Ja visst gör det ont

Det er høst, og ukene flyr avgårde. Ingen blogginnlegg er skrevet siden 9.september, etter en uke der det var hektisk aktivitet på blogg og Twitter. Debatten som herjet første uken i september resulterte i at jeg var med på en samskriving (vha Etherpad) til et debattinnlegg som kom på trykk i Bergens Tidende 19.september (innlegget finner du også her). I etterkant av dette har det kommet to motinnlegg i BT – et stod på trykk 26.september, og et 1.oktober. Begge innlegg er negativt innstilt til oss som skrev innlegget “Må PC i skolen være et onde?”. Jeg må få lov til å fortelle at lokalt der jeg jobber har jeg bare fått positive tilbakemeldinger. En kollega kom til meg i gangen og sa: “Tusen takk for innlegget, nå er det på tide at media gir oss litt fred og tid til å ta inn over oss alt dette nye.” På våre lokale klubbsider respondert en annen kollega med å resitere et dikt av Karin Boye:

Ja visst gör det ont

Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer och det som stänger.

Karin Boye

En balansert diskusjon er gjerne vanskelig (epilog)

Margreta skriver om at det er vanskelig med en balansert diskusjon rundt bruken av PC i klasserommet, fordi vi alle havner litt i våre skyttergraver. Lærere som helst skulle hatt PC’en ute av skolen knurrer hver gang vi som bruker PC’en litt mer kommer med våre tips og ideer, eventuelt formidler de nye kjørereglene som skal gjelde (herunder bruk av It’s Learning og Skolearena), mens vi som er mer teknologioptimistiske freser og får klørne ut når vi leser artikler som de mye omdiskuterte i Bergens Tidende og på Norsk Lektorlags hjemmeside. I bunn og grunn handler det jo om en stor og viktig del av et læreryrke, det handler om pedagogisk og didaktisk metode.

Det har kokt en del både på Twitter og diverse blogger de siste par dagene, og det ble en stor aktivitet på min egen blogg etter at jeg sendte en mail til journalisten bak nevnte BT-artikkel og tipset om at det var en del reaksjoner på artikkelen ute i den norske edubloggosfæren, og med en link til mitt eget blogginnlegg. Bjørn Helge påpeker at denne diskusjonen først gjorde synspunktene mer nyanserte før det “hele kokte ned til en uenighet om vinklingen som overskriften representerte”. Stemmer. Men jeg står fortsatt ved at denne typen vinkling er med på å øke gapet mellom oss teknologioptimister og teknologiskeptikere eller tradisjonalister.

Personlig vet jeg at gårsdagens diskusjon ikke vil få de teknologiskeptiske til å gripe om den nye teknologien med åpne armer, men denne typen artikler (eller overskrifter?) gjør den jobben vanskeligere. Flere av oss teknologioptimistiske lærere som blogger og twitrer og kommenterer hverandres innlegg har gjerne også en hatt som tilsier at vi skal være behjelpelige med å få flere lærere til å bruke IKT på en pedagogisk og fagsentrert måte i klasserommet (superbrukere, eKoordinatorer, ePedagoger, Web2.0-ansvarlige etc). Dette er en del av jobben vår som er vanskelig, både fordi vi er fullstendig klar over de ulike utfordringene en elevPC gir, men også fordi vi først må bekjempe holdninger som sier “Men hva er vitsen med å lære dette? Dette er bare en fase, det går nok over, som alt annet”. Da hadde det vært veldig greit om vi hadde hatt medier og fagforeninger som hadde støttet oss i denne jobben, vi prøver nemlig å få flere til å kunne oppfylle kravene i læreplanen på en faglig-pedagogisk måte.

