Roger Säljö – Göteborgs universitet
Jobber på den pedagogiske institusjonen, med 450 ansatte (det er stort). Har også vært på InterMedia i Oslo. Informasjonsspredning påvirker skolen, læring, utvikling. Det har vært et stort press fra verden utenfra at skolen må endre seg til å tilpasse seg den “nye verden”, men når man ber om konkrete svar til hva som må endres, så er det mye vagere svar fra verden utenfor. Ingen har almenne svar på hvordan skolen skal endres. Hva er dermed skolens integritet i denne utviklingen? Vi er nødt til å utdanne demokratiske medborgere, dette er en viktig oppgave for skolen. Men hvordan kan vi ta hensyn til den nye teknologien med dette perspektivet?
RS vil se på tidsutviklingen. Teknologien er ikke laget for bruk i skolen, men for bruk i industrien.
Hjernen er ikke god på å lagre informasjon, man glemmer, mister eller forvansker informasjonen som kommer inn dit. Hjernen har ikke endret seg mye, men verden rundt har endret seg. Kommunikasjon og sosialisering har endret seg, og vi har i tillegg fått et kollektivt minne.
Senere vil man si at denne perioden var en periode med et teknologisk gjennombrudd som igjen kommer i tillegg (til hjernen og det kollektive minnet).
“Lenge siden”: de første som lagde egne redskaper (2.3 millioner år siden), flintstein, man kunne bruke redskapet til “alt”, knuse nøtter, drepe etc. For å kunne bruke et redskap må man ha en ide om hva man vil bruke redskapet til. Ideen er viktig.
Viktig å se at det er flere evolusjoner som ser parallelt: biologisk og sosiokulturell (materiell kultur, ideverdener, symboliske og intellektuelle ressurser) evolusjon. Evolusjoner skjer stegvis, og ikke kontinuerlig.
Hvordan bygger sivilisasjoner og samfunn opp kapital i form av kunnskaper og ferdigheter?
Hva innebærer dette for menneskers måte å lese, lære og ilegne seg ferdigheter etc?
Vi utvikler språklige/ intellektuelle redskap eller ressurser – begrep, fortellinger
Vi utvikler teknikker, teknologier – artefakter
Vi utvikler teknikker for dokumentasjon (intellektuelle og materielle, samt for det sosiale minnet) (hvis ikke måtte alle finne opp hjulet på nytt igjen)(bok, database etc kombinerer det intellektuelle og materielle)
Intellektuelle redskap: bokstaver, tall, symboler
Hulemaleri = en ide, et bilde, en virtuell verden
Dette er på mange måter vår utfordring i skolen også, hvordan forholder vi oss til at elever oppholder seg i vituelle verdener?
Man trenger noe mellom ørene for å klare å tenke seg til at noe i 2D har 3D former.
Skrift oppstod som en teknikk for å huske. Men man må kjenne koden for å kunne tolke disse symbolene. Hvis det som symbolene inneholder er viktig nok, så må det settes inn nok ressurser til at folk lærer seg disse kodene. Første revolusjon tolke runer, deretter almenn skole fra 150 år siden. Skriftspråket har fått stor betydning, pga skole, handel, rettsvesen, vitenskap, men også for å lagre sosiale minner. I tillegg til skrift finnes bilder, symboler, koder, tekst – dette skaper virtuelle virkeligheter.
Dette leder opp til kunstige minnesystemer(KMS) (tekster, kart, register, databaser, etc).
EMS eksisterer hos folket, de er permanente, kan brukes igjen, er ubegrenset i sin kapasitet, er organiserte med utgangspunkt i eksplisitte og (semi)offisielle regler. Hva kreves for at mennesker skal kunne ta del i dette? Hvordan skal man organisere dette for at det skal være tilgjengelig for folket?
Når noen skriver noe ned, så forvandles det til informasjon, men informasjonen har ingen verdi før noen gjør noen med det. Dette blogginnlegget har ingen betydning for andre, hvis ingen leser det og reflekterer over det som her er notert. Kunnskap er ikke lik informasjon – en viktig faktor i skolen.
Noter er jo også et gammelt skriftspråksystem, man må kunne lese noter for å utøve musikken, OG man må kunne spille et instrument (stemmen er også et instrument). Musikk er viktig kulturelt, men har ingen viktig og stor plass i skolen. Dette er jo også et KMS.
KMS forutsetter tolkningspraksis og tolkningsenighet, som er sosiale, og det er det som kan gjøre dette til kunnskap. Hver tolkning er både en gjenskapende og nyskapende (kreativ) prosess.
Hvordan spille poker, uforståelig om man ikke kan poker selv. Illustrerer økt kompleksitet. Man kan være særdeles lesedyktig UTEN å forstå denne teksten.
Universitetene ble jo tolkningsfellesskap. Man måtte plutselig være kritiske til tekster, i motsetning til hvordan det hadde vært i kirken.
I dag lever vi i et dokumentsamfunn. Man må kunne håndtere dokumenter for å kunne delta i dagens samfunn.
*Dette har vel vært en forelesning som ønsker å sammenligne dagens introduksjon av IKT med introduksjon av tekst og symboer tilbake i tid.
Trykkpressens historie:
- å kunne lese en kjent tekst (religiøs) – den protestantiske leseferdigheten – dette trenger man ikke skoler til lengre
- å kunne lese en ukjent tekst – folkeskolens leseferdighet – mer selvstendig
- å kunne lese en bredde av ukjente tekster, vi må kunne forstå den og handle etter den – den teknisk/vitenskapelige leseferdigheten
- å kunne skape noe nytt, ferdighet til å kunne omforme informasjon til kunnskap – digitale leseferdigheter – enda høyere forventninger til leseferdighetene
Digital teknikk:
- nye måter å dokumentere
- multimodalitet
- nye måter å dele informasjon
- nye måter å samarbeide
- oppmuntrer til nye måter å lære på
- nye måter å få tilgang til informasjon
- digital kompetanse
Overgang fra lagring av informasjon til eksernalisering av menneskelig intelligens – tanker, algoritmer, løsninger (kalkulatoren, stave- og retteprogram, GPS…)
I dag behersker vi komplekse oppgaver, uten å forstå de enkelte leddene, teknikken er en svart boks, vi lærer fra det komplekse til det enkle.
Interpretations of learning in the digital age:
- meta-kognitive spørsmål – om å sortere, modellere
- å lære blir å kunne omforme informasjon og kunnskap på en måte som gjør at den blir relevant for den aktuelle oppgaven man står overfor, læringshandlingen ligger i det “performative”.
www.ufn.gu.se/lincs
Ut på tur! 