RStudio eller VS Code til Github-sider

Jeg har den siste tiden utforsket litt ulike måter å publisere tekst på Github. I fylkeskommunen har jeg en Sharepoint-side, der jeg kan dele tanker og ideer med andre som er i samme fylkeskommune som meg. Men om jeg vil dere på utsiden av fylket, så funker ikke Sharepoint. Jeg har bloggen her, men da plages folk av reklame. Så da har jeg utforsket å skrive ved Quarto, via henholdsvis RStudio eller Visual Studio Code.

For meg har VS Code én styrke sammenlignet med RStudio, og det er at det er lettere å redigere Jupyter Notebook-filer direkte i VS Code. Men det er ikke et stort problem, da det er ganske enkelt å redigere Markdown-filene i Rstudio og notebook’ene i JupyterLab. Den store fordelen slik jeg ser det, er at Zotero lar seg integrere ganske enkelt i RStudio. Det skal være mulig i VS Code også, men jeg har ikke fått det til. Så etter en måneds testing frem og tilbake, så har jeg landet på RStudio til mitt verktøy til å bygge Github-sider.

Blåse liv i bloggen…

… en test!

Jeg har gått og fundert litt på å blåse liv i bloggen igjen, særlig i forbindelse med at jeg har et aksjonsforskningsprosjekt om mappevurdering dette skoleåret. I den forbindelse var jeg gjest i podcasten «Et bedre skole-Norge«, som igjen ga et slags behov for å uttrykke litt lengre tanker enn man klarer på 6 minutter, eller på 280 tegn på Twitter.

Så da jeg logget meg på WordPress igjen etter gammel, så fant jeg starten på utkast fra 2019:

Skjermbilde fra utkast til blogginnlegg

Etter dette så har vel pandemien gjort en god del med den måten man jobber digitalt med undervisning, læring og vurdering. For noen vil jeg tro det har endret seg mye, og kanskje ikke like mye for andre…. Men ett utsagn i utkastet (som aldri vil postes) lever fortsatt i dag:

Ikke ta fra meg Onenote!

Elisabeth Engum anno 2022, 2019, 2013, 2010…

Men til forskjell fra 2019, der jeg langt på vei ville avskrive behovet for en læringsplattform så lenge jeg hadde Onenote, så er Onenote i kombinasjon med Teams min foretrukne læringsplattform i dag. Med en hverdag der det stadig vekk er enkeltelever i karantene eller hjemme fordi de er litt syke, men ikke for syke til å følge undervisning digitalt, så gir det meg en mulighet til en type hybridundervisning jeg ikke hadde sett for meg i 2019.

I ulike arenaer snakkes det litt om PfDK for tiden – det dukker opp internt i diskusjoner på skolen der jeg jobber, samt i klyngesamarbeid internt i fylket i tilknytning til Dekomp. Personlig føler jeg at jeg kastes litt tilbake til 2007-2008-2009 og alle diskusjoner rundt «Hvordan kan vi løfte den digitale kompetansen til alle lærerne?», eller «Hvordan kan man redusere avstanden mellom «early adopters» og «late majority»»? Jeg har dessverre ingen svar – jeg følte vi prøvde hardt «den gangen», men lyktes vi? Jeg tror dessverre det har blitt et større gap…

Hentet fra https://www.iedunote.com/5-adopters-innovators-adopters-majority-laggards

MEN! Det er kjempegøy når man også har kolleger som er fremoverlente, og drar meg videre, slik at ikke jeg blir en fremtidig laggard! Og dette er nok noe av grunnen til nesten syv års bloggtørke – jeg får diskutere med, utvikle meg sammen med, og ikke minst bli inspirert av, gode fremoverlente kolleger – Takk!

Dagens lille blogginnlegg handler ingenting om de tingene jeg egentlig har behov for å formidle for tiden, jeg tror jeg må legge en liten slagplan. Stikkordene vil være #elevaktivlæring #elevaktivvurdering #goinggradeless #mappevurdering #aksjonslæring #aksjonsforskning #dekomp #obsidian #geofaglæreplan #jupyternotebook #modellering … Tror jeg må samle tankene litt først 🙂 Og kanskje fordele det over litt flere innlegg.

