Det er to ting fra dagen i dag som jeg har festet meg litt ved – det ene er muntlighet i skolen (det ene foredraget på «Lærernes dag» i dag handlet om dette), og en artikkel i Morgenbladet om «førstegenerasjonsstudenter».
Anne-Grete Kaldahl hadde et foredrag om hva er muntlighet, og hva er det lærere vurderer når de vurderer muntlighet – både ved muntlig eksamen, og aktivitet i klasserommet. I sin analyse hadde hun delt inn i hvor stor grad Logos, Etos og Patos styrer hvordan lærerne vurderer elevenes prestasjoner. «Alle» lærere er enige om at Logos – innholdet er det viktigste. Men hvis man ser nærmere på hva de svarer, så betyr også «alt det andre» en hel del – hvordan kommuniserer man, kroppsspråk, blikk, trygghet, engasjement, inspirasjon… Og det fikk meg med en gang til å tenke på artikkelen om førstegenerasjonsstudenter som jeg leste i morges. Jeg underviser på studieforberedende og studiespesialiserende. Noe av det vi skal gjøre er jo å gjøre elevene våre klare for videre studier etter vgs. Og det styrker jo at vi må trene elevene våre i det akademiske språket, og en akademisk presentasjonsform. Og med tanke på førstegenerasjonsstudentene, som ikke trener på akademiske retoriske diskusjoner hjemme, på samme måten som de som vokser opp i hjem som mer er preget av en akademisk tilhørighet – så har vi kanskje et større ansvar for at ungdommene kan trene på dette.
Samtidig er jeg opptatt av at den standpunktkarakteren elevene får i <realfag> skal gjenspeile deres kompetanse i <realfag>. Etter LK20 har norskfaget fått et enda sterkere ansvar for muntlighet, som betyr at Logos skal være viktigst i elevenes muntlige kompetanse i fagene jeg underviser. Beskrivelsen av muntlige ferdigheter i de nye læreplanene tydeliggjør jo også dette – at den muntlige ferdigheten er nødvendig for eksempelvis å kunne «dele og utvikle kunnskap om geofaglige sammenhenger og prosesser». De skal jo også «argumentere for egne vurderinger (…) og bygge opp en helhetlig argumentasjon.» Og for å si som jeg sier til elevene: «Hvis du har et klart og presist språk, med en god bruk av fagbegreper, så kommer det mye tydeligere frem hva du faktisk kan.» Det gjelder både skriftlig og muntlig.
De første årene jeg jobbet som lærer, så ble de muntlige presentasjonene elevene hadde også i stor grad vurdert ut fra kroppsspråk og blikkontakt, jeg brukte egne vurderingsrubrikker for dette. Det gjør jeg ikke lengre. Jeg bruker de samme vurderingsrubrikkene (1) om elevene har levert noe skriftlig eller muntlig, digitalt eller analogt, synkront eller asynkront – jeg ser etter hvordan de bruker fagbegreper, hvordan de argumenterer, drøfter; jeg ser etter hvordan de bruker grafer og figurer som en del av argumentasjonen, og at de kan lese grafiske fremstillinger (som er viktig i faget), og at de kan gjøre rede for kildene de har brukt og ikke minst viser kritisk vurderingsevne til kildene.
Mange av de flinkeste fagfolkene og forskerne er sant å si ganske håpløse når de står foran en forsamling for å formidle kunnskapen sin (selv om dette også har endret seg med årene!) – de stotrer og er gjerne dønn avhengige av manus. Det er likevel ingen som betviler fagkunnskapen deres. Jeg står derfor fast ved at det er Logos som skal være viktigst med tanke på standpunktvurdering. Men gjør vi ikke også rett om vi trener elevene med tanke på Etos? For å gjøre dem tryggere når de en gang etter vgs skal bli studenter, og kanskje førstegenerasjonsstudenter? Jeg vil derfor fortsatt inkludere både Etos og Patos også i underveisvurderingen av elevene mine – også i realfag.(2)
God helg!
(1) Rubrikkene har ulik beskrivelse til ulike faglige tema, men utover det er formen helt lik.
(2) Resultatene i masteroppgaven om førstegenerasjonsstudenter peker særlig på at dette gjelder SV- og HF-miljøene. Jeg vet ikke om det betyr at erfaringene er mindre fremtredende i MN-miljøene, eller om det er mindre datamateriale fra disse miljøene.
Ut på tur! 