Jeg setter derfor pris på Guttorms utfordring til oss alle – skriv et blogginnlegg, en kommentar, legg ut et undervisningsopplegg på d&b etc der du forteller om positiv bruk og positive ringvirkninger av IKT i klasserommet. Frøydis har allerede grepet stafettpinnen, jeg har en plan om at mitt neste blogginnlegg skal være et svar på denne utfordringen 🙂

Ellers har arneolav indirekte etterlyst at BT-journalist Krister Hoaas hadde engasjert seg i diskusjonen på flere arenaer enn mitt blogginnlegg. Kanskje vi skal oppfordre de journalistene som skriver skolerelaterte saker om å også gjøre litt research i edubloggosfæren i tillegg til forskningsrapporter? Som alle vet, vil forskningsrapportene vise til ting som har skjedd i en fortid (misforstå meg rett, jeg mener at forskningen er viktig – og jeg tror flere av oss her ute leser mange av forskningsrapportene som kommer ut, og lærer mye av det, men de er fortsatt basert på data som er samlet inn i en fortid), mens en del av det vi leser hos hverandre handler om aktuelle problemstillinger i vår skolehverdag. Jeg hadde iallfall satt pris på om også vår del av skole-Norge hadde blitt hørt i mediers dekning av den norske skolehverdagen. Kanskje kan resultatene fra Guttorms utfordring gi grobunn for artikler med en positiv vinkling til bruk IKT i klasserommet?

Til slutt har jeg en bønn til de som sitter i diverse eksamensnemnder – lag eksamensoppgaver som tester alle de fem grunnleggende ferdighetene i de sentralgitte eksamene, da vil langt flere lærere innse at IKT må innlemmes i undervisningen. Eksamensoppgaver som krever digitale ferdigheter (mer enn å kunne laste opp besvarelsen opp i PGS og å legge til topptekst/bunntekst i dokumentet) vil kunne fungere som én trekkraft i rett retning. Lisa har et meget godt eksempel på dette.

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

Teknologioptimist? Pedagogisk sinke? Faglig kompetent? Jobber i norsk skole? Medlem av en fagforening?

De siste to dagene har det vært en aktiv diskusjon på Twitter og blant norske lærerbloggere om eksisterende syn på bruk av IKT i norsk skole. Undertegnede skrev selv et frustrasjonsinnlegg over BT’s dekning av resultater fra Skolefagundersøkelsen 2008. Artikkelen i BT viser også at Utdanningsforbundet er på kollisjonskurs med mange av sine medlemmer, deriblant meg selv. I går ettermiddag viste Henning Lund til at også Norsk imageLektorlag har et særdeles skremmende syn på bruk av IKT i skolen – i dag har de hatt dette “gullkornet” på sin hjemmeside. I følge Norsk Lektorlag er jeg altså en pedagogisk sinke.

Dette utsagnet har resultert i mange reflekterte (og muligens noe irriterte) blogginnlegg i dag; Ingunn, Marita, Leif, Øystein, Frode og Sol er blant dem som har kommentert utsagnet til lektorlaget. Jeg anbefaler dere å lese disse.

Personlig skrev jeg i går en mail til Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag og Tekna (siden jeg er realist) og stilte dem en rekke spørsmål, og forklarte at deres svar vil være avgjørende for om jeg melder meg inn i / ut av deres forbund. Sålangt har jeg bare fått svar fra Tekna. Riktignok ikke med svar på alle mine mange og omfattende spørsmål, men med svar på en del, og med videresending av min mail til andre ansvarshavende. Det vil bli interessant å se hvilke svar jeg får fra UF og NLL (om jeg får svar?).

Jeg synes det er rart at det skal være så vanskelig å finne et passende fagforbund for en faglig kompetent lektor som holder seg oppdatert på teknologi, er opptatt av deling og bruk av IKT (den femte grunnleggende ferdigheten i alle fag i norsk skole). Det er kanskje et tegn på at det finnes for få fagforeninger for lærere i Norge?

———————————————————————————————————-

imageMens jeg har redigert dette blogginnlegget har NLL endret sitt gullkorn:
Det får meg til å stille mange spørsmål – men først og fremst – kan ikke en teknologioptimist være en slik lærer?