Det jeg hadde tenkt å si…

søndag 19 januar 2014, kl. 15:36 | Publisert i Allmenndannelse, Refleksjon, Skolepolitikk | Legg igjen en kommentar

Søndag 12.januar var jeg i studio hos TV2 Nyhetskanalen for å snakke om skole, og det skulle være en kommentar etter NHO’s konferanse «Læringslivet» som ble holdt i operaen forrige uke. I utgangspunktet skulle det være et innslag der også kunnskapsministeren skulle være med på, men sånn ble det ikke. Jeg har vært i nyhetskanalen en gang tidligere, men da var saken i utgangspunktet et innslag i Lørdagsmagasinet som jeg selv hadde deltatt i. Sånn ble det ikke helt nå. Ikke like komfortabelt å bli intervjuet direkte etter sak man ikke har sett (jeg har jo ikke tv…). Jeg må i tillegg innrømme at det å være intervjuobjekt er ikke en situasjon som jeg er helt hjemme i. Journalister sier kjapt noe om hva de vil spørre om, men ofte er inngangsspørsmålet litt annerledes, ikke mye, det er snakk om nyanseforskjeller, men som blir viktige for meg. Nok til at min planlagte start ikke blir som man har tenkt. Og formatet i nyhetskanalen er kjapt inn/ut, så da får man ikke sagt det man vil…

Siden jeg ikke har tv, så har jeg jo ikke sett innslaget selv heller, og vet ikke helt hvordan ting ble, men jeg vet hva jeg hadde tenkt å si.

Hvem vet best?
Ståa i norsk skole diskuteres høyt og lavt i media og i «alle lag». «Alle» føler seg berettiget til å si noe om hvordan man burde løse problemer i norsk skole. «Alle» har hatt en dårlig lærer, «alle» har hatt en god lærer, «alle» har løsningen. Men skolen blir ikke bedre av at vi ser til et eksempel her og et eksempel der. Min favorittlærer da jeg selv var elev, var ikke en optimal lærer for en samlet elevgruppe. Han var nok langt fra en god lærer for de fleste av mine medelever. Det er derfor litt andre ting ens egne personlige erfaringer som bør styre hvor man vil at skolen skal gå.

Hva gir økt læring?
Engasjement og motivasjon er to viktige stikkord. Hvis elevene er engasjert og motivert, vil de også lære mer. En god lærer kan engasjere elevene i faget og på den måten skape motivasjonen som skal til for få elevene til å strekke seg litt lengre. Dette krever lærere som også bruker tid på å bygge gode relasjoner til elevene sine. Lærere trenger derfor tilstrekkelig tid sammen med elevene sine. I disse tider, mens KS rasler med sablene, er det kanskje viktig å si: » Ikke stjel engasjementet til lærerne!»

«Læringslivet»
Beste sitatet etter konferansen kom fra Bjørn-Helge Græsli: «Ikke si at læreren er viktigst for så å ikke la dem si stort!» Dette representerer følelsen mange satt med etter konferansen, hvor alle snakket om skole og hvor viktig læreren er, men der kun 1 av 13 av foredragsholderne var pedagoger.

Lokke gode hoder til skolen ved prestasjonslønn?
Det snakkes blant annet mye om hvordan vi kan få flere gode hoder til å søke seg til læreryrket. NHO ved Kristin Skogen Lund tok til orde for prestasjonslønn. Jeg er i utgangspunktet ikke motstander av at arbeidstakere lønnes etter hvor godt arbeid man gjør, men jeg har vanskelig for å se hvordan man kan måle hvem som gjør godt arbeid i yrker der man jobber med mennesker?
Standpunktkarakterer? Bukken og havresekken.
Eksamenskarakterer? Det er forskjell på forkunnskapene til elever ved ulike skoler, spesielt i videregående skole på større plasser med såkalt «fritt skolevalg. Hva er historien bak eleven som får 5 på eksamen? Er det en elev som gikk ut fra ungdomsskolen med 6ere i alle fag som ikke har gått et ekstra skritt og som ikke har nådd sitt potensiale? Er det en som har prestert midt på treet helt til den traff en lærer som fikk frem gnisten og lærelysten og fikk eleven til yte og prestere maksimalt av sitt potensiale? Og for ikke å snakke om eleven som har strøket i et fag tidligere, som ved hjelp av den gode læreren får en 3’er – hva imponerer mest? Nei, eksamenskarakterer utgår.
Resultater på elevundersøkelsen? Jeg underviser i matematikk. Et typisk elsk/hat-fag. Jeg underviser både realfagsmatematikk med elever som velger matematikk og liker faget og matematikk på yrkesforberedende med mange elever som opplever matematikk som «sitt verste fag». Jeg har ofte snakket med elever om deres forhold til fag og tilhørende faglærer. «Jeg merker at du hater matematikk, og dermed blir du irritert før matematikklæreren din kommer inni klasserommet fordi du vet det står matematikk på timeplanen.» Nikker overrasket og spørrende. «Jeg forstår at det er lett å ikke like meg siden jeg skal være læreren din i faget du hater, men la meg prøve å hjelpe deg gjennom faget du hater.» Det er nemlig ikke alltid så lett å være en god lærer for elever som har bestemt seg for å mislike deg før de har møtt deg….

