- Refleksjonsmodeller
- What – So what – Now what
- What, Who, Where, When, How, Why
- Reporting, Responding, Relating, Reasoning, Reconstructing
- Gjort – Lært – Lurt
Til venstre er listet opp ulike refleksjonsmodeller som jeg har jobbet med det siste året. Disse har jeg brukt både innenfor videreutdanningskurs for lærere, feltkurs for master- og PhD-studenter, og et Dekomp-prosjekt som vi har i Vestland fylkeskommune sammen med UiB. Så når jeg nå skal skrive noe om hvor langt jeg har kommet i aksjonsforskningsprosjektet mitt med å bruke mappevurdering i geofag, så er det naturlig å prøve å bruke en mix av disse modellene.
Hvem?
Hvem er jeg? Jeg jobber som geofag- og matematikklærer ved en videregående skole i Bergen sentrum. Jeg er heldig og har fått dekomp-midler til å holde på med aksjonsforskning med fokus på elevaktiv læring og vurdering, samt en rolle som lærerutdanningsspesialist ved skolen. I tillegg er jeg utleid til UiB hvor jeg jobber som fagutvikler på et videreutdanningskurs innenfor klimasystemet og bærekraft.
Mange hatter, mange interesseområder 🙂
Hvorfor?
Jeg søkte en intern aksjonsforskningsstilling på skolen i vår, for inneværende skoleår. I utlysningen står det blant annet: «Lærere vil arbeide undersøkende med fokus på mer elevaktiv læring, karakterdemping, undersøkende metoder mm. Informasjonsinnhenting og lesing er blitt en mer kritisk ferdighet i vårt digitale informasjonssamfunn. I samarbeid med UiB vil vi jobbe med aksjonsforskning som metode som brukes i den systematiske læringsprosessen.»
Hovedmomentet i søknaden min var relatert til karakterdemping. Jeg har jobbet mye med elevaktiv læring i mange år allerede, så det vil uansett være en del av prosjektet, men opplever fortsatt at karakterer overskygger læringen for elevene. Målet mitt er derfor å få et økt fokus på læringsutbytte i stedet for karakterutbytte.
Hvor?
Valget falt i år på at jeg ville teste ut mappevurdering i geofag. Dette er et programfag i realfag som har en annen eksamensform som har lagt mye mer vekt på drøfting, argumentasjon, kildebruk og kildehenvisninger, enn det vi finner i de klassiske realfagene som fysikk, biologi og kjemi. Jeg har derfor i mange år brukt mye av høstterminen på å trene på å skrive, drøfte, argumentere og en god kildebruk.
Hva?
Jeg har tidligere testet mappevurdering (blant annet wikiarbeid) som vurderingsform på mer begrensete tema, men jeg har aldri testet det med å jobbe med mappevurdering hele skoleåret. I tillegg vil det være første gang at elevene bare får terminkarakter og standpunktkarakter, og ingen karakterer i løpet av terminen – karakterdemping. Tidligere har vurderingsgrunnlaget i stor grad bygget på noen skriftlige 2 og 5-timers prøver, samt et par muntlige prøver/fagsamtaler, og gjerne et gruppearbeid eller to. Men utenom den kompetansen som elevene viser til meg i disse vurderingssituasjonene, så jobber jo elevene med mange oppgaver i timene, som jeg bare ser delvis resultatene av når jeg går rundt i klasserommet og svarer på spørsmål og veileder elevene. Jeg ser ikke hvor elevene er kompetansemessig når de er ferdige med disse oppgavene. Så jeg ville gjerne lage et forløp der elevene får utvikle seg gjennom skoleåret, med hyppigere tilbakemeldinger fra meg – uten karakter.
Hvordan?
Høstsemesteret har jeg ofte brukt på skrivetrening i geofag. Elevene må lære en ny sjanger, de må lære seg en ny måte å jobbe med fagstoffet på, og ikke minst håndtere et stort antall ulike kilder. Tidligere år har jeg derfor alltid hatt skriftlige innleveringer og skriftlige skoleprøver som vurderinger på høsten. Det samlete vurderingsgrunnlaget har vært sammensatt, men elevene har nok i stor grad oppfattet skoleprøvene som grunnlaget for termin- og standpunktkarakter, mens det andre arbeidet har vært mindre viktig.