Men først – en liten test på hva som skjer med publisering av et innlegg på en blogg som har ligget brakk i syv år… Er det noen lesere igjen mon tro?

Nytt beite

Jeg: «Det var kanskje dumt å si det før alt er på plass, men jeg syns det var bedre at dere fikk høre det fra meg og ikke fra noen andre.»
Stille, veldig stille.
Elev1: «Elisabeth, det kjennes nesten som et kjærlighetsbrudd.»
Elev2, ser på meg: «Er du helt sikker?»
Jeg: «Ja, men jeg skulle virkelig ønske at det ikke gikk ut over dere.»
Elev3, til Elev1: «Ja, hun kunne like gjerne sagt Det er ikke deg, det er meg!»

Situasjonen over er hentet fra klasserommet mitt nå siste uken før jul. Tredjeklassingene mine, som jeg har fulgt siden de tok 1T på Vg1. Som har vært med på reisen min med omvendt undervisning. Som jeg har blitt glade i. Som jeg gledet meg til å følge frem til russetiden deres. Som det ikke blir noe av likevel. Og det er mitt valg.

Jeg begynner i ny jobb i februar!

Hvor? I itslearning AS, som Global Head of Pedagogy. Hva det går ut på? Jeg antar at jeg ikke finner skikkelig ut av det før jeg er i gang, som med det meste annet her i livet 😉 Men jeg skal jobbe med pedagogisk bruk av itslearning, og særlig rettet mot det internasjonale markedet. Det er en stilling hvor jeg får koblet sammen min formidlingsglede, mitt engasjement for hvordan god pedagogisk bruk av IKT kan gi bedre rom for læring, og min nysgjerrighet på andre kulturer. Jeg får jobbe mot ulike deler av utdanningssektoren i ulike land, som virkelig kommer til å utvide horisonten min. Det er en stilling hvor jeg kan ta med meg ting jeg har jobbet med de siste årene, i tillegg til at jeg må lære masse nytt, og ikke minst koble om hodet fra å jobbe som lærer i det offentlige til å jobbe kommersielt.

Responsen har vært utrolig positiv, iallfall for meg personlig. Mange utsagn som går på at folk syns det høres ut som en perfekt stilling for meg, hvor de ønsker meg lykke til, samtidig som mange av de samme sier at de håper jeg kommer tilbake senere, fordi de helst vil beholde meg som kollega.

I en tale rektor holdt for en kollega som skulle bytte jobb sa han: «Det er fælt å slutte i en jobb! Jo, det er alltid spennende med nye utfordringer, og man ønsker jo den nye jobben som man har valgt å gå til. Men det gjør vondt å skulle si hadet til gode kolleger gjennom mange år, også når man har valgt å slutte selv.» Det er mye sant i det. Jeg gleder meg stort til nye utfordringer, ny jobb, nye kolleger. Og jeg ser sånn sett frem til at jobbskiftet er her, fordi det nå blir et par måneder med litt spredt fokus: Jeg skal avslutte et oppdrag i DVM, jeg følger prosessen på skolen med å finne vikarer til elevene mine, jeg skal avslutte første termin med elevene ryddig, og jeg skal mentalt forberede meg på ny jobb og nye utfordringer. Og samtidig forberede meg på å si hadet til kolleger. Heldigvis vet jeg at det venter mange hyggelige kolleger hos itslearning. Og ikke minst spennende arbeidsoppgaver.

Jeg gleder meg til 2014 🙂

En tur på posten – den første dagen i resten av mitt liv?

Elisabeth går til postkontoret med sin hentelapp på pakke. Medarbeider scanner lappen og ser på henne og sier: «Har du med deg bil?» «Neeei», sier hun og tenker at urbane jenter som jobber og bor i sentrum har jo ikke det. Medarbeider ser på henne og sier: «Det er en veldig stor pakke, jeg tror ikke du skal bære den hjem selv. Du skal få låne en vogn av oss.»

Elisabeth triller pakken fornøyd hjem og lurer nå på; vil dette endre henne fra å være en «Windows-jente» til en «Mac-jente»?? Litt julaften er det iallfall alltid med store pakker i posten 🙂

Asynkron vs synkron (e)læring & F2F vs fjernundervisning

Eller litt hummer og kanari…

De siste to årene har jeg eksperimentert og testet ut bruk av videoundervisning i matematikk i tilknytning til mitt Omvendte klasserom. Det siste halvåret har jeg også jobbet på prosjektet «Den virtuelle matematikkskolen» (heretter DVM) på Senter for IKT i utdanningen. Jeg har dermed blitt mer opptatt av forskjellene mellom asynkron og synkron (e)læring.