En annen ting; hvordan skal lønnen fordeles? Får skolene en samlet lønnspott som skal fordeles blant lærerne på skolen? Skal lærere konkurrere om skolens lønnspott? Hvordan kan det skape gode lærere for elevene? Elever er best tjent med lærere som samarbeider om deres beste. En elev har kanskje 7-8 ulike lærere et skoleår. Hvis jeg får vite/lærer at en av elevene foretrekker å jobbe på bestemte måter, eller at man kan få en med presentasjonsredsel til å holde gode presentasjoner, hva er best for eleven; at jeg deler dette med mine kolleger slik at elevn får det bedre i alle fag, eller at jeg holder på dette for meg selv sånn at jeg får en høyere score? Jeg vil ha en skole med lærere som deler og samarbeider, ikke lærere som konkurrerer om en lønnspott.
Nei, jeg ser ingen muligheter for å lage gode, rettferdige og fornuftige kriterier for prestasjonslønn for lærere. For en del vil derimot lønn gi en form for status, det er derfor viktig at lærerne ikke blir lønnstapere.

Hva skal til for å få gode hoder til å velge læreryrket?
For det første: Det hjelper ikke at politikere, journalister, foreldre og «alle» andre snakker ned lærere og læreryrket. Joda, det finnes selvfølgelig lærere som ikke gjør jobben sin tilfredsstillende, det er også lærere som gjør en slett jobb. Men er disse i flertall? Nei. Er dette eksepsjonelt for læreryrket? Nei. Jeg pleier å si at det sannsynligvis er 10% i alle yrker som gjør en mer eller mindre dårlig jobb. Rettferdiggjør det å snakke ned en hel profesjon? Nei, absolutt ikke. Og lokker dette folk inn i yrket? Tvilsomt. «Alle» har et ansvar for at statusen til læreryrket ikke er som det en gang var. Personlig erfaring: Før jeg valgte å ta PPU og bli lærer, jobbet jeg som oseanograf, på et forskningssenter. Jeg vet hvilke reaksjoner jeg ble møtt med da jeg traff folk, og de spurte om «hva jobber du med?» Anerkjennende og imponerte blikk. Etter at jeg begynte å jobbe som lærer endret folks reaksjoner seg. Og særlig hvis man traff gamle kjente fra skoletiden: «Hæh, lærer? Jeg hadde trodd at skulle gjøre noe stort?!»
Noe stort. Hva betyr det? Krevende? Komplisert? Læreryrket krever all min tidligere erfaring: fagkompetansen min etter 8 års universitetsutdannelse – alt har verdi; 3 års arbeidserfaring fra en barnebolig; forskningserfaring; feltarbeid; paraglidingen; reiser; studier; livserfaring; og ikke minst gode kolleger i skolen som deler av sin erfaring og kompetanse. Læreryrket lar meg spille på alt jeg kan og alt jeg står for. Jeg skulle gjerne sett at det var dette som var i fokus når læreryrket diskuteres i ulike kretser.

Lærerløft og krav til læreres kompetanse
Lærerutdanningen har vært gjennom endringer siste årene, og er fortsatt tema for diskusjoner. Hvilke krav bør man ha til opptak til lærerutdanningen? Hva bør lærerutdanningen inneholde? Hvilke krav bør man ha for å bestå lærerutdanningen? For å kunne si noe om dette, må man se på hvilke krav som venter på de nyutdannede lærerne når de går inn i sin første jobb. Jeg skrev et blogginnlegg om dette i fjor sommer i etterkant av nyhetssaker om nye lærere som ga seg i yrket etter svært kort tid. Det er nemlig ikke noe som heter opplæringstid i læreryrket, det forventes derimot at man skal håndtere alle utfordringene i yrket fra dag 1. Resultatet? De mest pliktoppfyllende og samvittighetsfulle sliter seg gjerne ut, og forsvinner fra yrket. Jeg tror derfor det er viktig med et turnusår med mentorordning i læreryrket.

