: «Jeg bryr meg egentlig ikke om hver og en av dere som sitter her. Men dere har påvirkningskraft på en rekke klasserom, hvor man finner mange elever. Disse elevene bryr jeg meg om, og jeg ønsker at alle elever, uansett hvor de befinner seg i verden, skal oppleve en skole som tar dem og deres læringsutbytte på alvor.»

Etter vel et år i denne stillingen kjenner jeg at jeg savner klasserommet. Det er ikke tilstrekkelig for meg å bare snakke om klasserommet eller snakke om elevnærhet, jeg vil gjerne være der selv. Jeg vil tilbake i felt.

Så min «passion for teaching» er kanskje for sterk for å jobbe utenfor skolen, iallfall i dag. Jeg har en sterk yrkesidentitet som lærer. Jeg savner tenåringene, jeg savner klasserommet, jeg savner lærerfellesskapet. Så fra 1.august er jeg tilbake i rekkene, da som lektor ved Amalie Skram videregående skole i Bergen. Og jeg gleder meg stort 🙂 

————————————————————————

I have now worked as Head of Pedagogy in itslearning since February 2014. A position that is both challenging and exciting. I’ve gotten the chance to meet school owners, school researchers and representatives of ministries of Education from many different parts of the world. I have held many presentations about Blended and Flipped Learning, about student-centric teaching, and general educational use of ICT. I have participated in internal training in the company, and thus also learned a lot about value-based sales, a topic that I had never imagined that I would read research literature about. And no matter who I have talked to, whether it has been a school owner of a single private school, or people representing 100,000 students, my message has been; «I do not really care about each and every one of you sitting here. But you have influence on a number of classrooms, where there are many students. These students I care about and I wish that all students, no matter where they are in the world, to experience a school that takes them and their learning seriously. »

After over a year in this position, I feel that I miss the classroom. It is not sufficient for me to just talk about the classroom or talk about student relations, I want to be there myself. I want back in the field.

So my «passion for teaching» might be too strong to work outside school, at least now. I miss the teens, I miss the classroom, I miss teaching community. So from August 1st I’m back in the ranks, then as a high school teacher at Amalie Skram secondary school in Bergen. Can’t wait 🙂

Advertisements

En liten verden & Muntlige eksamener

torsdag 18 juni 2009, kl. 19:19 | Publisert i Refleksjon | Legg igjen en kommentar
Stikkord: , , , , ,

Denne uken står virkelig i muntlig eksamenes navn for min del – jeg var sensor i Geofag 1 på mandag, hadde oppe egne Geofag 1-elever på onsdag, og i morgen skal jeg være sensor i yrkesfaglig matematikk. Geofaget er jo fortsatt et lite fag, så der er det ikke så rart at vi som møtes som Sensor 1 og Sensor 2 kjenner hverandre fra før – gjennom fagsamlinger og kurs (gjerne hele ukeskurs sommerstid :-))

I morgen skal jeg være sensor i matematikk, og jeg koblet ingenting til faglærers navn. Jeg har kommunisert med henne om eksamen via ITSL, og har ikke visst noe særlig om henne. I dag forteller hun at hennes mann var tilstede på min hovedfagspresentasjon (for 6-7år siden) og at hun vet hvor jeg har vokst opp (hvis jeg har koblet rett, så kjenner da hennes mann min bror…). Selv om jeg aldri har møtt denne faglæreren, så er det altså en kort vei mellom våre nettverk. Jeg kommer vel egentlig aldri helt til å slutte å bli fascinert av dette.

Heldigvis har de to eksamensdagene tidligere denne uken vist meg at vi likevel er profesjonelle i eksamenssituasjonen, skulle vel egentlig bare mangle, det henger jo sammen med en yrkesstolthet og en faglig integritet, eller?

Ellers har jeg hatt kontakt med en av Vg3elevene mine i dag. (De er selvfølgelig like spent på skriftlig sensuren som jeg er…) Eleven spurte om hva vi drev med denne uken (Vg3elevene er jo tross alt ferdige), og når jeg svarte at det stort sett var muntlig eksamener, var svaret: “Å få deg som sensor ville ikke vært så gale, værre med de gamle suringene som rynker på nesen under hele presentasjonen:-p” Så jeg er i alle fall ikke en gammel suring 😉 Sensor som min elev hadde hatt under sin muntlig eksamen ble omtalt som “jeg var heldig med sensor” “da jeg kom der bare lo og smilte han hele tiden:-)” Denne omtalte sensoren er var en av mine lærere da jeg gikk på vgs, så ringen sluttes igjen.