Dere som har hørt foredraget mitt om omvendt undervisning vet at hovedfokuset er «hvordan kan vi utnytte den dyrebare tiden vi har med elevene i klasserommet best mulig?» og «hva kan vi eventuelt flytte ut av klasserommet for å bedre denne tiden?».

I går «sludret» jeg og Henning litt om tanker rundt fremtidens skole, noe som definitivt henger sammen med dette temaet: Hvordan vil fremtidens skole se ut etter hvert som elevene våre også er «connected» i sine læringsprosesser?

Stefan Hrastinski har tydeligvis spesialisert seg på teknologistøttet læring, med særlig fokus på synkron online elæring. I 2008 kom artikkelen «Asynchronous & Synchronous E-Learning». Mange ser på fleksibiliteten i online elæringsmoduler, der de(n) lærende kan velge selv når h*n vil studere, for å ha muligheten til å gjøre det når det passer best. Innen videreutdanning er det flere som peker på den store fordelen ved å selv bestemme når man studerer, særlig fordi de fleste her kombinerer studiene med jobb og/eller familie. Den asynkrone elæringen finner vi igjen i elæringsmoduler, diskusjonsforum på nett, faggrupper på Facebook etc. En del ser på fordelene med at man tenker mer gjennom sine spørsmål og svar når man legger de ut i et diskusjonsforum eller tilsvarende. Ved synkron elæring møtes lærer og de lærende samtidig via videokonferanser og/eller chat. Dette betyr at den synkrone elæringen er mer sosial, og de lærende føler seg gjerne mer som en del av et læringsfellesskap. Siden spørsmål og svar sendes/leveres «real time», kan den lærende få raskere svar på det man lurer på, og det er ofte en lavere terskel for å be om hjelp.

Hrastinski deler kommunikasjonen inn i tre ulike typer; 1) relatert til innhold, 2) planlegging av oppgaver som skal gjøres, og 3) sosial støtte. I rene asynkrone elæringsmiljøer er over 90% av kommunikasjonen relatert til innhold, mens under 60% av kommunikasjonen i synkrone elæringsmiljøer er relatert til innhold. Dette betyr at man i et synkront læringsfellesskap får en større personlig deltakelse i opplæringen.

I høst gjennomførte vi en pre-pilot i DVM med 70 flinke ungdomsskoleelever hvor vi hadde valgt ut et tema i matematikk 1T som vi ville gjennomgå med dem. Vi er fem lærere som er ansatt på prosjektet (den delen som skal lage et opplegg for de sterktpresterende elevene i ungdomsskolen), og vi utviklet elæringsmoduler og oppgaver på en Moodle-site. Elevene var delt inn i tre ulike grupper, med ulik gruppestørrelse og hvor vi brukte ulike digitale verktøy. I gruppen «min» gjennomførte vi en form for Omvendt undervisning online. Elevene skulle jobbe seg gjennom eleksjonene mellom hver «undervisningsøkt», hvor vi brukte tiden til å rette opp i eventuelle misforståelser og repetisjon av konsepter og oppgaver. «Undervisningsøktene» var online møter med elevene via videokonferansesystemet Adobe Connect, der vi fikk testet ut bruk av polls, chat og at lærer og elever delte sine skjermer med de andre for å demonstrere løsninger av oppgaver. Undervisningsopplegget er derfor en blanding av asynkron og synkron elæring. Elevene hadde i tillegg til våre online møter også mulighet til å sende oss meldinger mellom undervisningsøktene. Dette ble ikke utnyttet av elevene, det var tydeligvis lettere å be om hjelp og få utløp for eventuell frustrasjon på online møter, selv om det betyr at de andre elevene da kunne se at de ikke forstod. Terskelen for å be om hjelp var lettere i det synkrone møtet. Hvordan det hele blir i august, når storskalapiloten skal tre i kraft vet ingen av oss helt sikkert enda, men at vi som utvikler det er nødt til å ha et bevisst fokus på hva vi skal bruke de synkrone møtene med elevene til er det ingen tvil om.