Mentorordning og overføring av taus kunnskap
Jeg ønsker turnusår for lærere der de kobles opp mot en eller flere erfarne lærere. På den måten vil de nyutdannede lærerne ha en eller flere som de føler seg komfortabel med å be om hjelp når man kommer opp i situasjoner som man aldri har forventet/ lært noe om i lærerutdanningen. Fordi de situasjonene vil komme. Erfarne lærere sitter med store mengder taus kunnskap, som vi ikke har rutiner for å videreformidle til nye lærere. De erfarne lærerne kan bidra med faglige innspill, være en døråpner inn i skolens kultur, komme med gode tips til hvordan man skal håndtere utfordrende situasjoner med både elever og/eller foreldre. Et turnusår vil gjøre veien inn i læreryrket mer «human», men noe av det viktigste er at man i større grad vil kunne veilede de nyutdannede i «riktig» retning. Jeg tror også at man i praksisperioden underveis i lærerutdanningen bør bli flinkere og tydeligere på veilede personer vekk fra yrket. Det er ikke alle som egner seg til å jobbe med mennesker.

Skal vi bare stille krav til læreren?
Hver gang skole diskuteres i offentligheten snakkes det om krav til læreren. Jeg savner krav til skolelederne. Det har ganske nylig startet rektorskoler rundt omkring i landet, men det er et fåtall av dagens skoleledere som gjerne besitter denne kompetansen. Hvorfor peke på skolelederne? Disse er viktig for å veilede lærere, og kanskje spesielt de lærerne som ikke presterer maksimalt. Som tidligere nevnt: Ja, det fins lærere som ikke gjør jobben sin som de bør. Disse trenger da skoleledere som tør å ta tak i dem og på nytt veileder dem enten inn i eller ut av yrket. Og da tenker jeg ikke på mer byråkrati og administrative rutiner og rapportering, men mer pedagogisk ledelse.

Gode ting fra «Læringslivet»
Det er spesielt et av forslagene som kom opp på konferansen som jeg gir min fulle støtte til: Å lage praksisordning for ungdommer som er skolelei og ikke klare for å gå direkte videre på videregående skole etter ungdomsskolen. Det er svært mange ungdommer som starter videregående skole som ikke er klare for skole. Det er en av grunnene til at frafallsprosenten på yrkesforberedende er så høy. Her skal NHO ha ros for å komme med et godt og konstruktivt forslag.
I tillegg skulle jeg ønske at NHO stilte enda større krav til sine medlemsbedrifter om at de må tilrettelegge for flere lærlingeplasser. Flere gode lærlingeplasser vil være med å gjøre yrkesforberedende mer attraktivt. I tillegg bør teoridelen av YF kobles sammen med praksisfeltet i mye større grad. Også her kunne det vært veldig spennende med et samarbeid mellom lærere/skole og lærlingebedriftene. Kanskje NHO kan gi støtte til denne typen samarbeid?

…. dette var omtrent det jeg hadde tenkt å si forrige søndag…

Advertisements

Fraværsgrense eller ei

torsdag 30 august 2012, kl. 16:57 | Publisert i Allmenndannelse, Refleksjon, Skolepolitikk | Legg igjen en kommentar

Diskusjonen om hvorvidt vi bør innføre en fraværsgrense i skolen igjen går høyt og lavt. Personlig syns jeg diskusjonen blir veldig svart-hvit. Mange mener at elever med stort fravær ikke kan få en standpunktkarakter, mens andre viser til at mange elever kan lære mer og bedre via andre instanser enn læreren de har på skolen, og at de derfor bør kunne ha så stort fravær de vil så lenge de får vist sin kompetanse i faget til læreren som skal sette karakteren. I ytterste konsekvens vil dette likne på å være privatist i et fag, og personlig synes jeg at elever som vil «lese selv» heller bør ta privatisteksamen enn at de skal få standpunktkarakter.