Oppgavene
I høst hadde jeg tre innleveringer av mappeoppgaver (tre unike oppgaver, det var ikke innleveringer av samme arbeid flere ganger – noen av elevene valgte derimot å levere to av teksten til annengangsvurdering før den fristen gikk ut). Dette var drøftingsoppgaver hvor elevene fikk trene på drøfting argumentasjon, finne argumenter fra ulike kilder og se på saken fra flere sider. Oppgavene hadde innleveringsfrister for å få tilbakemeldinger og kommentarer. Til jul skulle elevene levere en utvalgsmappe. Gjennom terminen hadde vi jobbet med 8 ulike tema fra læreplanen – drivhuseffekten, ozonlaget, havstrømmer, ENSO, paleoklima, klimamodellering, polarklima og ferskvannsressurser – der 6 av dem hadde vært inkludert i de tre første mappeoppgavene. Til mappen hadde jeg sortert alle arbeid vi hadde jobbet med gjennom terminen (alt av større oppgaver som elevene hadde jobbet med i timene, både individuelt, i grupper, samarbeidslæring etc) inn etter tema og nivå. Elevene fikk beskjed om at mappen måtte inneholde alle temaene, og minst tre på nivå 3, minst tre på nivå 2. Disse nivåene handler om kompleksiteten til oppgavene og omfanget, men det er ikke et krav om at alt må på nivå 3 for å oppnå høyeste karakter. Elevene fikk altså et krav om å passe på at mappen dekker både en bredde og en dybde, og de fikk anledning til å velge fordypningen selv. De som hadde levert alle oppgaver gjennom høsten, og fått tilbakemeldinger på disse, kunne da forbedre disse oppgavene basert på tilbakemeldinger og fremovermeldinger som de hadde fått.
Tidsfrister
- 10.sep: Første mappeoppgave: ozonlaget og drivhuseffekten (utkast)
- 24.sep: Andre mappeoppgave: havstrømmer og ENSO (utkast)
- 10.okt: Tredje mappeoppgave: Paleoklima, klimasystemet og klimamodellering (utkast)
- 1.nov: Siste frist for å levere de første tre mappeoppgavene for å få tilbakemeldinger
- 20.des: Levere den samlete mappen for første termin
- Uke 1: Muntlige fagsamtaler
Verktøy
Undervisningsmateriell og «klasseromsoppgavene» struktureres gjennom Onenote og i fillageret i Teams (lenket opp fra Onenote)
Mappeoppgavene har elevene skrevet i Word, for å ha tilgang til bibliografiverktøyet der (som ikke finnes i Onenote dessverre), og så levert i Teams. Jeg bruker så verktøyet Edword for å gi kommentarer og tilbakemeldinger på innlevert arbeid.
Den samlete mappen
Den samlete mappen ble vurdert før jeg hadde muntlige fagsamtaler med elevene. De muntlige fagsamtalene er en del av den samlete vurderingen – her vil de elevene som ikke er like sterk skriftlig få anledning til å vise den kompetansen de ikke får vist skriftlig, mens det også vil være en mulighet for meg til å se at de faktisk har tilegnet seg kompetansen selv, og at det ikke er andres arbeid de har levert, noe som også er viktig for elevenes opplevelse av rettferdig vurdering.
Ved gjennomlesning av mappen, brukte jeg et vurderingsskjema basert på kriterier kjent fra eksamensveiledningen, samt at jeg forberedte spørsmål til den muntlige fagsamtalen. Vurderingsskjemaet kunne se slik ut i prosessen:
I den muntlige fagsamtalen fikk elevene da også anledning til å vise at de klarer å se de ulike temaene på tvers, noe de gjerne ikke hadde gjort i oppgavene som mappen bestod av.
Refleksjonsnotat
Som avslutning av mappen ba jeg elevene skrive et refleksjonsnotat over sitt eget læringsutbytte denne høsten. De skulle reflektere over hvordan de har jobbet med faget, og hva de lærte mest av. De skulle også si noe om hvordan de tenkte at de burde jobbe med faget neste termin for å øke læringsutbyttet i større grad.
So what?
Foreløpige resultat
Jeg opplevde elevene som roligere i fagsamtalene ved terminavslutninger enn de normalt sett er ved muntlige prøver eller fagsamtaler. Jeg opplevde at elevene i større grad hadde en faglig kontroll som gjorde dem tryggere også i fagsamtalen. Resultatmessig har elevene gjort det bedre, men jeg har enda ikke gjort analyser av elevarbeidene for å se hva og hvordan de har utviklet seg i detalj.