Så hva da med våre «normale» elever, de vi treffer hver dag, og kanskje like gjerne dere andre læreres elever. Hva skjer når mer og mer undervisningsmateriell ligger fritt tilgjengelig på nettet? Henning erfarer spørsmål fra frustrerte elever som ikke får hjelp av egen lærer, jeg får masse kommentarer til min YouTube-kanal fra andre elever og privatister rundt omkring i landet som takker for hjelpen de får fra videoene. Jeg antar det samme er tilfelle for flere andre lærere som legger ut sine ressurser. I tillegg finnes ressurser som UDL som ikke er laget av lærere, muligens inspirert av Salman Khan. Flere av de elevene som finner våre og andres ressurser, har en kompetanse som hjelper dem i læringsprosessen – de har funnet læringsressurser. De elevene som i tillegg tar kontakt via direkte meldinger, epost eller til og med telefon kan også få mer hjelp enn de som ikke har samme motet. Hvordan bør fremtidens skole utvikle seg med tanke på teknologi – i hvor stor grad må vi ha F2F møter med elevene for å veilede dem? Hva kan «outsources» til online undervisning? Kan man økonomisk sett dra en fordel ved at færre lærere kan bistå mange elever via online undervisningsopplegg, så kan lærerne som treffer elevene F2F ha færre elever i klasserommet for å få best mulig veiledning? Hva da med klassesamtalene? Et synkront online møte vil aldri kunne erstatte å treffe elevene F2F i et klasserom. Jeg kjenner at jeg ikke har så mange svar akkurat nå, men jeg kjenner at jeg som lærer har et ansvar til å vise elevene mine at det er mulig å få hjelp i læringsprosessene også utenfor klasserommet, og ikke bare som mottaker (ved at de ser opplæringsvideoer eller bruker andre læringsressurser), men der de også kan være i en sosial læringsprosess; be andre om hjelp, og ikke minst hjelpe andre. Den siste uken håper jeg at R1-elevene mine har erfart en faglig glede ved å ha en facebook-gruppe der de kan poste sine problemer og få hjelp fra enten meg som lærer eller ikke minst sine medelever (aktiviteten har økt gjennom den siste uken – veldig gøy!).

I morgen ligger derimot denne på leselisten min.

En skole for fremtiden?

Jeg og Henning har i dag hatt en liten twitter-samtale om å være en lærer som er synlig for elever på nettet – enten ved å ha egne nettsider for fagene man underviser eller YouTube-kanaler. Dette leder til spørsmålet om «hvordan vil fremtidens skole se ut?»

Jeg har ingen svar, og de dypere refleksjonene kommer sikkert i et blogginnlegg senere – Henning har lovet at det kommer et, en gang 😉 Og jeg kjenner vel selv på at det bobler litt her også. Ta en titt på skjermbildene under for å se konversasjonen vår:

Facebook-gruppe med elever

I år har jeg for første gang testet å ha en egen Facebook-gruppe for elever. Det har ikke vært veldig stor aktivitet på dette forumet enn så lenge, men jeg blir glad når jeg ser aktivitet som i dag:

Spørsmål fra elev:

En halvtime senere kommer svar fra en elev:

Et år med Omvendt undervisning–foredrag og workshops

Det er nå et år siden jeg var i Sandvika og tok i mot prisen for årets IKT-pedagog for arbeidet mitt med omvendt undervisning ved å bruke itslearning. Det har vært et år der jeg har deltatt på mange konferanser og planleggingsdager på skoler som foredragsholder og kursholder om temaet, noe som har vært utrolig kjekt. Det er lærerikt og spennende å reise rundt og treffe lærere og skoleledere rundt omkring som kan komme med gode innspill til arbeidet man gjør.

Det har vært morsomt å oppleve hvordan publikum har endret seg i løpet av året. I starten ble jeg møtt med langt større skepsis fra lærere, og spesielt lærere som  mente at omvendt undervisning kun er mulig i realfagene. Nå møtes jeg mer med forslag til hvordan det kan gjøres i andre fag – og ikke minst spørsmål om hva jeg bruker den frigjorte tiden i klasserommet til. Og det er jo hovedessensen til hvorfor jeg velger å bruke videoleksjoner og asynkron læring i fagene mine – jeg kan i større grad veilede hver og en elev, og så gir det rom for andre typer aktiviteter i klasserommet.  Jeg skulle helst ønske at jeg var langt flinkere til å finne gode utforskende aktiviteter i matematikk enn jeg er.