Dette betyr ikke at jeg ikke anerkjenner at mange elever kan være mer motivert for å lære andre steder enn på skolen. Men hvis jeg skal være læreren og veilederen til en elevgruppe, så vil jeg gjerne møte elevene mine og bli kjent med dem, og deretter kan jeg gjøre avtaler med dem om at de ikke må delta på alle klasseromsaktiviteter hvis de kan vise til at de har andre arenaer (eller kanskje jeg kan veilede dem til andre arenaer selv etter at jeg har lært dem bedre å kjenne) hvor de kan motiveres til å øke sin kompetanse i faget. Da kan jeg gjøre avtaler med elevene om hvordan de kan vise meg sin kompetanse utover skoleåret, da dette er nødvendig for at jeg skal kunne sette en standpunktkarakter til slutt som er basert på et bredt utvalg vurderingsaktiviter, og ikke bare en enkelt vurdering .

Kontakten mellom lærer og elev er viktig, hvis eleven ønsker at denne læreren skal sette en standpunktkarakter. Denne kontakten kan skje i klasserommet eller på andre arenaer. Men i starten av skoleåret foretrekke jeg å møte dem i klasserommet, slik at jeg kan snakke med alle sammen og lære dem å kjenne for å få en ide om hvordan jeg best mulig kan veilede dem i mitt fag. Jeg kan ha god kontakt og vite veldig godt hvilken kompetanse en elev har uten at eleven er i klasserommet i alle undervisningsøkter så lenge vi har opprettet en kommunikasjonskanal.

Jeg sammenligner gjerne skolen med arbeidslivet (det er ikke alle som er like glade i denne sammenligningen). Men jeg vil gjerne sammenligne andre læringsarenaer (der eleven deltar uten lærer) med et hjemmekontor. Mange har hjemmekontor et par dager i uken. Men de fleste som har hjemmekontor har ikke startet med dette uten at de først har hatt en samtale med sin sjef om det. Og det er mitt poeng i hele fraværsgrensedebatten. Jeg vil ikke kreve at elevene er tilstede hele tiden om det i bunn og grunn kan virke mot sin hensikt med tanke på motivasjon og læringsutbytte, men jeg vil kreve at de kommuniserer med meg om hvorfor de foretrekker å være et annet sted enn i mitt klasserom. Uten kontakt mellom meg og mine elever vil det store fraværet gjøre det vanskelig å sette en standpunktkarakter.

Mineralressurser i Norge – og et blikk mot verden

lørdag 16 januar 2010, kl. 12:35 | Publisert i Allmenndannelse, Geofag | Legg igjen en kommentar
Stikkord: , , , , ,

Et av hovedområdene i læreplanen for Geofag 2 er Georessurser, med blant annet følgende kompetansemål:

    • beskrive hvordan berggrunn og løsmasser i Norge utvinnes og utnyttes
    • drøfte miljøproblemer knyttet til utnyttelse av georessurser og teknologien som blir brukt

I min undervisning har jeg først knyttet dette tett opp mot den industrien vi har hatt og har i Norge, eksempelvis utvinning av larvikitt – som gjerne flere har sett brukt som fasademateriale eller gulvareal i større bygninger, og ikke minst olivin – der Norge har halvparten av verdensproduksjonen. Olivin er et viktig industrimineral, og brukes også nå til absorpsjon av ulike miljøgifter. Elevene har fått i oppgave å beskrive hver sin norske industri på wikisiden vår.

imageJeg kan derimot ikke la være å rette et lite blikk ut mot verden (selv om læreplanen legger et fokus på Norge). Jeg har derfor vist første episode av FBIs (NRK) serie “Connecting People”, om utvinning av kobolt i Kongo.Vel verdt å se for alle som vurderer å skaffe seg enda en ny mobiltelefon.

Geofag – viktig del av allmenndannelsen?

søndag 4 oktober 2009, kl. 15:11 | Publisert i Allmenndannelse, Geofag, Klima | 12 kommentarer
Stikkord: , ,

Den siste tiden har det vært flere alvorlige hendelser / naturkatastrofer, som alle inngår i geofaget – jordskjelv, tsunami, tyfoner – i tillegg til et kontinuerlig fokus på global oppvarming og klimaendringer. Steinar J. Olsen, gründer og daglig leder av Stormberg, blogger blant annet om klima. Tidligere i uken skrev han blogginnlegget “Ekstremvær ikke lenger så ekstremt”. I går fikk han følgende kommentar til dette innlegget: “Ekstremvær er en funksjon av AVKJØLING. Varmen skal ut av havene og dette skjer i hot spots. KlimaOPPVARMING skjer jevnt og skånsomt.” Min første tanke var: “Noen hadde trengt et kurs innen for geovitenskap”, og jeg hadde nesten lyst til å utfordre kommentarskribenten til å ta Geofag ved en videregående skole.