Elevene sier selv at de opplever at de har lært mye. Det å ikke ha skoleprøver skaper en annen ro, og de har mer fokus på å lære fagstoffet enn «hva må vi lære til prøven». Ved å levere en mappe som dekker både dybde og bredde ved slutten av terminen, så hadde også elevene bedre oversikt over alle kompetansemål som vi hadde jobbet med i terminen når vi møttes til fagsamtalen. Flere av elevene sa uoppfordret at de aldri hadde lært så mye før i en termin, og den ene brøt ut «Jeg har sagt det til min mor flere ganger, at jeg lærer så sykt mye i geofag!»
Det er også mer avslappende for meg at elevarbeidene ikke kommer i samlede prøvebunker gjennom terminen, men at jeg også jobber med prosessorientert med elevene. Jo, det ble en del arbeid å lese hele mappen helt på slutten av terminen, men halvparten av oppgavene hadde jeg lest tidligere, og det var kjekt å se hvordan de hadde løftet seg siden tidligere innleveringer. Og mye av tilbakemeldingene på mappen fikk elevene på slutten av fagsamtalen. Elevene ble oppfordret til å ta med tilbakemeldingene og forbedre mappen snarlig etter fagsamtalen, fordi det de har gjort i høst også skal være en del av standpunktvurderingen.
Now what – Vårterminen
Veien videre
Aksjonsforskning
I aksjonsforskningsprosjektet mitt skal jeg ha inn elevens stemme i analysen. Jeg har nettopp innhentet samtykke fra dem om hva de er villig til å delta på og ikke. Planen er å først kjøre et fokusgruppeintervju, før jeg lager et anonymt spørreskjema til hele elevgruppen. Jeg har også fått tillatelse til å bruke innholdet i flere elevers refleksjonsnotater for å bruke dem også i analysen.
Mappevurdering andre termin
I andre termin vil det ikke være like mange skriveoppgaver underveis som i høst. Det vil være andre typer arbeid (videoinnleveringer, gruppepresentasjoner, feltrapport), sammen med en større oppgave, og ikke minst refleksjonsnotater også underveis, som vil være en del av den endelige mappen. Det vil være flere oppgaver som gjøres underveis som de ikke kan endre eller forbedre (videopresentasjoner og gruppepresentasjoner), men der de kan reflektere senere over hva de eventuelt ville gjort annerledes basert på den kompetansen de har senere i terminen. De vil også få en større oppgave mot slutten der de må bruke kompetanse fra større deler av læreplanen. Det vil også bli en fagsamtale mot slutten av året før standpunktkarakter settes.
Podcast-gjest
Som nevnt i forrige blogginnlegg var jeg gjest i podcasten «Et bedre skole-Norge» for litt siden. Der var også Berit Dahl og Kjell Evensen gjester, begge to erfarne og opptatt av helhetlig vurderingspraksis. Det ble snakket en del om «trakten» for standpunktvurdering:
Hvis jeg skal se på denne modellen med tanke på min måte å gjennomføre mappevurdering på, så er mappen = trakten. Her vises mappen som et delelement i trakten, mens jeg putter både individuelle og gruppe-oppgaver som en del av mappen, sammen med fagsamtaler, videopresentasjoner, feltrapport, refleksjonsnotat… Dette blir kanskje bare semantikk, men det er samtidig viktig om folk skal forstå hva det er jeg gjør. For meg er mappevurdering både utvalgsmappe, og fastsatte elementer, det er individuelt arbeid, gruppearbeid, skriftlig og muntlig, videopresentasjoner – og alt skal komplementeres med refleksjonsnotater om læringsprosessen.
Neste innlegg (del 2) vil bli et «Lært»-innlegg: Litt mer om hvilke erfaringer jeg har gjort meg, og gjerne med de første analysene fra elevenes stemmer. Work in progress….
Litteraturliste
Andersson-Bakken, E., & Dalland, C. (Eds.). (2021). Metoder i klasseromsforskning. Universitetsforlaget.
En bred og pålitelig vurderingspraksis med Berit Dahl, Kjell Evensen, Elisabeth Engum, John Dietricsson, Eva Kosberg og Øyvind Børven. (n.d.). Retrieved from https://play.acast.com/s/et-bedre-skole-norge/en-bred-og-palitelig-vurderingspraksis-med-berit-dahl-kjell-
A new framework for active learning. (2022, January 26). Retrieved January 27, 2022, from http://rtalbert.org/a-new-framework-for-active-learning/
Nordberg, N. H. (2021). Vurdering uten prøver. Universitetsforlaget.
Tiller, T., & Gedda, O. (2017). Metoden Gjort-Lært-Lurt. Oslo: Universitetsforlaget.
Reflectors’ Toolkit. (n.d.). Retrieved January 27, 2022, from https://www.ed.ac.uk/reflection/reflectors-toolkit
Ut på tur! 