Dei Gode Døma – 1.akt

Åpning ved June, deretter Svein Erik Fjeld og Sølvi Lillejord. SL informerer om UiB’s satsing, Productive Learning Practice – Rune Krumsvik leder delen som har med digital pedagogikk å gjøre.

HFK har fått et godt samarbeid med UiB i forhold til pedagogikk og IKT. IKT – her tenker de på nettverksbygging. Både på tvers av metode, fag, landegrenser, læringsarena. Forskerne trenger nærhet til praksisfeltet. Her finnes de mest interessante problemstillingene.

Jeg synes det er veldig interessant med fokuset på samarbeid mellom UiB og HFK, fokus på samarbeid mellom skole og forskning. Dette passer veldig godt inn i den måten jeg tenker skole på.

Første foredragsholder: Bård Vegar Solhjell

Store utfordringer i norsk skole: Største er læringsutbyttet – hva får vi ut av det vi putter inn?

Siste TIMMS viste for første gang siden midten av 1990-tallet fremgang på matematikk og naturfag på 1. og 4. trinn på barnetrinnet. Søkning til lærerutdanningen, almennlærerutdanningen på 35%, men også de andre lærerutdanningene hadde vektst, særlig på Vestlandet og i Nord-Norge.

Tre kjerneområder de neste fem årene for å øke kvaliteten i skolen videre 1) lærerkompetansen (lærerutdanning), fordi det viktigste for læring i skolen er lærerne, dette vet vi selv fra egen skolegang. BVS forteller om sin favorittlærer igjen (Nils Fleten blogginnlegg) som nå jobber på Langhaugen. Hva var det med NF? Fagkunnskapene – han bare hadde de, han trengte ikke brife; han hevet aldri stemmen, men det var alltid ro, han hadde en naturlig autoritet; han hadde et spesielt øye til “meg”. Klassegjenforening – det kom frem at “alle” følte at han hadde et spesielt øye til de. Han så alle elevene! Hjerte, hjerne og ryggrad! Ny lærerutdanning, utdanning i skoleledelse, samt etter og videreutdanning. 2) Tidlig innsats – problemer på vgs kommer gjerne etter problemer som oppstår tidlig, språk- matematikk- og sosial kompetanse svikter fra grunnskolen, derfor er tidlig innsats viktig. 3) Satse på de sterke og de svake elevene. Vi har ikke vært flink for de sterke og de svake elevene, vært flinke for gjennomsnittseleven. Tar opp sjakkspilleren Magnus Carlsen. (18år), BVS inviterte ham til kontoret pga far skolepolitikk, spilte sjakk “Jeg kan se at du har spilt før”. Hans skole var opptatt av å stimulere eleven i barneskolen, fikk mer oppgaver av det samme, og han ble skolelei, og det er for mange elever som kjeder seg, som ikke får nok utfordringer i skolen. Tar deretter opp en annen elev, svakere elev, som var skolelei, som fikk mulighet til praktisk arbeid i stedet. Hun oppdaget etterhvert fordelen av teoretisk kunnskap i sitt yrkesfag.

IKT er ikke et sidespor i fremtidens skole, det er et hovedspor. Digitale verktøy vil være en del av virkeligheten i sosiale sammenhenger i tillegg til yrkesretninger i fremtiden. Eksempel fra yrkesfag – bil – bilens computer. IKT vil være med å danne en annen kultur i fremtiden, og det er deltakerkultur. De store teknologiske fremskrittene i kommunikasjon gjør at en person kan nå mange flere enn tidligere. En aktørs mulighet til å kommunisere til mange. Stor andel av velgerne under 30 år er på sosiale medier enn at de følger TV-debatter. Derfor må politikere også delta på de sosiale mediene, fordi man her kan skape en deltakerkultur. Betyr det også at lærere er nødt til å lære seg å bruke de sosiale mediene for å vise hvordan man kan delta i samfunnet? IKT er ikke bare et verktøy, det har mange andre muligheter

Tredje grunn for IKT i skolen – det blir ellers for stor avstand mellom skole og virkeligheten utenfor skolen. Og da blir det uinteressant, hvorfor skal man lære noe som ikke har noe med mitt liv å gjøre

Altså: de tre grunnene for å bruke IKT i skolen er at det er 1) viktig som verktøy i yrkeslivet etter skolen; 2) deltakerkultur og 3) redusert avstand mellom skole og dagligliv.

Hva skal til? Vi må styrke lærerkompetansen innen IKT. Dette er et av de tema innenfor etter og videreutdanning som det satses på i år.

BVS reklamerer for d&b

Ellers trenger vi læremidler. NDLA. Vi må holde på målet om å utvikle digitale læremidler, selv om det er utfordrende. Kunnskapen og bruken av digitale læremilder må spres, slik at folk vet om dette. Digitale tavler og åpne løsninger. Det offentlige skal ha plattformsnøytrale løsninger, dette gjelder i dag staten, og ikke kommuner og fylkeskommuner, men dette kommer til å komme også her, og dermed må vi ta det innover oss i skolen også. Vi kan like godt begynne jobben først som sist.

Vi kan ikke skylde på datamaskinen for at det ikke fungerer bra pedagogiske med IKT som verktøy i klasserommet. Man skyldte ikke på tavlen tidligere. Lærerne trenger kunnskap om hvordan man skal bruke verktøyet. Trenger tydelige grenser på når og hvor og hvordan dette skal brukes. Hvis vurderingen/ekskursjonen/prøven ikke er god nok, så må vi ikke kutte ut vurdering/ekskursjoner/prøver, men gjøre vurderingen/ekskursjonen/prøven bedre.

Endringer i skolen tar tid. L97 rakk å være læreplan for ETT KULL elever før det kom en ny læreplan. Forbedringene tar tid! Ordet skippertak finnes knapt på andre språk, det er tydeligvis noe veldig norsk over disse skippertakene (hmmm er jeg typisk norsk jeg da, siden jeg er et skippertaksmenneske?)

Andre foredrag: Opplæringsdirektør (HFK) Svein Erik Fjeld

Starter å snakke om endringskompetanse, som er veldig viktig i dagens samfunn

Kunnskapen har en enorm vekst i volum, den er mobil, flytter seg stadig. Fjeld virker nervøs.

Rune Krumsvik: høy teknologitetthet hos ungdommen utfordrer oss til at de ser på oss som den viktigste kilden til kunnskap.

Ungdomskulturen: “nett og mobil er viktigere enn kjæreste og bil”.

Ungdommene er på nett hver dag for å treffe venner, veldig lite skolerettet. Her finnes et stort potensiale i Web2.0-teknologien. Online-generasjonen trenger å føle at også skolen er inni denne viktige delen av verdenen.

Læring – fra det å kunne til det å forstå, fra fakta til ferdigheter, fra lukket til åpen, fra mellom ørene til mellom hodene, fra resultat til prosess, fra det ferdige til det latente.

IKT krever ny metodikk. Mye av det som er tidligere skal fortsatt gjøres, men vi må ha noe i tillegg.