Bilde: “Day 432 / 365 – It’s a small world” lagt ut på Flickr av JasonRogersFooDogGiraffeB funnet via www.compfight.com

Vurdering, rubrikker, ensomhet og refleksjon

onsdag 1 april 2009, kl. 16:42 | Publisert i Geofag, Refleksjon, vurdering | 2 kommentarer
Stikkord: , , , ,

De siste månedene har jeg brukt mye tid på å lese edublogger og oppdatere meg innenfor den sosiale web’en, og gjennom bloggere og Twitter har jeg blitt kjent med masse gode (gratis) IKT-verktøy. I den siste tiden har det versert en del om vurdering og bruk av rubrikker til vurdering, og også jeg har skaffet meg Henning Fjørtofts bok “Effektiv planlegging og vurdering”. Flere av lærerne jeg følger med på i edubloggosfæren jobber mye med å teste ut disse metodene, og jeg tenker “jeg har også lyst til å teste dette”. Men jeg kommer ikke helt i gang, og jeg vet veldig godt hvorfor.

Som  geofagslærer må jeg jobbe mye alene – det er et helt nytt fag i den videregående skole, jeg er fersk som lærer, og det er fortsatt ikke veldig mange skoler som tilbyr geofag som programfag. Det betyr at jeg 1) jobber alene på skolen, 2) ikke har et “gammelt fag” fra R94 jeg kan gå tilbake til for å få tips om oppgaver og opplegg, 3) det finnes ingen “gamle travere” som man kan spørre om hjelp når det butter i mot. Å jobbe så mye alene har gjort at jeg begynner å kjenne at jeg i alle fall har lyst til å jobbe tettere med folk hvis jeg skal kaste meg over flere nye ting enn å få geofaget opp å gå. En av de viktigste grunnene til at jeg har valgt å gå over til å jobbe i skolen er fordi jeg liker å jobbe sammen med folk – både ved formidling, men også ved samarbeid. Før jeg begynte på PPU jobbet jeg som forsker, grunnen til at jeg forlot dette yrket var fordi jeg satt for mye alene foran datamaskinen, og det ble forferdelig ensomt – for en som meg 😉 Den store forskjellen nå er jo at dagene tross alt brytes opp av undervisning pluss at jeg sitter på et arbeidsrom med 20 lærere i stedet på et kontor alene. Det blir derfor mange avbrekk i løpet av arbeidsdagen, og det er godt for en som meg! Men det er sjeldent at disse avbrekkene brukes til faglig-pedagogisk utvikling, og det har jeg begynt å savne.

De første par årene som lærer har man som oftest mer enn nok med å overleve – komme seg gjennom skoleåret – komme gjennom pensum – rett og slett holde hodet over vannet. I denne perioden har det vært fantastisk med gode kollegaer som jeg har kunnet bare prate tull og tøys med, fordi jeg har hatt behov for avbrekk. Nå vil jeg ha noe mer!

Så jeg har begynt å leke med tanken på å få til et forum lokalt på skolen der vi kan diskutere pedagogisk utvikling, for eksempel i forhold til vurderingspraksis. Jeg innser at en del tema innen vurdering er fagspesifikt, men mye kan diskuteres på tvers av fag. Jeg har eksempelvis lyst til å teste ut rubrikker i egen undervisning, både for å planlegge, lage vurderingssituasjoner og til retting. Men jeg kjenner at jeg veldig veldig gjerne skulle sittet sammen med andre kollegaer når jeg starter med dette. Jeg er alene om geofag, og ganske alene om sosial web her på skolen, (og samarbeidet i matematikk kunne vært mye bedre…), så jeg kunne gjerne tenkt meg å jobbe sammen med andre lærere i “mitt nye prosjekt” (det føles litt som om det å starte geofag var mitt første prosjekt i skolen, som har avledet diverse andre prosjekter, og som om å kaste seg ut i de sosiale nettsamfunnene i jobbøyemed også har vært et skoleprosjekt for meg).

Kanskje hadde det vært lettere om det hadde vært flere geofaglærere i edubloggosfæren, jeg føler meg litt alene her også… Jeg er misunnelig på norsklærerne som deler tanker og ideer i sine fag via blogger og Twitter. Dette er jo nesten enda viktigere for oss som underviser små fag, der vi bare er en lærer på hver skole.

Så hvis du som leser dette er geofagslærer, og blogger, gi meg en lyd, jeg vil gjerne følge bloggen din!

Hvis du som leser dette er geofaglærer, men ikke blogger selv, så bli gjerne med i Twitterverdenen. Hvis du lurer på hva Twitter er, ta en titt på Svend Andreas Horgens blogginnlegg fra desember, eller se gjennom dette klippet på youtube.

Hvis du som leser ikke er geofaglærer, men kjenner en geofaglærer – tips han/henne om at det finnes (en) geofaglærer(e) her ute som ønsker tettere samarbeid.

Dagens lille hjertesukk…

Bilder:

Forsiden av Henning Fjørtofts bok “Effektiv planlegging og vurdering”

Loneliness” lagt ut via FlickrCC av Fabiolo

Old skool” lagt ut via FlickCC av Patrick Q

Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.