Jeg må alltid ha noe nytt å strekke meg etter. Nå håper jeg å bli flinkere til å fordele tiden mellom synkron og asynkron læring bedre, siden videoleksjoner og elæringsmoduler gir oss den muligheten, og ikke minst endre på noen av de aktivitetene jeg setter i gang med og for elevene mine.

---

Artikkel jeg har skrevet, som stod på trykk i Bedre Skole nr.2/2012: http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Bedre%20Skole/BS_nr_2-2012/5502-BS-2-12-web-ny_Engum.pdf

Presentasjon fra Sandvikakonferansen 2012.

Omvendt undervisning sandvika 2012 from Elisabeth Engum

Håndskriftnotater i OneNote

Jeg har fått noen tilbakemeldinger på at det er vanskelig å gjøre det samme som jeg gjør i matematikk, med håndskriftnotater i OneNote, uten å ha en tavlePC (jeg har en Lenovo x61 Tablet PC), eller en interaktiv tavle i klasserommet. Da vi hadde en workshop med Jonathan Bergmann og Aaron Sams dagen etter Sandvikakonferansen, viste de oss hva de bruker for å ta inn håndskrift i sine skjermvideoer – og de bruker en ekstern tablet: en Bamboo Pen. Jonathan hadde hatt sin Bamboo pen i 8 år tror jeg, og i forhold til hvor mye dyrere en tavlePC er enn en vanlig laptop (og ikke minst levetiden på en laptop – som er langt kortere enn 8 år…), så er det verdt å vurdere å skaffe seg en Bamboo pen. Jeg har sett at det er mulig å få den for ca.450kr her i Norge, inkludert frakt, så det er ikke veldig dyrt.

Jeg fikk teste en Bamboo pen når jeg var i Sandvika, og det krever litt mer trening å få fin håndskrift med denne enn ved å kunne notere direkte på skjermen på laptopen – det er utfordrende å føre pennen et sted, mens man ser (og skriften kommer) et annet sted. Men skriften min ble likevel finere enn jeg noensinne har klart å få til via en interaktiv tavle, og det bare i løpet av 30 sekunder. Så det er nok mulig å trene seg opp til å skrive nesten normalt etter litt mer tid.

Nå vet jeg at Ingunn og Henning har bestilt hver sin Bamboo etter workshop’en, så jeg antar at det kommer rapporter derfra om en stund?

En annen fordel med en tablet (PC eller brett eller hva som helst) i forhold til en interaktiv tavle for eksempel, er at det er mulig å «skrive på tavlen» uten å vende ryggen til klassen.

Kreativ IKT-pedagog – Bruk av læringsplattform

Under årets Sandvikakonferanse (se referat) fikk jeg en av prisene i kåringen av Årets Kreative IKT-pedagog Bruk av læringsplattform. Det er utrolig kjekt å bli sett for det arbeidet man gjør – og for min del var det ekstra kjekt at det var en kollega som nominerte meg til prisen.

Jeg viste juryen følgende aktiviteter:

1. Bruk av OneNote i matematikkundervisningen, sammen med pc med berøringsskjerm og SkyDrive, samt til å lage skjermvideoer i matematikk
2. Bruk av OneNote i vurderingsarbeidet
3. Omvendt undervisning i matematikk
4. Bruk av planleggeren i Itslearning for å strukturere videolekser i matematikk

OneNote + berøringsskjerm = sant

Jeg bruker OneNote i stedet for tavler i alle mine klasserom. Jeg har ikke interaktive tavler i noen av de rommene der jeg er timeplanlagt, men jeg har en Lenovo tablet pc, som gjør det mulig for meg å gjøre alle «tavlenotater» digitale. De matematiske fagene er nok de fagene som fortsatt ikke er store brukere av ferdiglagete presentasjoner (i verken prezi, power point eller tilsvarende) – her er det fortsatt mye tavleskriving – enten på interaktive tavler, for dem som har det – på whiteboards, og noen steder finnes fortsatt de gamle krittavlene. (Jeg vet at en del lager rammene i eksempelvis PPT og fyller inn med håndskrift via interaktive tavler, men det er fortsatt mye som knyttes til håndskrift).

