Forskning, skolepolitikk og journalister

Dagens artikkel i BT “Flinke lærere lar PC’ene stå i fred” kan ikke stå ukommentert.

* Lærere med mindre enn 30 studiepoengs utdanning i faget, som følger læreboken og som bruker mye IKT, gir dårlige elevresultat.

* Lærere med høy fagdanning, som ikke følger læreboken og bruker lite, men målbevisst IKT gir gode elevresultat.

– Lærerne som oppnår spesielt gode resultater år etter år har høy faglig utdanning. Men det er forunderlig lite sammenheng mellom høy faglig utdanning og høy IKT-bruk, sier førsteamanuensis Lars Vavik ved Høgskulen Stord/Haugesund. Han er prosjektleder for Skolefagsundersøkelsen.

Aller viktigst er det likevel at læreren kan sitt fag, ikke minst når PC-en tas i bruk.

Undersøkelsen har visstnok sett på 1) lærernes faglige bakgrunn (her kunne det også vært interessant å se på hvilken IKT-bakgrunn lærerne har, eller?); 2) hvorvidt lærerne er bundet av læreboken i sin undervisning eller ikke; samt 3) hvor mye IKT brukes – og så har man koblet dette opp mot elevenes resultater. Altså MINST tre parametere. To kombinasjoner presenteres i artikkelen. Mitt første spørsmål er: hva med de lærerne som har liten fagutdanning og ikke bruker mye IKT? Og det andre følger hakk i hel: hva med de lærerne (oss) som både har høy faglig utdanning og bruker en god del IKT i klasserommet? Eller hva med å si “Flinke lærere lar lærebøkene ligge uåpnet”?

Min store irritasjon er at BT velger å la bruk av IKT i skolen være overskriften NOK EN GANG, selv om det viktigste resultatet som kommer frem er at de lærerne som “oppnår spesielt gode resultater år etter år har høy faglig utdanning”. Dette er det viktigste! Og dette bør legges til grunn når man ansetter nye lærere, også i grunnskolen.

Dette er IKKE en nøytral presentasjon av en (forsknings-)undersøkelse.

Vurdering, rubrikker, ensomhet og refleksjon

De siste månedene har jeg brukt mye tid på å lese edublogger og oppdatere meg innenfor den sosiale web’en, og gjennom bloggere og Twitter har jeg blitt kjent med masse gode (gratis) IKT-verktøy. I den siste tiden har det versert en del om vurdering og bruk av rubrikker til vurdering, og også jeg har skaffet meg Henning Fjørtofts bok “Effektiv planlegging og vurdering”. Flere av lærerne jeg følger med på i edubloggosfæren jobber mye med å teste ut disse metodene, og jeg tenker “jeg har også lyst til å teste dette”. Men jeg kommer ikke helt i gang, og jeg vet veldig godt hvorfor.

Som  geofagslærer må jeg jobbe mye alene – det er et helt nytt fag i den videregående skole, jeg er fersk som lærer, og det er fortsatt ikke veldig mange skoler som tilbyr geofag som programfag. Det betyr at jeg 1) jobber alene på skolen, 2) ikke har et “gammelt fag” fra R94 jeg kan gå tilbake til for å få tips om oppgaver og opplegg, 3) det finnes ingen “gamle travere” som man kan spørre om hjelp når det butter i mot. Å jobbe så mye alene har gjort at jeg begynner å kjenne at jeg i alle fall har lyst til å jobbe tettere med folk hvis jeg skal kaste meg over flere nye ting enn å få geofaget opp å gå. En av de viktigste grunnene til at jeg har valgt å gå over til å jobbe i skolen er fordi jeg liker å jobbe sammen med folk – både ved formidling, men også ved samarbeid. Før jeg begynte på PPU jobbet jeg som forsker, grunnen til at jeg forlot dette yrket var fordi jeg satt for mye alene foran datamaskinen, og det ble forferdelig ensomt – for en som meg 😉 Den store forskjellen nå er jo at dagene tross alt brytes opp av undervisning pluss at jeg sitter på et arbeidsrom med 20 lærere i stedet på et kontor alene. Det blir derfor mange avbrekk i løpet av arbeidsdagen, og det er godt for en som meg! Men det er sjeldent at disse avbrekkene brukes til faglig-pedagogisk utvikling, og det har jeg begynt å savne.

De første par årene som lærer har man som oftest mer enn nok med å overleve – komme seg gjennom skoleåret – komme gjennom pensum – rett og slett holde hodet over vannet. I denne perioden har det vært fantastisk med gode kollegaer som jeg har kunnet bare prate tull og tøys med, fordi jeg har hatt behov for avbrekk. Nå vil jeg ha noe mer!

Så jeg har begynt å leke med tanken på å få til et forum lokalt på skolen der vi kan diskutere pedagogisk utvikling, for eksempel i forhold til vurderingspraksis. Jeg innser at en del tema innen vurdering er fagspesifikt, men mye kan diskuteres på tvers av fag. Jeg har eksempelvis lyst til å teste ut rubrikker i egen undervisning, både for å planlegge, lage vurderingssituasjoner og til retting. Men jeg kjenner at jeg veldig veldig gjerne skulle sittet sammen med andre kollegaer når jeg starter med dette. Jeg er alene om geofag, og ganske alene om sosial web her på skolen, (og samarbeidet i matematikk kunne vært mye bedre…), så jeg kunne gjerne tenkt meg å jobbe sammen med andre lærere i “mitt nye prosjekt” (det føles litt som om det å starte geofag var mitt første prosjekt i skolen, som har avledet diverse andre prosjekter, og som om å kaste seg ut i de sosiale nettsamfunnene i jobbøyemed også har vært et skoleprosjekt for meg).

Kanskje hadde det vært lettere om det hadde vært flere geofaglærere i edubloggosfæren, jeg føler meg litt alene her også… Jeg er misunnelig på norsklærerne som deler tanker og ideer i sine fag via blogger og Twitter. Dette er jo nesten enda viktigere for oss som underviser små fag, der vi bare er en lærer på hver skole.

Så hvis du som leser dette er geofagslærer, og blogger, gi meg en lyd, jeg vil gjerne følge bloggen din!

Hvis du som leser dette er geofaglærer, men ikke blogger selv, så bli gjerne med i Twitterverdenen. Hvis du lurer på hva Twitter er, ta en titt på Svend Andreas Horgens blogginnlegg fra desember, eller se gjennom dette klippet på youtube.

Hvis du som leser ikke er geofaglærer, men kjenner en geofaglærer – tips han/henne om at det finnes (en) geofaglærer(e) her ute som ønsker tettere samarbeid.

Dagens lille hjertesukk…

Bilder:

Forsiden av Henning Fjørtofts bok “Effektiv planlegging og vurdering”

Loneliness” lagt ut via FlickrCC av Fabiolo

Old skool” lagt ut via FlickCC av Patrick Q