Klima, ekstremvær, klimakrise, global oppvarming, klimamodeller, tsunami – er alle begreper som vi møter i mediene daglig. Men vet “folk flest” hva som ligger i disse begrepene? Hvis man snakker om Newtons lover, eller termodynamikk, så vil de aller fleste si: “Uff, nei, fysikk og sånn, det har jeg aldri skjønt noe av, det er bare for spesielt interesserte.” Mens forståelse av mekanismer i atmosfæren, havene – klimasystemet, det er visst enkelt nok! At en klimamodell er en kompleks sammensetning av flere fysiske og kjemiske lover, det spiller tydeligvis ingen rolle når “folk flest” skal si om de “tror på” global oppvarming eller ikke. (Ja, Newtons – og termodynamikkens lover er alle essensielle i det komplekse klimasystemet)

Jeg mener ikke at alle og enhver må forstå den fulle kompleksiteten av eksempelvis en klimamodell (det er også langt utenfor læreplanmål i geofaget i den videregående skole). Men jeg har et sterkt ønske om at folk VET at klimasystemet er komplekst. Nå har nok ikke jeg nok lesere på bloggen min til at jeg kan bidra til en stor allmenndannelse til det norske folk, men kanskje noen av dere er interessert i små fagbolker om geofag?

I dag kommer en liten bolk om tropiske orkaner:

Tropisk uvær

Verdens største og mest ødeleggende uvær varer fra noen timer og opptil en måned, og de dannes over varme farvann i tropene (“Weather” – Crowder et al, 2000)

Tropiske orkaner, tyfoner og tropiske sykloner er de samme værfenomenene, de ulike navnene henger sammen med hvor i verden den tropiske orkanen oppstår. Vi kaller det en tropisk orkan i Nord-Amerika og ved de Vest-Indiske øyer, en tyfon når det oppstår i det nordvestlige Stillehavet vest for datolinjen, og en tropisk syklon i det indiske hav og ved Australia. Jeg kaller dem med fellesbetegnelsen tropisk orkan.

Hoveddrivkraften, eller energikilden, bak en tropisk orkan er fordampningsvarme. Havvann fordamper og stiger oppover. Vanndampen stiger, og tar med seg fordampningsvarmen – energien er bundet til vannets gassfase. I store høyder kondenseres vannet til små vanndråper (skyer) dannes, og energien (latent varme) frigis til omgivelsene. Denne prosessen er ikke særegen for dannelse av tropiske orkaner, dette skjer hver gang skyer dannes. Spørsmålet er blant annet hvor mye energi som frigis?

Forskning på tropiske orkaner og prosessen bak hvordan disse dannes pågår enda, men man har funnet seks generelle faktorer som er nødvendige for dannelsen av en tropisk orkan:

  1. Temperaturen i havoverflaten må være minst 26,5°C ned til et dyp på minst 50m.
  2. En rask avkjøling med høyden, slik at den latente varmen kan frigis til omgivelsene
  3. Høy luftfuktighet, som gjør det mulig at en forstyrrelse kan videreutvikles
  4. Svak vindskjæring. Det betyr at det ikke er store forskjeller i vindretninger og styrke oppover i høyden. En stor vindskjæring vil “blåse i stykker” forstyrrelsene i den begynnende tropiske orkanen.
  5. Avstand fra ekvator. Den tropiske orkanen trenger hjelp fra jordrotasjonen (Corioliskraften) for å få spiralbevegelsene i gang. Minste avstand fra ekvator er 500km, eller omtrent ±5° fra ekvator
  6. En eksisterende værforstyrrelse – eksempelvis et lavtrykk. En tropisk orkan er på mange måter en videreutvikling av en annen værforstyrrelse.

Hva så med tropiske orkaner i forhold til global oppvarming? Det finnes det dessverre ikke et enkelt svar på, siden dannelsen av en tropisk orkan i seg selv er såpass komplekst. Flere forskningsstudier (bl.a. Schiermeier, Nature 3.sep. 2008) viser til at orkanenes intensitet har økt de siste 30 årene. Det betyr at det ikke er konkludert med at antall tropiske orkaner har økt, men at de tropiske orkanene som oppstår er kraftigere og dermed forårsaker større skader.

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.