I starten av skoleåret var ikke håndsskriftnotater i OneNote synlig i webversjonen av OneNote, noe som gjorde deling via SkyDrive litt mer tungvint. Dette endret seg for noen uker siden, sånn at håndskrift nå også er synlig via webversjonen (eksempel Matematikk 1T). Nå bruker jeg riktignok formeltillegget Microsoft Mathematics i like stor grad som håndskrift, og disse er fortsatt ikke synlige i webversjonen.

Når jeg lager skjermvideoer, som er den typen videoer jeg bruker i Omvendt undervisning, bruker jeg også OneNote, slik at det jeg går gjennom i timene og den gjennomgangen jeg har i videoene er samlet i en felles notatblokk for faget.

Med de delingsinnstillingene jeg har satt på notatblokkene som jeg har lagt ut på Skydrive til elevene mine, så må vi være Live-«venner» for at de skal kunne laste ned notatblokkene til egen pc. Dette er det ikke alle elever som ønsker å gjøre, noe jeg forstår. Jeg har derfor valgt å laste opp en ny versjon av ON-inndelingen på ITSL etter hver undervisningstime, som elevene kan laste ned herfra.

OneNote i vurderingsarbeidet

OneNote er velegnet til å organisere og samle informasjon. Dette har jeg brukt også til tilbakemeldinger og fremovermeldinger i vurderingsarbeidet. Jeg oppretter en inndeling i OneNote per elev, og så får hver vurderingsaktivitet sin side i inndelingen. På disse sidene setter jeg inn et vurderingsskjema (som kan være kriteriebasert, poengbasert eller en sjekkliste), hvor jeg noterer alle kommentarer jeg har til arbeidet som elevene har levert til meg. Når jeg legger ut vurderingen, via ITSL, legger jeg ved inndelingen (.one-fil), som betyr at elevene får ut alle tilbakemeldinger i hver tilbakemelding. Fordelen med dette er at elevene har samlet alle tilbakemeldinger (sammen med fremovermeldinger) som de har fått i faget mitt i en inndeling.

Omvendt undervisning – lage skjermvideoer

Det finnes utrolig mange ulike tjenester for å lage skjermvideoer. Noen tjenester er gratis, andre koster litt, mens noen koster mye. Når man skal velge hvilken tjeneste man vil bruke, så synes man skal tenke på et par ting; 1) hvilke videoer skal du lage? – skal de være profesjonelle med mye redigeringsarbeid, eller skal de «være ferdig på tirsdag» (sitat Jonathan Bergmann) 2) hvordan liker du grensesnittet? 3) hvor lange videoer skal du lage? 4) hvor mye er du villig til å betale?

Et fullstendig snudd klasserom, med teorigjennomgang og eksempler på video, krever en del videoer. Som skal lages. Innen tirsdag. Dette betyr at man ikke har tid til å redigere videoene til de er «perfekte» – de må få inneholde sine små feil (lyden av en tekstmelding som kommer mens man lager videoer, nasal stemme fordi man er forkjølet, upresise formuleringer). For min del betyr dette at jeg helst spiller inn videoen i mer eller mindre et opptak (med pauser, og noen ganger der jeg spiller inn siste delen på nytt), og laster den direkte opp på YouTube. Jeg har derfor ikke behov for et veldig avansert redigeringsprogram for «de daglige videoene», og har derfor prøvd ulike gratistjenester. Eller rettere sagt – jeg har prøvd Jing, Screencast-o-matic og Screenr. Og her er det punkt 2, 3 og 4 kommer inn i bildet. I gratisversjonen av Jing og Screenr kan du spille inn videoer på 5 min. I gratisversjonen av SOM er dette 15 min. Dette er en av hovedårsakene til at jeg valgte SOM i starten (pluss at jeg ikke er veldig glad i grensesnittet til Jing…). Senere har jeg kjøpt pro-versjonen til SOM, som nå koster 12$ per år, og da kan du spille inn videoer opp til 60 minutter, samt at du kan ha spille inn og redigere flere videoer «samtidig». Pro-versjonen av Jing koster 15$ per år, men denne har jeg ikke testet, så jeg vet ikke noe om lengden av videoene her. Screenr er noe dyrere (fra 19$ per måned), men da har man muligheten til uendelig mange brukere på samme konto (her ligger da begrensningen blant annet i antall skjermvideoer). Hvis man er flere sammen, så vil dette gjerne være et godt alternativ, men for lærere som tester ut på egenhånd, er dette for dyrt syns jeg.

