Too strong passion for teaching?

(english below)

Jeg har nå jobbet som fagleder i pedagogikk i itslearning siden februar 2014. En stilling som er både utfordrende og spennende. Jeg har fått anledning til å treffe skoleeiere, skoleforskere og representanter for kunnskapsministerier fra mange ulike deler av verden. Jeg har holdt mange presentasjoner, om Blended and Flipped Learning, om elevnær undervisning, og generelt om pedagogisk bruk av IKT. Jeg har deltatt i internopplæring i selskapet, og har dermed også lært mye om verdibasert salg, et tema som jeg aldri hadde forestilt meg at jeg skulle lese forskningslitteratur om. Og uansett hvem jeg har snakket med, om det har vært en skoleeier av en enkelt privatskole, eller folk som representerer 100000 elever, så har budskapet mitt vært: «Jeg bryr meg egentlig ikke om hver og en av dere som sitter her. Men dere har påvirkningskraft på en rekke klasserom, hvor man finner mange elever. Disse elevene bryr jeg meg om, og jeg ønsker at alle elever, uansett hvor de befinner seg i verden, skal oppleve en skole som tar dem og deres læringsutbytte på alvor.»

Etter vel et år i denne stillingen kjenner jeg at jeg savner klasserommet. Det er ikke tilstrekkelig for meg å bare snakke om klasserommet eller snakke om elevnærhet, jeg vil gjerne være der selv. Jeg vil tilbake i felt.

Så min «passion for teaching» er kanskje for sterk for å jobbe utenfor skolen, iallfall i dag. Jeg har en sterk yrkesidentitet som lærer. Jeg savner tenåringene, jeg savner klasserommet, jeg savner lærerfellesskapet. Så fra 1.august er jeg tilbake i rekkene, da som lektor ved Amalie Skram videregående skole i Bergen. Og jeg gleder meg stort 🙂 

————————————————————————

I have now worked as Head of Pedagogy in itslearning since February 2014. A position that is both challenging and exciting. I’ve gotten the chance to meet school owners, school researchers and representatives of ministries of Education from many different parts of the world. I have held many presentations about Blended and Flipped Learning, about student-centric teaching, and general educational use of ICT. I have participated in internal training in the company, and thus also learned a lot about value-based sales, a topic that I had never imagined that I would read research literature about. And no matter who I have talked to, whether it has been a school owner of a single private school, or people representing 100,000 students, my message has been; «I do not really care about each and every one of you sitting here. But you have influence on a number of classrooms, where there are many students. These students I care about and I wish that all students, no matter where they are in the world, to experience a school that takes them and their learning seriously. »

After over a year in this position, I feel that I miss the classroom. It is not sufficient for me to just talk about the classroom or talk about student relations, I want to be there myself. I want back in the field.

So my «passion for teaching» might be too strong to work outside school, at least now. I miss the teens, I miss the classroom, I miss teaching community. So from August 1st I’m back in the ranks, then as a high school teacher at Amalie Skram secondary school in Bergen. Can’t wait 🙂

En liten verden & Muntlige eksamener

Denne uken står virkelig i muntlig eksamenes navn for min del – jeg var sensor i Geofag 1 på mandag, hadde oppe egne Geofag 1-elever på onsdag, og i morgen skal jeg være sensor i yrkesfaglig matematikk. Geofaget er jo fortsatt et lite fag, så der er det ikke så rart at vi som møtes som Sensor 1 og Sensor 2 kjenner hverandre fra før – gjennom fagsamlinger og kurs (gjerne hele ukeskurs sommerstid :-))

I morgen skal jeg være sensor i matematikk, og jeg koblet ingenting til faglærers navn. Jeg har kommunisert med henne om eksamen via ITSL, og har ikke visst noe særlig om henne. I dag forteller hun at hennes mann var tilstede på min hovedfagspresentasjon (for 6-7år siden) og at hun vet hvor jeg har vokst opp (hvis jeg har koblet rett, så kjenner da hennes mann min bror…). Selv om jeg aldri har møtt denne faglæreren, så er det altså en kort vei mellom våre nettverk. Jeg kommer vel egentlig aldri helt til å slutte å bli fascinert av dette.

Heldigvis har de to eksamensdagene tidligere denne uken vist meg at vi likevel er profesjonelle i eksamenssituasjonen, skulle vel egentlig bare mangle, det henger jo sammen med en yrkesstolthet og en faglig integritet, eller?

Ellers har jeg hatt kontakt med en av Vg3elevene mine i dag. (De er selvfølgelig like spent på skriftlig sensuren som jeg er…) Eleven spurte om hva vi drev med denne uken (Vg3elevene er jo tross alt ferdige), og når jeg svarte at det stort sett var muntlig eksamener, var svaret: “Å få deg som sensor ville ikke vært så gale, værre med de gamle suringene som rynker på nesen under hele presentasjonen:-p” Så jeg er i alle fall ikke en gammel suring 😉 Sensor som min elev hadde hatt under sin muntlig eksamen ble omtalt som “jeg var heldig med sensor” “da jeg kom der bare lo og smilte han hele tiden:-)” Denne omtalte sensoren er var en av mine lærere da jeg gikk på vgs, så ringen sluttes igjen.

Bilde: “Day 432 / 365 – It’s a small world” lagt ut på Flickr av JasonRogersFooDogGiraffeB funnet via www.compfight.com