Gratisversjonen av SOM er tilknyttet nettleser – du går inn på nettsiden, logger deg på og trykker «Start recording». Med pro-versjonen laster du ned et programtillegg, som du da kan har tilgang til ved et klikk (se bildet), og så er du et klikk unna å starte skjermopptaket. For meg dekker dette programmet behovet for at det er lett å ta i bruk, billig og et behagelig grensesnitt. Det er også veldig enkelt å laste videoene opp til YouTube (som jeg har valgt som kanal for mine videoer). Jeg gjør all merking (tagging) av videoen fra SOM, og får URL-adressen til videoen på YT i SOM, og trenger derfor ikke gå inn på YouTube etterpå. Hvis du vil eksportere filene i et videoformat, så kan det gjøres i .mp4 .avi .flv og .gif Dette holder for meg J

Planleggeren i Itslearning

Planleggeren kom for et par år siden, men jeg likte den ikke særlig godt i starten. Nå er det gjort noen små endringer i Planleggeren som gjør den langt mer brukervennlig. Det viktigste for min del er innføringen av «Emne». For dere som ikke er kjent med Planleggeren: Gå inn i et fag i Itslearning, og inn i Faginnstillinger → Egenskaper. Her haker du av for funksjonene Planlegger og Kompetansemål. Etter du har lagret går du inn i Faginnstillinger → Kompetansemål og importerer læreplanmålene for faget ditt. Så er det tid for planleggeren. Du har nå fått en ekstra lenke i venstremenyen som heter Planlegger. Gå inn her, og se etter Planleggerinnstillinger oppe til høyre. Nå ser du et valg som heter «Bruk emne». Ved å krysse av for denne er det MYE lettere å organisere de ulike periodene. Da kan man legge inn alle de ulike leksjonene innenfor et tema, og får valget med å vise alle leksjoner innenfor et tema, noe som gjør det lettere for elevene å se alt som er gjennomgått innenfor et tema før en avsluttende prøve i det temaet.

Jeg lager en leksjon per undervisningsøkt, og lar den stå som aktiv fra avslutningen av forrige økt til undervisningsøkten er ferdig. Dermed vil det være mulig for elevene å velge «Gjeldende» leksjon på fagsiden i ITSL, og få opp det som gjelder kommende time, og dermed de videoleksene som de har til neste time.

Videoene legger jeg ut via notatfunksjonen i ITSL, og hvert notat kan jeg da merke med kompetansemål fra læreplanen, som gjør det lettere å legge disse til som ressurser til leksjonene. Det kjekke er at det også er mulig å legge til oppgaver fra Kikora som aktiviteter i leksjonene. Dermed vil elevene ha alt samlet på førstesiden på fagsiden, uten å lete gjennom mappestrukturen.

De første egenvurderingsskjemaene jeg har laget har jeg laget i «Google skjema», etter en mal som Roger Markussen har laget. Nå har jeg gått over til å bruke undersøkelsene i Itslearning. Sålangt er jeg ikke veldig fornøyd med noen av tjenestene – eventuelt måten jeg har brukt dem på. Jeg vil gjerne finne en måte å kunne få tilbakemeldinger fra elevene uten at det tar mye tid å lage nytt skjema hver gang, samtidig som jeg ikke ønsker at det skal bli stor feilprosent i svarene (at det er for lett å oppgi galt navn, feil video etc). Jeg må nok prøve og feile litt i disse skjemaene.

Jeg sitter med en følelse av at jeg burde delt dette opp i flere ulike blogginnlegg – men etter et halvt års bloggtørke, så får dette være godt nok for i dag J

Redigert kl1945:
PS: jeg har også stor glede av Zoomit når jeg lager videoene, hvis jeg ønsker å fokusere inn på et bestemt område på skjermen